Vitamin D og astma.

 

Vitamin D er et fettløselig vitamin. Det er ganske få naturlige kilder til vitaminet i kostholdet, og vitamin D er det vitaminet det derfor lettest kan blir for lite av hos folk flest. De viktigste kildene i maten er fet fisk, fiskelever og tran. Men også vitaminisert melk, smør og margarin er kilder for vitaminet. Den beste kilden til vitamin D er imidlertid sollys: under solbestråling vil det dannes vitamin D i huden. Folk har derfor vanligvis høyere vitamin-D innhold i kroppen sommer og tidlig høst. Mennesker med mørk hud, og individer som er lite ute i solskinn kan lett få vitamin D mangel.

Vitamin D virker vesentlig ved å binde seg til reseptorer i cellekjernene, og ved en slik binding påvirker vitaminet til en bedre celleproduksjon av stoffer som påvirker immunologiske prosesser. Det er fra befolkningsundersøkelser holdepunkter for at god vitamin D- status demper risikoen for utvikling av flere krefttyper. Men disse data er for usikre til at en kan anbefale vitamin D i behandlingen eller forebygging av kreft.

Astma opptrer hele året, men folk som har tendens til astma, får anfallene oftest og kraftigst om vinteren.  Man har derfor lurt på om dette henger sammen med dårlig vitamin D tilførsel på denne tiden av året. Slike tanker eller overveielser har ført til flere kliniske undersøkelser for å se om astmaanfallenes hyppighet og alvorlighetsgrad kan påvirkes av tilførsel av moderate doser av vitamin D.

Nå er det nylig offentliggjort en samleanalyse over slike kliniske forsøk.

Den såkalte Cochrane Aiways Group (1) publiserte i begynnelsen av september i år en oversikt over gode kliniske undersøkelser om vitamin D-behandling av astma. De hadde i sin undersøkelse bare med dobbelt blinde undersøkelser. Det var undersøkelser der tilskudd av vitamin D var sammenliknet med en blindprøve eller placebo, og hvor hverken legen eller pasientene visste om de fikk vitamin D eller juksepillen. Oversikten inkluderte 7 studier som til sammen omfattet 435 barn og to studier som omfattet 658 voksne pasienter med astma.

Individer som fikk tilskudd av vitamin D hadde færre astmaanfall som trengte behandling med steroid-hormoner (kortison-preparater).  Antallet av årlige astmaanfall gikk ned fra 0,44 til 0,28 per person. Videre reduserte vitamin D risikoen for hospitalinnleggelse fra 6 per 100 til 3 per 100.

Som en konklusjon sier forfatterne av oversikten at vitamin D sannsynligvis virker beskyttende mot alvorlige astmaanfall. Men det trengs flere undersøkelser før detaljerte kliniske anbefalinger kan gjøres.

I mellomtiden kan vi trygt anbefale at astmapasienter tar tran høst og vinter, og at det lønner seg å være ute når sola skinner.

(1) R Martineau og medarbeidere.Cochrane Airways Group . DOI: 10.1002/14651858.CD011511.pub2.

Med solfylt hilsen fra

Kaare R. Norum

Toscana 18. September 2016

Gulerøtter: sunne, billige og gode saker.

For om lag 40 år siden publiserte den norske legen Erik Bjelke en studie som klart viste at et kosthold som inneholdt ganske store mengder av vitamin A beskyttet mot lungekreft.

Hans studie vakte internasjonal oppmerksomhet, og finske forskere som arbeidet med lungekreft-pasienter, startet opp en kontrollert undersøkelse der de ga en relativt stor dose (50mg) av beta-caroten til halvparten av forsøkspersonene, mens den andre halvparten fikk en juksepille, også kalt placebo. De ga beta-caroten fordi det stoffet omdannes til vitamin A i kroppen.

De finske forsøkspersonene var individer som hadde økt risiko for å utvikle lungekreft; de var stor-røkere eller arbeidet i en industri der luften var forurenset av lungeskadelig støv. Den finske undersøkelsen ble avsluttet etter ganske kort tid. Det viste seg nemlig at de som fikk beta-caroten i piller, hadde mer lungekreft enn dem som fikk juksepiller

Jeg kom på disse eldre undersøkelsene da jeg nylig leste hva den amerikanske kreftforskningsforeningen (American Institute of Cancer Research eller AICR) i september 2016 skrev om gulerøtter og helse.

