Morsmelk, mors vekt og hennes spisevaner.

 

Alle kvinner legger på seg under en graviditet.  Det er normalt. Både fosteret og livmoren vokser. Men det er mer enn det: gravide kvinners fettvev øker også. Det er fysiologisk: det skal være et ekstra fettlager for at moren etter fødselen kan lage næringsriktig  morsmelk med en del fett i.

Men det er ikke likegyldig hva slags fett som fosteret og den nyfødte får i seg via navlesnor eller fra brystvorten.  Fosteret og den nyfødte skal ha meget av viktige umettede fettsyrer og fettløselige vitaminer. Dette er viktig for å bygge opp et vel fungerende sentralnervesystem. Hjernevev og øyets netthinne trenger spesielle fettsyrer og karotenoider (fargestoffer) for å utvikle seg og fungere normalt.

Det spesielle behovet for enkelte typer av fettsyrer gjenspeiles i fysiologiske mekanismer som har utviklet seg, en slags evolusjonsmessig tilpassing: det er nemlig helt spesielle transportveier både i placenta (morkaken) og i brystkjertelen som fører til en lettere overføring fra kvinnens blod av fettsyrer som fosteret eller den nyfødte trenger.  Det gjelder blant andre umettede fettsyrer av omega-3 typen. Men en forutsetning for at fosteret og den nyfødte skal få slike fettsyrer til sin hjerne, er at mor har hatt slikt fett i sitt kosthold, både før og under graviditeten og mens hun dier sitt barn.

Panagros og medarbeidere har nylig publisert en studie av brystmelkens sammensetning hos normalvektige og overvektige mødre (1). De fant at overvektige mødre hadde mindre av omega-3-fettsyrer og av lutein i sin melk enn normalvektige kvinners brystmelk.  Omega-3-fettsyrene er, som nevnt ovenfor, viktige fettsyrer for hjernevevets oppbygging. Lutein er et gult karotenoid som er viktig i øyets netthinne, og derfor for et normalt syn.

Undersøkelsen er fra Boston-området i USA, og reflekterer til en viss grad det kostholdet som folk flest og mødre der har. Men det er altså forskjell på den morsmelken fete eller normalvektige kvinner produserer til sine barn.

Morsmelkens fettsammensetning er avhengig av det mødrene har spist og spiser.  Med andre ord synes det som om overvektige kvinner spiser både usunnere og mer mat og drikke enn de normalvektige.

Har slike undersøkelser fra USA noen betydning for norske forhold?  Ja, de er helt grunnleggende, nemlig at mors kosthold har betydning for hennes ufødte og nyfødte barns utvikling. Det har en gyldighet som gjelder over landegrensene.

Vi har derfor gode råd til slike kvinner: prøv å unngå overvekt, og tenk på hva ditt barn virkelig trenger av spesielt viktige næringsstoffer: flerumettet fett av omega-3-typen og fettløselige vitaminer.  Dette kan gravide og mødre til nyfødte barn lett få i seg ved å spise fet fisk som makrell og sild, og/eller daglig ta en skje tran. Dessuten bør de spise rikelig med frukt og grønnsaker. Hørt det før?  Vanskeligere er det ikke!

Men i praksis viser det seg ganske vanskelig. Norske gravide kvinner er nemlig fetere nå enn før. Og som i USA, har de tykke gravide kvinner et usunnere kosthold enn normalvektige. Det har nemlig vist seg at overvektige gravide kvinner drikker langt mer av sukret brus enn normalvektige gravide.

Man kunne nesten si: ta tran i stedet for brus!

  • P G Panagos et al.: Breastmilk from obese mothers has pro-inflammatory properties and decreased neuroprotective factors. In of Perinataology 7. January 2016 doi: 10.1038/jp. 2015.199

 

 

 

Kaare R. Norum

Mat og politikk – matvarepolitikk.

 

 

Jeg har flere ganger i mine blogger advart mot helt å stole på hva matvareindustrien sier om sine produkter. En ting er å være skeptisk til hva industrien sier i sine reklamer og kampanjer for å folk til å spise mer av det de selger. Men like viktig er det å analysere hva forskningsrapporter sier om maten industrien markedsfører. Eller sagt på en annen måte: også å være skeptisk til publiserte resultater som sier noe fordelaktig om matvareindustriens produkter, spesielt når forskningen er helt eller delvis finansiert av industrien.

Et eksempel kunne vi lese om i Aftenposten i går (3.12.2015). Her er Coca-Cola selskapet avslørt. De har gitt penger til forskning om barns fedme, og nærmest gitt premissene for hva forskerne skulle komme frem til. Etter avsløringen, som først ble publisert i New York Times, er dette programmet skrinlagt.

Professor Marion Nestle, som er professor ved Department of Nutrition, Food Studies, and Public Health at New York University, har i mange år interessert seg for mat og politikk. Hun har skrevet flere bøker om dette, blant annet en bestselger som er kommet i en rekke utgaver, «Food Politics: How the food industry influences nutrition and health»(1).

