Transport av kolesterol i kroppen.

Kolesterol finnes i alle celler i kroppen. Det er et viktig stoff i cellenes membraner. De fleste celler lager selv stoffet. Vi får også kolesterol i oss via maten.  Det kan bli for meget av stoffet der det ikke skal være. Spesielt ille er det om kolesterol hoper seg opp i åreveggene. Det kan føre til aterosklerose (åreforkalking) og hjerteinfarkt. Det er derfor viktig at kolesterol skilles ut av kroppen. Det gjøres ved at stoffet transporteres til leveren, som så kan omdanne det og skille det ut i gallen.

Transporten av kolesterol fra perifere vev til leveren foregår via blodet i et lipoprotein som kalles high density lipoprotein (HDL).  På overflaten av HDL vil fritt kolesterol forestres til kolesteryl ester ved hjelp av et enzym som kalles lecithin:cholesterol acyltransferase (LCAT). En slik forestring består i at en fettsyre binder seg kjemisk til kolesterolet. Fettsyren som binder seg til kolesterolet, kommer fra et fettstoff som heter lecithin. Ved denne enzymatiske reaksjonen «gjemmes» forestret kolesterol seg inne i HDL, som så kan suge til seg mer fritt kolesterol fra cellers overflate. En slik forestring er et viktig ledd i transporten av kolesterol fra perifere vev til leveren.

Norsk-amerikaneren John Glomset oppdaget og beskrev LCAT på midten av 1960-årene og klargjorde betydningen av enzymet i kolesterol-transporten(1,2).

I 1966 oppdaget jeg i mitt arbeid ved Institutt for klinisk biokjemi på Rikshospitalet ganske tilfeldig en pasient som var syk på grunn av at hun manglet LCAT. Hun hadde avleiringer av kolesterol i en rekke organer. Mest iøynefallende var at øyets hornhinner var uklare på grunn av avleiring av kolesterol. Men det farlige med sykdommen var avleiring av kolesterol i nyrene, og dette førte til nyresvikt.  En slik sykdom var tidligere ikke beskrevet.

Pasienten hadde to søsken som hadde de samme symptomer på grunn av mangel på LCAT: en ny arvelig sykdom i kolesterolomsetningen var oppdaget. Jeg fikk kontakt med klinikeren Egil Gjone, som var legen til pasientene, og sammen publiserte vi den første vitenskapelige artikkelen om denne nyoppdagete sykdommen (3), som etter hvert ble kalt familiær LCAT-mangel. Oppdagelsen av denne sykdommen vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Jeg ble invitert verden over for å fortelle om våre funn, og tilbrakte om lag to år som forsker i laboratoriet til John Glomset i Seattle.

Dette er nå 50 år siden, og jeg planlegger et slags «jubileumsseminar» i Oslo neste år dersom jeg klarer å få økonomisk støtte til et slikt møte. Det er viktig å markere denne oppdagelsen. LCAT og pasientene med LCAT-mangel har nemlig klargjort en rekke viktige trinn i kolesteroltransporten, og ført til en stor og betydelig forskning innen feltet. Det er per januar 2016 publisert over 3000 vitenskapelige artikler fra hele verden om LCAT og om lag 800 artikler om familiær LCAT-mangel.

En siste artikkel om LCAT ble nylig offentliggjort i verdens mest prestisjefylte biokjemiske tidsskrift (4).  I den artikkelen forteller forskerne at de har klart å fremkalle et antistoff som binder seg til LCAT og som ved dette øker enzymets aktivitet opptil fire ganger. Dette fører til en markert økning i mengden av HLD i blodet og derved en økt transport av kolesterol fra perifere vev til leveren. Dette antistoffet kan ganske sikkert brukes til å behandle pasienter som har en lav LCAT-verdi i blodet og kan også brukes til å behandle individer med økt kolesterol i blodet. Ved å øke LCAT-aktiviteten deres, vil kolesterolet føres mer effektivt via HDL til leveren for utskillelse i gallen.

