Kostråd om fett

På grunn av en økt usikkerhet om hva en skal spise av fett, har Nasjonalt råd for ernæring (Ernæringsrådet) kommet med en ny oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget for kostråd om fett. Rapporten heter « Kostråd om fett- en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget».

Bakgrunnen for den usikkerheten som tydeligvis eksisterer i store deler av befolkningen, og spesielt blant journalister, er at berørt industri har gjennom reklame og annen påvirkning har fremholdt at det er ikke er forbundet med noen risiko å spise mettet fett.

Ernæringsrådets satte ned en gruppe på tre for å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget.  De tre medlemmene var Erik Arnesen (leder), Kjetil Retterstøl og Jøran Hjelmesæth. De har levert en meget god rapport. De har gjennomgått hva andre land anbefaler, og hva internasjonale organisasjoner har uttalt om spørsmålet, og de har selv vurdert de senere års vitenskapelig litteratur om problemstillingene.

De kostrådene som Ernæringsrådet og de nordiske land ga i 2011 og 2012, var at inntaket av mettet fett i befolkningen burde være lavere enn 10 % av energiinntaket, og at mettet fett delvis burde erstattes med umettet fett. Disse anbefalingene bygget på sammenhengen mellom inntaket av ulike typer fett og fete matvarer på den ene side, og risiko for kroniske sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer på den annen side. Ernæringsrådets arbeidsgruppe skulle undersøke om disse rådene fremdeles var gyldige.

Fordi det er stor interesse for melkefettet i befolkningen, har gruppen også undersøkt sammenhenger mellom meieriprodukter og spisefett, og hjerte- og karsykdommer.

Arbeidsgruppen har gjennomgått en rekke lands anbefalinger av hvordan deres befolkning bør spise. Det er gledelig stor internasjonal enighet mellom landenes kostholdsråd, og et meget godt samsvar med hva Verdens Helseorganisasjon mener om hva vi bør og ikke bør spise.

En rekke autorative faglige organisasjoner har i de siste årene kommet med anbefalinger om kosthold, og det er også innen disse organisasjonene en stor faglig enighet, med konklusjoner som samsvarer godt med hva Ernæringsrådet anbefaler for norske innbyggere.

Konklusjonene til arbeidsgruppen er ganske klare: Etter å ha gjennomgått de siste årenes vitenskapelig publikasjoner på området og en rekke lands nyere tilrådninger, mener arbeidsgruppen at det så absolutt er riktig å råde befolkningen til å innta mindre av mettet fett. Med andre ord: de kostrådene om fett, som ble gitt i Norge og Norden i 2011 og 2012 er fortsatt både aktuelle og gyldige.

Mengden av fett må sees i sammenheng med den matenergien eller matmengden vi spiser. For hjerte- og karsykdommer er balansen mellom ulike typer av fett og kilder til fett viktigere enn prosentandelen av det totale fettinnholdet i kostholdet. Dette blir videre støttet av nyere vitenskapelig dokumentasjon som fremhever at et sunt kosthold bør inneholde mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn, mer fisk, og begrensede mengder av rødt kjøtt, salt, og tilsatt sukker og energirike (fete) matvarer.

Rapporten «Kostråd om fett» er velskrevet, oversiktlig og meget klar i sine konklusjoner.

Den ligger på Helsedirektoratets hjemmeside på internett og kan lastes ned derfra. Trykte eksemplarer finnes også, og kan fås ved henvendelse til Nasjonalt råd for ernæring.

Med hilsen

 

Kaare R. Norum

Store doser vitamin D til ingen nytte.

Jeg har i løpet av de siste månedene tatt for meg en del villedende reklamer, og har vært et par ganger innom den store reklamekampanjen som påstår at folk tenger store doser vitamin D. Se mine blogger fra 27.2 og 2.5 i år (1).