Marion Nestle er aktivt opptatt av å følge hvordan matvare- og næringsmiddelindustrien prøver å påvirke konsumentene. Hun har i de siste par årene «samlet» på forskningsrapporter som har hatt støtte fra industrien og sett om disse rapportene er positivt eller negativt innstilt til mat fra den industrien som støtter undersøkelsene.  Den forskningen som hun har gått etter i sømmene, er utført ved anerkjente forsknings-institusjoner. Hun har i en epost til meg meddelt at av 87 slike rapporter, har hele 80 av dem et positivt utsagn eller anbefaling om produkter laget eller fremstilt av den matvareindustrien som har støttet forskningen!

Den siste av de 7 som ikke har gitt industrien det den hadde håpet på, var en studie nylig publisert i American Journal of Clinical Nutrition (2). Undersøkelsen var støttet av amerikansk og internasjonal meieriindustri. Forskerne hadde undersøkt om de transfettsyrene som lages av bakterier i drøvtyggeres tarm er like skadelige som de industrielt produserte transfettsyrer.

Her er kanskje en forklaring nødvendig. Umettede fettsyrer er som regel oljer ved vanlig temperatur, og bindingene i fettsyrene er av såkalt cis-konfigurasjon. De umettede fettsyrene kan herdes. Det vil si at de umettede fettsyrene mettes med hydrogen. Dette gjør fettindustrien for å få oljene til å være faste ned vanlig rom-temperatur, f.eks. når de skal lage margarin av soyaolje. I denne kjemiske prosessen omdannes noen av cis-fettsyrene til såkalte trans-fettsyrer. Slike trans-fettsyrer er vel så skadelige som mettede fettsyrer, og gir økt risiko for utvikling av hjerte-og karsykdommer.

Når umettede fettsyrer fra grøntfôr og kraftfôr kommer ned i drøvtyggeres tarmer, blir store deler av de umettede fettsyrene omdannet av tarmens bakterier. Fettsyrene blir her dels mettet, dels omdannet til trans-fettsyrer, som da kommer over i melkefett og fett i kjøtt fra drøvtyggere..

Meieri- og kjøttindustrien har i en rekke år hevdet at transfett som «naturlig» dannes i kuers og sauers tarmer ikke har den samme effekt på blodets kolesterolinnhold som transfettsyrer dannet industrielt.

Den nevnte undersøkelsen har tatt opp denne problemstillingen i en randomisert studie, der de har sammenliknet effekten av transfettsyrer som finnes i melkeprodukter og kjøtt med transfettsyrer dannes industrielt, og som kan finnes i margariner. Transfett fra begge kilder førte til en økning i blodkolesterolet og dermed en øket risiko for hjertekarsykdommer.

Med andre ord: «naturlige» transfettsyrer i kjøtt og melkeprodukter like skadelige som de som lages industrielt.

Undersøkelsen ble foretatt for en rekke år siden, og det har tatt mer enn 6 år før resultatene ble offentliggjort. Hvorfor, kan en spørre seg? Har industrien som støttet undersøkelsen lagt noen hindringer i veien? Det står imidlertid i publikasjonen: “Funding:  Supported by USDA, Dairy Management Inc., Nestlé, and Dairy Australia. The funding organizations had no role in the conduct of the study; collection, management, analysis, and interpretation of the data; or decision to submit the manuscript for publication.”  Og det må vi jo tro på! Men hvorfor tok det så lang tid å få resultatene publisert?

Bare for sikkerhet skyld; professor Marion Nestle har ingenting med det sveitsiske matkonsernet Nestlé å gjøre!

Kaare R. Norum

 

  1. Marion Nestle: Food Politics: How the Food Industry Influences Nutrition and Health. Berkeley: University of California Press. 2002. ISBN 978-0-520-24067-4
  2. Vaccenic acid and trans fatty acid isomers from partially hydrogenated oil both adversely affect LDL cholesterol: a double-blind, randomized controlled trial. Sarah K Gebauer, Frédéric Destaillats, Fabiola Dionisi, Ronald M Krauss, and David J Baer.  Am J Clin Nutr, November 11, 2015,  doi: 10.3945/ajcn.115.116129.

 

Opplysninger om mat og helse. Hva kan vi stole på?

Da jeg for femti år siden kom inn i ernæringsfaget, var mat og spisevaner sjeldent stoff i aviser, radio og fjernsyn. Kostholdet og dets betydning for vår helse var lite omtalt.

I løpet av min tid i faget har dette mediebildet endret seg fullstendig. Nå er det altfor meget stoff om mat og helse, om spisevaner og sykdomsrisiko. Store overskrifter, ofte med ulike råd og budskap skaper forvirring hos folk flest. Man spør: hva skal vi egentlig spise, hvem kan vi stole på?

Årsakene til denne forvirring er mange, men stort sett grunner det seg på tre forhold:

  1. Uvitenhet blant folk flest om hvordan næringsstoffer virker, og derved påvirker vår helse.
  2. At det er store vansker med å få rede på hva folk egentlig spiser.
  3. Kommersielle interesser.

