Sukker og leverkreft.

Leverkreft er en ganske vanlig form for kreft. Den opptrer oftere hos menn enn hos kvinner. En slik kjønnsforskjell ser en også hos mus, der hanmus får lettere kreft enn hunmus etter å ha vært utsatt for kreftfremkallende stoffer. Forskjellen mellom kjønnene er hormonelt betinget; hunmus får mer kreft etter at ovariene er fjernet, og hanmus får mer kreft om de blir behandlet med kvinnelige kjønnshormoner.

Men det er mer enn kjønnshormoner som påvirker hyppigheten av leverkreft. En stor epidemiologisk undersøkelse fra Storbritannia viste at overvekt og fedme er en signifikant risikofaktor for leverkreft. Det er hos menn, men gjelder ikke for kvinner(1).

Det er to faktorer i kostholdet som kan føre til overvekt, det er mengden av fett og av sukker. For å undersøke om sukker og/eller fett hadde betydning for utvikling av leverkreft, gjorde Marin E. Healy og medarbeidere en studie på mus. De ga mus et kreftfremkallende stoff (diethylnitrosamine) da de var 2 uker gamle. Da musene var 6 uker gamle, ble de satt på ulike typer av dietter. En gruppe fikk vanlig musepellet, som inneholder lite av både fett og sukker. Andre grupper av forsøksmusene fikk forskjellige typer diett: noen fikk en diett som inneholdt mye sukker, to grupper fikk diett som i tillegg til mye sukker inneholdt fett av ulike typer, og en gruppe fikk et kosthold som besto av mye fett, men med lite sukker.

Da musene var 40 uker gamle ble de avlivet og kreft i leveren ble undersøkt. De musene som hadde fått lite av sukker i dietten, hadde nesten ikke kreft, men mus som hadde fått meget sukker, hadde mange kreftsvulster i leveren. Den verste dietten var den som etterliknet kostholdet i den vestlige verden, altså et kosthold som hadde både høyt innhold av fett og sukker. Men musene som fikk en diett som vesentlig besto av fett, fikk ikke leverkreft. Mus som hadde et høyt blodsukker og forhøyede konsentrasjoner av insulin i blodet, hadde langt mer leverkreft enn de med lavt nivå av blodsukker og insulin.

På grunnlag av denne studien mener forskerne at det er sukkeret i kostholdet til de overvektige menn som gir en økt fare for leverkreft.

Det kommer stadig flere undersøkelser som viser at sukker i kostholdet er skadelig, nå også for kreftutvikling. Det er kanskje ikke så rart; vi vet at kreftceller fortrekker druesukker som brennstoff.

Hvilke ernæringspolitiske følger bør erkjennelsen om at sukker er skadelig få? Det er opplagt at vi fra ernæringshold bør advare mot et stort sukkerforbruk. De offisielle rådene fra norske myndigheter sier det samme. Det ser imidlertid ikke ut som at bare det å gi råd, hjelper stort. Skal man komme det store forbruket av sukker til livs, bør mer drastiske tiltak settes i gang.

Det er, som jeg tidligere har nevnt flere ganger i min blogg, tre forhold som influerer på kjøp og forbruk: tilgjengelighet, markedsføring og pris.

Alkoholpolitikken vår, med store avgifter på alkoholholdige drikker og et Vinmonopol som begrenser tilgjengeligheten av alkohol, har ført til at Norge er det land i Europa med minst alkoholkonsum. Etter at røykeloven ble vedtatt, har røyking gått drastisk ned i Norge.  Vi fikk et forbud mot å røyke i restauranter og på offentlige steder. Dessuten er nikotin, liksom alkohol, belagt med store avgifter, og det er et forbud mot å reklamere for alkohol og tobakk.

Kan vi bruke liknende politiske virkemidler overfor sukker? Ja, i langt større gard enn det blir gjort i dag. Det burde innføres store avgifter på mat og drikke som inneholder meget sukker. Det bør på alle ferdigpakkede mat og drikkevarer opplyses tydelig om innholdet av sukker. Vet du hvor meget sukker det er i tomatketsjup?

