Kostråd om fett

På grunn av en økt usikkerhet om hva en skal spise av fett, har Nasjonalt råd for ernæring (Ernæringsrådet) kommet med en ny oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget for kostråd om fett. Rapporten heter « Kostråd om fett- en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget».

Bakgrunnen for den usikkerheten som tydeligvis eksisterer i store deler av befolkningen, og spesielt blant journalister, er at berørt industri har gjennom reklame og annen påvirkning har fremholdt at det er ikke er forbundet med noen risiko å spise mettet fett.

Ernæringsrådets satte ned en gruppe på tre for å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget.  De tre medlemmene var Erik Arnesen (leder), Kjetil Retterstøl og Jøran Hjelmesæth. De har levert en meget god rapport. De har gjennomgått hva andre land anbefaler, og hva internasjonale organisasjoner har uttalt om spørsmålet, og de har selv vurdert de senere års vitenskapelig litteratur om problemstillingene.

De kostrådene som Ernæringsrådet og de nordiske land ga i 2011 og 2012, var at inntaket av mettet fett i befolkningen burde være lavere enn 10 % av energiinntaket, og at mettet fett delvis burde erstattes med umettet fett. Disse anbefalingene bygget på sammenhengen mellom inntaket av ulike typer fett og fete matvarer på den ene side, og risiko for kroniske sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer på den annen side. Ernæringsrådets arbeidsgruppe skulle undersøke om disse rådene fremdeles var gyldige.

Fordi det er stor interesse for melkefettet i befolkningen, har gruppen også undersøkt sammenhenger mellom meieriprodukter og spisefett, og hjerte- og karsykdommer.

Arbeidsgruppen har gjennomgått en rekke lands anbefalinger av hvordan deres befolkning bør spise. Det er gledelig stor internasjonal enighet mellom landenes kostholdsråd, og et meget godt samsvar med hva Verdens Helseorganisasjon mener om hva vi bør og ikke bør spise.

En rekke autorative faglige organisasjoner har i de siste årene kommet med anbefalinger om kosthold, og det er også innen disse organisasjonene en stor faglig enighet, med konklusjoner som samsvarer godt med hva Ernæringsrådet anbefaler for norske innbyggere.

Konklusjonene til arbeidsgruppen er ganske klare: Etter å ha gjennomgått de siste årenes vitenskapelig publikasjoner på området og en rekke lands nyere tilrådninger, mener arbeidsgruppen at det så absolutt er riktig å råde befolkningen til å innta mindre av mettet fett. Med andre ord: de kostrådene om fett, som ble gitt i Norge og Norden i 2011 og 2012 er fortsatt både aktuelle og gyldige.

Mengden av fett må sees i sammenheng med den matenergien eller matmengden vi spiser. For hjerte- og karsykdommer er balansen mellom ulike typer av fett og kilder til fett viktigere enn prosentandelen av det totale fettinnholdet i kostholdet. Dette blir videre støttet av nyere vitenskapelig dokumentasjon som fremhever at et sunt kosthold bør inneholde mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn, mer fisk, og begrensede mengder av rødt kjøtt, salt, og tilsatt sukker og energirike (fete) matvarer.

Rapporten «Kostråd om fett» er velskrevet, oversiktlig og meget klar i sine konklusjoner.

Den ligger på Helsedirektoratets hjemmeside på internett og kan lastes ned derfra. Trykte eksemplarer finnes også, og kan fås ved henvendelse til Nasjonalt råd for ernæring.

Med hilsen

 

Kaare R. Norum

Utidig og villedende reklame

En av mine forrige blogger handlet om den skjulte reklamens makt, og hvordan næringsmiddelindustrien brukte den i sin markedsføring. Den bloggen vakte stor oppmerksomhet, med en rekke kommentarer.

Jeg fortsetter med reklame, men denne gang reklame som ikke gir seg ut for noe annet enn det. Men som også forvirrer folk som ikke har særlig greie på hva reklamen omhandler. Jeg tenker på den intense markedsføring av vitamintilskudd, tilskudd som vi egentlig ikke trenger, og som i verste fall kan være farlig.

