Fedmen brer om seg og myndighetene bare prater.

 

I et av de siste nummer av Lancet (1) er det publisert en oversikt over antall fete og overvektige i verden. Det er skremmende lesning: Fedmen stiger nesten i alle land, og det er langt flere som lider av overvekt enn som lider av underernæring.

Disse opplysningene, som egentlig er langt i fra nye, får norske politikere og andre forståsegpåere til med brask og bram uttale at vi gjøre noe. Dette noe er at alle departementer og industri og kjøpmenn må samarbeide for å få bukt med fedmen.

Men dette er jo heller ikke nytt. Dette sa Statens ernæringsråd for 20 år siden, og det var det Verdens helseorganisasjon (WHO) uttalte i 2004 i «WHOs Globale strategi for kosthold og fysisk aktivitet». Det må politisk samhandling til for å få bukt med overvekten og en mer rettferdig fordeling av mat og ressurser i verden. Det er tre veier å gå. Det er å gjøre noe med pris, tilgjengelighet og markedsføring.

Dette vet de politiske myndighetene, men de gjør lite eller intet, fordi motkreftene fra industri og utsalg er så store. Politikere tør ikke ta virkelig fatt på problemene. Det blir bare prat og nye Stortingsmeldinger.

Prisene på usunne matvarer må økes, og prisøkningen må være så stor at folk virkelig kjøper mindre av disse varene. De ekstra skatte- og avgiftsinntektene som staten får av dette, bør brukes til å subsidiere frukt, grønnsaker, fisk og andre sunne matvarer, og til gratis utdeling av frukt og grønt og til sunn skolemat til elever i skoler på alle trinn. Skolemat er meget viktig. Det er nylig vist at elever som får skolefrokost, blir mindre overvektige enn de som ikke får skolefrokost (2).

Tilgjengeligheten av usunne matvarer må innskrenkes. I praksis må dette føre til at kiosker, brusautomater og godteriutsalg i nærheten av skoler må legges ned. Det må innføres forbud mot å selge brus i liters flasker. Videre må det innføres regler for hvor i matvarebutikkene de sunne og de usunne matvarene skal plasseres.

Det viktigste moment er kanskje å gjøre noe drastisk med markedsføringen av usunne matvarer. Reklame av usunn mat og drikke bør ikke tillates, hverken i aviser, blader eller fjernsyn.

Helseministeren uttalt nylig at flere departementer skulle samarbeide for å legge frem en egnet og samlet plan for et riktig og sunt kosthold. Slike planer er langt fram flere ganger, men fører ikke til noe som helst. Motkreftene (det vil si både nasjonal og internasjonal industri og andre berørte partner) har nemlig så kraftige lobbyister at hverken rød, grønne eller blå regjeringer klarer å få gjennomført noe særlig.

I tidligere tider hadde Norge et Statens Ernæringsråd. Det hadde en reell påvirkning av spise- og drikkevaner i landet, og var både respektert og fryktet av produsenter av mat og drikke. Det uttalte seg i aviser og media uavhengig av politiske myndigheter. Ernæringsrådet var en vaktbikkje, som bjeffet eller bet godt fra seg når uriktige opplysninger om kosthold og helse fremkom i artikler og reklamer i aviser og media. I dag har vi ikke lenger et slikt frittstående organ. Vi har et Nasjonalt råd for ernæring, som skal gi råd til myndighetene, men som aldri opptrer uavhengig, hverken i presse eller media. De er politisk og byråkratisk kontrollert og kan ikke uttale seg like fritt som Statens Ernæringsråd gjorde i gamle dager. Kanskje man skulle starte en Folkebevegelse for sundt kosthold uavhengig av politiske partier? Den burde ledes av personer som har innsikt og dokumentert kunnskap i ernæring og helse, og ikke av selvutnevnte «eksperter».

Statsapparatet, med sitt stadig økende antall ansatte byråkrater, har innført pressekonsulenter som skal ta seg av kontakter med omverden. Dette skjer i både departementer og direktorater. Det er altså ikke bare ernæringsfaget som har mindre direkte kontakt med media. Disse byråkratiserte pressekontorene kan bli en fare for ytringsfriheten fordi journalister og andre kritisk interesserte ikke når frem til fagkunnskapen, men bare til pressekonsulenter.