For det første: Utdannelsen og undervisningen om hvordan kosthold påvirker helsen er altfor dårlig i vårt samfunn. Det gjelder på alle trinn i undervisningen, fra folkeskole via ungdomsskole og videregående skoler til lærerhøgskoler og annen akademisk utdannelse. Denne manglende opplæring gjør at befolkningen ikke kan selv vurdere om de råd som til stadighet kommer opp i ulike former for media, er riktige eller gale.

Uvitenheten blant journalister fører til at disse ikke klarer å skille mellom hva som er riktige og uriktige budskap som enten kommer fra forskerhold eller matprodusenter. Dette gjør at hva som kommer på trykk eller formidles via radio eller fjernsyn, ikke er skikkelig fordøyet av de som formidler budskapene.  Og når befolkningen ikke vet særlig meget, slik at den ikke kan skille mellom sannsynlige eller uriktige budskap, blir usikkerheten og forvirringen stor.

For det andre: Kostholdsforskning er ganske komplisert. Det er nemlig meget vanskelig å få vite med sikkerhet hva en person eller en gruppe av personer egentlig har spist. Slike undersøkelser har for en stor del basert seg på spørreundersøkelser der personene har måttet krysse av, utfylle skjema eller i en intervjusituasjon har redegjort for sitt mat- og drikkeforbruk over et visst tidsrom. Mest kjente i internasjonal sammenheng er de store helsearbeiderundersøkelsene fra USA, der mange tusen leger eller sykepleiere har redegjort for sitt kosthold ved å fylle ut store og ganske detaljerte og kompliserte skjema. Slike kostholdsundersøkelser har vist seg å være ganske upålitelige; de fleste individer forteller om et langt bedre og sunnere kosthold enn de de egentlig har hatt.

I slike undersøkelser har man så prøvd å finne ut en sammenheng mellom kostholdet på et visst tidspunkt og opptreden av sykdommer etter en viss tid. Innenfor en befolkning, som stort sett har samme type kosthold, er det ikke mulig å finne ut en sammenheng mellom f.eks. inntak av mettet fett, eller mer spesifikt meieriprodukter, og opptreden av hjerte- og karsykdommer. Dertil er variasjonen i forbruksmønsteret for liten til at en kan trekke sikre konklusjoner. Man finner altså ikke noen sikker sammenheng mellom f. eks. inntak av fett fra meieriprodukter og opptreden av hjerteinfarkt i en ganske homogen befolkning. Men dersom en ser på kostholdet mellom ulike lands befolkninger, som har ganske forskjellige kostholds mønstre, og på sykdommer i disse landene, vil en kunne finne en sammenheng mellom kosthold og sykdom. Det var det Ancel Keys gjorde for vel 50 år siden, der han fant en meget klar sammenheng mellom hva befolkningene spiste av fett-typer og hvor høyt blodkolesterol de hadde, og hvor meget det var av hjerte-karsykdommer i befolkningene. Dess mer mettet fett, jo høyere var blodkolesterolet og dess flere fikk hjerte-og karsykdommer.

En annen type undersøkelser en kan gjøre innenfor ernærings- og kostholdsforskning, er å lage en kontrollert, sammenliknende undersøkelse der en over tid følger to gruppers kosthold ganske nøye. I den ene gruppen har man personer med en type kosthold og i den andre gruppen personer med et annet kosthold. Så kan man undersøke hvorvidt disse gruppene utvikler forskjellige symptomer eller sykdommer over tid. En slik kontrollert undersøkelse ble utført i Oslo for vel 40 år siden. Den viste tydelig at et kosthold der mettet fett ble redusert, førte til langt færre tilfelle av hjerte- og karsykdommer enn i kontrollgruppen som ikke fikk slike kostholdsråd. Men slik kontrollerte undersøkelser er både kostbare, langvarige og meget vanskelige å gjennomføre.

Ancel Keys undersøkelser og Oslo-undersøkelsen var ganske avgjørende da norske myndigheter for 40 år siden gikk ut med råd til befolkningen om å redusere på inntak av mettet fett, som det finnes mye av i helmelk og fete meieriprodukter. Det førte over tid til at hjertekar-sykeligheten sank markert i Norge. Reduksjonen i hjerte-kar dødelighet kom lenge før medikamenter som senker blodkolesterol, kom på markedet.

Men selv om mange enkelt-undersøkelser har vært for dårlige til at man har kunnet dra sikre konklusjoner, har eksperter kommet sammen for å vurdere om en på grunnlag av en rekke undersøkelser, kan trekke noen ganske sikre konklusjoner om sammenhengen mellom kosthold og sykdom. USA har hatt et slikt ekspertpanel opprettet av det amerikanske vitenskapsakademi, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har hatt et tilsvarende panel som har vurdert de data som foreligger. Konklusjonene har vært ganske klare: inntak av mettet fett øker hyppigheten av hjerte- og karsykdommer.

Gjennomgang av offisielt oppnevnte ekspertpanel, har ført til at helsemyndigheter har gitt råd om hva folk bør spise, de siste rådene fra amerikansk hold kom i 2015.