I løpet av det siste året har det i riksdekkende aviser vært hele sider med reklame for vitamin D. Firmaet som reklamer dette, må tydeligvis tjene store penger på sin markedsføring, for slike annonser koster mye. Reklamen påstår at folk flest har gode og nyttige helseeffekter av å ta ekstra doser med vitamin D.

Men i april i år ble en meget god og grundig vitenskapelig undersøkelse om dette offentliggjort (1).  Grimnes og medarbeidere undersøkte effekten av tilskudd med ganske høye doser vitamin D gitt til kvinner, som var 50 år og noe eldre. De ville se om dette hadde positive effekter på kvinnenes muskelfunksjon, balanse og deres generelle livskvalitet.

Bakgrunnen for undersøkelsen var at enkelte studier hadde antydet at store doser vitamin D ga positive effekter på muskelfunksjon, balanse og livskvalitet. Men dette var bare i såkalte observasjonsstudier uten noen kontroller. Grimnes og medarbeidere gikk grundigere til verks. De tok for seg om lag 300 kvinner som etter overgangsalderen hadde plager på grunn av dårlig muskelkontroll og balanse. Alle kvinnene fikk i ett år daglig tilskudd av en anbefalt dose vitamin D ( det er 15 microgram eller 800 IU) og ett gram kalsium. I tillegg fikk halvparten av kvinnene store doser av vitaminet( 20 000 IU) to ganger i uken, mens den andre halvparten bare fikk placebo (juksepiller) like ofte.

Av de 297 kvinnene som deltok i undersøkelsen, fullførte 275 studien. De som tok de store dosene av vitamin D, fikk som forventet, meget høye verdier av vitaminet i blodet. De som fikk placebo, økte sine blodverdier bare minimalt. Grimnes og medarbeidere fant ingen forskjell mellom de to gruppene, hverken i muskelstyrke, balanse eller i generell livskvalitet.

Det er altså ingen grunn til å ta store doser vitamin D for å få bedre balanse, muskelkontroll og livskvalitet. Men selvsagt må alle ha den daglige dosen vitamin D, som vi alle trenger (800 IU). Vitaminet har nemlig en rekke viktige funksjoner i kroppen. Men for at disse funksjonene skal virke optimalt, trenger hverken kvinner i overgangsalderen eller andre mer vitamin enn den anbefalte normale dosen. Den får man i sommerhalvåret stort sett dekket av solskinn på huden. Da dannes det nok vitamin D i huden til kroppens behov. Det forutsetter at man ikke er helt tildekket i solen, eller at man ikke er mørkhudet. Da må man få vitaminet på annet vis, liksom vi alle andre må få det i vinterhalvåret. Margarin og enkelte melkesorter er vitaminisert, og dersom man om vinteren tar en barneskje tran 5 ganger i uken (mange vil slippe det i helgen), så er behovet for vitamin D dekket. I tillegg er det vitamin D i fet fisk.

En vitenskapelig kommisjon utarbeidet for EU en rapport om vitamin D, der behovet for vitaminet i ulike aldergrupper og forskjellige livssituasjoner er grundig gjennomgått.  Rapporten er velskrevet, og den kan anbefales for spesielt interesserte (2).

Vennlig hilsen fra

Kaare R. Norum

  1. Grimnes G, Emaus N, Cashman K D & Jorde R:The effect of high-dose vitamin D supplementation on muscular function and quality of life in postmenopausal women – a randomized controlled trial. In Clinical Endocrinology, DOI:1111/cen.13353. April 2017

 

2.      EFSA Panel on Dietetic Products, Nutrition and Allergies (NDA): Dietary reference values for vitamin D, published 28 October 2016

 

 

Utviklingen i norsk kosthold 2016: en ganske god, men litt for søt pressekonferanse.

Fredag den 2.12.2016 ble det holdt en pressekonferanse i Helsedirektoratet med Helseminister Bent Høie til stede. Temaet for konferansen var å legge frem de siste tallene for utviklingen av kostholdet i Norge.

Møtet ble innledet av helseministeren. Deretter slapp Helsedirektoratet til med det nye tallmaterialet, og vi fikk alle et hefte som viser de tallene vi har per i dag, med tallrekker bakover i nesten 50 år.

Det trykte materialet var bra:  https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold.

Pressemeldingen fra lanseringen ligger her: https://helsedirektoratet.no/nyheter/norsk-kosthold-mer-kjott-mindre-sukker.