AICR mente at det var flere gode grunner til å anbefale mer av gulerøtter i det daglige kostholdet:

  1. Gulerøttene inneholder få kalorier, men mye og mange næringsstoffer. Gulerøtter for bare noen få kroner gir nok vitamin A til å dekke dagens behov for vitaminet. I tillegg er guleroten meget kalorifattig, slik at et kosthold med gulerøtter egentlig burde være en del av en slankediett. Overvekt er nemlig en risikofaktor for en rekke kreftsykdommer.
  2. Gulerøtter er billige. En bunt store gulerøtter koster bare noen få kroner, og kjøper du de mindre gulerøttene, som bare koster litt mer, har du en av de billigste og beste former for snacks på markedet. Både store og små gulerøtter burde være en billig måte å øke planteinnholdet i det daglige sunne, kreftforebyggende kosthold.
  3. Gulerøtter inneholder andre kreftforebyggende plante-kjemikalier tillegg til beta-karoten. De inneholder også alfa-caroten som sammen med beta-caroten er viktig for immunsystemet vårt: det gjør at kroppen bedre kan forsvare seg mot inntrengende eller oppståtte kreftceller. I tillegg til vitamin A inneholder en middels stor gulrot om lag 2 gram kostfiber og er en god kilde for vitamin K.
  4. AICR har gått igjennom tilgjengelig litteratur vedrørende kreft i munnhule og svelg, og har funnet at et kosthold som inneholder mye gulerøtter synes å beskytte mot kreft i munn og svelg.
  5. AICR har også funnet at et kosthold som inneholder mye gulerøtter og andre grønnsaker som inneholder caroten og andre antioksidanter synes å beskytte for visse former for brystkreft.
  6. Som en oppsummering: gulerøtter er sunt, og det er sunt med et kosthold som inneholder mye frukt og grønnsaker.

 

Men som jeg innledningsvis nevnte: carotener og antioksidanter er sunne så lenge de er deler av et planterikt kosthold. Den beste og sikreste måten å få i seg vitaminer og antioksidanter er gjennom mat; og ikke som piller. Da kan det lett bli for mye av det gode, og det kan være skadelig.

 

Toscana i september 2016

 

Kaare R. Norum

 

 

 


 

 

 

Fettvev – et skjulested for kreftceller?

World Cancer Research Fund (WCRF) publiserer regelmessig oppdateringer om hva som kan forårsake kreft.  I de senere årene har denne institusjonen uttalt at det er en sikker sammenheng mellom det å være overvektig, og bli syk av kreft. WCRF bygger sine uttalelser på en sammenstilling av en rekke studier.

En slik stor studie var den undersøkelsen som for et par år siden ble offentliggjort i Lancet (1).  I den studien fant de at det var 13 kreftformer som opptrådte hyppigere hos overvektige og fete enn hos normalvektige. Fire kreftformer var spesielt hyppige hos overvektige: kreft i galleblære, nye, lever og livmor. Men også for blodkreft, kreft i eggstokkene, skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelen, endetarmen og i brystet hos kvinner etter overgangsalderen, var det økt kreftrisiko hos overvektige.

Det er dessuten i andre studier funnet at kreftbehandling hos overvektige ikke gir så gode resultater som hos normalvektige.

Man har lenge fundert på årsakene til disse observasjoner. Nå er en undersøkelse, som mulig kan forklare hvorfor fedme kan øke kreftrisikoen, publisert. H Yu og medarbeidere har i en studie offentliggjort i Cell Stem Cell vist at blodkreft celler (leukemiceller) finner et ganske godt skjulested i fettvev (2).

Forskergruppen brukte en spesiell type blodkreftceller, nemlig umodne eller lite differensierte leukemiceller, som de «smittet» mus med.  De fant at kreftcellene søkte seg til fettvev hos musene, spesielt i det løse fettvevet rundt musenes kjønnskjertler. I dette fettvevet trivdes leukemicellene seg godt. De hadde muligheter til å skaffe seg energi ved å spalte fettet til fettsyrer, som kreftcellene kunne bruke til både til å leve av og for å dele seg.  Videre fant forskerne at fettvevet var et godt skjulested, en slags røverhule, for kreftcellene: ikke bare var fettvevet velegnet for kreftcellens stoffskifte, men medikamenter som skulle drepe leukemicellene hadde vansker med å trenge inn i fettvevet.  Cellegifter som skulle drepe kreftcellene kom altså ikke så lett inn i fettvevet som i andre vev.