  • Glomset, J.A. (1968) The plasma lecithin:cholesterol acyltransferase reaction. J. Lipid Research 9, 155-167
  • Glomset, J.A., Janssen, E.T., Kennedy, R. and Dobbins, J. (1966) Role of plasma lecithin:cholesterol acyltransferase in the metabolism of high density lipoproteins. J. Lipid Research 7, 638-648
  • Norum, K.R., and Gjone, E. (1967) Familial serum-cholesterol esterification failure. A new inborn error of metabolism. Biochim. et Biophys. Acta 144, 698-700.
  • Gunawardane, R.N. et al (2016) Agonistic Human Antibodies Binding to Lecithin:Cholesterol Acyltransferase Modulate High Density Lipoprotein Metabolism. J. Biol. Chem. http://www.jbc.org/cgi/doi/10.1074/jbc.M115.672790

 

Hilsen fra

 

Kaare R. Norum

Mat og politikk – matvarepolitikk.

 

 

Jeg har flere ganger i mine blogger advart mot helt å stole på hva matvareindustrien sier om sine produkter. En ting er å være skeptisk til hva industrien sier i sine reklamer og kampanjer for å folk til å spise mer av det de selger. Men like viktig er det å analysere hva forskningsrapporter sier om maten industrien markedsfører. Eller sagt på en annen måte: også å være skeptisk til publiserte resultater som sier noe fordelaktig om matvareindustriens produkter, spesielt når forskningen er helt eller delvis finansiert av industrien.

Et eksempel kunne vi lese om i Aftenposten i går (3.12.2015). Her er Coca-Cola selskapet avslørt. De har gitt penger til forskning om barns fedme, og nærmest gitt premissene for hva forskerne skulle komme frem til. Etter avsløringen, som først ble publisert i New York Times, er dette programmet skrinlagt.

Professor Marion Nestle, som er professor ved Department of Nutrition, Food Studies, and Public Health at New York University, har i mange år interessert seg for mat og politikk. Hun har skrevet flere bøker om dette, blant annet en bestselger som er kommet i en rekke utgaver, «Food Politics: How the food industry influences nutrition and health»(1).

Marion Nestle er aktivt opptatt av å følge hvordan matvare- og næringsmiddelindustrien prøver å påvirke konsumentene. Hun har i de siste par årene «samlet» på forskningsrapporter som har hatt støtte fra industrien og sett om disse rapportene er positivt eller negativt innstilt til mat fra den industrien som støtter undersøkelsene.  Den forskningen som hun har gått etter i sømmene, er utført ved anerkjente forsknings-institusjoner. Hun har i en epost til meg meddelt at av 87 slike rapporter, har hele 80 av dem et positivt utsagn eller anbefaling om produkter laget eller fremstilt av den matvareindustrien som har støttet forskningen!

Den siste av de 7 som ikke har gitt industrien det den hadde håpet på, var en studie nylig publisert i American Journal of Clinical Nutrition (2). Undersøkelsen var støttet av amerikansk og internasjonal meieriindustri. Forskerne hadde undersøkt om de transfettsyrene som lages av bakterier i drøvtyggeres tarm er like skadelige som de industrielt produserte transfettsyrer.

Her er kanskje en forklaring nødvendig. Umettede fettsyrer er som regel oljer ved vanlig temperatur, og bindingene i fettsyrene er av såkalt cis-konfigurasjon. De umettede fettsyrene kan herdes. Det vil si at de umettede fettsyrene mettes med hydrogen. Dette gjør fettindustrien for å få oljene til å være faste ned vanlig rom-temperatur, f.eks. når de skal lage margarin av soyaolje. I denne kjemiske prosessen omdannes noen av cis-fettsyrene til såkalte trans-fettsyrer. Slike trans-fettsyrer er vel så skadelige som mettede fettsyrer, og gir økt risiko for utvikling av hjerte-og karsykdommer.

Når umettede fettsyrer fra grøntfôr og kraftfôr kommer ned i drøvtyggeres tarmer, blir store deler av de umettede fettsyrene omdannet av tarmens bakterier. Fettsyrene blir her dels mettet, dels omdannet til trans-fettsyrer, som da kommer over i melkefett og fett i kjøtt fra drøvtyggere..

Meieri- og kjøttindustrien har i en rekke år hevdet at transfett som «naturlig» dannes i kuers og sauers tarmer ikke har den samme effekt på blodets kolesterolinnhold som transfettsyrer dannet industrielt.

Den nevnte undersøkelsen har tatt opp denne problemstillingen i en randomisert studie, der de har sammenliknet effekten av transfettsyrer som finnes i melkeprodukter og kjøtt med transfettsyrer dannes industrielt, og som kan finnes i margariner. Transfett fra begge kilder førte til en økning i blodkolesterolet og dermed en øket risiko for hjertekarsykdommer.