Det fremgikk av både muntlig redegjørelse og det skriftlige materialet at kostholdet I Norge er ganske bra. Men at det kan gjøres adskillig bedre om en får ned kjøttforbruket, får opp inntaket av fisk og havets produkter, spiser mindre ost og mer frukt og grønnsaker. Videre er sukkerforbruket altfor høyt i forhold til anbefalte inntak.

Helseministeren redegjorde for det gode samarbeidet som Helsemyndighetene har med industrien som forsyner det norske folk med det daglige kostholdet. Både han og representanter for næringen var meget fornøyde med samarbeidet.

Etter redegjørelsene ble det åpnet for spørsmål. Jeg spurte helseministeren om regjeringen hadde planer om å innføre en økt sukkeravgift på sukrede leskedrikker, slik som en rekke land i EU og flere stater i USA har gjort, eller planlegger å gjøre. Svaret var at Regjeringen synes at dette burde løses innenfor det samarbeid som myndighetene har med industrien. Dessuten mente ministeren at Norge hadde så store inntekter på den generelle sukkeravgiften, at landets «forpliktelse» var oppfylt.

Disse svarene viser at sentrale helsemyndigheter ikke forstår omfanget av de problemene som sukkerholdige drikkevarer fører til, og røper en naivitet ved  å tro at drikkevareindustrien, som dirigeres av internasjonale konserner (Coca-Cola og Pepsi) frivillig vil være med på en sukkeravgift som vil dempe markedsføringen av sine produkter. Det kan være på sin plass å referere til hva disse konserner f.eks. gjør i USA. To nylig publiserte studier fra USA taler sitt tydelige språk.

Dean Schillinger og medarbeider (1) tok for seg spørsmålet om det er noen kausal sammenheng mellom det å innta sukker og utviklingen av overvekt. De registrerte eksperimentelle studier offentliggjort fra januar 2001 til juli 2016. Det var 60 studier som undersøkte effekten av sukkerholdige leskedrikker på forekomsten av overvekt og sukkersyke. 26 artikler fant ingen sammenheng mellom brusdrikking og overvekt/diabetes, mens 34 fant en positiv sammenheng. Det oppsiktsvekkende, eller er det kanskje ikke så oppsiktsvekkende, funnet var at ingen av de studiene som var støttet av brus/leskedrikkindustrien fant noen sammenheng mellom brusdrikking og overvekt/diabetes. Bare en av de 34 studiene som viste at det var en sammenheng, hadde støtte fra brus/leskedrikkindustrien. Med andre ord: uavhengig forskning viser en tydelig sammenheng mellom sukkerinntak via leskedrikker og utvikling av overvekt og sukkersyke, mens undersøkelser støttet av sukkerindustrien ikke finner noen sammenheng! Brusindustrien bruker «resultatene» av undersøkelsene som den selv har støttet, til å fortelle at søt brus ikke er farlig.

En annen studie, som viser hvordan brusindustrien jobber i USA, ble nylig offentliggjort av Aaron og Siegel (2). De har undersøkt hvordan Coca-Cola og Pepsi sponser amerikanske helseorganisasjoner. De fant at fra 2011 til 2015 ga disse brus-gigantene store pengesummer til i alt 95 amerikanske helseinstitusjoner. I det samme tidsrommet drev Coca-Cola og Pepsi intens lobbing mot gjennomføringen av 29 folkehelse-lover som ville redusere brusdrikking eller fremme god ernæring. Undersøkelsen viste at den amerikanske brusindustrien og firma som driver markedsføring for dem, bruker årlig mer en 10 millioner US dollar for å lobbe mot brus-avgifter og andre tiltak som har til hensikt å dempe inntaket av sukkerholdige leskedrikker. En offisiell helseorganisasjon som opprinnelig var for at det skulle innføres en avgift på sukkerholdige drikker, sluttet med å mene dette etter at den fikk millioner av dollar fra brusindustrien!

Undersøkelsene fra USA skremmer, og det er naivt å tro at internasjonal brus- og sukker-industri ikke bruker de samme metodene i Norge

Skal en få et bedre kosthold her i landet, må en i tillegg til opplysning, også bruke subsidiering for å fremme sunne produkter, og avgifter for å dempe forbruket av mat og drikke som er usunne.  Det samme har Verdens Helseorganisasjon hevdet, og bedt sine medlemsland, inkludert Norge, om å gjøre. Se min blogg fra 19.10 2016.