Hilsen fra

Kaare R. Norum

 

  1. M. Ezzati og tallrike medarbeidere: Trends in adult body-mass index in 200 countries from 1975 to 2014: a pooled analysis of 1678 population-based measurement studies with 19.2 million participants. The Lancet , 387. 1377-96, April 2, 2016
  2. S. Wang og medarbeidere: School breakfast and body mass index: a longitudinal observational study of middle school students. Pediatric Obesity, doi:10.1111/ijpo.12127. 17.Mars 2016.

Matvaresikkerhet og ernæringssikkerhet. Barns og ungdoms kosthold kan forklare den økte overvekt i verden.

 

FN-systemet har nylig gått igjennom hva som ble oppnådd med de såkalte millennium målene. Det var mål som ble satt da vi gikk over til år 2000. Målene skulle forsøket innfris innen 2015. Et viktig mål var å redusere fattigdom i verden. Mye ble oppnådd, og det viste seg at det var bra å ha slik mål å strekke seg etter.

Nå arbeider FN-systemet med nye mål, det er mål som skal forsøkes oppnådd innen 2025 eller 2030. Målene, som omfatter 17 brede mål, kalles «Sustainable Development Goals» eller på norsk, «Bærekraftige utviklingsmål». Noen av dem har direkte, andre har indirekte tilknytning til ernæring, kosthold og helse.

Mål nr. 2 heter «End hunger, archive food security and improved nutrition, and promote sustainable agriculture».  Eller i min oversettelse: “ Få slutt på all sult, oppnå matvaresikkerhet og  bedre ernæring, og arbeid for  et bærekraftig landbruk”. Dette er jo en knippe målsetninger som alle kan være enige om. Men hva menes egentlig, f.eks med matvaresikkerhet.

For noen ti-år tilbake var begrepet matvaresikkerhet det samme som at det var nok mat. Man spurte ikke om matens kvalitet. Begrepet må, etter min og mange andre ernæringsfolk, ikke bare omfatte at det er nok mat, men maten må være ernæringsriktig, og det i alle aldre, gjennom hele livet. Men størst betydning har det i de 1000 første dagene i livet.

Tim Lobstein, som er en ledende person innen World Obesity Federation, har en tankevekkende artikkel om dette i siste nummer av SCN News.  SCN står for FN-systemets “Standing Committee on Nutrition”(1).  Her tar han opp spørsmålet om nok mat er det samme som nok av  ernæringsmessig god mat. Og problematiserer dette spørsmålet med å diskutere mat og ernæring til småbarn. Han retter oppmerksomheten mot et av de største medisinske problemene verden star overfor, nemlig overvekt og fedme, spesielt hos barn og unge.

Den riktige og naturlig ernæring i de første levemåneder er morsmelk. Når spebarnet etter hvert skal vennes til annen mat, er det naturlig at denne maten lages av foreldrene selv. Det vi si det samme som at barnet etter hvert vennes seg til de voksnes spise.

Både morsmelken og småbarnsmat har vært, og er fremdeles, under press fra næringsmiddelindustrien. Det er i form av morsmelkerstatninger og småbarnsmat på glass og boks. Heldigvis har en fått internasjonale retningslinjer og nesten forbud mot morsmelkerstatninger, slik at amming øker i mange land. Men barnemat på glass og bokser er på fremgang verden over, samtidig som sukrete drikkevarer blir mer og mer vanlig, spesielt i utviklingsland. Dette er, i følge Lobstein, en av de viktigste årsakene til den økte overvekt og fedme man hos barn i hele verden.

Det er over 40 millioner overvektige førskolebarn i verden, og skolebarns overvekt og fedme øker raskt, både i rike land, utviklingsland og fattige land. De siste tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) tyder på at forekomsten av overvekt og fedme er større i fattige land enn i rike land. To tredjedeler av verdens befolkning lever i land der overvekt og fedme dreper flere mennesker enn hunger og matmangel.

