Utviklingen i norsk kosthold 2016: en ganske god, men litt for søt pressekonferanse.

Fredag den 2.12.2016 ble det holdt en pressekonferanse i Helsedirektoratet med Helseminister Bent Høie til stede. Temaet for konferansen var å legge frem de siste tallene for utviklingen av kostholdet i Norge.

Møtet ble innledet av helseministeren. Deretter slapp Helsedirektoratet til med det nye tallmaterialet, og vi fikk alle et hefte som viser de tallene vi har per i dag, med tallrekker bakover i nesten 50 år.

Det trykte materialet var bra:  https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold.

Pressemeldingen fra lanseringen ligger her: https://helsedirektoratet.no/nyheter/norsk-kosthold-mer-kjott-mindre-sukker.

Det fremgikk av både muntlig redegjørelse og det skriftlige materialet at kostholdet I Norge er ganske bra. Men at det kan gjøres adskillig bedre om en får ned kjøttforbruket, får opp inntaket av fisk og havets produkter, spiser mindre ost og mer frukt og grønnsaker. Videre er sukkerforbruket altfor høyt i forhold til anbefalte inntak.

Helseministeren redegjorde for det gode samarbeidet som Helsemyndighetene har med industrien som forsyner det norske folk med det daglige kostholdet. Både han og representanter for næringen var meget fornøyde med samarbeidet.

Etter redegjørelsene ble det åpnet for spørsmål. Jeg spurte helseministeren om regjeringen hadde planer om å innføre en økt sukkeravgift på sukrede leskedrikker, slik som en rekke land i EU og flere stater i USA har gjort, eller planlegger å gjøre. Svaret var at Regjeringen synes at dette burde løses innenfor det samarbeid som myndighetene har med industrien. Dessuten mente ministeren at Norge hadde så store inntekter på den generelle sukkeravgiften, at landets «forpliktelse» var oppfylt.

Disse svarene viser at sentrale helsemyndigheter ikke forstår omfanget av de problemene som sukkerholdige drikkevarer fører til, og røper en naivitet ved  å tro at drikkevareindustrien, som dirigeres av internasjonale konserner (Coca-Cola og Pepsi) frivillig vil være med på en sukkeravgift som vil dempe markedsføringen av sine produkter. Det kan være på sin plass å referere til hva disse konserner f.eks. gjør i USA. To nylig publiserte studier fra USA taler sitt tydelige språk.

Dean Schillinger og medarbeider (1) tok for seg spørsmålet om det er noen kausal sammenheng mellom det å innta sukker og utviklingen av overvekt. De registrerte eksperimentelle studier offentliggjort fra januar 2001 til juli 2016. Det var 60 studier som undersøkte effekten av sukkerholdige leskedrikker på forekomsten av overvekt og sukkersyke. 26 artikler fant ingen sammenheng mellom brusdrikking og overvekt/diabetes, mens 34 fant en positiv sammenheng. Det oppsiktsvekkende, eller er det kanskje ikke så oppsiktsvekkende, funnet var at ingen av de studiene som var støttet av brus/leskedrikkindustrien fant noen sammenheng mellom brusdrikking og overvekt/diabetes. Bare en av de 34 studiene som viste at det var en sammenheng, hadde støtte fra brus/leskedrikkindustrien. Med andre ord: uavhengig forskning viser en tydelig sammenheng mellom sukkerinntak via leskedrikker og utvikling av overvekt og sukkersyke, mens undersøkelser støttet av sukkerindustrien ikke finner noen sammenheng! Brusindustrien bruker «resultatene» av undersøkelsene som den selv har støttet, til å fortelle at søt brus ikke er farlig.

En annen studie, som viser hvordan brusindustrien jobber i USA, ble nylig offentliggjort av Aaron og Siegel (2). De har undersøkt hvordan Coca-Cola og Pepsi sponser amerikanske helseorganisasjoner. De fant at fra 2011 til 2015 ga disse brus-gigantene store pengesummer til i alt 95 amerikanske helseinstitusjoner. I det samme tidsrommet drev Coca-Cola og Pepsi intens lobbing mot gjennomføringen av 29 folkehelse-lover som ville redusere brusdrikking eller fremme god ernæring. Undersøkelsen viste at den amerikanske brusindustrien og firma som driver markedsføring for dem, bruker årlig mer en 10 millioner US dollar for å lobbe mot brus-avgifter og andre tiltak som har til hensikt å dempe inntaket av sukkerholdige leskedrikker. En offisiell helseorganisasjon som opprinnelig var for at det skulle innføres en avgift på sukkerholdige drikker, sluttet med å mene dette etter at den fikk millioner av dollar fra brusindustrien!

Undersøkelsene fra USA skremmer, og det er naivt å tro at internasjonal brus- og sukker-industri ikke bruker de samme metodene i Norge

Skal en få et bedre kosthold her i landet, må en i tillegg til opplysning, også bruke subsidiering for å fremme sunne produkter, og avgifter for å dempe forbruket av mat og drikke som er usunne.  Det samme har Verdens Helseorganisasjon hevdet, og bedt sine medlemsland, inkludert Norge, om å gjøre. Se min blogg fra 19.10 2016.