I denne uken kom det enda en vitenskapelig artikkel som viste at store doser vitamin D ikke hjelper for å øke insulin følsomheten eller insulinproduksjonen hos pasienter med sukkersyke type 2. Det var en norsk forskergruppe under ledelse av professor Kåre Birkeland som publiserte artikkelen i tidsskriftet Diabets Care (2). Det er hyggelig å blogge positivt om gode norske forskningsresultater.

Artikkelen innleder med at enkelte observasjonsstudier har antydet at store doser vitamin D kunne føre til at voksne pasienter med sukkersyke fikk en bedre blodsukkerregulering fordi insulinfølsomheten ble normalisert og insulinproduksjonen ble bedret. Men dette var altså i observasjonsstudier, som ikke sjelden gir uriktige resultater. Skal man undersøke virkninger av medisiner eller vitaminer på en skikkelig måte, må det gjøres i randomiserte, kontrollerte studier, der halvparten av individene får det som skal utprøves, mens den andre halvparten bare får placebo (juksepreparat). I slike studier skal heller ikke forskerne vite hvilke individer som får preparatet og hvem som får placebo.

I den norske randomiserte, kliniske studien ble det undersøkt om store doser vitamin D hadde noen innvirkning på insulinfølsomhet, insulinsekresjon og hos sukkersykepasienter som hadde lavt vitamin D innhold i blodet.

62 kvinner og menn med sukkersyke type 2 og som også hadde lavt innhold av vitamin D i blodet, deltok i undersøkelsen. Den varte i 6 måneder. Halvparten av deltakerne i undersøkelsen fikk ved starten av undersøkelsen en kjempedose vitamin D, den andre halvparten fikk placebo. Den gruppen som fikk vitaminet, fikk en tilleggsdose vitamin D etter 4 uker, dersom vitamininnholdet i blodet var sunket under en viss verdi.

Etter 6 måneder ble individene vurdert og undersøkt: Insulin følsomheten, den interne glukoseproduksjonen og blodsukker-reguleringen var ikke forskjellig i de to gruppene.

Konklusjonen er klar og tydelig: tilskudd av store doser vitamin D til pasienter med type 2 sukkersyke og lett vitamin D mangel endrer ikke pasientenes insulin-følsomhet, deres blodsukkerregulering eller deres insulinproduksjon.

Firmaer som reklamerer med at folk flest trenger store doser av vitamin D, får stadig dårligere dekning for sine påstander.

Vitamin D får man best i seg via kostholdet, ta litt tran og få solskinn på huden, og ikke via piller eller preparater.

  1. Norums ernæringblogg 27.2 og 2.5 2017
  2. Hanne L. Gulseth, Cecilie Wium, Kristin Angel, Erik F. Eriksen and Kåre I. Birkeland: Effect of Vitamin D Supplementation on Insulin Sensitivity and Insulin Secretion in Subjects With Type 2 Diabetes and Vitamin D Deficiency: A Randomized Controlled Trial. In: Diabetes Care 2017 Apr; dc162302. https://doi.org/10.2337/dc 16-2302

Med hilsen

Kaare R. Norum

 

Bukspyttkjertelens insulinproduksjon øker etter en faste-periode.

En lengre sult-periode fører til at mange typer vev skrumper og/eller mister sin funksjon. Ved fornyet tilgang til adekvat føde vil organene kunne regenereres og gjenoppta sine tidligere funksjoner. Denne regenerasjonen blir satt i gang av cellulære mekanismer som minner om de som satte i gang den opprinnelige utviklingen av organet.

Cheng og medarbeidere (1) ville prøve om en faste og deretter adekvat føde kunne bidra til å bedre funksjon av de cellene i bukspyttkjertelen som danner insulin. Disse cellene kalles bukspyttkjertelens beta-celler.

Forskerne brukte mus med diabetes, både sukkersyke type 1 og type 2, som forsøksdyr. De satte dyrene på en kalorifattig diett, som ikke inneholdt noe av karbohydrater og protein, men litt fett. Denne dietten fremkaller de samme regulatoriske endringer som en total faste, men er jo lettere å gjennomføre, både hos forsøksdyr og mennesker med sukkersyke.