Kiosker og utsalg som tilbyr sukkerholdige drikker og godterier, burde ikke være lokalisert i nærheten av skoler og idrettsbaner. Hvorfor skal alle kinoer ha utsalg av sjokolader og godterier i foajeene?  Det er forbud mot å reklamere for alkohol og tobakk. Det samme burde gjelde for sukkerholdige produkter.

Mexico innførte avgifter på sukkerholdige leskedrikker, og forbruket gikk markert ned. England har bestemt at det skal innføres avgifter på sukkerholdige brusdrikker i 2018. Flere land følger etter, og slike tiltak gjør at folk flest etter hvert skjønner at man bør begrense inntaket av sukker.

Ha en god, men ikke altfor søt påske!

Hilsen

 

Kaare R. Norum

 

  • Bhaskaran, K. et al. Body-mass index and risk of 22 specific cancers: a population-based cohort study of 5.2r4 million UK adults. Lancet 384, 755-765, doi: 10.1016/S0140-6736(114)60892-8 (20014).
  • Healy, M.E. et al. Nature Com: Sci Rep. 2016 Feb 29;6:22292. doi: 10.1038/srep22292.

Globale og regionale helseeffekter av matproduksjon i et varmere klima.

 

Global oppvarming kan ha en rekke uheldige konsekvenser. Det vil bli endringer i nedbør, som kan gi oversvømmelser noen steder, tørke andre steder, og med enorme skogbranner. Alt dette kan igjen føre til økologiske og sosiale katastrofer: dårligere avlinger, endret sykdomsmønster både hos planter og dyr, og til folkevandringer av langt større dimensjoner enn de vi har begynt å se omfanget av nå.

Klimaendringene kan gi nedsatte avlinger, som igjen vil øke matvareprisene. Dette vil føre til at langt flere mennesker i en varmere fremtid vil til å lide av under-og feilernæring enn i dag..

Men sammenhengene mellom landbruk og helse omfatter mer enn matmaresikkerhet og tilgjengelig matenergi. En endret landbruksproduksjon kan også endre matmønsteret og det daglige kostholdet i store deler av verden. Dette vil ha konsekvenser for vekst og helse.

En solid gruppe av forskere har tatt for seg disse problemstillingene i en nylig publisert artikkel i The Lancet (1). Forskergruppen, som er sammensatt av både medisinere, planteforskere, biologer og klimaforskere, har beregnet de endringer i mortaliteten ved år 2050 som skyldes global oppvarming. De har beregnet dødeligheten om 35 år dersom klima da blir som nå, eller om klimaet har blitt endret på grunn av global beregnet oppvarming. De har beregnet tall på dødelighet som gjelder for verden som helhet, og tall for 155 ulike geografiske regioner.

Forskergruppen har estimert tallet for tilgjengelighet av frukt og grønnsaker, for kjøtt og for antall kalorier ved år 2050. Dersom klimaet endret seg slik man tror, vil det bli mindre frukt og grønnsaker tilgjengelig, og  litt mindre av rødt kjøtt, enn om klimaet ikke blir varmere enn i dag. Disse tallene har de brutt ned til å gjelde ulike regioner og ulike inntektsgrupper.

Ved å beregne mortaliteten av de vanligste sykdommene i 2050 med og uten klimaendringer, finner forskergruppen at et varmere klima fører til langt høyere mortalitet. Det som påvirker dødstallene mest, er reduksjonen i inntaket av frukt og grønt. Frukt og grønt forebygger nemlig flere av våre vanligste sykdommer som kreft, sukkersyke og hjerte-og karsykdommer. Nedsatt inntak av frukt og grønnsaker ville føre til om lag 534 000 klima-relaterte ekstra dødsfall. Reduksjonen i konsumet av rødt kjøtt vil modere dette tallet noe, men ikke med mer enn med 29 000 dødsfall. Rødt kjøtt er nemlig en risikofaktor for blant annet kreft i tykktarmen. Nedsatt tilgjengelighet av matenergi (kalorier) på grunn av økt temperatur ville gjøre at det blir langt flere underernærte mennesker i 2050. Dette vil føre til 266 000 ekstra dødsfall. Men redusert overvekt og fedme vil føre til omtrent like stor reduksjon i antatt mortalitet, globalt sett.

