Store doser vitamin D til ingen nytte.

Jeg har i løpet av de siste månedene tatt for meg en del villedende reklamer, og har vært et par ganger innom den store reklamekampanjen som påstår at folk tenger store doser vitamin D. Se mine blogger fra 27.2 og 2.5 i år (1).

I denne uken kom det enda en vitenskapelig artikkel som viste at store doser vitamin D ikke hjelper for å øke insulin følsomheten eller insulinproduksjonen hos pasienter med sukkersyke type 2. Det var en norsk forskergruppe under ledelse av professor Kåre Birkeland som publiserte artikkelen i tidsskriftet Diabets Care (2). Det er hyggelig å blogge positivt om gode norske forskningsresultater.

Artikkelen innleder med at enkelte observasjonsstudier har antydet at store doser vitamin D kunne føre til at voksne pasienter med sukkersyke fikk en bedre blodsukkerregulering fordi insulinfølsomheten ble normalisert og insulinproduksjonen ble bedret. Men dette var altså i observasjonsstudier, som ikke sjelden gir uriktige resultater. Skal man undersøke virkninger av medisiner eller vitaminer på en skikkelig måte, må det gjøres i randomiserte, kontrollerte studier, der halvparten av individene får det som skal utprøves, mens den andre halvparten bare får placebo (juksepreparat). I slike studier skal heller ikke forskerne vite hvilke individer som får preparatet og hvem som får placebo.

I den norske randomiserte, kliniske studien ble det undersøkt om store doser vitamin D hadde noen innvirkning på insulinfølsomhet, insulinsekresjon og hos sukkersykepasienter som hadde lavt vitamin D innhold i blodet.

62 kvinner og menn med sukkersyke type 2 og som også hadde lavt innhold av vitamin D i blodet, deltok i undersøkelsen. Den varte i 6 måneder. Halvparten av deltakerne i undersøkelsen fikk ved starten av undersøkelsen en kjempedose vitamin D, den andre halvparten fikk placebo. Den gruppen som fikk vitaminet, fikk en tilleggsdose vitamin D etter 4 uker, dersom vitamininnholdet i blodet var sunket under en viss verdi.

Etter 6 måneder ble individene vurdert og undersøkt: Insulin følsomheten, den interne glukoseproduksjonen og blodsukker-reguleringen var ikke forskjellig i de to gruppene.

Konklusjonen er klar og tydelig: tilskudd av store doser vitamin D til pasienter med type 2 sukkersyke og lett vitamin D mangel endrer ikke pasientenes insulin-følsomhet, deres blodsukkerregulering eller deres insulinproduksjon.

Firmaer som reklamerer med at folk flest trenger store doser av vitamin D, får stadig dårligere dekning for sine påstander.

Vitamin D får man best i seg via kostholdet, ta litt tran og få solskinn på huden, og ikke via piller eller preparater.

  1. Norums ernæringblogg 27.2 og 2.5 2017
  2. Hanne L. Gulseth, Cecilie Wium, Kristin Angel, Erik F. Eriksen and Kåre I. Birkeland: Effect of Vitamin D Supplementation on Insulin Sensitivity and Insulin Secretion in Subjects With Type 2 Diabetes and Vitamin D Deficiency: A Randomized Controlled Trial. In: Diabetes Care 2017 Apr; dc162302. https://doi.org/10.2337/dc 16-2302

Med hilsen

Kaare R. Norum

 

Reklame om mat og drikke som villeder eller forvirrer.

Reklamens makt er stor, og det vet matvareindustrien. Den beste reklamen er ofte den som ikke synes eller oppfattes som reklame. For å gjøre det, må man ty til indirekte metoder for å få frem budskapet.

En metode som matvareindustrien bruker, er å få forskere på lag. Det gjøres ved at industrien sponser forskningsmiljøer og/eller enkeltforskere som publiserer rapporter gunstige for dem som har støttet forskningen.

Denne metoden er ganske utbredt. Professor Marion Nestle (ikke i slekt med firmaet Nestle!) ved New York University fant at av 168 studier som var sponset av matvareindustrien, så var det 156 som rapporterte resultater som var gunstige for den industrien som betalte studien (1). Disse rapportene ble brukt av industrien i deres markedsføring av sine produkter. Men ikke direkte ved at industrien fortalte om de gode resultatene. Nei, da var de jo nærmest avslørt. Det som industrien gjør, er å tipse journalister om resultatene, slik at de kan skrive om dem i sine aviser. Da blir det hele liksom uavhengig eller nøytralt. En slik delvis skult markedsføring kan føre til stor forvirring hos konsumentene.