Med andre ord: «naturlige» transfettsyrer i kjøtt og melkeprodukter like skadelige som de som lages industrielt.

Undersøkelsen ble foretatt for en rekke år siden, og det har tatt mer enn 6 år før resultatene ble offentliggjort. Hvorfor, kan en spørre seg? Har industrien som støttet undersøkelsen lagt noen hindringer i veien? Det står imidlertid i publikasjonen: “Funding:  Supported by USDA, Dairy Management Inc., Nestlé, and Dairy Australia. The funding organizations had no role in the conduct of the study; collection, management, analysis, and interpretation of the data; or decision to submit the manuscript for publication.”  Og det må vi jo tro på! Men hvorfor tok det så lang tid å få resultatene publisert?

Bare for sikkerhet skyld; professor Marion Nestle har ingenting med det sveitsiske matkonsernet Nestlé å gjøre!

Kaare R. Norum

 

  1. Marion Nestle: Food Politics: How the Food Industry Influences Nutrition and Health. Berkeley: University of California Press. 2002. ISBN 978-0-520-24067-4
  2. Vaccenic acid and trans fatty acid isomers from partially hydrogenated oil both adversely affect LDL cholesterol: a double-blind, randomized controlled trial. Sarah K Gebauer, Frédéric Destaillats, Fabiola Dionisi, Ronald M Krauss, and David J Baer.  Am J Clin Nutr, November 11, 2015,  doi: 10.3945/ajcn.115.116129.

 

Opplysninger om mat og helse. Hva kan vi stole på?

Da jeg for femti år siden kom inn i ernæringsfaget, var mat og spisevaner sjeldent stoff i aviser, radio og fjernsyn. Kostholdet og dets betydning for vår helse var lite omtalt.

I løpet av min tid i faget har dette mediebildet endret seg fullstendig. Nå er det altfor meget stoff om mat og helse, om spisevaner og sykdomsrisiko. Store overskrifter, ofte med ulike råd og budskap skaper forvirring hos folk flest. Man spør: hva skal vi egentlig spise, hvem kan vi stole på?

Årsakene til denne forvirring er mange, men stort sett grunner det seg på tre forhold:

  1. Uvitenhet blant folk flest om hvordan næringsstoffer virker, og derved påvirker vår helse.
  2. At det er store vansker med å få rede på hva folk egentlig spiser.
  3. Kommersielle interesser.

For det første: Utdannelsen og undervisningen om hvordan kosthold påvirker helsen er altfor dårlig i vårt samfunn. Det gjelder på alle trinn i undervisningen, fra folkeskole via ungdomsskole og videregående skoler til lærerhøgskoler og annen akademisk utdannelse. Denne manglende opplæring gjør at befolkningen ikke kan selv vurdere om de råd som til stadighet kommer opp i ulike former for media, er riktige eller gale.

Uvitenheten blant journalister fører til at disse ikke klarer å skille mellom hva som er riktige og uriktige budskap som enten kommer fra forskerhold eller matprodusenter. Dette gjør at hva som kommer på trykk eller formidles via radio eller fjernsyn, ikke er skikkelig fordøyet av de som formidler budskapene.  Og når befolkningen ikke vet særlig meget, slik at den ikke kan skille mellom sannsynlige eller uriktige budskap, blir usikkerheten og forvirringen stor.

For det andre: Kostholdsforskning er ganske komplisert. Det er nemlig meget vanskelig å få vite med sikkerhet hva en person eller en gruppe av personer egentlig har spist. Slike undersøkelser har for en stor del basert seg på spørreundersøkelser der personene har måttet krysse av, utfylle skjema eller i en intervjusituasjon har redegjort for sitt mat- og drikkeforbruk over et visst tidsrom. Mest kjente i internasjonal sammenheng er de store helsearbeiderundersøkelsene fra USA, der mange tusen leger eller sykepleiere har redegjort for sitt kosthold ved å fylle ut store og ganske detaljerte og kompliserte skjema. Slike kostholdsundersøkelser har vist seg å være ganske upålitelige; de fleste individer forteller om et langt bedre og sunnere kosthold enn de de egentlig har hatt.