Hos mus med sukkersyke, begge typer, førte denne mattilførselen etter en faste til en økt insulinproduksjon og en bedre regulering av blodsukkeret.  Maten førte til endringer i signalsubstanser og vekstvilkår i bukspyttkjertelens insulinproduserende celler. Disse endringene minner, som nent, om det man ser under den normal utviklingen av slike celler i fosterlivet.

Funnene til Cheng og medarbeidere reiser det interessante spørsmål om en slik faste med etterfølgende adekvat mattilførsel også hos mennesker med diabetes, kan føre til en bedret funksjon av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. I innledende forsøk fant forskerne endringer i signalsubstanser som tyder på at mennesker med diabetes type 1 reagerer omtrent som mus, på en faste og deretter adekvat med mat. I alle fall er det viktig å få mer kjennskap til de signalsubstanser og vekstfaktorer som stimulerer beta-cellene.

Det artige med denne undersøkelsen er at før insulinet kom på markedet, var den vanlige behandlingen av pasienter med sukkersyke en streng karbohydratfattig kost med ganske meget fett. I dag har vi fått en slags vitenskapelig forståelse at den dietten man brukte før 1920-tallet, var viktig for å stimulere bukspyttkjertelens beta-celler til en bedre insulinproduksjon.

  1. Chia-Wei Cheng og medarbeidere:Fasting-Mimicking Diet Promotes Ngn3-Driven β-Cell Regeneration to Reverse Diabetes. In: Cell//10.1016/j.cell. 2017.01.040.

 

Hilsen  fra

Kaare R. Norum

Er det farlig å ha et meget lavt blodkolesterol?

Kolesterol er et viktig fettstoff.  Det utgjør viktige deler av alle våre cellers overflate og indre membraner. Det er et forstadium til viktige hormoner og til gallesyrer. Sistnevnte er av stor betydning for opptaket av fett fra tarmen.

Nesten alle slags vev og celler kan lage kolesterol, men om cellene eller vevet får det tilført utenifra, vil vevenes eller cellenes egenproduksjon av kolesterol avta eller stoppe helt opp.  Det er bare leveren som kan bryte kolesterol ned og eller skille det ut fra kroppen.

Kolesterol transporteres i blodet i såkalte lipoproteiner.  Det meste av kolesterol i blodet er bundet til den typen som kalles «low density lipoproteiener», eller LDL.  For meget av LDL er en markert risikofaktor for avleiring av kolesterol i blodårenes vegger, og derved til hjerteinfarkt.

Et kosthold med mye mettet fett, kan føre til økte mengder av LDL i blodet. Et kosthold med lite mettet fett og mye flerumettet fett, vil kunne senke LDL i blodet. Det er ikke så lett å få blodkolesterolet til å gå ned bare ved hjelp av kostholdet. Da må en eventuelt ty til medikamenter. Det finnes to typer av medikamenter som fører til at LDL i blodet går ned. Det mest brukte er stoffer som hemmer nydannelsen av kolesterol, det er såkalte statiner. Ved at syntesen av kolesterol blir hemmet, vil kroppens celler, som har bruk for kolesterol, ta stoffet opp fra blodet ved å øke sine reseptorer for LDL, og LDL i blodet synker. Statiner er meget brukt og ganske virksomme hos pasienter som har et moderat forhøyet blodkolesterol og derved økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

I de siste par årene er det kommet en ny type medikamenter på markedet. Det er de såkalte PCSK9-hemmere,som virker ved å hemme den normale nedbrytingen av cellenes LDL-reseptorer. Derved vil cellene, spesielt i leveren, ta opp langt mere LDL enn normalt, og blodkolesterolet synker til lave verdier. Ved å kombinere de to medikamentene, statiner og de som hindrer nedbrytingen av LDL-reseptorene, kan man få meget lave verdier av LDL i blodet, til verdier som er lavere enn dem man finner hos nyfødte.