Dette kan være bakgrunnen for den usikkerhet eller forvirring vi har sett i de siste årene vedrørende hva som er «farlig» å spise og drikke med hensyn til risiko for utvikling av hjerte-og karsykdommer. Seriøs og uavhengig forskning har i flere tiår sagt at mettet fett og såkalt transfett øker blodets kolesterolinnhold, og at dette er en risikofaktor for utvikling av åreforkalking og hjerte- og karsykdommer. Det budskapet har uavhengige forskere brukt når de skulle gi råd til myndighetene om hva folk bør og ikke bør spise. Resultatet av slik faglig og uavhengig opplysning har over år ført til at konsumet av smør og fete melkeprodukter i verden har gått noe ned.

Den internasjonale meieriindustrien bestemte for noen år siden at de skulle «gjøre noe» for å få opp konsumet av melk og smør igjen. Meieriindustrien sponset forskningsmiljøer eller støttet forskere som skulle vise at fettet ikke var så farlig, men at sukker var den store synder. Dette førte til at en rekke store aviser og tidsskrifter har skrevet at «nå er ikke smør farlig lenger» og liknende uriktige utsagn.

Det er ikke alltid helt enkelt å finne ut om slike studier er sponset av industrien. Men dette skal det nå bli lettere å få rede på. National Library of Medicine (NLM) i USA har nemlig nylig bestemt at de i sine abstracts eller sammendrag, som gjengis i det såkalte Pubmed, skal inneholde opplysninger om hvem som eventuelt har gitt penger til studiene eller om noen av studiens forfattere har fått penger av berørt industri (2).

Det var den uavhengige internasjonale interesseorganisasjonen «Center for Science in the Public Interest» som for vel et år siden tok kontakt med NML for at slike opplysninger skulle komme med i Pubmed, og nå har altså NML svart positivt på henvendelsen.  Dette er meget viktig fordi Pubmed utgir korte sammendrag av nesten all medisinsk forskning som publiseres i verden. Pubmed blir derfor hvert år kontaktet flere hundre millioner ganger av forskere, journalister og andre som vil orientere seg i nyere medisinsk vitenskap.

Vi får håpe at den nye politikken til NLM i USA, og det som nå Pubmed innfører, vil gjøre at både forskere, journalister og folk flest nå får vite om publiserte studier om mat og drikke er sponset av berørt industri

  1. Nestle M.:Corporate Funding of Food and Nutrition Research: Science or Marketing? In JAMA Intern Med. 2016 Jan;176(1):13-4. doi: 10.1001/jamainternmed.2015.6667
  2. The National of Medicine (NLM) has quietly announcedthat it will henceforth include funding and conflict-of-interest statements on the abstracts published onPubMed, its searchable site for scientific publications: PubMed Updates March 2017 Collins M. PubMed Updates March 2017. NLM Tech Bull. 2017 Mar­Apr;(415)

Hilsen

Kaare R. Norum

 

 

Verdens store helseproblemer kommer av dårlig kosthold og lite fysisk aktivitet

For vel 10 år siden vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) en Global strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse ( 1 ).

Bakgrunnen var at WHO under Gro Harlem Brundtlands ledelse var blitt oppmerksom på de store helsekonsekvenser et dårlig kosthold og liten fysisk aktivitet hadde for befolkningers helsetilstand (2).

For å få til en global strategi ble det holdt internasjonale konsultasjoner, og WHO opprettet en internasjonal referansegruppe av eksperter til å hjelpe seg. Jeg ledet den gruppen.

Den Globale strategien satte opp en rekke viktige forslag til tiltak, som de enkelte land eller regioner ble oppfordret til å implementere.

For kostholdet gjaldt det å unngå overvekt, og å spise sundt. Det vil si å redusere inntak av mettet fett, sukker og salt, og å spise mer frukt, grønnsaker og mindre kjøtt.

Nå er det gått 10 år, og helsetilstanden i verden er ikke stort bedre i dag enn for 10-12 år siden: Frekvensen av overvekt i befolkningene øker, og det er mer av både sukkersyke og kreft enn tidligere .  Den manglende bedring i verdens helsetilstand har ført til nye konferanser og til mer poengterte internasjonale anbefalinger.

I november i år holdt WHO og FAO (FNs jordbruksorganisasjon) sammen med ansvarlige helsepolitikere fra hele verden en konferanse i Roma. Det var den 2. internasjonale ernæringskonferanse (3). På konferansen ble de siste tall vedrørende kostholdrelaterte sykdommer lagt frem.

