Store doser vitamin D til ingen nytte.

Jeg har i løpet av de siste månedene tatt for meg en del villedende reklamer, og har vært et par ganger innom den store reklamekampanjen som påstår at folk tenger store doser vitamin D. Se mine blogger fra 27.2 og 2.5 i år (1).

I denne uken kom det enda en vitenskapelig artikkel som viste at store doser vitamin D ikke hjelper for å øke insulin følsomheten eller insulinproduksjonen hos pasienter med sukkersyke type 2. Det var en norsk forskergruppe under ledelse av professor Kåre Birkeland som publiserte artikkelen i tidsskriftet Diabets Care (2). Det er hyggelig å blogge positivt om gode norske forskningsresultater.

Artikkelen innleder med at enkelte observasjonsstudier har antydet at store doser vitamin D kunne føre til at voksne pasienter med sukkersyke fikk en bedre blodsukkerregulering fordi insulinfølsomheten ble normalisert og insulinproduksjonen ble bedret. Men dette var altså i observasjonsstudier, som ikke sjelden gir uriktige resultater. Skal man undersøke virkninger av medisiner eller vitaminer på en skikkelig måte, må det gjøres i randomiserte, kontrollerte studier, der halvparten av individene får det som skal utprøves, mens den andre halvparten bare får placebo (juksepreparat). I slike studier skal heller ikke forskerne vite hvilke individer som får preparatet og hvem som får placebo.

I den norske randomiserte, kliniske studien ble det undersøkt om store doser vitamin D hadde noen innvirkning på insulinfølsomhet, insulinsekresjon og hos sukkersykepasienter som hadde lavt vitamin D innhold i blodet.

62 kvinner og menn med sukkersyke type 2 og som også hadde lavt innhold av vitamin D i blodet, deltok i undersøkelsen. Den varte i 6 måneder. Halvparten av deltakerne i undersøkelsen fikk ved starten av undersøkelsen en kjempedose vitamin D, den andre halvparten fikk placebo. Den gruppen som fikk vitaminet, fikk en tilleggsdose vitamin D etter 4 uker, dersom vitamininnholdet i blodet var sunket under en viss verdi.

Etter 6 måneder ble individene vurdert og undersøkt: Insulin følsomheten, den interne glukoseproduksjonen og blodsukker-reguleringen var ikke forskjellig i de to gruppene.

Konklusjonen er klar og tydelig: tilskudd av store doser vitamin D til pasienter med type 2 sukkersyke og lett vitamin D mangel endrer ikke pasientenes insulin-følsomhet, deres blodsukkerregulering eller deres insulinproduksjon.

Firmaer som reklamerer med at folk flest trenger store doser av vitamin D, får stadig dårligere dekning for sine påstander.

Vitamin D får man best i seg via kostholdet, ta litt tran og få solskinn på huden, og ikke via piller eller preparater.

  1. Norums ernæringblogg 27.2 og 2.5 2017
  2. Hanne L. Gulseth, Cecilie Wium, Kristin Angel, Erik F. Eriksen and Kåre I. Birkeland: Effect of Vitamin D Supplementation on Insulin Sensitivity and Insulin Secretion in Subjects With Type 2 Diabetes and Vitamin D Deficiency: A Randomized Controlled Trial. In: Diabetes Care 2017 Apr; dc162302. https://doi.org/10.2337/dc 16-2302

Med hilsen

Kaare R. Norum

 

Håpet om vektreduksjon er ikke så lysegrønt som reklamen sier.

Det blir stadig flere overvektige i hele verden. Folk flest vil gjerne bli kvitt sine ekstra kilo, og det spekulerer mange i.

I den senere tid har det i aviser og blader stått en rekke godt synlige reklamer som påstår at grønn te og «grønn kaffe» (urøstete kaffebønner) inneholder stoffer som gjør at man går ned i vekt. De som produserer og markedsfører slike «grønne» produkter, sier at de inneholder stoffer som reduserer opptaket av fett fra tarmen, og at stoffene øker energiforbruket.

Disse påstandene har blitt gjenstand for en grundig studie av Pilou Janssens og medarbeidere (1), som undersøkte både energiomsetningen og fettabsorpsjonen hos 60 kvinner og menn før og etter 12 ukers behandling med ekstrakt av grønn te. Forsøket var placebo-kontrollert. Det vil si at halvparten av forsøkspersonene fikk ekstraktet, mens den andre halvparten bare fikk placebo («jukseekstrakt»). Ekstrakten fra grønn te og placebo ble gitt som kapsler, og forsøkspersonene visste ikke hva de fikk.

Resultatene ble nylig offentliggjort i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Journal of  Nutrition.

Forsøket viste at det ikke var noen endring, hverken i fettopptaket fra tarmen eller i kroppens energiomsetning hos dem som fikk ekstraktet av den grønne teen. Det var heller ingen endring i kroppssammensetningen etter behandling med ekstrakt av grønn te.

Konklusjonen er klar: Påstanden om at grønn te virker slankende er ikke riktig.

Det er trist å se at så mange firmaer spekulerer i folks ønsker om å gå ned i vekt. Dersom en overvektig person drikker grønn te, uten sukker, i stedet for sukkerholdige coladrikker, vil dette føre til en vektreduksjon. Men da kunne en heller bare drukket vanlig te, eller bare vann.

Hva er det som gjør at folk stadig blir lurt til å kjøpe produkter som egentlig bare er humbug? Den viktigste årsaken er vel at folk flest ikke vet nok om ernæring og helse. Folk vet ikke hva kroppen trenger av næringsstoffer og hvordan man best kan tilfredsstille kroppens behov av slike stoffer. Denne uvitenheten spekulerer useriøse forhandlere i. Da er det bra at gode forskere tar opp påståtte gode virkninger og tester ut om det er sant som reklame og forhandlere påstår.

På lang sikt bør en vanlig grunnutdannelse i våre skoler inneholde langt mer ernæring og helselære enn hva mønsterplanene inneholder i dag. Folk flest vet mer om sin bil, hva den trenger og hvordan den virker, enn hva de vet om sin egen kropp, hva den trenger og hvordan den virker.

Kaare R. Norum

1.P LHR Janssens, R Hursel & M S Westerterp-Plantenga: Long-Term Green Tea Extract Supplementation Does not Affect Fat Absorption, Resting Energy Expenditure and Body Composition in Adults in J of Nutrition March 4, 2015 doi:10.3945/jn.114.207829