Spørsmålet som da melder seg: er det farlig å senke LDL til ekstremt lave verdier?

Det ble i fjor holdt en konferanse om dette spørsmålet, og nylig er det publisert en rapport fra det møtet i J. of Internal Medicine (1). En rekke forskere, som har meget god kjennskap til kolesterol-stoffskiftet, drøftet om det kunne være farlig å senke LDL til ekstremt lave verdier.

Kolesterol er, som nevnt, en viktig bestanddel av cellers membraner, og det er organer i kroppen som bruker kolesterol til å lage viktige stoffer. Binyrebarken lager f, eks, kjønnshormoner og stresshormoner, og leveren bruker kolesterol til å lage gallesyrer. Et meget lavt LDL i blodet ville kanskje kunne føre til at organer og vev som vanligvis bruker kolesterol fra LDL til produksjon av viktige stoffer, får for lite av råmaterialet til å lage hormoner eller gallesyrer.

Men så synes ikke å være tilfelle. Får ikke disse organene kolesterol tilført, lager de det selv. Denne konklusjonen trakk forskerne på konferansen ut ifra hva som var tilfelle hos individer som på grunn av genetiske årsaker gjennom hele livet, hadde meget lave LDL-kolesterolverdier i blodet.

Det foregår fortiden en del omfattende kliniske forsøk der en behandler pasienter med kombinasjonen av statiner og de nye medikamentene som hemmer nedbrytingen av LDL-reseptorer.  Til nå er det ikke funnet at en slik behandling har ført til uønskede bivirkninger. For sikkerhets skyld vil imidlertid forskerkonferansen ikke konkludere før de kliniske undersøkelsene er sluttført. Men som nevnt, det synes ikke som det å senke LDL-kolesterolet til meget lave verdier er forbundet med noen fare. Noe som igjen viser hvordan celler i organismen klarer å kompensere for manglende tilførsel av stoffer som er viktige for deres funksjoner.

  1. A.G. Olson og medarbeidere: Can LDL cholesterol be too low? Possible risks of extremely low levels. In: J. Int. Med. Doi:10.111/joim.12614. Mars 2017.

Hilsen

Kaare R. Norum

Meltyper og helse. Hva betyr gluten og fibre i kostholdet?

Nesten alle typer av kostholdsråd anbefaler at en bør spise grovt brød og produkter av sammalt mel i stedet for loff og finere bakeriprodukter.

Bakgrunnen for disse rådene har vært at fiber i kostholdet regulerer tarmtømming og at det i kornets ytre deler er mye av fiber, mineraler og vitaminer.

Den siste ukens publikasjoner har gitt bedre data og mer inngående opplysninger om hva kostfiber betyr for helsen.  J. P. Karl og medarbeidere (1) undersøkte om en utbytting av helkornprodukter med produkter av fint mel påvirket energibalansen og blodsukkerreguleringen.  Studien var en randomisert, kontrollert studie av 81 menn og kvinner i moden alder. De sto på dietten i to perioder à 6 uker.

Forskerne fant at de som sto på en helkorn-diett hadde et noe høyere basalstoffskifte enn dem som sto på en diett med fint hvetemel, og at fibrene i helkorn-dietten førte til at energitapet via avføringen ble større enn hos dem som levde på fint hvetemel. De som spiste helkorn-dietten, mistet på grunn av dette omtrent 90 kcal daglig, sammenliknet med dem som sto på en diett med fint hvetemel. De som spiste helkorn mat, hadde også en bedre blodsukker-regulering enn dem som spiste fint hvetemel. Disse funn kan forklare den epidemiologiske sammenhengen det er mellom inntak av helkornprodukter og en lavere hyppighet av overvekt og fedme. Den samme forskergruppen (2) fant også at dietten med sammalte kornprodukter endret tarmfloraen i en gunstig retning og hadde en liten, men positiv effekt på immun-apparatet.

