Poteter og vår helse.

Det er ikke tilfeldig at min blogg har som undertittel: Pottiter og brød. Det var, og er fortsatt, min reaksjon på den såkalte «lavkarbo-dietten», som ville at man skulle spise langt mindre av brød og poteter. Brød og poteter har i de siste par hundreårene vært meget viktige komponenter av norsk kosthold, – og bør fortsatt være det. Men forutsetningen er at brødet er bakt av grovt og sammalt mel, og at potetene spises som kokte poteter til et måltid, som regel en middag.

Poteten inneholder en rekke verdifulle næringsstoffer: proteinene er av god kvalitet, den inneholder lite Natrium, og meget Kalium. Poteten er en god kilde til flere vitaminer, blant annet vitamin C og flere av B-vitaminene, og det er bra med fibre i poteten. Dessuten er mengden kalorier ganske lite, selv om den metter godt. Det er altså en rekke gode argumenter for å spise kokte poteter.

Poteten har fått et dårlig rykte fordi inntak av kokt potet får blodsukkeret til å stige raskt. Potet har en såkalt høy glykemisk indeks. Det er riktig at blodsukkeret stiger dersom man undersøker blodet etter at en kokt potet er spist, uten at noe annet er fortært samtidig. Stivelsen i poteten nedbrytes ganske raskt i tynntarmen og blodsukkeret stiger.  Men vi spiser jo ikke bare kokte poteter i et måltid, i alle fall ikke her i landet. Man spiser kokte poteter til middag med fiske- eller kjøttretter, sammen med grønnsaker, og med saus og annet tilbehør. Da reguleres fordøyelsen av det inntatte måltid ved at maten slippes ut fra magesekk til tynntarm i porsjoner, og da er stigningen i blodsukkeret etter et blandet måltid ikke så stort at det er noe å bry seg om. Poteten har altså fått et dårlig rykte fordi forskere uten innsikt i vanlig ernæringsfysiologi har målt blodsukker etter inntak av poteten, isolert sett, og ikke som en del av et fullstendig middagsmåltid.

Den amerikanske epidemiologen Walter Willett, er en av hovedpersonene i «kampen mot poteten».  Hans gruppe har nylig publisert en artikkel der de i tre store befolkningsundersøkelser finner en statistisk sammenheng mellom inntak av potet (kokt, bakt, moset og stekt) og opptreden av forhøyet blodtrykk (1). Studien har fått stor oppmerksomhet i diverse media.  Men de kostholdsdata som ligger til grunn for studiene, er så vidt svake at jeg tror vi skal ta studien med en klype salt. Kanskje akkurat det, fordi med inntak av potet i amerikansk kosthold, følger det med salt, som kan øke blodtrykket.

Det er viktig at når man i epidemiologiske studier finner en statistisk sammenheng mellom en faktor og en sykelig tilstand, diskuterer om det er en biologisk sammenheng mellom funnene. Det er ikke noe i poteten som skulle kunne gi økt blodtrykk, snarere tvert i mot: forholdet mellom mye Kalium og lite Natrium skulle tilsi at poteten ga redusert blodtrykk!

I siste nummer av «Norsk tidsskrift for ernæring» har en masterstudent i klinisk ernæring, Martha Lovise Lindhart Hagen (2), publisert en systematisk oversiktsartikkel om poteter og livsstilssykdommer. Bakgrunnen for artikkelen er at poteten er en god kilde til en rekke viktige næringsstoffer og en meget viktig matplante, globalt sett. Men forbruket i mange land harr gått kraftig tilbake, kanskje på grunn av en frykt for at poteten skulle føre til livsstilsykdommer. Hun har gått igjennom tilgjengelig internasjonal vitenskapelig litteratur om sammenhengen mellom inntak av poteter og livsstilsykdommene hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2.

Hagen fant i sin grundige og gode oversiktsartikkel fem studier som viste en viss sammenheng mellom risiko for livsstilsykdom og økt potetinntak, fem studier som ikke kunne finne noen sammenheng, mens fire studer hadde blandede resultater innad i studiene. Tre studier viste redusert risiko for livsstilsykdom ved økt potetinntak. Hennes konklusjon er: få og sprikende resultater gjør at det ikke kan trekkes noen sikre konklusjoner vedrørende poteters helseeffekt, hverken i forhold til hjerte- og karsykdommer, kreft eller sukkersyke. For å få sikre og pålitelige data om en eventuell sammenheng mellom potetinntak og helse trengs kontrollerte intervensjonsstudier.

