Utidig og villedende reklame

En av mine forrige blogger handlet om den skjulte reklamens makt, og hvordan næringsmiddelindustrien brukte den i sin markedsføring. Den bloggen vakte stor oppmerksomhet, med en rekke kommentarer.

Jeg fortsetter med reklame, men denne gang reklame som ikke gir seg ut for noe annet enn det. Men som også forvirrer folk som ikke har særlig greie på hva reklamen omhandler. Jeg tenker på den intense markedsføring av vitamintilskudd, tilskudd som vi egentlig ikke trenger, og som i verste fall kan være farlig.

I løpet av det siste året har det i riksdekkende aviser vært hele sider med reklame for vitamin D. Firmaet som reklamer dette, må tydeligvis tjene store penger på sin markedsføring, for slike annonser koster mye. Reklamen påstår at folk flest har gode og nyttige helseeffekter av å ta ekstra doser med vitamin D.

Men i april i år ble en meget god og grundig vitenskapelig undersøkelse om dette offentliggjort (1).  Grimnes og medarbeidere undersøkte effekten av tilskudd med ganske høye doser vitamin D gitt til kvinner, som var 50 år og noe eldre. De ville se om dette hadde positive effekter på kvinnenes muskelfunksjon, balanse og deres generelle livskvalitet.

Bakgrunnen for undersøkelsen var at enkelte studier hadde antydet at store doser vitamin D ga positive effekter på muskelfunksjon, balanse og livskvalitet. Men dette var bare i såkalte observasjonsstudier uten noen kontroller. Grimnes og medarbeidere gikk grundigere til verks. De tok for seg om lag 300 kvinner som etter overgangsalderen hadde plager på grunn av dårlig muskelkontroll og balanse. Alle kvinnene fikk i ett år daglig tilskudd av en anbefalt dose vitamin D ( det er 15 microgram eller 800 IU) og ett gram kalsium. I tillegg fikk halvparten av kvinnene store doser av vitaminet( 20 000 IU) to ganger i uken, mens den andre halvparten bare fikk placebo (juksepiller) like ofte.

Av de 297 kvinnene som deltok i undersøkelsen, fullførte 275 studien. De som tok de store dosene av vitamin D, fikk som forventet, meget høye verdier av vitaminet i blodet. De som fikk placebo, økte sine blodverdier bare minimalt. Grimnes og medarbeidere fant ingen forskjell mellom de to gruppene, hverken i muskelstyrke, balanse eller i generell livskvalitet.

Det er altså ingen grunn til å ta store doser vitamin D for å få bedre balanse, muskelkontroll og livskvalitet. Men selvsagt må alle ha den daglige dosen vitamin D, som vi alle trenger (800 IU). Vitaminet har nemlig en rekke viktige funksjoner i kroppen. Men for at disse funksjonene skal virke optimalt, trenger hverken kvinner i overgangsalderen eller andre mer vitamin enn den anbefalte normale dosen. Den får man i sommerhalvåret stort sett dekket av solskinn på huden. Da dannes det nok vitamin D i huden til kroppens behov. Det forutsetter at man ikke er helt tildekket i solen, eller at man ikke er mørkhudet. Da må man få vitaminet på annet vis, liksom vi alle andre må få det i vinterhalvåret. Margarin og enkelte melkesorter er vitaminisert, og dersom man om vinteren tar en barneskje tran 5 ganger i uken (mange vil slippe det i helgen), så er behovet for vitamin D dekket. I tillegg er det vitamin D i fet fisk.

En vitenskapelig kommisjon utarbeidet for EU en rapport om vitamin D, der behovet for vitaminet i ulike aldergrupper og forskjellige livssituasjoner er grundig gjennomgått.  Rapporten er velskrevet, og den kan anbefales for spesielt interesserte (2).

Vennlig hilsen fra

Kaare R. Norum

  1. Grimnes G, Emaus N, Cashman K D & Jorde R:The effect of high-dose vitamin D supplementation on muscular function and quality of life in postmenopausal women – a randomized controlled trial. In Clinical Endocrinology, DOI:1111/cen.13353. April 2017

 

2.      EFSA Panel on Dietetic Products, Nutrition and Allergies (NDA): Dietary reference values for vitamin D, published 28 October 2016

 

 

Fra vitenskapelige publikasjoner til praktiske råd

Det publiseres enorme mengder med vitenskapelige artikler om sammenhengen mellom kosthold, levesett og sykdom. Bare i siste uke kom jeg over 137 artikler innen fagfeltet overvekt, fedme og helse. Hvordan trekke ut gode råd til folk flest av all denne informasjonen som strømmer inn hver eneste uke? Ikke lett. Jeg skal ta et par eksempler.