Når de beregner disse tallene for ulike regioner og inntektsgrupper, kommer det tydelig frem at utviklingen blir mest uheldig i land med lavt eller middels inntektsnivå. I fattige land vil overdødeligheten i 2050 på grunn av matmangel øke markert.

Beregningene som forskergruppen har kommet frem til er tankevekkende. For det første viser tallene at klimaendringene fortrinnsvis rammer de som allerede har det ille. For det andre forteller de at det går an å moderere dødeligheten ved en sunn og riktig livsførsel.  Dessuten sier beregningene oss at vi må bruke den tilgjengelige maten på en bedre måte enn vi gjør i dag. Langt mer av det som dyrkes, bør brukes direkte til føde for mennesker, og ikke brukes til mat til dyr for at vi skal få mer av kjøtt og melkeprodukter.

Videre sier tallene oss at verden i tiden fremover er nødt til å få til en langt mer rettferdig fordeling av jordens ressurser. Den skjevfordeling vi i dag har mellom rike og fattige land er i lengden ikke bærekraftig for Moder Jord, uansett hvor store temperaturendringer vi får i tiden fremover.

Hilsen fra

 

Kaare R. Norum

  1. Springmann, D. Manson-D`Croz, S. Robinson, T. Garnett, H C J. Godfray, D. Gollin, M. Rayner, P. Ballon & P. Scarborough: Global and regional health effects of future food production under climate change: a modelling study. In The Lancet . published inline March 2, 2016 http//dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(15)01156-3

Proteinbehov eller rettere sagt behov for aminosyrer i en riktig blanding.

 

Kroppen vår skal ha energi til det daglige strev. Men kroppen skal ha mer enn det: vitaminer, mineraler, fettsyrer som den ikke kan lage selv, og aminosyrer for å bygge opp proteiner.

Proteiner er en viktig del av all organisk materiale. Cellene i både dyr og mennesker inneholder proteiner. Proteiner er igjen bygget opp av kjeder av 20 forskjellige aminosyrer. Mange av aminosyrene kan kroppen lage selv ut ifra enklere byggesteiner. Men noen aminosyrer er såkalt essensielle; vi klarer ikke å lege dem, men må ha dem tilført via proteiner. Alle dyriske proteiner inneholder de aminosyrene vi trenger. Men aminosyrene som bygger opp planteproteiner inneholder ikke alle disse aminosyrene. Heldigvis er det slik at ulike planteproteiner inneholder ulike aminosyrer. Så ved å spise en blanding av planteproteiner, kan vi få en for oss fullverdig blanding av aminosyrer. Det er årsaken til at f.eks. i land der grunnføden er risbasert, så blander man rismåltidet med belgfrukter. Proteinene i belgfrukter og ris gir til sammen den riktige blandingen av aminosyrer som kroppen har behov for. Det er også grunnen til at i land der grunnføden er pasta eller annen mat av hvete, bruker man litt ostestrø på toppen av risen eller litt melk på grøten. Det gir den rette blandingen av aminosyrer til vårt behov.

Men en ting er sammensetningen av proteinene som skal gi oss den rette sammensetning av aminosyrer. Et annet spørsmål er hvor meget protein bør vi spise?

De nordiske anbefalingene for hva vi bør spise av proteiner følger det som Verdens Helseorganisasjon har kommet frem til: vi bør daglig spise om lag 0.75 gram protein per kg legemsvekt. Dette svarer til at omtrent 15 % av den daglige energitilførsel bør være fra proteiner. Dette klarer seg også for individer i vekst.

Det har lenge vært hevdet at idrettsfolk burde spise mer proteiner for å ha nok aminosyrer til å bygge opp den ekstra muskelmassen som skal til for å prestere toppresultater. Det er en misforståelse. Folk som trener meget, spiser også mer mat og de får mer en nok av aminosyrer ved å spise mer av den maten som de vanligvis gjør. Idrettsfolk trenger altså ikke spise ekstra piller eller pulvere av protein for å bli bedre i sine øvelser.