Mattilførsel i verden har blitt noe bedre i enkelte land, men fremdeles er det om lag 805 millioner mennesker i verden som sulter. Underernæring er fremdeles hovedårsaken til barnedødelighet, og forårsaker 45 % av all barnedødelighet i verden. To milliarder mennesker lider av mangel på vitaminer og viktige mineraler.  Overvekt stiger over hele verden: mer enn  42 millioner barn under 5 år er nå overvektige, og mer enn 2 milliarder voksne er overvektige og antallet øker for hvert år.

For å bedre på all denne uhelse forslo den 2. internasjonale ernæringskonferansen hele 60 tiltak, som de ber regjeringer å sette i verk for å bedre folkehelsen.  De 60 tiltakene er stor sett de samme som ble vedtatt i 2004, og som alle kan være enige om, og som burde vært satt i gang. Men det er ikke blitt gjort, i alle fall bare i noen få land. Dertil er de politiske og kommersielle motstander for sterke.

For å få i gang tiltak som kan virke, foreslo lederne for store internasjonale organisasjoner (Consumers International, World Obesity Federation, UK Health Forum) at  det skulle opprettes «A Global Convention to Protect and Promote Healthy Diets».  Organisasjonene sendte et åpent  brev til Generalsekretærene for WHO og FAO og foreslol hvordan en slik konvensjon kunne  opprettes (4).  Forslagsstillerne henviste til Konvensjonen for Tobakkskontroll, som er vedtatt av WHO, og som har ført til et sterkt nedsatt forbruk av tobakk i de land som har underskrevet konvensjonen. Den globale konvensjonen om helseriktig kosthold er omfattende, fra å definere hva som er helseriktig kosthold, til hvordan en skal kunne fremme et slikt kosthold. Herunder diskuteres hvordan man skal beskytte barn og ungdom mot reklame og annen markedsføring for usunne matvarer og drikker, og hvordan land kan bruke subsidier og avgifter for å fremme et sunt kosthold for sin befolkning.  Det er helt nødvendig at dette blir en konvensjon, som forplikter de land som vedtar konvensjonen til å sette i gang tiltak som konvensjonen foreslår.

Det er egentlig merkelig at regjeringer  / myndigheter ikke setter i gang tiltak for å demme opp mot de ikke-smittsomme sykdommene.  Internasjonalforskning viser nemlig at helsetiltak i en befolkning lønner seg økonomisk. I desember i fjor ble resultatet av en kommisjon ( 5 ) som utredet dette spørsmålet, offentliggjort. En professor fra Norge , Karen  Ulltvedt-Moe, var med i det forskerteamet som skrev rapporten, som omfattet alle slags helsespørsmål. Nylig har McKinsey offentliggjort en rapport om de økonomiske konsekvensene av bare overvekt og fedme (6). De er like store som røyking og væpnete konflikter!

EU har drøftet de samme spørsmålene, nemlig hva usunt kosthold koster samfunnet. Det er bakgrunnen for at  EU i slutten av november i år publiserte sitt forskningsprogram  om kosthold og helse (7). Vi får håpe at disse nye tiltak og programmer etter hvert vil føre til tiltak som både bedrer helsen og samfunnets økonomi. Det krever et myndig politisk lederskap, og at internasjonal matvare- og drikkeindustri, begynner å tenke mer på helse og mindre på inntjening.

1.  Global Strategy on Diet, Physical Energy and Health. WHA 57.12 22 May 2004.

http://www.who.int/dietphysicalactivity/strategy/eb11344/strategy_english_web.pdf

2. The World Health Report 2002. Reducing risks, promoting healthy life, Geneve, WHO 20002. http://www.who.int/whr/2002/en/

http://www.fao.org/about/meetings/icn2/en/

4. http://www.worldobesity.org/site_media/uploads/convention_supporting.pdf

5. Jamison DT1Summers LHAlleyne GArrow KJBerkley SBinagwaho ABustreo FEvans DFeachem RGFrenk JGhosh GGoldie SJGuo YGupta S,Horton RKruk MEMahmoud AMohohlo LKNcube MPablos-Mendez AReddy KSSaxenian HSoucat AUlltveit-Moe KHYamey G.:Global health 2035: a world converging within a generation. Lancet. 2013 Dec 7;382(9908):1898-955.

6. www.mckinsey.com/mgi : Overcoming obesity: An initial economic analysis

7.  https://ec.europa.eu/jrc/en/news/new-foresight-report-research-priorities-food-diet