Det har lenge vært antydet at dagligdags stress kan påvirke kroppsvekt, uten at en har hatt sikre vitenskapelige holdepunkter for dette. Det har vært vanskelig å få sikre data over konsentrasjonen av stresshormoner hos folk flest. Men nå kan en måle stresshormonet cortisol i hår, og konsentrasjonen her gir et gjennomsnitt av cortisolnivået i kroppen over tid. Sarah Jackson og medarbeidere (1) fra University College i London har målt cortisol i håret fra vel 2500 individer som var mellom 54 og 87 år gamle. De fant at dess høyere konsentrasjon av cortisol, dess fetere var individene. Men hva er årsak og virkning? Var de fete mer stresset fordi de var fete, eller var den økte konsentrasjon av stresshormoner årsaken til at de ble fete? Vanskelig å si noe om det.

I samme uke som overfor siterte artikkel ble publisert, fant jeg to artikler om vitamin D og mortalitet. Den ene artikkelen omfattet hele 27 000 individer fra en europeisk fellesundersøkelse (2). Under-søkelsen var et EU-prosjekt med tittelen «Food-based solutions for eradication of vitamin D deficiency and health promotion throughout the life circle». Vitamin D-konsentrasjonen i blodet var undersøkt hos samtlige individer. De fulgte individene i over 10 år, og fant at dess lavere innhold av vitamin D i blodet var, jo høyere var den totale dødeligheten. Den samme korrelasjon ble funnet mellom vitamin D og dødelighet forårsaket av hjerte-og karsykdommer, mens de ikke fant noe korrelasjon mellom vitamin D innhold i blodet og dødelighet av kreftsykdommer. Forskernes funn kan selvsagt være riktige og derfor tas hensyn til. Men er de kanskje bare uttrykk for at det er fedme som øker dødeligheten. Vi vet nemlig at fete mennesker har lavere innhold av vitamin D i blodet, og fedme øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Årsaken til den lave konsentrasjonen av vitamin D kan være at vitamin D, som er et fettløselig vitamin, lagres i fettvevet. Fettvevet trekker vitamin D til seg fra blodet. Dette har jeg omtalt og diskutert i en tidligere blogg (3).

Den andre artikkelen som omhandler vitamin D, tar for seg kreft og vitamin D. Moukayed og Grant har publiserte en artikkel som heter «The roles of UVB and vitamin D in reducing risk of cancer incidence and mortality: A review of the epidemiology, clinical trials, and mechanisms» (4). Denne artikkelen konkluderer med at vitamin D reduserer hyppigheten av en rekke kreftformer, og at vitaminet også øker overlevelsen fra de samme kreftformene.  Disse konklusjonene ble trukket etter gjennomgåelse av både kliniske og epidemiologiske studier, og forfatterne mener at folk flest bør rådes til å være mer ute i solskinn, og om manglende solskinn  forhindrer dette, bør man eventuelt innta ekstra vitamin D som en pille.

De to artiklene om vitamin D hadde ulike konklusjoner vedrørende kreft og vitamin D. Hvilken skal vi stole på?

Min konklusjon på ukens lesning er: Prøv å holde deg noenlunde slank, vær mer ute i sola nå som våren kommer, og spis den gode skreien vi får i disse dager med både lever og rogn. Da trenger du ikke ta vitamin D som piller, samtidig som du får et smakfullt og sunt middagsmåltid.

Hilsen fra

 

Kaare R. Norum

  1. E. Jackson og medarbeidere: Hair Cortisol and Adiposity in a Population-Based Sample of 2527 Men and Women Aged 54 to 87 Years. In Obesity 25:539-44. 2017.
  2. Gaksch og medarbeidere: Vitamin D and mortality: Individual participant data metaanalysis of standardized 25-hydroxyvitamin D in 26916 individuals from a European consortium. In PLoS ONE 12(2):e0170791. Doi: 10.1371
  3. Kaare R. Norums ernæringsblogg den 15. April 2015.
  4. Moukayed & W.B. Grant: The roles of UVB and vitamin D in reducing risk of cancer incidence and mortality: A review of the epidemiology, clinical trials, and mechanisms. In Rev Endocr Metab Disord (2017) doi:10.1007/s11154-9415-2.

Når og hvor ofte vi spiser, har det noen innvirkning på vår helse?