Dette er en enkelt studie og den må verifiseres av andre og liknende undersøkelser. Men den gir en pekepinn om hva som kan forklare oversykeligheten og overdødeligheten av kreft hos overvektige og fete mennesker.

 

  • Bhaskaran, K og medabeidere: Body-mass index and risk of 22 specific cancers: a population-based cohort study of 5.24 million UK adults. The Lancet vol 384 p 755-65, 2014.

 

  • Ye H og medarbeidere: Leukemic Stem Cells Evade Chemotherapy by Metabolic Adaptation to an Adipose Tissue Niche. Cell Stem Cell.2016 Jul 7;19(1):23-37. doi: 10.1016/j.stem.2016.06.001. Epub 2016 Jun 30.

 

Det har vært sommerstille fra denne ernæringsbloggen en stund. Men nå starter den opp igjen for høsten, og vil komme mer eller mindre regelmessig i tiden fremover.

Det har vært hyggelig å merke at stadig flere leser hva jeg skriver og kommer med merknader og spørsmål. Det viser at bloggen har vakt interesse. Dessuten er den fri for reklame, helt ukommersiell, og prøver å være mest mulig nøktern og lite skremmende.

 

Med sensommer-hilsen fra

 

Kaare R. Norum

 

Kreft og kreftens dattersvulster (metastaser).

Etter at hjerte- og karsykdommene har avtatt i omfang og alvor på grunn av bedre kosthold og mer effektive medikamenter, har kreftsykdommene overtatt som de viktigste årsaker til alvorlige helseplager og mortalitet i den vestlige verden.

Det forskes intenst på å forstå årsakene til kreftsykdommer. Skjønner vi mer om hvorfor og hvordan kreft oppstår, kan mer gjøres for å forhindre kreft. Vi vet at kosthold og levesett betyr meget, og et sunt levesett kan i de fleste tilfeller forsinke utviklingen av flere kreftsykdommer. World Cancer Research Fund International har nylig publisert at 11 av de mest vanlige kreftformer har sammenheng med overvekt og fedme.

Men folk flest dør ikke av selve kreftsvulsten. Det er først når kreften sprer seg, når dattersvulster, eller metastaser, opptrer i lever, lunge, hjerne og / eller benvev at sykdommen er dødelig.

Det er derfor en meget stor forskningsaktivitet verden overfor å forstå hvorfor og hvordan kreft sprer seg til andre organer enn der den oppstod.

Et helt nummer av tidsskriftet Science hadde den 8.april 2016 som hovedtema: hvordan sprer kreftsvulster seg?

Det er to hovedforklaringer: den ene er at kreftsvulsten via blod- og lymfeårer sender ut datterceller som slår seg ned i andre vev, den andre forklaringen eller hypotesen er at kreftsvulsten først sender ut små partikler fra kreftcellene, og at disse partiklene forbereder grunnen for at selve kreftcellene senere kan slå seg ned i det organet som dattersvulsten oppstår i.

Den første forklaringen bygger på observasjoner om at dattersvulsten er oppstått ved at en gruppe av kreftceller slår seg ned i et annet organ. Det er altså ikke en enkel celle som slår seg ned, og som så deler seg til en dattersvulst. For at en dattersvulst, etter denne forklaringen, skal kunne vokse, må den ha tilstrekkelig mange kreftceller fra den opprinnelige kreftsvulsten. De cellene kan hjelpe hverandre til overlevelse i det nye organet de har slått seg ned i.

Den andre hoved-hypotesen om hvorfor kreften sprer seg er at den opprinnelige kreftsvulsten sender ut små partikler, såkalte exosomer. Exosomene inneholder stoffer som forbereder vevet som skal motta datterceller fra kreften, til å kunne vokse akkurat der. Det er påvist at exosomer som forbereder dattersvulster i benvev er forskjellig fra exosomer som forbereder dattersvulster i lungevev.  Det er en gruppe forskere fra Weill Cornell Medicine i USA, ledet av David Lyden, som har fremsatt denne hypotesen (1).