Det har i de siste årene blitt nesten en mote å spise glutenfritt, men det er få eller ingen vitenskapelige holdepunkter for at dette er en fordel for personer som ikke reagerer allergisk overfor gluten. G. Zong og medarbeidere (3) har undersøkt sammenhengen mellom gluten-inntak og risiko for utvikling av sukkersyke og overvekt i tre store befolkningsundersøkelser i USA. De tre store undersøkelsene omfattet til sammen om lag 200 000 individer. Individene ble fulgt i mange år, og deres helse ble registrert. De fant at gluten-inntaket ikke hadde noen betydning for utvikling av, eller for hyppigheten av diabetes og overvekt.  De mener derfor at det å unngå gluten i kostholdet ikke har noen positiv effekt helse-effekt for dem som ikke er gluten-allergikere. Snarere tvert i mot: unngå gluten i kostholdet fører til mindre inntak av kostfiber, noe som kan øke en risiko for utvikling av overvekt og sukkersyke.

  1. J P Karl, S M Vanegas & al: Substituting whole grains for refined grains in a 6-wk randomized trial favorably affects energy-balance metrics in healthy men and postmenopausal women. In Am J Clin Nutr 2017; 105:589-99.
  2. S M Vanegas & al: Substituting whole grains for refined grains in a 6-wk randomized trial has a modest effect on gut microbiota and immune and inflammatory markers of healthy adults. In Am J Clin Nutr 2017;105:635-50.
  3. G Zong & al: Abstract 11: Associations of Gluten Intake with Type 2 Diabetes Risk and Weight Gain in Three Large Prospective Cohort Studies of US Men and Woman. Circulation 2017; 135: A 11.

Med hilsen

Kaare . R. Norum

Tomat – god mat

Min blogg har som undertittel Pottiter og brød. Denne bloggen skal vesentlig handle om en plante som er i slekt med poteten, nemlig tomaten. Den egentlige årsak til at tomaten blir omtalt, er at den er både sunn og god, og at folk burde spise mer av denne frukten. Dessuten har man i de siste ti årene fått holdepunkter for at tomaten kanskje kan virkeforebyggende på enkelte kreftformer.

Tomater dyrkes over hele jorden, og er en av de viktigste fruktplanter i verden. I det 20. århundre har tomatplantene endret seg ganske meget, vesentlig fordi man har ønsket seg sorter som gir rikelig med frukter og som er motstandsdyktige mot plantesykdommer.

Men i denne foredlingsprosessen, om en kan kalle det som har skjedd med tomaten en foredling, så har en del viktige egenskaper med tomaten gått tapt, nemlig mye av smak og lukt. Det som gjør at tomaten er så god, både alene og i matretter, er flyktige substanser i frukten som lukter behagelig, og sukkerarter og syrer som smaker godt.

Tieman, Rambla og medarbeidere har kartlagt hvilke gener som er viktige for tomatens flyktige organiske komponenter (1). Den samme forskergruppen har en interessent artikkel i Science (2) om hva den opprinnelige tomatplanten har mistet under prosessen for å øke størrelse av frukten. De finner at ved å ale frem en større tomat, så mister den en del gener som bestemmer deres lukt og sukkerinnhold. Jo større tomater, dess mindre smaker de!

De aller beste tomatene er kirsebærtomater (cherry tomatos). Det er bra, fordi slike tomater er det lett å dyrke i vinduskarmen, på balkongen eller i kjøkkenhagen. Kjøper du plantene tidlig på våren, og lar dem vokse inne til uti mai, så har du, liksom jeg har, gode tomater til langt utpå høsten. Fryden ved å plukke dem inn fra verandaen hver morgen øker velsmaken!