I slike undersøkelser har man så prøvd å finne ut en sammenheng mellom kostholdet på et visst tidspunkt og opptreden av sykdommer etter en viss tid. Innenfor en befolkning, som stort sett har samme type kosthold, er det ikke mulig å finne ut en sammenheng mellom f.eks. inntak av mettet fett, eller mer spesifikt meieriprodukter, og opptreden av hjerte- og karsykdommer. Dertil er variasjonen i forbruksmønsteret for liten til at en kan trekke sikre konklusjoner. Man finner altså ikke noen sikker sammenheng mellom f. eks. inntak av fett fra meieriprodukter og opptreden av hjerteinfarkt i en ganske homogen befolkning. Men dersom en ser på kostholdet mellom ulike lands befolkninger, som har ganske forskjellige kostholds mønstre, og på sykdommer i disse landene, vil en kunne finne en sammenheng mellom kosthold og sykdom. Det var det Ancel Keys gjorde for vel 50 år siden, der han fant en meget klar sammenheng mellom hva befolkningene spiste av fett-typer og hvor høyt blodkolesterol de hadde, og hvor meget det var av hjerte-karsykdommer i befolkningene. Dess mer mettet fett, jo høyere var blodkolesterolet og dess flere fikk hjerte-og karsykdommer.

En annen type undersøkelser en kan gjøre innenfor ernærings- og kostholdsforskning, er å lage en kontrollert, sammenliknende undersøkelse der en over tid følger to gruppers kosthold ganske nøye. I den ene gruppen har man personer med en type kosthold og i den andre gruppen personer med et annet kosthold. Så kan man undersøke hvorvidt disse gruppene utvikler forskjellige symptomer eller sykdommer over tid. En slik kontrollert undersøkelse ble utført i Oslo for vel 40 år siden. Den viste tydelig at et kosthold der mettet fett ble redusert, førte til langt færre tilfelle av hjerte- og karsykdommer enn i kontrollgruppen som ikke fikk slike kostholdsråd. Men slik kontrollerte undersøkelser er både kostbare, langvarige og meget vanskelige å gjennomføre.

Ancel Keys undersøkelser og Oslo-undersøkelsen var ganske avgjørende da norske myndigheter for 40 år siden gikk ut med råd til befolkningen om å redusere på inntak av mettet fett, som det finnes mye av i helmelk og fete meieriprodukter. Det førte over tid til at hjertekar-sykeligheten sank markert i Norge. Reduksjonen i hjerte-kar dødelighet kom lenge før medikamenter som senker blodkolesterol, kom på markedet.

Men selv om mange enkelt-undersøkelser har vært for dårlige til at man har kunnet dra sikre konklusjoner, har eksperter kommet sammen for å vurdere om en på grunnlag av en rekke undersøkelser, kan trekke noen ganske sikre konklusjoner om sammenhengen mellom kosthold og sykdom. USA har hatt et slikt ekspertpanel opprettet av det amerikanske vitenskapsakademi, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har hatt et tilsvarende panel som har vurdert de data som foreligger. Konklusjonene har vært ganske klare: inntak av mettet fett øker hyppigheten av hjerte- og karsykdommer.

Gjennomgang av offisielt oppnevnte ekspertpanel, har ført til at helsemyndigheter har gitt råd om hva folk bør spise, de siste rådene fra amerikansk hold kom i 2015.

Videre har Verdens Helseorganisasjons eksperter nylig uttalt at det er en sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøttmat og opptreden av en del kreftformer. Disse ekspertpanelene består av uavhengige forskere med stor og tung innsikt i de problemstillingene de skal ta standpunkt til.

Sammenhengen mellom kreft, livsstil og spisevaner ble i en kronikk i Aftenposten den 30. oktober omtalt på en forbilledlig måte av direktør og ansatte ved Kreftregisteret.

Nylig hadde Helsedirektoratet sin årlige gjennomgang om hva det norske folk spiser, – og hva det bør spise. Konklusjonene var ganske entydige: vi spiser for meget kjøtt, for lite fisk, for meget av matvarer som inneholder mettet fett, og selv om frukt og grønnsakforbruket har gått opp, bør vi spise enda mer av dette. Disse rådene er basert på hva både internasjonal og lokal ekspertise har kommet frem til.

For det tredje: Men det er kommersielle motkrefter. Mest tydelig har det vært innenfor sukker- og leskedrikkindustrien. Et eksempel er den rettsak som colaindustrien satte inn mot bestemmelsen om at man i New York ikke kunne selge coladrikker på svært store flasker eller pappkrus. Leskedrikkindustrien gikk til rettsak: den mente at det var mot den amerikanske konstitusjonelle lovgivning å forby store flasker og krus. Og industrien vant!