Lyden og medarbeidere har kunnet påvise slike exosomer i blodet, og ved å fjerne dem, forsinke at dattersvulster opptrer i forsøksdyrene de arbeider med. Lyden har uttalt at kreftcellene er ganske ufarlige i seg selv; de går bare til organer der nisjer allerede er dannet av kreftcellenes exosomer. I slike nisjer er det ganske sikkert mindre av immunologisk aktive hvite blodlegemer, som også er av betydning for vevenes motstandskraft mot kreftceller. Kreftceller oppfattes nemlig av vårt immunologiske forsvar som fremmede celler, og som derfor bør tilintetgjøres.

For å kjempe mot kreft, må en angripe kreftsykdommen på tre måter: for det første forebygge at kreftceller oppstår, ved en helseriktig livsstil, for det andre ha et godt immunforsvar slik at kreftceller kan ødelegges av våre hvite blodlegemer, og for det tredje en forståelse av hvordan metastaser oppstår, slik at man kan forhindre at datterceller slår seg ned i lever, lunge og eller benvev og tar livet av oss.

Hilsen

Kaare R. Norum

  1. André Mdo R, Pedro A, Lyden D.: Cancer Exosomes as Mediators of Drug Resistance. In Methods Mol Biol. 2016;1395:229-39. doi: 10.1007/978-1-4939-3347-1_13. PMID: 26910077

 

 

 

 

Bakterier og kreft.

I de siste årene har det blitt mer oppmerksomhet og økt forskning om tarmbakterienes betydning for vår helse.  Det har vært fremsatt en rekke forslag og hypoteser om hvilken rolle tarmbakteriene har for vertkroppens vektregulering, insulinfølsomhet og sukkersyke. Mange av disse hypotesene har vist seg å være riktige.

Mage-tarmkanalens bakterier kan også influere på kreftutvikling. Den mest kjente sammenheng mellom kreft og bakterier i mave-tarmsystemet er at en spesiell bakterie, Heliobacter pylori, kan gi opphav til både kronisk betennelse, magesår og kreft i magesekken.

Det var to australske leger, J.R. Warren og B. Marshall (1), som fant denne sammenhengen, og de fikk Nobelprisen for sin oppdagelse.  Tidligere var behandlingen av magesår enten streng diett eller i alvorligste tilfelle, en operasjon. Nå behandles de fleste pasienter med betennelse og sår i magesekken med antibiotika som dreper bakterien.

For noen få år siden fant to forskergrupper, uavhengig av hverandre, at antibiotika som endret bakteriefloraen i tykktarmen, førte til at medikamenter mot kreft fikk langt mindre virkning. Disse forsøkene var utført på mus (2,3).

Disse viktige observasjonene har ført til en rekke studier i flere land om samspillet mellom tarmbakterier, kreftutvikling og kreftmedisiner, både hos forsøksdyr og mennesker.

Den mest sannsynlige sammenhengen mellom tarmbakterienes virkning og kreftutvikling går via en påvirkning av immunsystemet. Noen tarmbakterier kan øke, og noen kan senke immunsvaret på infeksjoner forårsaket av andre bakterier eller virus.

For om lag 15 år siden startet flere gode forskningsgrupper arbeidet med å undersøke de mulige sammenhengene mellom tarmbakterier og utvikling av kreft i tykktarmen. I 2001 rapporterte japaneren Shoichi Kado (4) at noen mus, som hadde et svekket immunsystem, fikk kreft i tykktarmen. Men hadde disse musene blitt forbehandlet med antibiotika som gjorde tarmen fri for bakterier, fikk de ikke tykktarmskreft. Samme året kunne Schauer (5) og medarbeidere fra USA vise at mus som ble smittet med en bakterie, Citrobacter rodentium, fikk tykktarmskreft. En annen bakterie, Heliobacter hepaticus, en slektning til bakterien som fremkaller magesår, fører til økt opptreden av tykktarmskreft hos immunsvekkede mus (6).

At det er bakterietypene i musetarmen som har avgjørende betydning viste følgende observasjoner: musestammer fra to forskjellige «muse-farmer», A og B, ble behandlet med kjemikalier som fremkaller kreft i tykktarmen. Bare mus fra A fikk kreft. Men fikk mus fra B overført tarmbakterier som A-musene hadde, fikk de også tykktarmskreft.