Hva så med eldre folk? Stort sett har vi ment at de eldre også klarer seg med de aminosyrene som proteinene i deres kosthold gir. Men mange eldre har dårlig appetitt og spiser lite. Det er derfor viktig at eldre har måltider som inneholder nok proteiner. Vi vet at hos mange eldre svinner muskelmassen, og en dårlig muskulatur øker risikoen for fall og benbrudd, noe som kan føre til varig uførhet og økt dødsrisiko.

Dette er årsaken til at eldre mennesker ikke bør gå på slankekurer. Et kosthold som slanker en overvektig eldre person, fører ikke bare til at fettet forsvinner.  En slik kur fører også til tap av muskelmasse.

En nylig offentligjort undersøkelse fra USA har sett nærmere på sammenhengen mellom muskelstyrke og inntak av proteinrik føde (1). Forskerteamet undersøkte sammenhengen mellom inntak av protein, både animalsk og vegetabilsk, og tap av styrken i håndgrepet hos eldre. Styrken i håndtrykket er et godt mål på generell muskelstyrke. Undersøkelsen gikk over 6 år og omfattet om lag 1800 kvinner og menn. Personene som deltok i undersøkelsen var en undergruppe av den kjente befolkningsundersøkelsen som startet i Framingham, en by i nærheten av Boston, USA.

Forskerne fant at et høyt proteininntak forhindret tap av muskelkraft hos eldre over 60 år. Undersøkelsen konkluderte med at et høyt proteininntak hos eldre kan bidra til å beholde muskelkraft og derved kan hjelpe til med å forebygge nedsatt mobilitet hos eldre voksne. De fant ingen forskjell om proteinet kom fra animalsk eller vegetabilske kilder.

Den generelle konklusjon er vel at det er viktig for eldre å ha et godt og regelmessig kosthold uten for meget av fett og sukker. Dermed vil proteinmengden i kostholdet automatisk øke.

 

Hilsen

Kaare R. Norum

  1. 1. Dietary Protein Intake Is Protective Against Loss of Grip Strength Among Older Adults in the Framingham Offspring Cohort. McLean RR, Mangano KM, Hannan MT, Kiel DP, Sahni S. in J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2016 Mar;71(3):356-61. doi: 10.1093/gerona/glv184. Epub 2015 Nov 2.

 

Morsmelk, mors vekt og hennes spisevaner.

 

Alle kvinner legger på seg under en graviditet.  Det er normalt. Både fosteret og livmoren vokser. Men det er mer enn det: gravide kvinners fettvev øker også. Det er fysiologisk: det skal være et ekstra fettlager for at moren etter fødselen kan lage næringsriktig  morsmelk med en del fett i.

Men det er ikke likegyldig hva slags fett som fosteret og den nyfødte får i seg via navlesnor eller fra brystvorten.  Fosteret og den nyfødte skal ha meget av viktige umettede fettsyrer og fettløselige vitaminer. Dette er viktig for å bygge opp et vel fungerende sentralnervesystem. Hjernevev og øyets netthinne trenger spesielle fettsyrer og karotenoider (fargestoffer) for å utvikle seg og fungere normalt.

Det spesielle behovet for enkelte typer av fettsyrer gjenspeiles i fysiologiske mekanismer som har utviklet seg, en slags evolusjonsmessig tilpassing: det er nemlig helt spesielle transportveier både i placenta (morkaken) og i brystkjertelen som fører til en lettere overføring fra kvinnens blod av fettsyrer som fosteret eller den nyfødte trenger.  Det gjelder blant andre umettede fettsyrer av omega-3 typen. Men en forutsetning for at fosteret og den nyfødte skal få slike fettsyrer til sin hjerne, er at mor har hatt slikt fett i sitt kosthold, både før og under graviditeten og mens hun dier sitt barn.