På denne bakgrunn er det viktig å diskutere forskjellen mellom matvaresikkerhet og ernæringsmessig sikkerhet. Mens matvaresikkerhet defineres som at det er nok mat tilgjengelig for en god ernæring, omfatter begrepet ernæringsmessig sikkerhet om det er nok næringsstoffer tilgjengelige for å sikre en helsemessig vekst og utvikling og et aktivt liv.

Lobstein foreslår en utvidelse av dette begrepet. Han mener at en oppnår ernæringsmessig sikkerhet når folk har adgang til og inntar et ernæringsmessig riktig kosthold som gir optimale betingelser for vekst. Det er mange trusler mot en slik ernæringsmessig sikkerhet. Det omfatter uvitenhet og misforståelser om hva som er riktig ernæring. Men den største trussel kommer fra næringsmiddelindustrien som markedsfører produkter som ikke tilfredsstiller hva man mener med god ernæring, og som faktisk skaper dårlig helse.

Markedsføring omfatter mange aktiviteter, ikke bare avertering i aviser, blader og fjernsyn, men også distribuering til steder og markeder der de ikke har vært før, underprising for å konkurrere med lokal mat, og bruk av fristende innpakning og merking. Dette ser vi gode eksempler på innenfor småbarnsmat.

Mens offisielle myndigheter anbefaler amming og hjemmelaget småbarnsmat, planlegger og gjennomfører verdensomfattende matvarefirmaer andre fremstøt.  Og de har lykkes: salg av formula- og baby-mat har økt med over 50%  de siste fem år. I Asia har dette markedet nesten tredoblet seg i løpet av siden 2007. Det kan være riktig å spørre seg om denne trenden er med på å forklare den faretruende økning i overvekt og fedme hos barn i hele verden.

Noe som i alle fall betyr noe, er det økte salget av sukkerholdige brusdrikker. Oversikt over salget av slike drikker viser skremmende tall.  WHO har en oversikt over hvor stor del av tenåringene som drikker en eller flere porsjoner brus hverdag. I Egypt, Bolivia, Jamaica, Peru, Kuwait og Tonga lå tallene et sted mellom 55 og 70 %.  Samtidig ser man at hyppigheten av en daglig og god frokost til barn og ungdom synker over nesten hele verden. I Midtøsten er tallene for skolebarn som ikke spiser frokost ganske skremmende: 32 % av småskolebarn i De forende Arabiske emirater sa at de ikke spiste frokost. Tallene blant tenåringene var enda verre: 50 % av ungdommene i Bahrain og 74 % av jentene i Saudi-Arabia spiste ikke frokost. Slike barn og ungdom spiser gjerne snacks og annet usunt på skoleveien eller i friminuttene. Dette skjer ikke bare i Midtøsten, men over hele verden.

Disse trendene må de politiske myndighetene gjøre noe med. Ellers kommer helseutgiftene på grunn av sukkersyke, kreft og hjerte-og karsykdommer i fremtiden til å kvele all nødvendig utvikling.

Kaare R. Norum

  1. Lobstein T : Post-2015 agenda: sustainable and healthy food systems for preventing the crisis in child obesity . SCN News vol 41, pp 19-28 (2015)

 

 

 

 

 

Den viktigste mattvettregel: Spis mindre

Det har i den senere tid kommet kritikk av de offisielle retningslinjer og råd for et helsemessig riktig kosthold.

På en stor konferanse i Italia drøftet forskere fra flere land hvorfor de råd som WHO har gitt om hva vi bør spise,  har ført til mer av kostholdrelaterte sykdommer (hjerte-karsykdommer, overvekt, sukkersyke og kreft) i store deler av verden (1).

I et nettopp offentliggjort nummer av det amerikanske tidsskriftet Nutrition spør A. Hite og P. Schoenfeld fra North Carolina State University (2) i et åpent brev til de amerikanske helse- og landbruksmyndighetene om å få andre og bedre retningslinjer for et riktig kosthold. Grunnen til at de ber om dette er at selv om den amerikanske befolkningen har fulgt de offisielle rådene, har kostholdsrelaterte sykdommer i USA bare økt, og rådene har ført til en større helseforskjell mellom den hvite og svarte befolkningen i USA.