Cocacola-konsernet har siden 2010 gitt omtrent 120 millioner dollar til et såkalt «Global Energy Balance Network», i praksis er det penger gitt til forskere som skulle vise at overvekt skyldes for liten fysisk aktivitet og ikke inntak av sukkerholdige drikkevarer. I forrige uke (6.11.2015) returnerte University of Colorado, School of Medicine de pengene som de hadde mottatt, tilbake til Cocacola-konsernet. De ville ikke være med på slik forskning.

Meieriindustrien har i flere år hatt samme «policy» som leskedrikkindustrien. Meieriindustrien har nemlig «støttet» en rekke forskere som har publisert såkalte samleundersøkelser der en ikke kan vise at melkefett har noen sammenheng med opptreden av hjerte- og karsykdommer. Slike undersøkelser kan, som nevnt ovenfor, i utgangspunktet ikke vise noen sammenheng. Og når det ikke kan vises noen sammenheng, så tolkes det som om det ikke er noen sammenheng mellom mettet fett og opptreden av hjerte-karsykdommer. Dette brukes intenst av internasjonal meieriindustri, og både folk flest og journalister og en del leger tror på slike utsagn. Det siste i den sammenheng er at legen Berit Nordstrand, som driver en utstrakt og god opplysningsvirksomhet innen kosthold og ernæring, i et nylig intervju i Tidsskrift for den norske legeforening (1) anbefaler helmelk fordi hun mener at tunge forskningsmiljøer i den siste tiden har vist at melkefettet ikke fører til hjertekarsykdommer, slik man tidligere trodde. Det er bare det at de «tunge forskningsmiljøene» er støttet av internasjonal meieriindustri.

Kaare R. Norum

  1. Tidsskr Nor Legeforen nr. 18, 2015; 135: 1638 – 40

Den viktigste mattvettregel: Spis mindre

Det har i den senere tid kommet kritikk av de offisielle retningslinjer og råd for et helsemessig riktig kosthold.

På en stor konferanse i Italia drøftet forskere fra flere land hvorfor de råd som WHO har gitt om hva vi bør spise,  har ført til mer av kostholdrelaterte sykdommer (hjerte-karsykdommer, overvekt, sukkersyke og kreft) i store deler av verden (1).

I et nettopp offentliggjort nummer av det amerikanske tidsskriftet Nutrition spør A. Hite og P. Schoenfeld fra North Carolina State University (2) i et åpent brev til de amerikanske helse- og landbruksmyndighetene om å få andre og bedre retningslinjer for et riktig kosthold. Grunnen til at de ber om dette er at selv om den amerikanske befolkningen har fulgt de offisielle rådene, har kostholdsrelaterte sykdommer i USA bare økt, og rådene har ført til en større helseforskjell mellom den hvite og svarte befolkningen i USA.

I Norge har legeekteparet Erik og Sofie Hexeberg startet en kampanje for en alternativ ernæringspolitikk og startet en «Kostreform for bedre helse», vesentlig basert på et kosthold med lavt innhold av karbohydrater.  De hevder at om befolkningen retter seg etter de offisielle noirske anbefalingene om riktig kosthold, vil de kostholdrelaterte sykdommene øke. I en artikkel i Dagens Medisin hevder Erik Hexeberg at det vitenskapelige fundamentet for folkehelsearbeidet høyst sannsynlig er feil og at Helseministeren bør tenke seg om før han iverksetter tiltak som kan påføre befolkningen overvekt, fedme og sykdom (3).

Både fra Europa, fra USA og fra norsk hold kommer det altså påstander om at den offisielle ernæringspolitikken fører til mer av de livsstilsrelaterte sykdommene hjerte- og karsykdommer, overvekt og sukkersyke og kreft. La oss se litt på denne problemstillingen.

Hjerte- og karsykdommer: I 1970-årene var hjerteinfarkt nærmest en folkesykdom i Norge. Spesielt var middelaldrende menn hardt angrepet. Vi skjønte etter hvert at dette skyldtes for en vesentlig del et høyt innhold av kolesterol i blodet, og at dette kunne senkes ved et kosthold med mindre av mettet fett og mindre av margariner laget på herdet fett. Ved at folk fulgte offisielle råd om forbruk av mettet fett, sank antallet av pasienter med hjerteinfarkt markert i Norge. Samme utviklingen så man i Finland, etter at forbruket av fett fra meieriprodukter ble markert redusert.