Panagros og medarbeidere har nylig publisert en studie av brystmelkens sammensetning hos normalvektige og overvektige mødre (1). De fant at overvektige mødre hadde mindre av omega-3-fettsyrer og av lutein i sin melk enn normalvektige kvinners brystmelk.  Omega-3-fettsyrene er, som nevnt ovenfor, viktige fettsyrer for hjernevevets oppbygging. Lutein er et gult karotenoid som er viktig i øyets netthinne, og derfor for et normalt syn.

Undersøkelsen er fra Boston-området i USA, og reflekterer til en viss grad det kostholdet som folk flest og mødre der har. Men det er altså forskjell på den morsmelken fete eller normalvektige kvinner produserer til sine barn.

Morsmelkens fettsammensetning er avhengig av det mødrene har spist og spiser.  Med andre ord synes det som om overvektige kvinner spiser både usunnere og mer mat og drikke enn de normalvektige.

Har slike undersøkelser fra USA noen betydning for norske forhold?  Ja, de er helt grunnleggende, nemlig at mors kosthold har betydning for hennes ufødte og nyfødte barns utvikling. Det har en gyldighet som gjelder over landegrensene.

Vi har derfor gode råd til slike kvinner: prøv å unngå overvekt, og tenk på hva ditt barn virkelig trenger av spesielt viktige næringsstoffer: flerumettet fett av omega-3-typen og fettløselige vitaminer.  Dette kan gravide og mødre til nyfødte barn lett få i seg ved å spise fet fisk som makrell og sild, og/eller daglig ta en skje tran. Dessuten bør de spise rikelig med frukt og grønnsaker. Hørt det før?  Vanskeligere er det ikke!

Men i praksis viser det seg ganske vanskelig. Norske gravide kvinner er nemlig fetere nå enn før. Og som i USA, har de tykke gravide kvinner et usunnere kosthold enn normalvektige. Det har nemlig vist seg at overvektige gravide kvinner drikker langt mer av sukret brus enn normalvektige gravide.

Man kunne nesten si: ta tran i stedet for brus!

  • P G Panagos et al.: Breastmilk from obese mothers has pro-inflammatory properties and decreased neuroprotective factors. In of Perinataology 7. January 2016 doi: 10.1038/jp. 2015.199

 

 

 

Kaare R. Norum

Mer om sukker.

I min forrige blogg omtalte jeg USAs nye retningslinjer for et bra kosthold.  Jeg skrev at de retningslinjene som den vitenskapelige komite hadde foreslått, var blitt endret etter påvirkning fra kommersielt hold overfor kongressen i USA.

Det er tre forhold som påvirker hva vi kjøper inn og spiser: det er markedsføring, tilgjengelighet og pris.

For markedsføringen kritiserte jeg de norske myndighetene som ikke hadde innført de restriksjoner som WHO hadde anbefalt, vedrørende reklame og avertering av usunne mat- og drikkevarer overfor barn og ungdom. Men at de norske myndighetene hadde overlatt dette til dem som selger og produserer varene. Min kritikk var ikke helt berettiget. Etter at min blogg ble offentliggjort, fikk jeg nemlig vite at en forsker ved Institutt for Forbruksforskning har foretatt en undersøkelse over markedsføring av usunn mat til barn i Norge. Undersøkelsen viser at mat- og drikkevareindustrien har klart å dempe reklamen av usunne produkter til barn og ungdom, og at det reklameres mer om frukt og grønt til denne aldersklassen. Undersøkelsen vil bli offentligjort ganske snart.

Men myndighetene kan gjøre noe med de to andre viktige faktorene som influerer på kjøp og forbruk: tilgjengelighet og pris.

Tilgjengelighet: Den er både synlig og usynlig. La oss se litt på den usynlige tilgjengeligheten først. Jeg har ikke ferske tall fra Norge, men mener at de likner meget på de tallene som er kommet frem fra undersøkelser i USA og England.