Men det er ikke bare en lokal virkning av bakteriene i tykktarmen. Susan Erdman, som undersøkte virkningen til bakterien Heliobakter hepaticus på kreft i tykktarmen, fant i 2006 til sin overraskelse at musene ikke bare fikk tykktarmskreft, men flere mus fikk også brystkreft. Bakteriene hadde altså en mer generell innflytelse over kreftutvikling (7).

Noe av denne museforskningen er nå videreført til studier av mennesker. Man finner også hos oss en sammenheng mellom visse typer av bakterier i tykktarmen og risikoen for utvikling av kreft. Schloss og medarbeidere (8) publiserte i 2014 sammenhengen mellom genmateriale fra bakterier i avføringen og kreft hos 90 personer; noen av disse hadde tykktarmskreft, andre hadde forstadier til kreft i tykktarmen og noen hadde helt normal tykktarm. Forskergruppen fant en tydelig sammenheng mellom typen av bakterier i avføringen og kreft. Omtrent samtidig fant Bork og medarbeidere noe av det samme. Det var i en studie der genene til avførings-bakterier ble undersøkt hos 156 personer med og uten tykktarmskreft. De kunne faktisk bruke typen av bakterier i avføringen til å forutse opptreden av kreft eller forstadier til kreft i tykktarmen (9).

Disse funnene er lovende, men langt mer forskning fra ulike befolkningsgrupper og forskjellige tarmbakterier må undersøkes, før vi kan bruke dette i praktisk medisin. Men en ting er sikkert: bakteriene i tarmen vår har stor betydning for vår helsetilstand. Bakteriene i tarmen påvirker vårt immunsystem. Videre kan tarmbakteriene danne produkter som påvirker vårt stoffskifte og velvære. Dersom vi finner ut mer om tarmbakterienes betydning for helse og sykdom, er det mulig, på flere måter, å endre tarmfloraen i en gunstig retning.

Med hilsen fra

Kaare R. Norum

  1. R. Warren& B. Marshall: Unidentified curved bacilli on gastric epithelium in active chronic gastritis, in Lancet, 321: 1273-75, 1983.
  2. Iida et al.: Commensal bacteria control cancer response to therapy by modulating the tumor microenvironment, in Science, 342:967-70, 2013.
  3. Viaud et al.: The intestinal microbiotica modulates the anticancer immune effects of cyclophosphamide, in Science, 342: 971-76. 2013.
  4. Kado et al.:Intestinal microflora are necessary for development of spontaneous adenocarcinoma of the large intestine in T-cell receptor beta chain and p53 double-knockout mice, in Cancer Res. 2395-98, 2001.
  5. V. Newman et al. Bacterial infection promotes colon tumorigenesis in ApcMin/+mice, in J. Infect Dis 184:227-30, 2001.
  6. E.Erdman et al.:CD4+ CD25+ regulatpory T lymphocytes inhibit microbially induced colon cancer in Rag2-deficient mice. In Am J Pathhol, 162692-702, 2003.
  7. P.Rao et al.: Innate immune inflammatory response against enteric bacteria Heliobacter hepaticus induces mammary adenocarcinoma in mice. In Cancer Res, 66:7395- 7400, 2006.
  8. P.Zackular et al.: The human gut microbiome as a screening tool for colorectal cancer. In Cancer Prev Res, 7:1112-21, 2014.
  9. Zeller, P. Bork et al.: Potential of fecal microbiota for early-stage detection of colorectal cancer. In Mol Syst Biol 10: 766, doi: 10.15252/msb.20145645. 2014.

Sukker og leverkreft.

Leverkreft er en ganske vanlig form for kreft. Den opptrer oftere hos menn enn hos kvinner. En slik kjønnsforskjell ser en også hos mus, der hanmus får lettere kreft enn hunmus etter å ha vært utsatt for kreftfremkallende stoffer. Forskjellen mellom kjønnene er hormonelt betinget; hunmus får mer kreft etter at ovariene er fjernet, og hanmus får mer kreft om de blir behandlet med kvinnelige kjønnshormoner.

Men det er mer enn kjønnshormoner som påvirker hyppigheten av leverkreft. En stor epidemiologisk undersøkelse fra Storbritannia viste at overvekt og fedme er en signifikant risikofaktor for leverkreft. Det er hos menn, men gjelder ikke for kvinner(1).