Videre har Verdens Helseorganisasjons eksperter nylig uttalt at det er en sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøttmat og opptreden av en del kreftformer. Disse ekspertpanelene består av uavhengige forskere med stor og tung innsikt i de problemstillingene de skal ta standpunkt til.

Sammenhengen mellom kreft, livsstil og spisevaner ble i en kronikk i Aftenposten den 30. oktober omtalt på en forbilledlig måte av direktør og ansatte ved Kreftregisteret.

Nylig hadde Helsedirektoratet sin årlige gjennomgang om hva det norske folk spiser, – og hva det bør spise. Konklusjonene var ganske entydige: vi spiser for meget kjøtt, for lite fisk, for meget av matvarer som inneholder mettet fett, og selv om frukt og grønnsakforbruket har gått opp, bør vi spise enda mer av dette. Disse rådene er basert på hva både internasjonal og lokal ekspertise har kommet frem til.

For det tredje: Men det er kommersielle motkrefter. Mest tydelig har det vært innenfor sukker- og leskedrikkindustrien. Et eksempel er den rettsak som colaindustrien satte inn mot bestemmelsen om at man i New York ikke kunne selge coladrikker på svært store flasker eller pappkrus. Leskedrikkindustrien gikk til rettsak: den mente at det var mot den amerikanske konstitusjonelle lovgivning å forby store flasker og krus. Og industrien vant!

Cocacola-konsernet har siden 2010 gitt omtrent 120 millioner dollar til et såkalt «Global Energy Balance Network», i praksis er det penger gitt til forskere som skulle vise at overvekt skyldes for liten fysisk aktivitet og ikke inntak av sukkerholdige drikkevarer. I forrige uke (6.11.2015) returnerte University of Colorado, School of Medicine de pengene som de hadde mottatt, tilbake til Cocacola-konsernet. De ville ikke være med på slik forskning.

Meieriindustrien har i flere år hatt samme «policy» som leskedrikkindustrien. Meieriindustrien har nemlig «støttet» en rekke forskere som har publisert såkalte samleundersøkelser der en ikke kan vise at melkefett har noen sammenheng med opptreden av hjerte- og karsykdommer. Slike undersøkelser kan, som nevnt ovenfor, i utgangspunktet ikke vise noen sammenheng. Og når det ikke kan vises noen sammenheng, så tolkes det som om det ikke er noen sammenheng mellom mettet fett og opptreden av hjerte-karsykdommer. Dette brukes intenst av internasjonal meieriindustri, og både folk flest og journalister og en del leger tror på slike utsagn. Det siste i den sammenheng er at legen Berit Nordstrand, som driver en utstrakt og god opplysningsvirksomhet innen kosthold og ernæring, i et nylig intervju i Tidsskrift for den norske legeforening (1) anbefaler helmelk fordi hun mener at tunge forskningsmiljøer i den siste tiden har vist at melkefettet ikke fører til hjertekarsykdommer, slik man tidligere trodde. Det er bare det at de «tunge forskningsmiljøene» er støttet av internasjonal meieriindustri.

Kaare R. Norum

  1. Tidsskr Nor Legeforen nr. 18, 2015; 135: 1638 – 40

Darwin i praksis: mennesker endrer sine gener på grunn av levevilkår.

Menneskehetens gener endrer seg langsomt og sikkert, og som oftest er endringene noe som fører til noe fordelaktig. Et gammelt eksempel er at samfunn som for en stor del er avhengig av melkeprodukter i det daglige kostholdet, har utviklet en toleranse for melkesukker, også kalt laktose. Befolkninger som er laktosetolerante finner vi i Skandinavia og blant masaier på Afrika høysletter. Det er befolkninger som i lange tider har brukt melk i kostholdet og derfor tåler de nå laktose.

Jeg omtalte i en blogg tidligere i år en genetisk endring i den opprinnelige befolkning i Alaska. Nesten halvparten av inuittene i Alaska hadde en mutasjon i det genet som styrer dannelsen av ett viktig enzym i kroppens fettomsetning.

En nylig publikasjon i tidsskriftet Science forteller oss om andre genetiske endringer i den arktiske befolkningen. En stor dansk forskningsgruppe har utført inngående genetiske analyser av inuitter på Grønland (1) Den opprinnelige befolkningen av inuitter på Grønland har levd meget lenge under ganske ekstreme forhold, både hva gjelder klima og kosthold, og dette har ført til genetiske endringer som har hjulpet befolkningen til å tilpasse seg. Inuittene har levd på Grønland i over tusen år. Men før det levde de i andre arktiske strøk i flere tusen år. Det er derfor ikke overraskende at denne befolkningen viser tegn til adapsjon til kulde og et kosthold med mye flerumettet fett.

Inuittene har i meget lang tid levd på mat som har vært dominert av flerumettet fett og proteiner. De har nemlig hatt et kosthold som vesentlig er bygget på produkter fra fisk, sel og hval. Dette er også et kosthold som inneholder lite karbohydrater, noe som antagelig hos inuittene har ført til en endring i et gen, kalt TBC1D4, som har med opptaket av glukose å gjøre (2). Men kunnskap om hvordan mennesker adapterer seg til kulde og et fettrikt kosthold har til nå vært lite undersøkt.