I Norge har legeekteparet Erik og Sofie Hexeberg startet en kampanje for en alternativ ernæringspolitikk og startet en «Kostreform for bedre helse», vesentlig basert på et kosthold med lavt innhold av karbohydrater.  De hevder at om befolkningen retter seg etter de offisielle noirske anbefalingene om riktig kosthold, vil de kostholdrelaterte sykdommene øke. I en artikkel i Dagens Medisin hevder Erik Hexeberg at det vitenskapelige fundamentet for folkehelsearbeidet høyst sannsynlig er feil og at Helseministeren bør tenke seg om før han iverksetter tiltak som kan påføre befolkningen overvekt, fedme og sykdom (3).

Både fra Europa, fra USA og fra norsk hold kommer det altså påstander om at den offisielle ernæringspolitikken fører til mer av de livsstilsrelaterte sykdommene hjerte- og karsykdommer, overvekt og sukkersyke og kreft. La oss se litt på denne problemstillingen.

Hjerte- og karsykdommer: I 1970-årene var hjerteinfarkt nærmest en folkesykdom i Norge. Spesielt var middelaldrende menn hardt angrepet. Vi skjønte etter hvert at dette skyldtes for en vesentlig del et høyt innhold av kolesterol i blodet, og at dette kunne senkes ved et kosthold med mindre av mettet fett og mindre av margariner laget på herdet fett. Ved at folk fulgte offisielle råd om forbruk av mettet fett, sank antallet av pasienter med hjerteinfarkt markert i Norge. Samme utviklingen så man i Finland, etter at forbruket av fett fra meieriprodukter ble markert redusert.

Nå er det igjen en tendens til økning av hjerteinfarkt i Norge i yngre aldersgrupper (4). Det kommer antagelig av et økt inntak av fett fra meieriprodukter delvis forårsaket av en uvitenskapelig lavkarbo-trend, og av en intens markedsføring fra internasjonal, europeisk og nasjonal meieriindustri.

Overvekt og sukkersyke: overvekt, fedme og sukkersyke øker i hele verden, også i Norge. Den viktigste årsaken er et økt inntak av energirike matvarer som inneholder mye fett og/eller sukker. I denne sammenheng er alle fett-typene like skadelige. Det er kaloriene i fettet som teller, og det er like mange kalorier i ett gram fett, om det kommer fra planteoljer, smør, fet fisk eller fårikål. Men den viktigste kostholdsårsaken til overvekt og fedme er det økte inntaket av billige søte og fete saker, fra cola og brus til sjokolade og kjeks og snaks og et utall av andre «godterier», og som vesentlig inntas mellom måltidene.

Kreft: Kreftsykdommene øker, og det har flere årsaker. Den viktigste er at kreft stor sett er en aldersbetinget sykdomsgruppe.  Når levealderen i en befolkning øker, blir det mer av kreft. Men tidspunktet for når kreften opptrer og alvorlighetsgraden av kreftsykdommen er avhengig av våre leve- og spisevaner. Et magert kosthold som i tillegg er rikt på frukt og grønnsaker, og en aktiv livsstil med daglig mosjon og kroppslig aktivitet vil forsinke  kreftsykdommenes opptreden og øke kroppens motstandskraft mot kreft. Overvekt er en kreftrisikofaktor.

Hva er det som er galt med de offisielle kostholdsrådene fra USA, WHO og vårt eget Helsedirektorat?  Alle har fokusert på kostholdets sammensetning, men ikke på mengden av mat vi spiser og hvordan vi spiser den. Vi skal, som de offisielle rådene sier, bruke mer av frukt og grønnsaker, grove kornsorter, og av fisk innenfor det daglige energitilfanget, og dempe på forbruket av mettet fett og av sukker og salt.

Men nå må de viktigste rådene til alle være: spis mindre, spis regelmessig, og ikke spis og drikk brus mellom måltidene.  Sitt ned ved et bord når du spiser, og ikke drikk eller innta mat når du går eller kjører. 