Nå er det igjen en tendens til økning av hjerteinfarkt i Norge i yngre aldersgrupper (4). Det kommer antagelig av et økt inntak av fett fra meieriprodukter delvis forårsaket av en uvitenskapelig lavkarbo-trend, og av en intens markedsføring fra internasjonal, europeisk og nasjonal meieriindustri.

Overvekt og sukkersyke: overvekt, fedme og sukkersyke øker i hele verden, også i Norge. Den viktigste årsaken er et økt inntak av energirike matvarer som inneholder mye fett og/eller sukker. I denne sammenheng er alle fett-typene like skadelige. Det er kaloriene i fettet som teller, og det er like mange kalorier i ett gram fett, om det kommer fra planteoljer, smør, fet fisk eller fårikål. Men den viktigste kostholdsårsaken til overvekt og fedme er det økte inntaket av billige søte og fete saker, fra cola og brus til sjokolade og kjeks og snaks og et utall av andre «godterier», og som vesentlig inntas mellom måltidene.

Kreft: Kreftsykdommene øker, og det har flere årsaker. Den viktigste er at kreft stor sett er en aldersbetinget sykdomsgruppe.  Når levealderen i en befolkning øker, blir det mer av kreft. Men tidspunktet for når kreften opptrer og alvorlighetsgraden av kreftsykdommen er avhengig av våre leve- og spisevaner. Et magert kosthold som i tillegg er rikt på frukt og grønnsaker, og en aktiv livsstil med daglig mosjon og kroppslig aktivitet vil forsinke  kreftsykdommenes opptreden og øke kroppens motstandskraft mot kreft. Overvekt er en kreftrisikofaktor.

Hva er det som er galt med de offisielle kostholdsrådene fra USA, WHO og vårt eget Helsedirektorat?  Alle har fokusert på kostholdets sammensetning, men ikke på mengden av mat vi spiser og hvordan vi spiser den. Vi skal, som de offisielle rådene sier, bruke mer av frukt og grønnsaker, grove kornsorter, og av fisk innenfor det daglige energitilfanget, og dempe på forbruket av mettet fett og av sukker og salt.

Men nå må de viktigste rådene til alle være: spis mindre, spis regelmessig, og ikke spis og drikk brus mellom måltidene.  Sitt ned ved et bord når du spiser, og ikke drikk eller innta mat når du går eller kjører. 

I tillegg til hva som enhver må gjøre, har myndighetene ansvar. De må hjelpe til med å legge forholdene til rette slik at vi kan bedre våre spise- og drikkevaner. Det offentlige kan gjøre det ved flere typer tiltak og bestemmelser.

Det er tre forhold som influerer på vårt innkjøp og derved forbruk av mat og drikkevarer: pris, tilgjengelighet og markedsføring.

Pris: Mat i Norge er billig, i alle fall sett i relasjon til hvor meget vi tjener. Vi bruker bare om lag 10 % av vår inntekt til mat og drikke. Myndighetene kan meget vel øke skatter og avgifter på fete og søte matvarer. Dette kan lett lages til et slags nullsum-spill ved at Statens inntekter av økte skatter og avgifter på usunn mat og drikke brukes til å subsidiere sunne og magre mat- og drikke varer.

Tilgjengelighet: Myndigheter kan forby kiosker og pølseboder og liknende utsalg i nærheten av skoler og hovedvei til skoler. Det burde være forbud mot å selge godterier, snaks og popkorn på kinoer. Søndagsåpne butikker burde ikke bli tillatt. Skolemyndigheter kan tilby sunn skolemat til alle elever for å lære barn og ungdom sunne matvaner.

Markedsføring: Myndighetene har innført restriksjoner for reklame og annen offentlig markedsføring av tobakk og alkohol. Liknende tiltak burde settes i gang overfor de mest usunne mat- og drikkevarer. Det bør i alle fall være forbudt å markedsføre slike produkter til barn og ungdom, både via TV, sosiale media, skoler og idrettsarrangementer.

Sist, men ikke minst. Mat- og drikkevareindustrien har et stort ansvar for den økende overvekt og fedme i verden. De bør lage sunnere produkter, og ikke drive intens markedsføring av produkter som fører til overvekt, fedme og annen uhelse. Og gjør de det ikke selv, bør myndighetene kunne regulere deres produksjon, omsetning og markedsføring.