Ved hjelp av moderne genetisk analyseteknikk fant danskene at det var store endringer i gener lokalisert til kromosom nr. 11. Endringene var blant andre i gener som har avgjørende betydning for viktige enzymer i omsetningen av flerumettede fettsyrer. De genetiske endringene førte til en økning av enzymer som forlenget de flerumettede fettsyrene til metabolsk aktive substanser, noe som er en fordel: de beskytter mot hjerte- og karsykdommer.

En annen endring ble funnet i gener som styrer utvikling av brunt fettvev. Det brune fettvevet er meget aktivt i omsetning av fett, og denne omsetningen fører til at det brune fettvevet skaper varme. En kan derfor si at denne genetiske endringen hos inuittene er med på å forklare at de klarer seg så bra i det kalde arktiske klimaet, med det brune fettvevet har de sin egen, interne varmekilde.

Funnene hos den arktiske befolkningen er et godt eksempel på Darwins evolusjonslære: en genetisk forandring som fører til bedre livsvilkår og overlevelse vil over tid føre til en varig endring i arvematerialet.

  1. Science. 2015 Sep 18;349(6254):1343-7. doi: 10.1126/science.aab2319. Greenlandic Inuit show genetic signatures of diet and climate adaptation..Fumagalli M1, Moltke I2, Grarup N3, Racimo F4, Bjerregaard P5, Jørgensen ME6, Korneliussen TS7, Gerbault P8, Skotte L2, Linneberg A9, Christensen C10,Brandslund I11, Jørgensen T12, Huerta-Sánchez E13, Schmidt EB14, Pedersen O3, Hansen T15, Albrechtsen A16, Nielsen R17.
  2. Nature. 2014 Aug 14;512(7513):190-3. doi: 10.1038/nature13425. Epub 2014 Jun 18. A common Greenlandic TBC1D4 variant confers muscle insulin resistance and type 2 diabetes.

Med hilsen

Kaare R. Norum

Middelhavskost – Viktig hjerneføde.

Hjernen har kroppens største energibehov. Det er vesentlig glukose eller blodsukker som forbrennes for å skaffe hjernen energi. Under denne omsetningen dannes det tallrike reaktive biprodukter, såkalte oksidanter. Om disse ikke tas hånd om, vil de kunne skade hjernevevet. Men hjernevevet og blodet har tallrike antioksidanters, slik at det som regel går bra. På sikt, vil imidlertid selv et lite underskudd på antioksidative stoffer kunne skade hjernevevet.

På denne bakgrunn har vi fra ernæringshold fremhevet betydningen av å innta rikelig med matvarer som inneholder antioksidanter. Derved kan hjernen beskyttes mot oksydative skader, som kan føre til svekket hukommelse og utvikling av Alzheimers sykdom.

Men disse rådene har, til nå, bare vært basert på indirekte kunnskaper, og ikke på eksperimentelle undersøkelser.

I mai i år ble en randomisert, klinisk undersøkelse om kosthold og aldersrelatert kognitiv svikt publisert i JAMA Internal Medicine (1). Studien var spansk, deltagerne, både forskere og pasienter var fra Barcelona.

Det var om lag 500 personer med i undersøkelsen, omtrent like mange kvinner som menn; alderen var mellom 55 og 80 ved starten av undersøkelsen, som varte i nesten 5 år. Personene som var med i undersøkelsen, hadde alle høye risikofaktorer for å utvikle hjerte-karsykdommer. De fikk derfor alle en diett som skulle redusere risikoen for slike sykdommer. Materialet ble ved loddtrekning delt i tre grupper, en fikk bare råd om å ha et kosthold med lite av mettet fett, det var den såkalte kontrollgruppen.

De andre to gruppene (eksperimentgruppene) ble satt på et ganske strengt Middelhavskosthold. Det kostholdet er vesentlig basert på et høyt inntak av vegetabilske, friske råvarer, i hovedsak bladgrønnsaker, rotfrukter, friske frukter og bær og friske urter.   Kostholdet inneholder ganske små porsjoner av kjøtt, fisk, egg og ost til måltidene.  Energiinntaket skal svare til energiforbruket og saltmengden i kostholdet er lavt. Litt vin hører med i Middelshavskostholdet! En av de eksperimentelle gruppene hadde et tillegg på 1 liter prima (virgin) olivenolje i uken, den andre eksperimentelle gruppen hadde i tillegg til Middelhavsdietten 30 gram nøtter daglig.  Blandingen besto av 15 gram valnøtter, 7.5 gram hasselnøtter, og 7.5 gram mandler.

Hukommelse og andre kognitive funksjoner ble testet ved førsøkets begynnelse og ved avslutning, som gjennomsnittlig var etter vel 4 år.

Resultatene viste en tydelig kognitiv bedring hos de som hadde levd på et middelhavskosthold med tillegg av olivenolje eller nøtter, mens kontrollgruppen fikk i løpet de vel fire årene forsøket varte en nedsatt kognitiv funksjon. Fordelene ved Middelhavskostholdet var uavhengig av kjønn, energiinntak, utdannelsesnivå, apolipoprotein genotype, vaskulære risikofaktorer og alder. Det siste er viktig. Det er altså aldri for sent å starte med et kosthold som vil holde hjernen i orden!