I USA er det sukker til stede i om lag 78% av alle matvarene som er tilgjengelig i amerikanske matbutikker. Sukker er til stede i nesten alle ferdigpakkede eller emballerte mat- og drikke varer. Det er ikke bare litt sukker: det er mer sukker i ketchup enn i sukrede brusdrikker. Omtrent de samme tallene har man funnet i England. Vi er altså blitt så vant til at mat skal smake søtt at vi ikke tenker på det. I tillegg blir det også fett og salt lurt inn i våre matvarer. Det er slik at «moderne mat» er blitt det man innenfor ernæringsfaget kaller SFS-mat: mat som er søt-fett-salt. Og SFS-mat er produkter som vi ikke bør spise mye av! Hvordan kan myndighetene regulere en slik skjult markedsføring?

Hvorfor denne bekymring? Jo, det er en faretruende økning av overvekt og sukkersyke i verden. Og denne økning henger sammen med endrede spisevaner, SFS-mat og nedsatt aktivitetsnivå. Engelske tall viser at det nå er fire millioner englendere som har sukkersyke, og minst 90 % av disse har type 2 sukkersyke. Det er den kommer av for mye mat og for lite aktivitet. Sukkersyken er både dyr og vanskelig å behandle. Det offisielle helsevesenet i Storbritannia har beregnet av sukkersyke koster samfunnet 1 million engelske pund per time!

I England har en organisasjon som kalles seg for Change4life laget en app til mobiltelefon og nettbrett. Appen gjør det mulig å skanne strekkoder og sjekke sukkerinnhold, der mengden angis både som antall sukkerbiter eller gram. Noe å tenke på for norske forbrukere?

Den synlige tilgjengeligheten kan også angripes. Hvorfor er som regel søtsaker og brus nærmest betalingssteder i nesten alle matbutikker? Og de søteste produktene står gjerne slik at barn både ser og griper dem. Det påståes at slike strategiske plasseringer er kjøpt av produsentene. Skotske myndigheter kjøpte seg plasser i en stor matvarebutikk, og plasserte frukt og grønnsaker like ved kassen, mens søte fristelser ble plassert bakerst i lokalet. Plasseringen endret matinnkjøpet til det sunne i løpet av kort tid. Det ble handlet mer frukt og grønt og mindre godterier.

Tidsskriftet The Lancet, ett av verden mest innflytelsesrike innen medisinsk vitenskap, har drøftet saken i flere artikler, og senest i det første nummer i 2016 har en leder pekt på faren som ligger i det økte sukkerpresset og andre forhold som fører til stadig mer overvekt og fedme (1). The Lancet mener at myndighetene burde gjøre langt mer enn hva de for tiden gjør, for å redusere på forbruket av sukker, salt og fett.

Prispolitikk med tilleggsavgifter eller økt skatt en vei å gå. Økte priser på sukrete bruksdrikker fikk forbruket til å gå ganske kraftig ned i Mexico!

24.1.2016

Kaare R. Norum

(1) The Lancet. Obesity: we need to move beyond sugar. Editorial  vol 387, p 199, 16 January 2016

 

Nyttårsforsetter: Kosttilskudd og kostutskudd

Jeg har med stigende forundring og uro lest annonser for hva kosttilskudd kan love av helsefordeler til vanlige mennesker med ulike typer av hverdagsplager. Like før jul kunne vi lese at nordmenn bruker flere milliarder kroner hvert år til kjøp av kosttilskudd.

Det er tydelig at det er store penger å tjene på å selge preparater som folk egentlig ikke trenger. Er det så farlig, kan en spørre. Det fleste kosttilskudd skader jo ikke! Men de hjelper heller ikke, og påstander om hvor vidunderlige de er, får folk til å miste tiltro til anerkjent og skikkelig kunnskap om ernæring.

Hensikten med min ernæringsblogg, er å gi folk som leser hva jeg skriver, økt kunnskap om ernæring og helse. Jeg følger med i internasjonal, vitenskapelig litteratur, og jeg har skrevet og vil skrive om nye funn av interesse. Men samtidig vil jeg også slå ned på påstander som er gale eller på useriøs reklame som forvirrer og skaper urealistiske forventninger om helsefordeler.

I siste halvåret har det stått store reklameannonser om hvor bra vitamin D er, at det hjelper til med å regulere blodsukkeret, spesielt hos overvektig individer, og hvor god hjelp en kan ha av vitaminet mot smerter og stivhet i muskler og ledd.