  1. Schillinger, J.Tran & C. Mangurian: Do Sugar-Sweetened Beverages Cause Obesity and Diabetes? Industry and the Manufacture of Scientific Controversy. In : Annals of Internal Medicine. November 2016. Doi: 10.7326/L16-0534.
  2. G.Aaron & M.B.Siegel: Sponsorship of National Health Organizations by Two Major Soda Companies. In: America J. of Preventive Medicine. November 2016. http://dx.doi.org/10.1016/j.amepre.2016.08.010

Hilsen

Kaare R. Norum

Hva får oss til å spise usunne matvarer?

Kjære leser!

            Våre vaner og kunnskaper betyr meget for vårt innkjøp av mat. Matvaner og smakspreferanser blir til tidlig i livet. Derfor er hva vi gir våre småbarn å spise meget viktig for deres mat vaner senere i livet. Men vaner endres og preferanser kan skifte. Dette vet matvare- og drikkevareindustrien meget om. De prøver å påvirke sine kunder til å kjøpe sine produkter, selv om de vet at de kan være uheldige for helsen. Det er tre måter å påvirke oss til å handle mat og drikke: pris, tilgjengelighet og markedsføring. Matvareindustrien bruker alle de tre måtene. Som regel er de mest usunne produktene billige, lettest tilgjengelige og blir mest aggressivt markedsført.

            Myndighetene kan selvsagt gjennom sin politikk bruke de samme virkemidlene, og en helsesunn ernæringspolitikk burde være en selvfølge når vi ser hvordan uhelse utvikler seg: mer overvekt, som fører til mer sukkersyke og kreft. Hva kan myndighetene gjøre?

Pris: myndighetene kan bruke prisregulerende tiltak ved å innføre avgifter på usunne matvarer og subsidiere de sunne. Finanspolitisk kan dette ble et nullsumspill, inntekten av avgiftene kan brukes til subsidier. Forskning utført nylig ved universitetene i Oxford og Reading har beregnet at en 20 % skatt på sukkerholdige drikkevarer ville føre til en markert reduksjon i overvekt, samtidig som den engelske stat ville få en inntekt på 275 millioner pund! I tillegg kommer også en reduksjon i helseutgifter på grunn av redusert sykdom forårsaket av overvekten. En sukkeravgift på 20 % vil ha størst virkning på forbruket til ungdom og yngre voksne. En liknende beregning ble for en del år siden utført her i landet av Landbruksøkonomisk institutt, og konklusjonene var omtrent de samme.

Tilgjengelighet: Myndighetene kan innføre forbud mot salg av sukkerholdig brus og av godterier i nærheten av skoler; det burde også være restriksjoner mot å plassere alle slags godterier like ved kassen i supermarkeder. Her finnes alt som frister, og som regel godt synlig og i rekkevidde for små barn som er med far eller mor og handler. Skotske myndigheter fikk noen supermarkeder til å bytte plasseringen av godterier og av frukt og grønnsaker. Det hadde markert effekt på innkjøpsmønstret til kundene. De kjøpte mer frukt og grønt og mindre godterier.

Markedsføring: Norge tok for noen år tilbake initiativet til at Verdens Helseorganisasjon (WHO) skulle få sine medlemsland til å innføre restriksjoner eller forbud mot å reklamere for usunne produkter overfor barn.  WHO har vedtatt en slik resolusjon. Norske myndigheter ville følge opp dette, men norsk matvareindustri strittet i mot, og det er nå innført et slags kompromiss. Det går ut på at matvareindustrien selv vil regulere sine markedsføringstiltak overfor barn. Selvregulering har vært forsøkt lenge i andre land, og har ikke hatt noen effekt.

I en vitenskapelig artikkel i American Journal of Preventive Medicine ble det nå i høst publisert en studie av sammenhengen mellom overvekt og hvor meget unge mennesker hadde sett på TV-reklame. Konklusjonen var klar: TV fast-food advertising receptivity was found to be associated with youth obesity.

Vil den nye regjeringen gjøre noe for å kjempe mot den økende overvekt I Norge?

Kaare R. Norum