Funnene som ble presentert, er i god overensstemmelse med tidligere epidemiologiske undersøkelser. Disse har vist at et middelhavskosthold med rikelig av olivenolje synes å dempe på utvikling av hukommelsestap og Alzheimers sykdom. Men funnene i den refererte publikasjonen gir oss langt sikrere data fordi undersøkelsen er en velorganisert randomisert, eksperimentell og prospektiv undersøkelse. Og slike finnes det dessverre ikke mange av innen ernæringsfaget.

Hva betyr dette for oss som ikke bor ved Middelhavet? Budskapet bør være mer bruk av frukt og friske grønnsaker, nøtter og olivenolje i det daglige kostholdet, og dempe noe på bruken av smør og annet mettet fett. I tillegg bør vi spise mindre kjøtt. En hel liter olivenolje i uken passer dårlig inn i et norsk kosthold. Men vi kan bruke adskillig mer enn vi vanligvis gjør, og øke inntaket av nøtter! En daglig spiseskje tran vil gi oss verdifulle flerumettede fettsyrer, dessuten er tranen tilsatte store mengder antioksidanter for at den ikke skal harskne. Og det er ikke farlig å innta mer av det som navnet på denne blogger sier: grovt brød og poteter.

Kaare R. Norum

1.C Valis-Pedret, A Sala-Vila, M Serra-Mir et al: Mediterranean Diet and Age-Related Cognitive Decline. A Randomized Clinical Trial. JAMA Intern med. Published online May 11, 2015. Doi:10.1001/jamainternmed.2015.1668

Kampen mot barnefedme: kan mer obligatorisk skoleundervisning om kosthold og matlaging være en løsning?

Antallet overvektige og fete barn øker over hele verden. Dette er nå et stort og alvorlig  helseproblem, og det vil med tiden bli enda større. Overvekt og fedme er risikofaktorer for en rekke sykdommer: sukkersyke, hjerte-karsykdommer, høyt blodtrykk og flere kreftsykdommer. Det er derfor helt nødvendig å gjøre noe for å dempe utviklingen av overvekt og fedme i befolkningen. Det er viktig å begynne med barn og unge fordi fete barn stort sett blir fete som voksne.

WHO har innsett problemet og i 2014 nedsatte direktøren for WHO, Margareth Chan, en kommisjon som hadde den megetsigende tittel «WHO’s Commission on Ending Childhood Obesity». Kommisjonen, som består av 15 medlemmer med stor og bred kompetanse, skal lage et dokument som beskriver hva som bør gjøres for å få mindre overvekt blant barn, og det gjelder i hele verden.

Det er vel og bra at WHO nedsetter et ekspertutvalg som skal gi råd til verden. Imidlertid har det viste seg at råd som kommer oven ifra lett blir bare dokumenter, med liten eller ingen effekt der det trengs, nemlig på grasrota. WHOs råd og anbefalinger retter seg stort sett mot landenes regjeringer og internasjonale bedrifter og organisasjoner. Men WHO har ingen makt, og rådene blir ikke fulgt opp med særlig entusiasme av de enkelte lands myndigheter.

Et eksempel er WHOs Globale strategi for Kosthold, fysisk aktivitet og helse. Strategien ble vedtatt av Generalforsamlingen i 2004. Den var initiert av Gro Harlem Brtundtland da hun var direktør for WHO, og jeg ledet arbeidet i den referansegruppe som WHO hadde satt ned. En skulle tro at Norge ville følge opp anbefalingene. Men lite er blitt gjort her til lands. Det skjer lite når rådene kommer oven ifra!

Men noe annet er det om initiativet kommer nedenifra, altså ved å mobilisere grasrota. Dette kan gjøres ved metoder som når hele befolkninger, og da er fjernsynsprogram viktige hjelpemidler. Det har vi sett her til lands, der Ingrid Espelid Hovig i Fjernsynkjøkkenet for 20-30 år siden fikk hele den norske befolkningen i tale. Det endret både kosthold og spisevaner i Norge. Det er ingen her i landet som har klart å ta opp stafettpinnen etter Ingrid.

Men internasjonalt er det en som har greid det, og det med glans: Jamie Oliver i England.

Han har ved å bruke TV-kanaler klart å sette vanlig og sund kost på menyen for millioner av barn og voksne, og internasjonalt er han er betydningsfull pådriver for et sunt kosthold. Hans innsats overfor barn og skoleungdom er beundringsverdig.

Nå har World Cancer Research Fund gått til han for å få hjelp i kampen mot overvekt og fedme hos barn. De har bedt ham å lage en spesiell blogg for dem. Grunnen til at kreftorganisasjoner vil kjempe mot fedme henger, som nevnt, sammen med at overvekt/fedme er en alvorlig risikofaktor for kreftutvikling.