I tillegg til hva som enhver må gjøre, har myndighetene ansvar. De må hjelpe til med å legge forholdene til rette slik at vi kan bedre våre spise- og drikkevaner. Det offentlige kan gjøre det ved flere typer tiltak og bestemmelser.

Det er tre forhold som influerer på vårt innkjøp og derved forbruk av mat og drikkevarer: pris, tilgjengelighet og markedsføring.

Pris: Mat i Norge er billig, i alle fall sett i relasjon til hvor meget vi tjener. Vi bruker bare om lag 10 % av vår inntekt til mat og drikke. Myndighetene kan meget vel øke skatter og avgifter på fete og søte matvarer. Dette kan lett lages til et slags nullsum-spill ved at Statens inntekter av økte skatter og avgifter på usunn mat og drikke brukes til å subsidiere sunne og magre mat- og drikke varer.

Tilgjengelighet: Myndigheter kan forby kiosker og pølseboder og liknende utsalg i nærheten av skoler og hovedvei til skoler. Det burde være forbud mot å selge godterier, snaks og popkorn på kinoer. Søndagsåpne butikker burde ikke bli tillatt. Skolemyndigheter kan tilby sunn skolemat til alle elever for å lære barn og ungdom sunne matvaner.

Markedsføring: Myndighetene har innført restriksjoner for reklame og annen offentlig markedsføring av tobakk og alkohol. Liknende tiltak burde settes i gang overfor de mest usunne mat- og drikkevarer. Det bør i alle fall være forbudt å markedsføre slike produkter til barn og ungdom, både via TV, sosiale media, skoler og idrettsarrangementer.

Sist, men ikke minst. Mat- og drikkevareindustrien har et stort ansvar for den økende overvekt og fedme i verden. De bør lage sunnere produkter, og ikke drive intens markedsføring av produkter som fører til overvekt, fedme og annen uhelse. Og gjør de det ikke selv, bør myndighetene kunne regulere deres produksjon, omsetning og markedsføring.

Kaare R. Norum

1.Hite A Schoenfeld P: Open Letter to the Secretaries of the U.S. Departments of Agriculture and Health and Human Services on the creation of the 2015 Dietary Guidelines for Americans. Nutrition. 2015 May;31(5):776-9. doi: 10.1016/j.nut.2014.12.019. Epub 2015 Jan 3.

2.Hexeberg E.:Hvorfor gir ikke kostholdsrådene mindre overvekt og bedre helse? Dagens Medisin  25.8 2014

3.Major Medical Conference Highlights the Need for Better Evidence for Future Dietary Advice. Sitert fra PRnewswire co.uk. Florence , Italy March 24. 2015

4. Sulo G,Igland J,Nygaard O,Vollset SE, Ebbing M, Tell GS: Favorable trends in incidence of AMI in Norway during 2001 -2009 do not include younger adults: a CVDNOR project. Eur. J. Prev. Cardiol. 2014;21:1358-64

Verdens Helseorganisasjon (WHO) gir nye råd om inntak av sukker.  

The 4. mars i år kom WHO med nye anbefalinger om hvor mye, eller kanskje bedre sagt, hvor lite sukker folk bør spise. De nye retningslinjene kalles «Guidelines on sugars intake for adult and children» (1).

WHO har arbeidet med de nye retningslinjene i over ett år, og fått både ros og ris. Ris fra næringsmiddelindustrien og drikkevareprodusentene, som mener at det ikke er farlig hverken å spise eller drikke søte saker. Det har også fremkommet negative reaksjoner fra ernæringssakkyndige, som mener at WHO ikke har vært strenge nok.

I de nye retningslinjene anbefaler WHO at både voksne og barn skal inntak mindre enn 10 % av energien fra «free sugars». WHO påpeker videre at en reduksjon av de frie sukkerartene til mindre enn 5 % av det totale energiinntaket, eller omtrent 25 gram per dag, vil gi ytterligere helsefordeler.