Da jeg, som er født i 1932, vokste opp, spiste familien frokost og middag sammen. Lunsj var en matpakke ved 12-tiden. Aftens spiste vi mer individuelt, – et par timer før leggetid. Det samme måltidsmønsteret gjennomførte min kone og jeg for oss selv og våre barn, født mellom 1958 og 1964.  Men måltidenes regelmessighet og frekvens har endret seg markert siden den gang. Folk spiser mer uregelmessig, og oftere på grunn av snacks; de går og drikker og tygger på gaten, og er mindre sammen med familien rundt kjøkkenbordet og i spisestuen. Hva betyr slike endringer for vår helse?

American Heart Association (AHA) har nylig publisert en rapport om hva tidspunktene for måltider og frekvensen av matinntak har å si for risikoen for hjerte- og karsykdommer (1). Rapporten er omfattende og grundig, og gir oss en pekepinn om hvordan og når vi helst bør innta våre måltider.

I løpet av de siste 40 årene har inntaket av matenergi ved regelmessige måltider gått ned, mens inntaket av matenergi på grunn av tilfeldige småmåltider (snacks) har gått opp. Videre har langt færre mennesker en regelmessig frokost. AHAs ekspertgruppe har gått igjennom den vitenskapelige verdenslitteraturen om hva måltidenes tidspunkter og frekvens betyr, blant annet for hjerte- og karsykdommer.

Først om det å sløyfe frokost: Basert på både epidemiologiske og kliniske intervensjonsstudier konkluderes med at et daglige, regelmessig frokostmåltid vil kunne dempe risikoen for sykelige tilstander som har med blodsukkerregulering og insulin-metabolisme å gjøre. Videre vil en god og regelmessig frokostvane lede til sunne måltidsvaner resten av dagen. Med andre ord: frokosten er det viktigste av dagens måltider!

Deretter så utvalget på hvilken betydning måltidsfrekvenser hadde for risiko for hjerte- og karsykdommer. På bakgrunn av epidemiologiske studier synes det som om regelmessige måltider var en fordel. Det var ingen fordel å endre måltidsfrekvensen for å gå ned i vekt eller for å redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Hva hadde tidspunktet for inntak av mat å si?  Her var det ikke klare svar fra den vitenskapelige litteraturen, men det syntes som om det å innta sene og store kveldsmåltider ikke var så bra for hjertets sunnhet.

Konklusjonen fra ekspertgruppen var ganske klar: det er godt for hjerte og kropp å ha et regelmessig og stabilt inntak av mat til faste tider. Gode og regelmessige matvaner er bra både for å unngå overvekt og for å holde risikofaktorer for hjerte og karsykdommer på et lavt nivå. Det er også viktig å ha en solid frokost, og å unngå for store måltider på kvelden.

Egentlig kom AHAs ekspertutvalg til hva sunn fornuft alltid har sagt: spis regelmessig, frokost er et viktig måltid, unngå for mye mellomspising, – og ikke legg deg for natten på en full mage.

Det er hyggelig at et bedt sammensatt ekspertutvalg støtter sunn fornuft!

  1. Maria-Pierre St-Onge et al.: Meal Timing and Frequency: Implications for Cardiovascular Disease Prevention: A Scientific Statement from the American Heart Association. Circulation 30 Januar 2017 : http://circ.ahajournals.org/content/early/2017/01/30/CIR.0000000000000476

 

Hilsen

Kaare R. Norum

 

 

Verdens store helseproblemer kommer av dårlig kosthold og lite fysisk aktivitet

For vel 10 år siden vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) en Global strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse ( 1 ).

Bakgrunnen var at WHO under Gro Harlem Brundtlands ledelse var blitt oppmerksom på de store helsekonsekvenser et dårlig kosthold og liten fysisk aktivitet hadde for befolkningers helsetilstand (2).

For å få til en global strategi ble det holdt internasjonale konsultasjoner, og WHO opprettet en internasjonal referansegruppe av eksperter til å hjelpe seg. Jeg ledet den gruppen.

Den Globale strategien satte opp en rekke viktige forslag til tiltak, som de enkelte land eller regioner ble oppfordret til å implementere.

For kostholdet gjaldt det å unngå overvekt, og å spise sundt. Det vil si å redusere inntak av mettet fett, sukker og salt, og å spise mer frukt, grønnsaker og mindre kjøtt.

Nå er det gått 10 år, og helsetilstanden i verden er ikke stort bedre i dag enn for 10-12 år siden: Frekvensen av overvekt i befolkningene øker, og det er mer av både sukkersyke og kreft enn tidligere .  Den manglende bedring i verdens helsetilstand har ført til nye konferanser og til mer poengterte internasjonale anbefalinger.

I november i år holdt WHO og FAO (FNs jordbruksorganisasjon) sammen med ansvarlige helsepolitikere fra hele verden en konferanse i Roma. Det var den 2. internasjonale ernæringskonferanse (3). På konferansen ble de siste tall vedrørende kostholdrelaterte sykdommer lagt frem.