Det er to faktorer i kostholdet som kan føre til overvekt, det er mengden av fett og av sukker. For å undersøke om sukker og/eller fett hadde betydning for utvikling av leverkreft, gjorde Marin E. Healy og medarbeidere en studie på mus. De ga mus et kreftfremkallende stoff (diethylnitrosamine) da de var 2 uker gamle. Da musene var 6 uker gamle, ble de satt på ulike typer av dietter. En gruppe fikk vanlig musepellet, som inneholder lite av både fett og sukker. Andre grupper av forsøksmusene fikk forskjellige typer diett: noen fikk en diett som inneholdt mye sukker, to grupper fikk diett som i tillegg til mye sukker inneholdt fett av ulike typer, og en gruppe fikk et kosthold som besto av mye fett, men med lite sukker.

Da musene var 40 uker gamle ble de avlivet og kreft i leveren ble undersøkt. De musene som hadde fått lite av sukker i dietten, hadde nesten ikke kreft, men mus som hadde fått meget sukker, hadde mange kreftsvulster i leveren. Den verste dietten var den som etterliknet kostholdet i den vestlige verden, altså et kosthold som hadde både høyt innhold av fett og sukker. Men musene som fikk en diett som vesentlig besto av fett, fikk ikke leverkreft. Mus som hadde et høyt blodsukker og forhøyede konsentrasjoner av insulin i blodet, hadde langt mer leverkreft enn de med lavt nivå av blodsukker og insulin.

På grunnlag av denne studien mener forskerne at det er sukkeret i kostholdet til de overvektige menn som gir en økt fare for leverkreft.

Det kommer stadig flere undersøkelser som viser at sukker i kostholdet er skadelig, nå også for kreftutvikling. Det er kanskje ikke så rart; vi vet at kreftceller fortrekker druesukker som brennstoff.

Hvilke ernæringspolitiske følger bør erkjennelsen om at sukker er skadelig få? Det er opplagt at vi fra ernæringshold bør advare mot et stort sukkerforbruk. De offisielle rådene fra norske myndigheter sier det samme. Det ser imidlertid ikke ut som at bare det å gi råd, hjelper stort. Skal man komme det store forbruket av sukker til livs, bør mer drastiske tiltak settes i gang.

Det er, som jeg tidligere har nevnt flere ganger i min blogg, tre forhold som influerer på kjøp og forbruk: tilgjengelighet, markedsføring og pris.

Alkoholpolitikken vår, med store avgifter på alkoholholdige drikker og et Vinmonopol som begrenser tilgjengeligheten av alkohol, har ført til at Norge er det land i Europa med minst alkoholkonsum. Etter at røykeloven ble vedtatt, har røyking gått drastisk ned i Norge.  Vi fikk et forbud mot å røyke i restauranter og på offentlige steder. Dessuten er nikotin, liksom alkohol, belagt med store avgifter, og det er et forbud mot å reklamere for alkohol og tobakk.

Kan vi bruke liknende politiske virkemidler overfor sukker? Ja, i langt større gard enn det blir gjort i dag. Det burde innføres store avgifter på mat og drikke som inneholder meget sukker. Det bør på alle ferdigpakkede mat og drikkevarer opplyses tydelig om innholdet av sukker. Vet du hvor meget sukker det er i tomatketsjup?

Kiosker og utsalg som tilbyr sukkerholdige drikker og godterier, burde ikke være lokalisert i nærheten av skoler og idrettsbaner. Hvorfor skal alle kinoer ha utsalg av sjokolader og godterier i foajeene?  Det er forbud mot å reklamere for alkohol og tobakk. Det samme burde gjelde for sukkerholdige produkter.

Mexico innførte avgifter på sukkerholdige leskedrikker, og forbruket gikk markert ned. England har bestemt at det skal innføres avgifter på sukkerholdige brusdrikker i 2018. Flere land følger etter, og slike tiltak gjør at folk flest etter hvert skjønner at man bør begrense inntaket av sukker.

Ha en god, men ikke altfor søt påske!

Hilsen

 

Kaare R. Norum

 

  • Bhaskaran, K. et al. Body-mass index and risk of 22 specific cancers: a population-based cohort study of 5.2r4 million UK adults. Lancet 384, 755-765, doi: 10.1016/S0140-6736(114)60892-8 (20014).
  • Healy, M.E. et al. Nature Com: Sci Rep. 2016 Feb 29;6:22292. doi: 10.1038/srep22292.