Kaare R. Norum

1.Hite A Schoenfeld P: Open Letter to the Secretaries of the U.S. Departments of Agriculture and Health and Human Services on the creation of the 2015 Dietary Guidelines for Americans. Nutrition. 2015 May;31(5):776-9. doi: 10.1016/j.nut.2014.12.019. Epub 2015 Jan 3.

2.Hexeberg E.:Hvorfor gir ikke kostholdsrådene mindre overvekt og bedre helse? Dagens Medisin  25.8 2014

3.Major Medical Conference Highlights the Need for Better Evidence for Future Dietary Advice. Sitert fra PRnewswire co.uk. Florence , Italy March 24. 2015

4. Sulo G,Igland J,Nygaard O,Vollset SE, Ebbing M, Tell GS: Favorable trends in incidence of AMI in Norway during 2001 -2009 do not include younger adults: a CVDNOR project. Eur. J. Prev. Cardiol. 2014;21:1358-64

Fett i maten og på kroppen

Diskusjonen om hvilken rolle fett i maten har  for vår helse har pågått i mange ti-år. Nå har den dukket opp igjen, vesentlig på grunn av publikasjoner som påstår at det «ikke lenger er så farlig å spise smør og melkefett». Slike utsagn har fått stor oppmerksomhet i både fjernsyn, aviser og blader. Folk blir forvirret.

De studier som «friskmelder» mettet fett er vesentlig basert på oversiktsartikler, og der kostholdet har vært studert ved hjelp av spørreskjema.

Det er meget vanskelig å få vite hva folk egentlig spiser. Folk husker faktisk ikke hva de har spist, og en rekke av såkalte kosthold/helse studier i befolkningsgrupper sier lite om sammenheng mellom kosthold og helse. Det kommer av at nøyaktigheten av registreringen av hva folk virkelig har spist, er altfor dårlig.

Skal man med stor sikkerhet få vite om hvordan kosthold påvirker helse, må dette gjøres i klinisk kontrollerte studier, der kostholdet er nøye registrert. Slike studier har tydelig vist at f.eks. redusert inntak av mett fett senker risikoen for hjerte-karsykdommer (1), og slike studier har vært grunnlaget for både nasjonale og internasjonale retningslinjer for et sunt kosthold.

En ny undersøkelse fra Sverige tar problemstillingene om diett-fettets betydning for flere helseparametre opp på nytt. Det nye i denne studien er at de har undersøkt hva et økt inntak av energi i form av ulike fett-typer fører til.  Resultatet av undersøkelsen er nylig publisert i to artikler i prestisjetunge tidsskrifter. Den første (2) beskriver hvor det ekstra fettet blir lokalisert, den andre (3) ser på hva den ekstra fett-tilførselen betyr for en del risikofaktorer for hjertekarsykdommer.

Studien var en såkalt dobbel blind, randomisert studie, der to grupper i 7 uker fikk fettrike muffins  i tillegg til sitt vanlige kosthold. Det var to typer muffins, en type inneholdt mettet fett, som palmeolje, den andre typen inneholdt flerumettet fett, som solsikkeolje. Det at studien var dobbelt blind betyr at hverken de som spiste eller de som undersøkte individene visste hva slags muffins som ble fortært. Det at den var randomisert betyr at type muffins ble bestemt ved loddtrekning.

Begge gruppene gikk opp i vekt, men det var tydelige forskjeller på hva overvekten skyltes. De som fikk muffins med mettet fett gikk opp i vekt vesentlig ved å øke sitt fettvev, mens de som fikk umettet fett gikk opp i vekt vesentlig ved å øke sin fettfattige kroppsmasse.  Spesielt interessent var det at fett i lever og rundt tarmene økte betraktelig hos dem som spise muffins med mettet fett, mens dette ikke skjedde hos dem som spiste ekstra med flerumettet fett.  Økt fett i lever og rundt tarmene gir økt risiko for utvikling av diabetes.

Risikofaktorer for utvikling av hjertekarsykdommer ble beskrevet  i den andre publikasjonen. Økt energi i form av flerumettet fett førte til en senkning av forholdet mellom total kolesterol og  HDL kolesterol, en reduksjon av LDL:HDL forholdet og en nedsatt apolipoproteinB:A1 ratio, eller sagt på en annen og mer forståelig måte: overskudd av flerumettet fett førte til at  det «gode» blodkolesterol økte og det «farlige» sank.  Disse endringer er gunstige med hensyn til fremtidig utvikling av hjertekarsykdommer.

