Måltider, – hold dem i hevd!

Ordet mål har to røtter i det norske språket (1). Den ene grunn-betydningen av mål er at det betegner en tid eller en mengde; f. eks. et mål korn. Den andre opprinnelsen er en stemme, en tale eller et språk; vi har alle et morsmål. Disse to betydninger faller pent og artig sammen i ordet måltid. Et måltid betegner at man spiser til en bestemt tid, og at man snakker eller bruker sitt mål under måltidet. Der er flere måltider om dagen, de viktigste i familiesammenheng er frokostmåltidet og middagsmåltidet. Men nesten alle har et tredje viktig måltid midt på dagen. Det inntas på skole eller i arbeid, og er også et vesentlig måltid, som bør holdes i hevd.

Et måltid er altså ikke bare det å spise, men også å bruke morsmålet sitt. Det vil si at man snakker og diskuterer med dem man spiser sammen med.

Ved frokosten diskuterer familien hva som skal gjøres i løpet av dagen, man planlegger og legger til rette for hva man skal utføre. Ved middagsmåltidet diskuterer man, eller forteller man hva som har skjedd i dagens løp. Samtalene ved måltidene er viktige og vesentlige sider av samværet rundt spisebordet.

Men det er mange som bor alene, hva skal de gjøre?  En avis eller en radio kan være gode partnere ved frokost og middagsbord for dem som bor alene. Men man kan jo av og til invitere andre enslige til måltider.

Det skjer også mye rundt et bord i formiddagspusen på kontoret eller andre steder i arbeidslivet. Det måltidet er viktig for trivselen på arbeidsplassen. Derfor legger bedriftene meget i å sørge for hyggelige omgivelser og gode muligheter til både å spise og drikke og til samtaler.

På skolen er det helt nødvendig med et måltid om formiddagen. Sultne barn lærer dårlig og kan bli bråkete. På skolen skal barn og ungdom lære språk, matematikk og en rekke andre fag.  Men de skal også lære folkeskikk, og en viktig skikk er å lære hvordan man skal lage det å spise mat til et godt måltid.  Barn skal lære å spise på en fornuftig måte, samtidig som de skal lære seg å bruke måltidet til samtaler og annen utveksling av meninger og erfaringer.

For småskolen er det viktig at læreren er dette sitt ansvar for opplæring bevisst.  Han eller hun må legge forholdene til rette for at barna både spiser og snakker sammen, og har det hyggelig. Barna må opplæres til å innta et måltid.  Det kan i småskolen selvsagt bli mye støy og bråk, men dette hører med om en skal lære å snakke og diskutere under et måltid. Det er galt å si at man absolutt ikke skal snakke med mat i munnen!

Jeg har hørt at enkelte lærere prøver å dempe bråket under formiddagsmaten ved å sette på fjernsyn for derved å pasifisere småbarna. Dette er etter min mening helt galt, nærmest kontraproduktivt. La barna få spise og gjerne snakke i munnen på hverandre, og TV må være forbudt under måltidet.

  1. Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk Ordbog. Opptrykk ved Bjørn Ringstads Antikvariat. Oslo 1991

  Hilsen fra

Kaare R. Norum

Dyrking av korn, psykologi og oppfinnelser  

 

Hvorfor startet den industrielle revolusjon i England og ikke andre steder på kloden? Hvorfor er folkene i Østen forskjellig fra de i Vesten Disse spørsmål har mange prøvd å svare på.  En artikkel i Science i mai i år gir oss kanskje svar[1].

I løpet av de siste 20-30 årene har psykologer laget lange lister om forskjeller mellom Østen og Vesten. Den vestlige kulturen er mer individualistisk og analytisk, mens Østasiatisk kultur  er mer holistisk og interdependent, det vil si folk er mer avhengig av hverandre. Flere forklaringsmodeller er satt opp for å finne svar på disse forskjeller. Skyldes det økonomi eller velstand? Eller kanskje er det en isolering av området, av frykt for at fremmede skal bringe inn smittsomme sykdommer?

.Artikkelen i Science mener at svaret ligger i kulturen. Med kulturen menes det som kultur bokstavelig talt betyr, nemlig dyrking av jordsmonnet. Forfatterne postulerer at det å dyrke ris krever en kultur som fremmer samarbeid, mens det å dyrke hvete er eller fører til et mer individualistisk syn på tilværelsen.

Dyrking av ris krever at en rekke mennesker og familier samarbeider for å få risen plantet i et jordsmonn oversvømt av vann.  Hele bygda må samarbeide for at irrigasjonen skal bli riktig og rettferdig fordelt. Familiene hjelper hverandre og klanen støtter opp om dette samarbeidet. Gjennom mange generasjoner fører dette til en holistisk kultur, en kultur som setter samarbeid og interaksjon høyt.

Bonden som dyrker hvete, er mer selvstendig og analytisk i sin tankebane.  Dette fører etter hvert til en individualistisk holdning, som gjenspeiler seg i kulturen. Her vil nye ideer, innovasjoner og oppfinnelser lettere oppstå enn i en kultur preget av samarbeid og helhetstenkning.

Kan dette testes ut? Ja, dette blir gjort av en forskergruppe som har undersøkt en del psykologiske parametere hos folk fra to områder i Kina. Det er ett område som dyrker ris og ett som dyrker hvete. Områdene ligger geografisk ganske nær hverandre, på hver side av Yangtze elven, nord for elven dyrkes hvete, i sør er det ris. Begge områder har hatt samme type jordbruk i over 1000 år. På begge sider av elven bor det en ganske homogen Han-befolkning. Klimaet er likt, så den største forskjellen mellom nord og sør for elven er hva de dyrker.

Forskergruppen undersøkte vel 1100 Han-kinesere, og fant at de som var fra områder der ris ble dyrket hadde langt mer holistisk tankegang og væremåte enn naboen i nord, der hvete ble dyrket. Kinesere fra hveteområdet var mer analytiske og individualistiske, og en holdning som fører til mer innovasjon og kreativitet.

I Nord-Europa har man fra middelalderen av vesentlig dyrket hvete, havre og bygg. Senere kom poteten. Bøndene var ikke så avhengig av hverandre. Selvstendigheten førte til en mer analytisk og individualistisk kultur, som ga grunnlag for innovasjon og tekniske oppfinnelser.

Med andre ord, dette kan mulig forklare at den industrielle revolusjon begynte i Nord-Europa. Det er tankevekkende at dyrking av ulike typer korn, gir ulike typer kulturer. Mat er ikke bare energi og næringsstoffer, men dyrking av mat skaper grunnlaget for vår kultur

Kaare R. Norum

[1]T. Talheim, X. Zhang, S. Oishi, C. Shimin, D. Duan, X.Lan & S .Kitayama: Large-scale psychological differences within China explained by rice versus wheat agriculture. In Science 344:603-608; 2014.