Kampen mot barnefedme: kan mer obligatorisk skoleundervisning om kosthold og matlaging være en løsning?

Antallet overvektige og fete barn øker over hele verden. Dette er nå et stort og alvorlig  helseproblem, og det vil med tiden bli enda større. Overvekt og fedme er risikofaktorer for en rekke sykdommer: sukkersyke, hjerte-karsykdommer, høyt blodtrykk og flere kreftsykdommer. Det er derfor helt nødvendig å gjøre noe for å dempe utviklingen av overvekt og fedme i befolkningen. Det er viktig å begynne med barn og unge fordi fete barn stort sett blir fete som voksne.

WHO har innsett problemet og i 2014 nedsatte direktøren for WHO, Margareth Chan, en kommisjon som hadde den megetsigende tittel «WHO’s Commission on Ending Childhood Obesity». Kommisjonen, som består av 15 medlemmer med stor og bred kompetanse, skal lage et dokument som beskriver hva som bør gjøres for å få mindre overvekt blant barn, og det gjelder i hele verden.

Det er vel og bra at WHO nedsetter et ekspertutvalg som skal gi råd til verden. Imidlertid har det viste seg at råd som kommer oven ifra lett blir bare dokumenter, med liten eller ingen effekt der det trengs, nemlig på grasrota. WHOs råd og anbefalinger retter seg stort sett mot landenes regjeringer og internasjonale bedrifter og organisasjoner. Men WHO har ingen makt, og rådene blir ikke fulgt opp med særlig entusiasme av de enkelte lands myndigheter.

Et eksempel er WHOs Globale strategi for Kosthold, fysisk aktivitet og helse. Strategien ble vedtatt av Generalforsamlingen i 2004. Den var initiert av Gro Harlem Brtundtland da hun var direktør for WHO, og jeg ledet arbeidet i den referansegruppe som WHO hadde satt ned. En skulle tro at Norge ville følge opp anbefalingene. Men lite er blitt gjort her til lands. Det skjer lite når rådene kommer oven ifra!

Men noe annet er det om initiativet kommer nedenifra, altså ved å mobilisere grasrota. Dette kan gjøres ved metoder som når hele befolkninger, og da er fjernsynsprogram viktige hjelpemidler. Det har vi sett her til lands, der Ingrid Espelid Hovig i Fjernsynkjøkkenet for 20-30 år siden fikk hele den norske befolkningen i tale. Det endret både kosthold og spisevaner i Norge. Det er ingen her i landet som har klart å ta opp stafettpinnen etter Ingrid.

Men internasjonalt er det en som har greid det, og det med glans: Jamie Oliver i England.

Han har ved å bruke TV-kanaler klart å sette vanlig og sund kost på menyen for millioner av barn og voksne, og internasjonalt er han er betydningsfull pådriver for et sunt kosthold. Hans innsats overfor barn og skoleungdom er beundringsverdig.

Nå har World Cancer Research Fund gått til han for å få hjelp i kampen mot overvekt og fedme hos barn. De har bedt ham å lage en spesiell blogg for dem. Grunnen til at kreftorganisasjoner vil kjempe mot fedme henger, som nevnt, sammen med at overvekt/fedme er en alvorlig risikofaktor for kreftutvikling.

Jeg har via World Cancer Research Fund (WCRF) fått tilgang til Jamie Oliver’s blogg, som ble publisert den 11. mai 2015. WCRF skriver om Jamie Oliver:

Jamie Oliver is a phenomenon in the world of food. He is well-known as one of the world’s best-loved television chefs and restaurateurs. Jamie’s passion for healthy food has led him to launch a global campaign to tackle the child obesity epidemic through better food education in schools.

Den bloggen han har skrevet er sitert her:

Jamie Oliver: Tackle child obesity with compulsory food education

According to the World Health Organization, 42 million children under the age of five were overweight or obese around the world in 2013.  I repeat, under the age of five…

Something is seriously wrong with our relationship with food and we need to act now before health services around the world become overwhelmed by the effects of preventable diet-related disease. It’s not just diseases like heart disease and stroke that are the issue. World Cancer Research Fund International’s analysis of worldwide research shows that there are now 10 cancers linked to being overweight or obese.