Vi har brukt poteter her i landet siden 1750. Bruken av poteter førte til at skjørbuk, som da var ganske vanlig i Norge, nærmest forsvant. Poteter ble først spist av husmenn og småbønder, og det er artig å se på statistikken for rekrutters høyde- og vektdata fra tidlig på 1800-talet. Da var sønner av småbønder og husmenn høyere og bedre skikket til militærtjeneste enn sønner av storbønder, kanskje et positivt utslag av stort potetforbruk blant småbonde-familier?

På midten av 1900-tallet var forbruket av uprosesserte poteter i Norge om lag 90 kg/ innbygger/år. Under den 2. verdenskrigen ble poteter dyrket i både hager og parker i Oslo. Potet var en meget viktig del av et magert krigskosthold, og alle livsstilsykdommene forsvant.

Forbruket av poteter i Norge har sunket til under 30 kg/innbygger/år i 2012. Men forbruket av pommes frites og «potetgull» har økt, og er nå like stort som kokte poteter, 28 kg/innbygger/ år. Potetgull burde heller hete potetsøl(v)!

Hilsen

Kaare R. Norum, som ønsker god sommer og som kanskje ikke blogger så ofte når sola skinner!

 

1.Borgi LRimm E BWillett W CForman J P : Potato intake and incidence of hypertension: results from three prospective US cohort studies.in Brit. Med.J. 2016 May 17;353:i2351. doi: 10.1136/bmj.i2351.

2.Hagen M L L: Poteter og livsstilsykdommer. Norsk Tidsskr. for Ernæring, Nr 2:6-12; 2016

 

Overvekt, kolesterol og kreft

Overvekt øker risikoen for utviklingen flere typer kreftsykdommer. Fete kvinner med brystkreft, har en dårligere prognose enn normalvektige kvinner med brystkreft. Likeledes har fete menn med prostatakreft færre leveår enn normalvektige menn med samme sykdom.

Hva skyldes dette? Det er satt frem mange hypoteser for å forklare sammenhengen mellom kreft og fedme. En hypotese er at overvektige har økt konsentrasjoner av insulin i blodet, og insulin er vekststimulerende, både for normale celler og for kreftceller. En annen forklaring, som gjelder spesielt for hormonfølsomme krefttyper som brystkreft og prostatekreft, er at fettvev produserer kjønnshormoner, og disse stimulerer hormonfølsomme kreftceller til økt vekst. Videre produserer fettvevet en rekke signalstoffer som kan påvirke ulike typer celler, og som kan regulere matlysten.

Nå er enda en  hypotese satt frem for å forklare sammenhengen mellom overvekt og brystkreft. Bakgrunnen for den nye hypotesen er at fete mennesker som regel har forhøyet konsentrasjon av kolesterol i blodet. Danske forskere har påvist at kvinner som, før de fikk brystkreft, tok kolesterolsenkende medikamenter, hadde bedre prognose enn kvinner med brystkreft som ikke tok slike medikamenter.

Økt blodkolesterol har vært forbundet med økt kreftrisiko, spesielt for brystkreft hos kvinner etter overgangsalderen. De skulle egentlig ha mindre av denne hormonfølsomme krefttypen fordi etter overgangsalderen har produksjonen av kvinnelige kjønnshormoner stor sett stoppet opp.

Forklaringen på disse observasjonene kan være at kolesterol omdannes til 27-hydroksykolesterol (27HK) , et stoff som har hormonvirkning, og som derved kan stimulere hormonfølsomme kreftceller. For å teste denne hypotesen har amerikanske forskere ved Duke University undersøkt mengden av 27HK i brystvev hos kvinner med hormonfølsom brystkreft. De fant at konsentrasjonen av 27HK var langt høyere hos kvinner med brystkreft enn hos normal kvinner, og spesielt høy konsentrasjon fant de i selve kreftvevet. Disse funn ledet til forsøk på mus. Brystkreft hos mus som hadde høyt blodkolesterol, vokste raskere enn hos mus som hadde normalt blodkolesterol[1].

Det er for tidlig å trekke sikre konklusjoner av den forskningen som her er gjengitt. Men funnene kan mulig åpne nye veier for å behandle eller forebygge hormonfølsomme krefttyper; det er brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn. I alle fall forteller de nye forskningsresultatene at det ikke er sundt å være fet, og at det er bra å ha et lavt blodkolesterol. Det er altså ennå en grunn til å spise mindre av fet mat.

Men det skal en ikke tenke på mellom jul og nyttår, bare mellom nyttår og jul.

Kaare R. Norum


[1] Erik R. Nelson og medarbeidere i Science 342:1094-98 (2013).