Andre annonser fremhever hvor fantastisk avkok av grønn te eller ubrente kaffebønner er når man skal redusere overvekt og fedme. Jeg har prøvd å finne frem til vitenskapelige artikler som konkluderer med slike påstander. Men de finnes ikke, – i alle fall ikke i seriøse tidsskrifter.

Dagbladet hadde en helsides annonse 2.1.2016 om grønne kaffebønner og om et middel som skulle rense tarmen, slik at den var bedre i stand til å begynne på en slankekur. Den samme annonsen sto i Aftenposten noen dager senere.

Først om grønne kaffebønner. CoffeeSlender er i følge annonsen et norskutviklet kosttilskudd utvunnet fra ferske, ubrente kaffebønner, og «det hindrer at karbohydratene ikke omdannes til fett, som medfører at karbohydratene ikke lagres i kroppen». Dette er det rene sprøyt, og har ingen som helst biologisk sannhetsverdi. Det er bare en slags falsk «vitenskapeliggjøring» av noe som ikke virker.

På samme side er det reklame for et middel som skal rense tarmen. Det er i følge reklamen nødvendig før man setter i gang en slankekur. Den må nemlig starte på en «ren tarm». Midlet OXY tarm renser tarmen for de 12 kilo avfallsstoffer som finnes i tarmen etter de siste 8 måltidene! Dette har overhodet ikke noe med biologisk sannhet å gjøre. Det er klart at om du i stedet for et godt måltid mat, tar klyster, går du ned i vekt! Men det var kanskje ikke det som var det sensasjonelle.

Påstanden om grønne kaffebønners slankende virkning og rengjøring av tarmen før slanking er bare tullball. Men det er pakket pent inn slik at folk som har liten eller ingen kunnskap om helse og biologi, biter på og kjøper kosttilskuddet og avføringsmidlet for dyre penger. Men skitt la gå!

Annonsene kan påstå omtrent hva de vil om «nødvendigheten» eller virkemåten til det omtalte «kosttilskudd». Utsagnene er nemlig hverken regulert av mattilsyn eller legemiddellovgivning. «Kosttilskudd» er nemlig hverken mat eller medisin, og da kan en påstå hva som helst om produktene. Kosttilskudd burde kalles «kostutskudd».

Noen av påstandene har vært fremsatt så vidt mange ganger at seriøse forskere har tatt på seg ansvaret for å undersøke om de er riktige. En av de mest kjente av slike studier er den såkalte Minnesota Green Tea Trial, som omfattes over 1000 kvinner som enten tok ekstrakt av grønn te eller placebo. Kvinnene brukte ekstraktet eller placebo i over ett år. En undergruppe av denne undersøkelsen besto av 121 overvektige kvinner i 50-60 års alderen. Forskerne ville undersøke om ekstraktet fra grønn te hadde noen innflytelse på kroppsvekt, benvevets styrke og insulinkonsentrasjonen i blodet.  De fant at ekstraktet av grønn te hverken hadde effekt på kroppsvekt, benvevet eller insulinkonsentrasjon i blodet. Undersøkelsen ble offentliggjort på slutten av 2015(1).

Godt nytt år!

 

Kaare R. Norum

(1) A M Dostal, A Arikawa , L. Espejo & M S Kurzer: Long-Term Supplementation of Green Tea Extract Does Not Modify Adiposity or Bone Mineral Density in a Randomized Trial of Overweight and Obese Postmenopausal Women, in  J Nutr. 2015 Dec 23. pii: jn219238. Epub ahead of print.

 

 

 

.

Arv og miljø: genetikk og epigenetikk. Sult og fedme, eller hvordan miljøet kan endre hva vi arver.