Tomater inneholder en rekke antioksidanter, det mest fremtredende kalles lykopen. En del forskningsrapporter fra 10-15 år siden rapporterte at lykopen syntes å virke dempende på utvikling av kreft i prostata, men dessverre har senere forskning ikke kunne konkludere med sikkerhet at tomater hjelper mot denne kreftformen, som er en av de mest vanlige kreftsykdommer hos menn; hele 900 000 nye tilfelle i verden hvert år.

Men at tomater kan ha en positiv effekt viser en studie utført ved ernæringsmiljøet ved Universitetet i Oslo og Radiumhospitalet (3). Forskergruppen fant nemlig at hos menn med prostatakreft, som ikke hadde spred seg, dempet en tomatrik diett konsentrasjonen av PSA i blodet. PSA står for prostata spesifikt antigen, og mengden av det øker i blodet ved prostatakreft.

Men selv om lykopen kanskje ikke har noe særlig effekt ved prostata, vil økt inntak av tomat, som inneholder en rekke andre antioksidanter, være sunt for oss alle.

  1. J. L. Rambla og medarbeidere: Identification, introgression, and validation of fruit volatile QTLs from a red-fruited wild tomato species. In: J Exp Bot (2016) erw 455 Doi: https://doi.org./10.1093/jxb/erw455. Published December 2016.

2.D.Tieman, J.L Rambla og medarbeeidere: A chemical genetic roadmap to improved tomato flavour. In Science 2017 Jan 17; 355:391-94.

3.I. Paur og medarbeidere: Tomato-based randomized controlled trial in prostate cancer      patients: Effect on PSA. In:Clin. Nutr. 2016 http://dx.doi.org/10.1016.j.clnu.2016.06.014

Hilsen

Kaare R. Norum

Glutenintoleranse og gluten-engstelse.

Glutenintoleranse eller cøliaki er en sykdom som skyldes overømfindtlighet overfor kornproteinet gluten.  Dette fører til en slags allergisk reaksjon i tarmen og skaper en ødeleggelse av tarmtottene i tynntarmen. Gluten finnes i flere kornslag (mest i hvete, mindre i bygg og rug ). Sykdommen kan starte i spedbarns- og småbarnsalderen, og begynner da en tid etter at barnet har begynt å få fast føde med kornprodukter i.  Symptomene hos barn er diare med magesmerter, og forsinket vekst og utvikling. Sykdommen kan også starte senere i livet, og har da mer diffuse symptomer som avmagring, magesmerter og store og fete avføringer. Årsaken til det er, som nevnt, at tarmtottene blir delvis ødelagt, slik at absorpsjonen fra tarmen blir nedsatt. Fettsyrene som ikke absorberes fra tarmen, binder kalsium slik at det ikke absorberes fra tarmene: Pasientene er derfor ofte benskjøre og kan ha skjelettsmerter. På grunn av at tarmskaden, blir også absorpsjonen av andre viktige stoffer mangelfull.  Pasientene kan derfor få mangel på både jern, andre mineraler og vitaminer.

Behandlingen av sykdommen, når den er diagnostisert, er i prinsippet ganske enkel: unngå matvarer som inneholder gluten. Gjennomføres dette, blir pasienten etter hvert ganske symptomfri.

Cøliakipasienter som spiser mat med gluten i, får økt konsentrasjon av antistoffer i blodet. Disse er spesifikke overfor gluten. Cøliaki er en type autoimmun-sykdom, og slike sykdommer har flere årsaker. De skyldes dels interne, genetiske faktorer som visse såkalte HLA-molekyler, dels ytre faktorer i samspill med HLA-molekylene. HLA-molekylene er egentlig antistoffer mot hvite blodlegemer. De er forskjellige hos ulike personer og bestemmer personenes blodtyper.