Begrepet «free sugars» eller frie sukkerarter omfatter monosakkarider, som glukose og fruktose, og disakkarider, som sukrose, eller vanlig sukker, tilsatt til matvarer eller drikker av industri, kokker (både hjemme og borte) eller av forbrukere Begrepet omfatter også sukkerarter som er naturlig til stede i honning, sirup, frukt juice eller frukt juice konsentrater.

WHOs retningslinjer omfatter ikke sukkerarter i frisk frukt og grønnsaker og sukkerarter naturlig til stede i melk, fordi de mener at det ikke er rapportert noen negative effekter av å innta sukkeret fra slike matvarer.

WHO sier videre at det er solid evidens for at et sukkerinntak under 10 % og ned mot 5 %, av det daglige energiinntak, vil redusere forekomsten av overvekt, sukkersyke og tannråte.

Mye av det sukkeret som inntas i dag, er «skjult». En spiseskje med tomatketsjup inneholder en teskje, eller 4 gram, med sukker. En halvliter med vanlig cola inneholder om lag 12 spiseskjeer, eller 50 gram, med sukker.

Inntaket av sukker varier meget fra land til land. I Norge tilsvarer inntaket hos voksne om lag 7-8 % av energiinntaket, mens det i Spania og England er på om lag 16-17 % av energiinntaket. Barn inntar forholdsvis mer sukker enn voksne, og det gjelder i alle land. Sukkerforbruket er som regel høyere i byer enn på landet.

En anbefaling fra WHO om en reduksjon til et sukkerinntak på høyst 10 % av totalenergien ble for første gang offentliggjort i 1989 og ble videreført av en felles rapport fra WHO og Verdens Matvare og Landbruksorganisasjon (FAO) i 2002. Rapporten fra 2002 ble lagt til grunn for WHOs «Globale strategi for ernæring, fysisk aktivitet og helse». Under arbeidet med den globale strategien, der jeg ledet en referansegruppe for WHO, erfarte WHO en ganske intens og usaklig motstand fra drikkevare- og sukkerindustrien (2).

Nå har WHO på nytt anbefalt en reduksjon i sukkerinntaket. Det nye med de siste anbefalingene er at man nå har definert bedre hva som menes med sukker, og at man påpeker at det vil være en helsefordel å redusere sukkerinntaket ned mot 5 % av totalenergien.

Intet nytt under solen: ikke så søt respons på anbefalinger om redusert sukkerinntak.

Samtidig som WHO har arbeidet med sine nye anbefalinger om sukkerinntak, har USAs offisielle eksperter (Dietary Guidlines Advisory Committee,DGAC) drøftet de samme problemstillingene (3). I referat fra deres møte i november 2014 kom det frem at USA vil anbefale omtrent det samme som WHO nå gjør.  Og så skjer det samme som for vel 10 år tilbake : USAs  Grocery Manufacurers Associations, The American Beverage Association og The Sugar Association angriper DGAC på en usaklig måte. De prøver å skape usikkerhet om ekspertenes arbeid og kompetanse. Sukkerindustrien og dens medspillere mener at sukker ikke er skadelig, og at man derfor ikke trenger noen råd fra myndighetene om å redusere inntaket!

Dette viser igjen hvordan berørte matvareindustrier kan villede konsumenter, og at vi alle må være på vakt mot feilinformasjoner fra mat- og drikkevareprodusenter. Men det er ikke lett; denne industrien arbeider ofte med mellommenn eller forskere og media-folk som mot betaling eller andre goder uttaler seg slik industrien ønsker. Resultatet av denne virksomheten når forbrukerne som regel via pressemeldinger som finner veien til aviser, radio og fjernsyn. Det er ikke rart at folk blir forvirret om hva som er et sunt og helseriktig kosthold.

Kaare R. Norum
(1) The WHO recommendation is summarized on the WHO website at: http://www.who.int/mediacentre/news/releases/2015/sugar-guideline/en/

(2) Norum K R : World Health Organization`s Global Strategy on diet, physical activity and health: the process behind the scenes.  in Scand J Nutrition, 49: 83-88; 2005.