  1. Schillinger, J.Tran & C. Mangurian: Do Sugar-Sweetened Beverages Cause Obesity and Diabetes? Industry and the Manufacture of Scientific Controversy. In : Annals of Internal Medicine. November 2016. Doi: 10.7326/L16-0534.
  2. G.Aaron & M.B.Siegel: Sponsorship of National Health Organizations by Two Major Soda Companies. In: America J. of Preventive Medicine. November 2016. http://dx.doi.org/10.1016/j.amepre.2016.08.010

Hilsen

Kaare R. Norum

Verdens Helseorganisasjon (WHO)  trapper opp kampen mot fedme.

Den 10. oktober i år kunngjorde WHO to tiltak for å redusere fedme og overvekt i verden.

For det første offentliggjorde WHO en rapport som heter: Taxes on sugary Drinks: Why do it? (1)

For det andre kunngjorde WHO at etter 11. oktober 2016 vil det ikke bli solgt sukkerholdige drikker i WHOs hovedkvarter i Genève. Denne beslutningen viser hvor alvorlig WHO synes at et sukkerkonsum via drikkevarer er. Ved å innføre dette ved WHOs hovedkavarter, vil organisasjonen sette et positivt eksempel for WHOs medlemsland og organisasjoner, som ofte besøker WHO i Genève. Denne beslutningen har allerede oppnådd en stor internasjonal oppmerksomhet.

Bakgrunnen for disse tiltak er den økende fedme og overvekt i verden. Antallet av fete mennesker på Moder Jord har doblet seg fra 1980 til 2014.  I 2014 var 39% av verdens befolkning overvektige og 13 % var fete. Omkring 42 millioner barn under 5 år var overvektige eller fete i 2015. Opptreden av overvekt og fedme blant småbarn øker mest i fattige land.

Folk som regelmessig drikker sukkerholdige leskedrikker har en langt større sjanse til å få sukkersyke enn de som sjelden bruker sukkerholdige drikker.

Antallet sukkersyke i verden har økt fra 108 millioner i 1980 til 422 millioner i 2014.

Hva kan de enkelte land gjøre for å demme opp for denne uheldige trenden?

Ett tiltak som WHO mener kan være effektivt, er å innføre avgifter på sukkerholdige drikker. WHO viser til erfaringer fra som skjedde da tobakksvarer ble avgiftsbelagte: forbruket av tobakk ble redusert.

WHO peker også på nylig offentliggjorte rapporter om at en avgift på sukkerholdige drikker, fører til redusert forbruk av slike drikker. I januar 2014 innførte regjeringen i Mexico en avgift på sukkerholdige drikkevarer; prisen økte med om lag 10 %. Allerede etter et halvt år hadde konsumet avtatt med 6 %, og ved årets slutt var inntaket 12 % lavere enn året før (2). Det viste seg at reduksjonen var størst i familier med lav inntekt, og det var denne gruppen som opprinnelig drakk mest av de sukkerholdige drikkene. Mexico vil bruke de økte avgiftsinntektene til å subsidiere drikkefontener i skoler og på markedsplasser.

Det er en liten sukkeravgift på drikkevarer i Norge. Men den burde økes betraktelig, og de økte inntektene Statens får, burde brukes til å subsidiere frukt og grønnsaker, f. eks til skolebarn og skoleungdom. Dette har Statens ernæringsråd og Nasjonalt Råd for ernæring påpekt flere ganger, men møtt motstand fra offisielt hold, spesielt i fra Finansdepartementet.

Men det er ikke bare offisielle politiske myndigheter som er i mot økte avgifter. Den industrien som produserer slikt usunne drikkevarer er sterkt i mot en avgiftsøkning, og har nylig kommet med en uttalelse, som betviler at avgift vil redusere overvekt og fedme. De mener at det ikke er bevist at en slik økning er noen løsning på det alvorlige fedmeproblemet verden står overfor, og går dermed i mot hva forskere som undersøkte dette i Mexico, fant. Tall fra USA viser at drikkevare-industrien i 2016 til nå har brukt over 30 millioner US dollar for å bekjempe en avgiftsøkning.  Samtidig bruker den internasjonale brusindustrien store beløp for å øke omsetningen av sine varer, spesielt i land med lav gjennomsnittlig inntekt.

  1. WHO-why-tax-sugary-bev2016.pdf
  2. Colchero MA, Popkin BM, Rivera JA, & Ng SW: Beverage purchases from stores in Mexico under the excise tax on sugar sweetened beverages: observational study. BMJ, 2016 352:h6704.

Kaare R. Norum

Verdens Helseorganisasjon (WHO) gir nye råd om inntak av sukker.  

The 4. mars i år kom WHO med nye anbefalinger om hvor mye, eller kanskje bedre sagt, hvor lite sukker folk bør spise. De nye retningslinjene kalles «Guidelines on sugars intake for adult and children» (1).