Da den genetiske koden var klarlagt, trodde man at DNA bestemte alt man arvet etter sine foreldre. DNA var der en gang for alltid i vår kropp, i alle våre celler og kunne ikke endres, mente man. Men etter hvert som den genetiske forskning skred fremover, skjønte man at DNA kunne endres ved små påplussinger av visse kjemiske strukturer (metyleringer av nukleinsyrer eller acetylering av histonproteiner som DNA er kveilet rundt), og at disse endringene hadde betydning for hvordan genene styrte produksjonene av de ulike cellers proteiner.
Man ble klar over dette hos eneggede tvillinger, som ved fødselen hadde akkurat det samme arvematerialet, altså helt lik DNA. Men voksne eneggede tvillinger har ikke helt likt DNA lengre, det har skjedd noe ettersom tiden har gått. DNA har blitt kjemisk endret f.eks ved en metylering av en eller flere av nukleinsyrene i DNA. Vi kaller disse endringene for epigenetiske. Epigenetikk er med andre ord læren om hvordan miljøet kan endre geners uttrykk uten at dette fører til endringer i selve arvestoffet, DNA.
Slike endringer kan skje i alle kroppens celler, og vil kunne overføres fra celle til celle gjennom celledelinger i kroppen gjennom hele livet. Men de kan også overføres til neste generasjon ved at kjønnscellene er blitt epigenetisk endret.
Et historisk eksempel på en slik epigenetisk arv har man sett hos etterkommerne etter kvinner som var gravide under den store hungerkatastrofen, som fant sted i vinteren 1944 i det naziokkuperte Nederland. Kvinner som var i de to siste trimestrene av sin graviditet denne hunger-vinteren fødte, ikke uventet, barn med lav fødselsvekt og en dårlig neonatal helse. En oppfølging av disse barna etter 20-30 år viste at de hadde langt høyere frekvens av overvekt, fedme og metabolsk syndrom enn barn som var født under normale omstendigheter av normalvektige kvinner. Videre er det interessent at barn av denne neste generasjonen også har dårligere fysisk og psykisk helse enn normalbefolkningen. Vi finner altså negative helseeffekter hos barnebarna etter bestemors sult i 1944. Dette er beskrevet, sammen med en rekke andre eksempler på epigenetisk arv, i en interessent populærvitenskapelig bok av Richard C. Francis (1).
Men det er ikke bare underernæring som kan føre til epigenetiske endringer. Fra dansk hold har vi nylig fått en interessent publikasjon. En gruppe fra Universitetet i København (2) har funnet forskjeller i spermienes genom hos magre og fete menn!
Det danske forskerteamet undersøkte 24 menn mellom 24 og 40 år og klassifiserte dem som normalvektige (BMI 20-25) eller fete (BMI over 30). Sæden fra hver mann ble undersøkt med hensyn til metylering av DNA. De fant en tydelig (signifikant) forskjell i metyleringsgraden av DNA hos de normale og fete menn i mere enn 9 000 gener. Blant disse 9000 var det 274 gener som hadde med regulering av appetitten å gjøre.
De danske forskerne fikk også sædprøver fra seks meget fete menn (BMI over 33.8) før og etter de hadde gjennom gått en fedmeoperasjon. De fikk prøver både etter en uke og ett år postoperativt. Analysene av sædcellene viste at vel 1500 gener hadde endret metyleringsmønster en uke etter operasjonen. Antallet gener som var endret etter ett år, var nesten 4000!
Disse danske undersøkelsene viser at fete menn har epigenetiske endringer i sine sædceller som meget mulig kan overføres til deres barn, og dermed kanskje påvirke deres spisevaner.

Vi vet at barn av fete foreldre har en tydelig tendens til selv å bli overvektige eller fete. Dette kan både være en ren genetisk effekt, men også en epigenetisk arv.
Vi nærmer oss jul med glede både rundt fete julebord og i varme senger i de lange vinternetter. Jeg har ikke sett noen undersøkelser som viser at barn født i september blir mer overvektige enn barn som ikke er unnfanget ved juletider. Kanskje noen unge forskere vil ta opp denne epigenetiske problemstillingen?
Hilsen fra

Kaare R. Norum
(1) R.C. Francis : Epigenetics. The ultimate mystery of inheritance. 234 s. New York: W.W. Norton 2011
(2) I. Donkin et al. : Obesity and bariatric surgery drive epigenetic variation of spermatozoa in humans. Cell Metabolism, doi:10.1016/j.cmet.2015.11.004,2015