(3) Big Sugar Is Watching You: Four Ways the Food Industry Is Trying to Rig the Game – The Equation

http://blog.ucsusa.org/big-sugar-is-watching-you-four-ways-the-food-industry-is-trying-to-rig-the-game-635

Sukker og overvekt enda en gang: England tar ledelsen i kampen mot den søte fare

 

For noen måneder siden kom det meldinger fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) om at den nå vurderer å sette anbefalingen om inntak av sukker til bare 5 % av daglig energiinntak. Dette har fått noen nasjonale ernæringsråd til på ny å se på problemstillingen sukker og helse. Til nå har de fleste land og internasjonale organisasjoner nemlig anbefalt en øvre grense på 10 %.

Grunnen til at man nå vil redusere sukkerinntaket er den stadig økende overvekt verden over. Overvekt øker risikoen for både sukkersyke, hjerte-karsykdommer og flere typer av Les videre

Bedre helse og levekår for alle

 

Kjære leser,

I år 2000 vedtok verdens samfunn de såkalte «Tusenårsmålene» eller Millenium Development Goals (MDGs). Det var en rekke målsetninger som skulle nåes innen 2015. Fattigdom og sult, infeksjoner og spedbarnsdødelighet skulle reduseres.

Mye er skjedd, og verden er stort sett blitt bedre, dersom vi teller opp antall fattige, og hvor mange som dør av infeksjoner og sult. Nå planlegges nye målsetninger for de neste 10-20 årene. Det er å håpe at de nye målene vil sette opp noe som var uteglemt i de omtalte MDGs, nemlig å få til en markert reduksjon i de ikke-smittsomme sykdommer (hjerte-karsykdommer, sukkersyke, overvekt og kreft). Det var en, bokstavelig talt, fatal uteglemmelse i år 2000 ikke å inkludere kreft, hjerte-karsykdommer, overvekt og sukkersyke blant lidelser som burde bekjempes. Det viser de siste tallene som nylig ble offentliggjort fra Verdens Helseorganisasjon (WHO). Kreftsykdommer er nå den mest fremtredende dødsårsak i verden, og hyppigheten vil stige i årene som kommer.

Det er beregnet at i år 2035 vil dødsfall av kreft i verden øke til om lag 24 millioner årlig. De ikke-smittsomme sykdommene utgjør hele 63 % av verdens sykdomsbyrde, og hele 2.8 millioner mennesker dør årlig på grunn av fedme. Men tallene kan bli lavere dersom effektive forebyggende tiltak settes inn. Det er å få folk til å føre et sunnere kosthold, og sette dem i stand til å gjøre det. Det vil si å gjøre sunn og god mat billig og tilgjengelig, og at den blir markedsført på en anstendig måte. Videre må folk få anledning til å være fysisk aktive.

Men det å få folk til å spise og leve sunnere må ikke dempe livsgleden og vitaliteten i befolkningen. Det er viktig å la være å bruke pekefinger og skremsel for å få folk til å leve sunt. Videre er det påkrevet at aviser og blader, radio og fjernsyn er langt mer kritiske når de serverer såkalte nye sannheter. Jeg mener at alle de forskjellige, ofte motstridende råd om kosthold og livsstil som vi hver dag leser eller hører om, virker mot sin hensikt.  Det finnes ingen vidunderkurer eller spesielt sunne eller særlig farlige matvarer. Dessuten gjør media folk usikre og forvirrer mer enn de opplyser.

Det viktigste er å glede seg over måltidene og hygge seg med maten. Men da må den inntas som regelmessige måltider og ikke som snaks, småspising og coladrikking hele døgnet. Egentlig burde alle typer «Fastfood-utsalg» forbys, og det burde oppfordres til å gjeninnføre de reglene for anstendig oppførsel som jeg vokste opp med: du skal ikke spise eller drikke når du går. Mat og drikke skal fortæres ved et hyggelig bord sammen med slekt og/eller venner. Dersom du i din husholdning bruker gode råvarer og lager måltidene ut ifra tanke på økologi og energiforbruk, vil også moder jord ha nytte av det.

God påske!

Kaare R. Norum