For mange autoimmun-sykdommer er det vanskelig å klarlegge årsaksforholdene. Men for cøliaki er det tre spesielle forhold som har gjort det mulig å få klarhet i sykdomsprosessen. For det første er den ytre faktor kjent, nemlig gluten. For det andre er de HLA-molekylene som predisponerer for cøliaki kjent, og for det tredje kan en ta prøver fra det vevet som er skadet, nemlig tarmslimhinnen. Professor Ludvig Sollid, ved Universitet i Oslo, har benyttet seg av disse faktorer i sin fremragende forskning om cøliaki, og har sammen med medarbeidere skrevet gode oversiktsartikler om sykdommen (1,2)

Individer som utvikler glutenintoleranse har, som nevnt, bestemte typer antistoffer i blodet, og disse antistoffene kan brukes for å stille diagnosen cøliaki. Men den endelige diagnose, i alle fall hos voksne, må ofte stilles ved at det blir tatt tarmbiopsier etter at pasientene har spist gluten. Da vil en i mikroskopiske snitt kunne se at tarmtottene er borte eller meget redusert i antall og størrelse.  De HLA-antistoffene som disponerer for cøliaki, disponerer også for sukkersyke.

En regner med at omtrent 1 % av befolkningen i Norge har intoleranse overfor gluten, men hos under halvparten av dem som har sykdommen, blir ikke diagnosen stillet. Det går derfor mange rundt med magesmerter og uklare symptomer. De kunne vært kvitt sine plager om sykdommen var blitt diagnostisert.

Gluten har i de siste årene blitt gjenstand for stor oppmerksomhet. Mange som plages av symptomer fra mage og eller tarm, tror at de har glutenintoleranse, og mener at de ikke tåler å spise vanlig brød. Antallet som tror at de ikke tåler gluten, uten å ha cøliaki, har steget ganske markert i de senere år her i landet.  Dette henger nok noe sammen med den uvitenskapelige lavkarbo-bølgen som skyllet over landet for noen år siden. Norge har ingen sikre tall på hvor mange som lider av «innbilt cøliaki», og som egentlig ikke burde stå på en streng cøliakidiett.

Men fra USA har vi nylig fått gode opplysninger. R.S.Choung og medabeidere fra National Institutes of Health i Bethesda og fra Mayo klinikken i Rochester (3) har sett på amerikanske tall fra 2009 til 2014 om forekomsten av personer med diagnostisert cøliaki, personer som har en udiagnostisert  cøliaki, og personer som unngår å spise gluten selv om de ikke har cøliaki. Forekomsten av diagnostisert cøliaki var stabil i disse årene, og lå på om lag 0,7 % av befolkningen. Men antallet av dem som ikke hadde sykdommen, men som unngikk glutenholdige matvarer ble tredoblet i samme tidsrom. Det var i 2014 i USA nesten 2 % av befolkningen som unngikk å spise glutenholdige matvarer uten at de hadde noen form for cøliaki.  Jeg tror at tallene i Norge er enda større, men dette er tro og ikke fakta.

Så kan man spørre: er det så farlig å unngå brød når man egentlig tåler det? Brød er en del av norsk mattradisjon og gir oss en rekke verdifulle næringsstoffer og fibre, både i selve brødskiven og i pålegget. Et kosthold uten brød kan føre til jernmangel og for lite av viktige vitaminer som finnes i kornvarer. Men kanskje den største ulempen er at det skaper en gal holdning til sunne matvarer, basert på tro eller mistro og ikke på viten.

Kaare R. Norum

 

  1. Jabri B & Sollid L M: Tissue-mediated control of immunopathology in coeliac disease. Nature Reviews, Immunology , 9:861-70. 2009.
  2. Spencer J,Sollid LM.: The human intestinal B-cell response. Mucosal Immunol. 2016 Sep;9(5):1113-24. doi: 10.1038/mi.2016.59.
  1. Choung R S et al.: Less Hidden Celiac Disease But Increased Gluten Avoidance Without a Dignosis in the United States: Findings From the National Health and Nutrition Examination Surveys From 2009 to 2014. Mayo Clin. Proc. 92: 30-38, 2017