Jeg har via World Cancer Research Fund (WCRF) fått tilgang til Jamie Oliver’s blogg, som ble publisert den 11. mai 2015. WCRF skriver om Jamie Oliver:

Jamie Oliver is a phenomenon in the world of food. He is well-known as one of the world’s best-loved television chefs and restaurateurs. Jamie’s passion for healthy food has led him to launch a global campaign to tackle the child obesity epidemic through better food education in schools.

Den bloggen han har skrevet er sitert her:

Jamie Oliver: Tackle child obesity with compulsory food education

According to the World Health Organization, 42 million children under the age of five were overweight or obese around the world in 2013.  I repeat, under the age of five…

Something is seriously wrong with our relationship with food and we need to act now before health services around the world become overwhelmed by the effects of preventable diet-related disease. It’s not just diseases like heart disease and stroke that are the issue. World Cancer Research Fund International’s analysis of worldwide research shows that there are now 10 cancers linked to being overweight or obese.

Despite the scale of the problem, however, there’s been a failure to tackle the global obesity epidemic. This is why I recently launched a global petition for Food Revolution Day this year to fight for compulsory, practical food education for all children in schools across the world.  Within a month we had well over 700,000 signatures, but now I really need your help to get more.

I profoundly believe that it is every child’s human right to have access to food education from a young age. Research suggests that developing healthy food preferences in childhood is more likely to result in healthy eating in adulthood. So it’s only when children have a knowledge and understanding of food, where it comes from, how it affects their bodies, and how to grow, cook and enjoy it, that we will be able to fix the terrible state of global health as it stands today.

I really need as many people as possible in every country to sign this petition and share it with their friends all over the world. With enough support, we can create a movement that’s powerful enough to make governments everywhere – including yours – to take action in the fight against diet-related diseases, and I really believe this is possible.

We’re lucky today that we can harness the power of technology to make our voices heard easily, instantly and ultimately, with impact. In 2014, my annual day of action, Food Revolution Day, created more than 1.4 billion impressions on Twitter in under 24 hours, all centred around the importance of food education, so I know people care.

Quite simply, I believe that signing this petition is the first step in changing the world. That’s a bold statement I know, but I’m confident that by harnessing our unified, global voice, we have the power to shape the future.

Let’s look at what I’m dreaming of here – it’s really not rocket science. I simply want every child to plant seeds, to witness food growing, to tend to it, nurture it, harvest it, have fun cooking it, and most importantly, to enjoy eating it and sharing it with the people they love. This is absolutely the heart of the solution – food education is an absolute necessity in reversing the poor health of future generations.

Think about it, any school subject can be taught through food – weighing ingredients in maths, planting and growing in biology, provenance in geography. I’m talking about an understanding of food that should instinctively and naturally be part of every day life, so it carries across the core subjects and can be easily embraced to widen that level of knowledge.

Already, there have been hugely positive steps in the right direction – last September, the government in the UK implemented the School Food Plan making food education compulsory in schools across England. And we’re not alone – Japan, Denmark, the Netherlands, Slovenia and Sweden are all applying similar strategies. But there are so many more countries where we must drive change.

Here’s why this petition will work – people power. You really can’t underestimate it. Over the years, I’ve worked with many leaders and politicians, and the one thing they’ve all consistently voiced is that if we demand change, they’ll action it, and that’s exactly what we did 10 years ago in the UK for my School Dinners petition. The campaign felt fruitless at the start but we put school food firmly under the spotlight, we were successful in getting new money put into schools and there’s been radical transformation across the whole system, with many schools going above and beyond what I ever thought possible. That’s people power for you, pure and simple.

Why I’m targeting G20 countries
I’m privileged in my position that I can reach a wide audience easily, and that’s why 30 seconds of your time to sign this petition will allow me to spread this fight even further. Good health, happiness and well-being should be our priority as individuals, no matter where you live and what stage of life you’re at but I also want to get food education onto the upcoming G20 agenda and, from there, to all corners of the world. The G20 is an international forum for global cooperation in today’s world. Its response to the global financial crisis is a testament to the impact G20 members can make when working together. Obesity costs roughly $2trillion dollars globally each year. So the G20 has a vested interest in addressing this burden and the tools to realise the solutions, making it the ideal target for this petition.

Over the past 15 years I’ve consistently, and often successfully, campaigned for better public health, so please trust me when I say that with your help, we can make a profound difference. Please sign and share the petition with everyone you know today, and together let’s change the world. We need to arm our children with the life skills they so urgently need to lead healthier, happier, more productive lives.  I’m optimistic for our children’s future.

Jamie’s Food Revolution Day this year is on 15 May. His petition to G20 countries can be signed here.

 

Initiativet startet I England, men Oliver nevner at en rekke land har fulgt etter , blant andre Danmark og Sveige. Men Norge glimrer med sitt fravær.

Var det en ide at norske organisasjoner som Kreftforeningen, Hjerte-Kar rådet, Diabetikerforbundet. Lærerorganisasjoner og liknende tok et felles initiativ og lagde en folkebevegelse mot overvekt og fedme?