Mattilførsel i verden har blitt noe bedre i enkelte land, men fremdeles er det om lag 805 millioner mennesker i verden som sulter. Underernæring er fremdeles hovedårsaken til barnedødelighet, og forårsaker 45 % av all barnedødelighet i verden. To milliarder mennesker lider av mangel på vitaminer og viktige mineraler.  Overvekt stiger over hele verden: mer enn  42 millioner barn under 5 år er nå overvektige, og mer enn 2 milliarder voksne er overvektige og antallet øker for hvert år.

For å bedre på all denne uhelse forslo den 2. internasjonale ernæringskonferansen hele 60 tiltak, som de ber regjeringer å sette i verk for å bedre folkehelsen.  De 60 tiltakene er stor sett de samme som ble vedtatt i 2004, og som alle kan være enige om, og som burde vært satt i gang. Men det er ikke blitt gjort, i alle fall bare i noen få land. Dertil er de politiske og kommersielle motstander for sterke.

For å få i gang tiltak som kan virke, foreslo lederne for store internasjonale organisasjoner (Consumers International, World Obesity Federation, UK Health Forum) at  det skulle opprettes «A Global Convention to Protect and Promote Healthy Diets».  Organisasjonene sendte et åpent  brev til Generalsekretærene for WHO og FAO og foreslol hvordan en slik konvensjon kunne  opprettes (4).  Forslagsstillerne henviste til Konvensjonen for Tobakkskontroll, som er vedtatt av WHO, og som har ført til et sterkt nedsatt forbruk av tobakk i de land som har underskrevet konvensjonen. Den globale konvensjonen om helseriktig kosthold er omfattende, fra å definere hva som er helseriktig kosthold, til hvordan en skal kunne fremme et slikt kosthold. Herunder diskuteres hvordan man skal beskytte barn og ungdom mot reklame og annen markedsføring for usunne matvarer og drikker, og hvordan land kan bruke subsidier og avgifter for å fremme et sunt kosthold for sin befolkning.  Det er helt nødvendig at dette blir en konvensjon, som forplikter de land som vedtar konvensjonen til å sette i gang tiltak som konvensjonen foreslår.

Det er egentlig merkelig at regjeringer  / myndigheter ikke setter i gang tiltak for å demme opp mot de ikke-smittsomme sykdommene.  Internasjonalforskning viser nemlig at helsetiltak i en befolkning lønner seg økonomisk. I desember i fjor ble resultatet av en kommisjon ( 5 ) som utredet dette spørsmålet, offentliggjort. En professor fra Norge , Karen  Ulltvedt-Moe, var med i det forskerteamet som skrev rapporten, som omfattet alle slags helsespørsmål. Nylig har McKinsey offentliggjort en rapport om de økonomiske konsekvensene av bare overvekt og fedme (6). De er like store som røyking og væpnete konflikter!

EU har drøftet de samme spørsmålene, nemlig hva usunt kosthold koster samfunnet. Det er bakgrunnen for at  EU i slutten av november i år publiserte sitt forskningsprogram  om kosthold og helse (7). Vi får håpe at disse nye tiltak og programmer etter hvert vil føre til tiltak som både bedrer helsen og samfunnets økonomi. Det krever et myndig politisk lederskap, og at internasjonal matvare- og drikkeindustri, begynner å tenke mer på helse og mindre på inntjening.

1.  Global Strategy on Diet, Physical Energy and Health. WHA 57.12 22 May 2004.

http://www.who.int/dietphysicalactivity/strategy/eb11344/strategy_english_web.pdf

2. The World Health Report 2002. Reducing risks, promoting healthy life, Geneve, WHO 20002. http://www.who.int/whr/2002/en/

http://www.fao.org/about/meetings/icn2/en/

4. http://www.worldobesity.org/site_media/uploads/convention_supporting.pdf

5. Jamison DT1Summers LHAlleyne GArrow KJBerkley SBinagwaho ABustreo FEvans DFeachem RGFrenk JGhosh GGoldie SJGuo YGupta S,Horton RKruk MEMahmoud AMohohlo LKNcube MPablos-Mendez AReddy KSSaxenian HSoucat AUlltveit-Moe KHYamey G.:Global health 2035: a world converging within a generation. Lancet. 2013 Dec 7;382(9908):1898-955.

6. www.mckinsey.com/mgi : Overcoming obesity: An initial economic analysis

7.  https://ec.europa.eu/jrc/en/news/new-foresight-report-research-priorities-food-diet