Despite the scale of the problem, however, there’s been a failure to tackle the global obesity epidemic. This is why I recently launched a global petition for Food Revolution Day this year to fight for compulsory, practical food education for all children in schools across the world.  Within a month we had well over 700,000 signatures, but now I really need your help to get more.

I profoundly believe that it is every child’s human right to have access to food education from a young age. Research suggests that developing healthy food preferences in childhood is more likely to result in healthy eating in adulthood. So it’s only when children have a knowledge and understanding of food, where it comes from, how it affects their bodies, and how to grow, cook and enjoy it, that we will be able to fix the terrible state of global health as it stands today.

I really need as many people as possible in every country to sign this petition and share it with their friends all over the world. With enough support, we can create a movement that’s powerful enough to make governments everywhere – including yours – to take action in the fight against diet-related diseases, and I really believe this is possible.

We’re lucky today that we can harness the power of technology to make our voices heard easily, instantly and ultimately, with impact. In 2014, my annual day of action, Food Revolution Day, created more than 1.4 billion impressions on Twitter in under 24 hours, all centred around the importance of food education, so I know people care.

Quite simply, I believe that signing this petition is the first step in changing the world. That’s a bold statement I know, but I’m confident that by harnessing our unified, global voice, we have the power to shape the future.

Let’s look at what I’m dreaming of here – it’s really not rocket science. I simply want every child to plant seeds, to witness food growing, to tend to it, nurture it, harvest it, have fun cooking it, and most importantly, to enjoy eating it and sharing it with the people they love. This is absolutely the heart of the solution – food education is an absolute necessity in reversing the poor health of future generations.

Think about it, any school subject can be taught through food – weighing ingredients in maths, planting and growing in biology, provenance in geography. I’m talking about an understanding of food that should instinctively and naturally be part of every day life, so it carries across the core subjects and can be easily embraced to widen that level of knowledge.

Already, there have been hugely positive steps in the right direction – last September, the government in the UK implemented the School Food Plan making food education compulsory in schools across England. And we’re not alone – Japan, Denmark, the Netherlands, Slovenia and Sweden are all applying similar strategies. But there are so many more countries where we must drive change.

Here’s why this petition will work – people power. You really can’t underestimate it. Over the years, I’ve worked with many leaders and politicians, and the one thing they’ve all consistently voiced is that if we demand change, they’ll action it, and that’s exactly what we did 10 years ago in the UK for my School Dinners petition. The campaign felt fruitless at the start but we put school food firmly under the spotlight, we were successful in getting new money put into schools and there’s been radical transformation across the whole system, with many schools going above and beyond what I ever thought possible. That’s people power for you, pure and simple.

Why I’m targeting G20 countries
I’m privileged in my position that I can reach a wide audience easily, and that’s why 30 seconds of your time to sign this petition will allow me to spread this fight even further. Good health, happiness and well-being should be our priority as individuals, no matter where you live and what stage of life you’re at but I also want to get food education onto the upcoming G20 agenda and, from there, to all corners of the world. The G20 is an international forum for global cooperation in today’s world. Its response to the global financial crisis is a testament to the impact G20 members can make when working together. Obesity costs roughly $2trillion dollars globally each year. So the G20 has a vested interest in addressing this burden and the tools to realise the solutions, making it the ideal target for this petition.

Over the past 15 years I’ve consistently, and often successfully, campaigned for better public health, so please trust me when I say that with your help, we can make a profound difference. Please sign and share the petition with everyone you know today, and together let’s change the world. We need to arm our children with the life skills they so urgently need to lead healthier, happier, more productive lives.  I’m optimistic for our children’s future.

Jamie’s Food Revolution Day this year is on 15 May. His petition to G20 countries can be signed here.

 

Initiativet startet I England, men Oliver nevner at en rekke land har fulgt etter , blant andre Danmark og Sveige. Men Norge glimrer med sitt fravær.

Var det en ide at norske organisasjoner som Kreftforeningen, Hjerte-Kar rådet, Diabetikerforbundet. Lærerorganisasjoner og liknende tok et felles initiativ og lagde en folkebevegelse mot overvekt og fedme?

Food Revolution Day er altså den 15 mai. Finn fram til Jamie Olivers bloggog skriv under. Jeg har gjort det.

nettadressen er slik:http://blog.wcrf.org/jamie-oliver-tackle-child-obesity-with-compulsory-food-education/

Kaare R. Norum