WHO har arbeidet med de nye retningslinjene i over ett år, og fått både ros og ris. Ris fra næringsmiddelindustrien og drikkevareprodusentene, som mener at det ikke er farlig hverken å spise eller drikke søte saker. Det har også fremkommet negative reaksjoner fra ernæringssakkyndige, som mener at WHO ikke har vært strenge nok.

I de nye retningslinjene anbefaler WHO at både voksne og barn skal inntak mindre enn 10 % av energien fra «free sugars». WHO påpeker videre at en reduksjon av de frie sukkerartene til mindre enn 5 % av det totale energiinntaket, eller omtrent 25 gram per dag, vil gi ytterligere helsefordeler.

Begrepet «free sugars» eller frie sukkerarter omfatter monosakkarider, som glukose og fruktose, og disakkarider, som sukrose, eller vanlig sukker, tilsatt til matvarer eller drikker av industri, kokker (både hjemme og borte) eller av forbrukere Begrepet omfatter også sukkerarter som er naturlig til stede i honning, sirup, frukt juice eller frukt juice konsentrater.

WHOs retningslinjer omfatter ikke sukkerarter i frisk frukt og grønnsaker og sukkerarter naturlig til stede i melk, fordi de mener at det ikke er rapportert noen negative effekter av å innta sukkeret fra slike matvarer.

WHO sier videre at det er solid evidens for at et sukkerinntak under 10 % og ned mot 5 %, av det daglige energiinntak, vil redusere forekomsten av overvekt, sukkersyke og tannråte.

Mye av det sukkeret som inntas i dag, er «skjult». En spiseskje med tomatketsjup inneholder en teskje, eller 4 gram, med sukker. En halvliter med vanlig cola inneholder om lag 12 spiseskjeer, eller 50 gram, med sukker.

Inntaket av sukker varier meget fra land til land. I Norge tilsvarer inntaket hos voksne om lag 7-8 % av energiinntaket, mens det i Spania og England er på om lag 16-17 % av energiinntaket. Barn inntar forholdsvis mer sukker enn voksne, og det gjelder i alle land. Sukkerforbruket er som regel høyere i byer enn på landet.

En anbefaling fra WHO om en reduksjon til et sukkerinntak på høyst 10 % av totalenergien ble for første gang offentliggjort i 1989 og ble videreført av en felles rapport fra WHO og Verdens Matvare og Landbruksorganisasjon (FAO) i 2002. Rapporten fra 2002 ble lagt til grunn for WHOs «Globale strategi for ernæring, fysisk aktivitet og helse». Under arbeidet med den globale strategien, der jeg ledet en referansegruppe for WHO, erfarte WHO en ganske intens og usaklig motstand fra drikkevare- og sukkerindustrien (2).

Nå har WHO på nytt anbefalt en reduksjon i sukkerinntaket. Det nye med de siste anbefalingene er at man nå har definert bedre hva som menes med sukker, og at man påpeker at det vil være en helsefordel å redusere sukkerinntaket ned mot 5 % av totalenergien.

Intet nytt under solen: ikke så søt respons på anbefalinger om redusert sukkerinntak.

Samtidig som WHO har arbeidet med sine nye anbefalinger om sukkerinntak, har USAs offisielle eksperter (Dietary Guidlines Advisory Committee,DGAC) drøftet de samme problemstillingene (3). I referat fra deres møte i november 2014 kom det frem at USA vil anbefale omtrent det samme som WHO nå gjør.  Og så skjer det samme som for vel 10 år tilbake : USAs  Grocery Manufacurers Associations, The American Beverage Association og The Sugar Association angriper DGAC på en usaklig måte. De prøver å skape usikkerhet om ekspertenes arbeid og kompetanse. Sukkerindustrien og dens medspillere mener at sukker ikke er skadelig, og at man derfor ikke trenger noen råd fra myndighetene om å redusere inntaket!

Dette viser igjen hvordan berørte matvareindustrier kan villede konsumenter, og at vi alle må være på vakt mot feilinformasjoner fra mat- og drikkevareprodusenter. Men det er ikke lett; denne industrien arbeider ofte med mellommenn eller forskere og media-folk som mot betaling eller andre goder uttaler seg slik industrien ønsker. Resultatet av denne virksomheten når forbrukerne som regel via pressemeldinger som finner veien til aviser, radio og fjernsyn. Det er ikke rart at folk blir forvirret om hva som er et sunt og helseriktig kosthold.

Kaare R. Norum
(1) The WHO recommendation is summarized on the WHO website at: http://www.who.int/mediacentre/news/releases/2015/sugar-guideline/en/

(2) Norum K R : World Health Organization`s Global Strategy on diet, physical activity and health: the process behind the scenes.  in Scand J Nutrition, 49: 83-88; 2005.

(3) Big Sugar Is Watching You: Four Ways the Food Industry Is Trying to Rig the Game – The Equation

http://blog.ucsusa.org/big-sugar-is-watching-you-four-ways-the-food-industry-is-trying-to-rig-the-game-635