Fiskefett, helse og hukommelse

Det er sagt og skrevet meget om hvor helseriktig det er å spise fisk, og at spesielt er de fete fiskene gode bærere av positive helseeffekter. Vi vet at flerumettede, lange fettsyrer senker blodkolesterol og har flere positive virkninger på kardio-vaskulære lidelser.

I de senere årene har det også blitt publisert artikler som tyder på at lange, flerumettede fettsyrer er gode for å bevare hukommelsen, spesielt hos normale, eldre mennesker. Det skulle derfor være enda en god grunn for voksne folk å spise mye av fet fisk, som pålegg og til middagsmåltider, og til å ta en daglig dose tran. En grunn til at man fra medisinsk hold har vært interessert i hva flerumettede fettsyrer i kostholdet betyr for kognitive funksjoner, er at sentralnervesystemets fettsyrer for en stor del består av slike lange, flerumettede fettsyrer.

Vanessa Danthiir og medarbeidere har gått grundig inn i denne problemstillingen, og deres resultater er nylig publisert (1). De gjorde en dobbelt blind, plasebokontrollert studie av hvorvidt fiskeolje, rik på flerumettet fett, kunne hindre kognitiv reduksjon hos normale, eldre mennesker.  Personene fikk i 18 måneder kapsler som enten inneholdt olivenolje eller flerumettet fiskeoljer. Individenes kognitive ferdigheter ble undersøkt før og etter forsøket. Det var om lag 200 eldre personer i hver gruppe. Det ble ikke funnet noen statistisk relevant forskjell mellom de to forsøksgruppene, der altså den ene gruppen fikk tilskudd av fiskeolje, og den andre fikk tilskudd av olivenolje.

Hva sier et slik kontrollert forsøk oss? Jo, at vi ikke får en noe mindre reduksjon i våre kognitive funksjoner med alderen om vi spiser mye fet fisk. Men, på den annen side er det heller ikke skadelig, og for hjerte- og karsykdommer er det en fordel.

Jeg har i mange år hatt som vane å ta en spiseskje tran hver morgen, og svelger tranen ned sammen med et glass nypresset appelsinsaft.  Derved har jeg fått i meg et godt daglig tilskudd av vitaminene A, C og D, og i tillegg fått en del gode flerumettede fettsyrer.

Dette hjelper altså ikke mot en lett aldersbetinget reduksjon i kognitive ferdigheter.  Men jeg vet om andre midler mot svikende hukommelse: det er å være i stadig aktivitet, både fysisk og åndelig.

Derfor går eller sykler jeg til arbeid og handling og leser og skriver hver dag. Og så skriver jeg en blogg eller fire i måneden. Takk for at du leser hva jeg skriver og kommer med tilsvar og reaksjoner!

Hilsen

Kaare R. Norum

  1. V Danthiir et al : An 18-mo randomized, double-blind, placebo-controlled trial of DHA-rich fish oil to prevent age-related cognitive decline in cognitively normal older adults. In Am J Clin Nutr 2018;107:754-762.

Vi har to typer fettvev, og de har helt forskjellige oppgaver.

Vi har to typer fettvev, hvitt fettvev og brunt fettvev. Det hvite fettvevet er vårt lager av fett. Det er med andre ord vårt energilager. Alle har noe av dette, men fete folk har mye av det. Det meste av det hvite fettvevet er lokalisert til underhuden og i bukhulen rundt innvollene. Dersom vi spiser mindre enn vi trenger til vår daglige aktivitet, vil vi mobilisere energi ved at fettsyrer fra fettvevet frigjøres. Fettsyrene kan brukes til alle slags aktiviteter, men det meste går til muskulaturens stadige aktivitet.

Det brune fettvevet har en annen funksjon, det skal skaffe varme ved at det forbrenner fettsyrer, og forbrenningen skjer i selve det brune fettvevet. Det brune fettvevet er en slags varmeovn, og det som brukes til brennstoff, er fett. Nyfødte har ganske meget av det brune fettvevet. Det mest ligger rundt på halsen, og er antagelig plassert her for å varme opp blodet som skal til hjernen. Etter spedbarnsalderen tilbakedannes mesteparten av det brune fettvevet hos mennesker, men det kan reaktiveres ved at primitive, glatte muskelceller ved behov omdannes til brune fettceller.

Forbrenningen av fettsyrer i det brune fettvevet skaper varme. En har beregnet at omlag 50 gram brunt fettvev, som er i full aktivitet, kan forbrenne flere gram fett om dagen. Dersom en kunne få brunt fettvev i full aktivitet, ville det kunne være en måte å bli kvitt fett på. Folk som har lite fett på kroppen, har adskillig mer brunt fettvev en fete mennesker. Ved å øke det brune fettvevet med 50 gram hos en person, vil forbrenningen av fettet her kunne føre til et vekttap på 5 til 10 kg fett i året.

Omdannelsen av primitive, glatte muskelceller til brune fettvevceller påvirkes av stoffer som styrer celledifferensieringen. Slike stoffer påvirker regulatoriske elementer i cellekjernen. Flere av disse stoffene er laget av vitamin A, som egentlig heter retinol. Retinol omdannes i kroppen blant annet til retinsyre. Det er et stoff som regulerer en rekke prosesser i våre celler. Retinsyren og stoffer som likner på den, binder seg til en retinsyre-reseptor i cellekjernen. Denne bindingen fører til en rekke endringer i cellenes aktiviteter. Det er faktisk slik det meste av retinol utfører sin aktivitet som vitamin.

Nå har en forskningsgruppe (1) fra Stanford University i USA funnet ut at et syntetisk stoff, som kjemisk likner på retinol , Bexarotene, kan omdanne primitive, glatte muskelceller til brune fettvevceller. Disse forsøkene er gjort hos mus. Ved å gi musene Bexarotene, slik at brunt fettvev ble dannet fra muskelceller, ble musenes fettdepoter betraktelig mindre. Musene gikk ned i vekt.

Bexarotene har en rekke uheldige bivirkninger, og kan nok ikke brukes som slankemiddel hos mennesker. Men ved at man nå har funnet et stoff som kan øke forbrenningen av fett hos forsøksdyr, er man kommet på sporet etter noe som etter hvert kan bli til et medikament, og som kanskje kan brukes i behandlingen av overvekt hos mennesker.

 

  1. Nie og medarbeidere: Brown Adipogenic Reprogramming Induced by a Small Molecule. In Cell Reports.18:624–635, 17 January 2017.

 

Hilsen

Kaare R. Norum