Det viktige med disse publikasjoner er at de gir opplysninger om risikofaktorer for sukkersyke og hjertekarsykdommer  hos mennesker som legger på seg. Det er altså også viktig for folk som øker sin kroppsvekt å ta hensyn til det fettet de spiser.Dessuten har resultatene  betydning i vår tid, fordi  befolkningens vekt stadig øker.

Videre viser undersøkelsen tydelig at mat-fettets sammensetning har betydning for konsentrasjonen av kolesterol i blodet. Med andre ord: de gamle sannheter om at mettet fett øker blodkolesterol, og at flerumettet fett senker blodkolesterol, holder fortsatt!

Kaare R. Norum

1.Hjermann I, Byre KVB, Holme I, Leren P. Effect of diet and smoking intervention on the incidence of coronary heart disease. Lancet 1981: 1303-10.

2.Rosqvist F, Iggman D, et al. Overfeeding Polyunsaturated and Saturated Fat Causes Distinct Effects on Liver and Visceral Fat Accumulation in Humans. Diabetes 2014; 63: 2356-68.

3. Iggman D, Rosqvist F. et al. Role of Dietary Fats in Modulating Cardiometabolic Risk  During Moderate Weight Gain: A Randomized Double-Blind Overfeeding Trial (LIPOGAIN Study).J Am Heart Assoc. 2014;3:e001095.

Overvekt, kolesterol og kreft

Overvekt øker risikoen for utviklingen flere typer kreftsykdommer. Fete kvinner med brystkreft, har en dårligere prognose enn normalvektige kvinner med brystkreft. Likeledes har fete menn med prostatakreft færre leveår enn normalvektige menn med samme sykdom.

Hva skyldes dette? Det er satt frem mange hypoteser for å forklare sammenhengen mellom kreft og fedme. En hypotese er at overvektige har økt konsentrasjoner av insulin i blodet, og insulin er vekststimulerende, både for normale celler og for kreftceller. En annen forklaring, som gjelder spesielt for hormonfølsomme krefttyper som brystkreft og prostatekreft, er at fettvev produserer kjønnshormoner, og disse stimulerer hormonfølsomme kreftceller til økt vekst. Videre produserer fettvevet en rekke signalstoffer som kan påvirke ulike typer celler, og som kan regulere matlysten.

Nå er enda en  hypotese satt frem for å forklare sammenhengen mellom overvekt og brystkreft. Bakgrunnen for den nye hypotesen er at fete mennesker som regel har forhøyet konsentrasjon av kolesterol i blodet. Danske forskere har påvist at kvinner som, før de fikk brystkreft, tok kolesterolsenkende medikamenter, hadde bedre prognose enn kvinner med brystkreft som ikke tok slike medikamenter.

Økt blodkolesterol har vært forbundet med økt kreftrisiko, spesielt for brystkreft hos kvinner etter overgangsalderen. De skulle egentlig ha mindre av denne hormonfølsomme krefttypen fordi etter overgangsalderen har produksjonen av kvinnelige kjønnshormoner stor sett stoppet opp.

Forklaringen på disse observasjonene kan være at kolesterol omdannes til 27-hydroksykolesterol (27HK) , et stoff som har hormonvirkning, og som derved kan stimulere hormonfølsomme kreftceller. For å teste denne hypotesen har amerikanske forskere ved Duke University undersøkt mengden av 27HK i brystvev hos kvinner med hormonfølsom brystkreft. De fant at konsentrasjonen av 27HK var langt høyere hos kvinner med brystkreft enn hos normal kvinner, og spesielt høy konsentrasjon fant de i selve kreftvevet. Disse funn ledet til forsøk på mus. Brystkreft hos mus som hadde høyt blodkolesterol, vokste raskere enn hos mus som hadde normalt blodkolesterol[1].

Det er for tidlig å trekke sikre konklusjoner av den forskningen som her er gjengitt. Men funnene kan mulig åpne nye veier for å behandle eller forebygge hormonfølsomme krefttyper; det er brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn. I alle fall forteller de nye forskningsresultatene at det ikke er sundt å være fet, og at det er bra å ha et lavt blodkolesterol. Det er altså ennå en grunn til å spise mindre av fet mat.

Men det skal en ikke tenke på mellom jul og nyttår, bare mellom nyttår og jul.

Kaare R. Norum


[1] Erik R. Nelson og medarbeidere i Science 342:1094-98 (2013).