Food Revolution Day er altså den 15 mai. Finn fram til Jamie Olivers bloggog skriv under. Jeg har gjort det.

nettadressen er slik:http://blog.wcrf.org/jamie-oliver-tackle-child-obesity-with-compulsory-food-education/

Kaare R. Norum

 

Fett i maten og på kroppen

Diskusjonen om hvilken rolle fett i maten har  for vår helse har pågått i mange ti-år. Nå har den dukket opp igjen, vesentlig på grunn av publikasjoner som påstår at det «ikke lenger er så farlig å spise smør og melkefett». Slike utsagn har fått stor oppmerksomhet i både fjernsyn, aviser og blader. Folk blir forvirret.

De studier som «friskmelder» mettet fett er vesentlig basert på oversiktsartikler, og der kostholdet har vært studert ved hjelp av spørreskjema.

Det er meget vanskelig å få vite hva folk egentlig spiser. Folk husker faktisk ikke hva de har spist, og en rekke av såkalte kosthold/helse studier i befolkningsgrupper sier lite om sammenheng mellom kosthold og helse. Det kommer av at nøyaktigheten av registreringen av hva folk virkelig har spist, er altfor dårlig.

Skal man med stor sikkerhet få vite om hvordan kosthold påvirker helse, må dette gjøres i klinisk kontrollerte studier, der kostholdet er nøye registrert. Slike studier har tydelig vist at f.eks. redusert inntak av mett fett senker risikoen for hjerte-karsykdommer (1), og slike studier har vært grunnlaget for både nasjonale og internasjonale retningslinjer for et sunt kosthold.

En ny undersøkelse fra Sverige tar problemstillingene om diett-fettets betydning for flere helseparametre opp på nytt. Det nye i denne studien er at de har undersøkt hva et økt inntak av energi i form av ulike fett-typer fører til.  Resultatet av undersøkelsen er nylig publisert i to artikler i prestisjetunge tidsskrifter. Den første (2) beskriver hvor det ekstra fettet blir lokalisert, den andre (3) ser på hva den ekstra fett-tilførselen betyr for en del risikofaktorer for hjertekarsykdommer.

Studien var en såkalt dobbel blind, randomisert studie, der to grupper i 7 uker fikk fettrike muffins  i tillegg til sitt vanlige kosthold. Det var to typer muffins, en type inneholdt mettet fett, som palmeolje, den andre typen inneholdt flerumettet fett, som solsikkeolje. Det at studien var dobbelt blind betyr at hverken de som spiste eller de som undersøkte individene visste hva slags muffins som ble fortært. Det at den var randomisert betyr at type muffins ble bestemt ved loddtrekning.

Begge gruppene gikk opp i vekt, men det var tydelige forskjeller på hva overvekten skyltes. De som fikk muffins med mettet fett gikk opp i vekt vesentlig ved å øke sitt fettvev, mens de som fikk umettet fett gikk opp i vekt vesentlig ved å øke sin fettfattige kroppsmasse.  Spesielt interessent var det at fett i lever og rundt tarmene økte betraktelig hos dem som spise muffins med mettet fett, mens dette ikke skjedde hos dem som spiste ekstra med flerumettet fett.  Økt fett i lever og rundt tarmene gir økt risiko for utvikling av diabetes.

Risikofaktorer for utvikling av hjertekarsykdommer ble beskrevet  i den andre publikasjonen. Økt energi i form av flerumettet fett førte til en senkning av forholdet mellom total kolesterol og  HDL kolesterol, en reduksjon av LDL:HDL forholdet og en nedsatt apolipoproteinB:A1 ratio, eller sagt på en annen og mer forståelig måte: overskudd av flerumettet fett førte til at  det «gode» blodkolesterol økte og det «farlige» sank.  Disse endringer er gunstige med hensyn til fremtidig utvikling av hjertekarsykdommer.

Det viktige med disse publikasjoner er at de gir opplysninger om risikofaktorer for sukkersyke og hjertekarsykdommer  hos mennesker som legger på seg. Det er altså også viktig for folk som øker sin kroppsvekt å ta hensyn til det fettet de spiser.Dessuten har resultatene  betydning i vår tid, fordi  befolkningens vekt stadig øker.

Videre viser undersøkelsen tydelig at mat-fettets sammensetning har betydning for konsentrasjonen av kolesterol i blodet. Med andre ord: de gamle sannheter om at mettet fett øker blodkolesterol, og at flerumettet fett senker blodkolesterol, holder fortsatt!

Kaare R. Norum

1.Hjermann I, Byre KVB, Holme I, Leren P. Effect of diet and smoking intervention on the incidence of coronary heart disease. Lancet 1981: 1303-10.

2.Rosqvist F, Iggman D, et al. Overfeeding Polyunsaturated and Saturated Fat Causes Distinct Effects on Liver and Visceral Fat Accumulation in Humans. Diabetes 2014; 63: 2356-68.

3. Iggman D, Rosqvist F. et al. Role of Dietary Fats in Modulating Cardiometabolic Risk  During Moderate Weight Gain: A Randomized Double-Blind Overfeeding Trial (LIPOGAIN Study).J Am Heart Assoc. 2014;3:e001095.