Meltyper og helse. Hva betyr gluten og fibre i kostholdet?

Nesten alle typer av kostholdsråd anbefaler at en bør spise grovt brød og produkter av sammalt mel i stedet for loff og finere bakeriprodukter.

Bakgrunnen for disse rådene har vært at fiber i kostholdet regulerer tarmtømming og at det i kornets ytre deler er mye av fiber, mineraler og vitaminer.

Den siste ukens publikasjoner har gitt bedre data og mer inngående opplysninger om hva kostfiber betyr for helsen.  J. P. Karl og medarbeidere (1) undersøkte om en utbytting av helkornprodukter med produkter av fint mel påvirket energibalansen og blodsukkerreguleringen.  Studien var en randomisert, kontrollert studie av 81 menn og kvinner i moden alder. De sto på dietten i to perioder à 6 uker.

Forskerne fant at de som sto på en helkorn-diett hadde et noe høyere basalstoffskifte enn dem som sto på en diett med fint hvetemel, og at fibrene i helkorn-dietten førte til at energitapet via avføringen ble større enn hos dem som levde på fint hvetemel. De som spiste helkorn-dietten, mistet på grunn av dette omtrent 90 kcal daglig, sammenliknet med dem som sto på en diett med fint hvetemel. De som spiste helkorn mat, hadde også en bedre blodsukker-regulering enn dem som spiste fint hvetemel. Disse funn kan forklare den epidemiologiske sammenhengen det er mellom inntak av helkornprodukter og en lavere hyppighet av overvekt og fedme. Den samme forskergruppen (2) fant også at dietten med sammalte kornprodukter endret tarmfloraen i en gunstig retning og hadde en liten, men positiv effekt på immun-apparatet.

Det har i de siste årene blitt nesten en mote å spise glutenfritt, men det er få eller ingen vitenskapelige holdepunkter for at dette er en fordel for personer som ikke reagerer allergisk overfor gluten. G. Zong og medarbeidere (3) har undersøkt sammenhengen mellom gluten-inntak og risiko for utvikling av sukkersyke og overvekt i tre store befolkningsundersøkelser i USA. De tre store undersøkelsene omfattet til sammen om lag 200 000 individer. Individene ble fulgt i mange år, og deres helse ble registrert. De fant at gluten-inntaket ikke hadde noen betydning for utvikling av, eller for hyppigheten av diabetes og overvekt.  De mener derfor at det å unngå gluten i kostholdet ikke har noen positiv effekt helse-effekt for dem som ikke er gluten-allergikere. Snarere tvert i mot: unngå gluten i kostholdet fører til mindre inntak av kostfiber, noe som kan øke en risiko for utvikling av overvekt og sukkersyke.

  1. J P Karl, S M Vanegas & al: Substituting whole grains for refined grains in a 6-wk randomized trial favorably affects energy-balance metrics in healthy men and postmenopausal women. In Am J Clin Nutr 2017; 105:589-99.
  2. S M Vanegas & al: Substituting whole grains for refined grains in a 6-wk randomized trial has a modest effect on gut microbiota and immune and inflammatory markers of healthy adults. In Am J Clin Nutr 2017;105:635-50.
  3. G Zong & al: Abstract 11: Associations of Gluten Intake with Type 2 Diabetes Risk and Weight Gain in Three Large Prospective Cohort Studies of US Men and Woman. Circulation 2017; 135: A 11.

Med hilsen

Kaare . R. Norum

Fra vitenskapelige publikasjoner til praktiske råd

Det publiseres enorme mengder med vitenskapelige artikler om sammenhengen mellom kosthold, levesett og sykdom. Bare i siste uke kom jeg over 137 artikler innen fagfeltet overvekt, fedme og helse. Hvordan trekke ut gode råd til folk flest av all denne informasjonen som strømmer inn hver eneste uke? Ikke lett. Jeg skal ta et par eksempler.

Det har lenge vært antydet at dagligdags stress kan påvirke kroppsvekt, uten at en har hatt sikre vitenskapelige holdepunkter for dette. Det har vært vanskelig å få sikre data over konsentrasjonen av stresshormoner hos folk flest. Men nå kan en måle stresshormonet cortisol i hår, og konsentrasjonen her gir et gjennomsnitt av cortisolnivået i kroppen over tid. Sarah Jackson og medarbeidere (1) fra University College i London har målt cortisol i håret fra vel 2500 individer som var mellom 54 og 87 år gamle. De fant at dess høyere konsentrasjon av cortisol, dess fetere var individene. Men hva er årsak og virkning? Var de fete mer stresset fordi de var fete, eller var den økte konsentrasjon av stresshormoner årsaken til at de ble fete? Vanskelig å si noe om det.

I samme uke som overfor siterte artikkel ble publisert, fant jeg to artikler om vitamin D og mortalitet. Den ene artikkelen omfattet hele 27 000 individer fra en europeisk fellesundersøkelse (2). Under-søkelsen var et EU-prosjekt med tittelen «Food-based solutions for eradication of vitamin D deficiency and health promotion throughout the life circle». Vitamin D-konsentrasjonen i blodet var undersøkt hos samtlige individer. De fulgte individene i over 10 år, og fant at dess lavere innhold av vitamin D i blodet var, jo høyere var den totale dødeligheten. Den samme korrelasjon ble funnet mellom vitamin D og dødelighet forårsaket av hjerte-og karsykdommer, mens de ikke fant noe korrelasjon mellom vitamin D innhold i blodet og dødelighet av kreftsykdommer. Forskernes funn kan selvsagt være riktige og derfor tas hensyn til. Men er de kanskje bare uttrykk for at det er fedme som øker dødeligheten. Vi vet nemlig at fete mennesker har lavere innhold av vitamin D i blodet, og fedme øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Årsaken til den lave konsentrasjonen av vitamin D kan være at vitamin D, som er et fettløselig vitamin, lagres i fettvevet. Fettvevet trekker vitamin D til seg fra blodet. Dette har jeg omtalt og diskutert i en tidligere blogg (3).

Den andre artikkelen som omhandler vitamin D, tar for seg kreft og vitamin D. Moukayed og Grant har publiserte en artikkel som heter «The roles of UVB and vitamin D in reducing risk of cancer incidence and mortality: A review of the epidemiology, clinical trials, and mechanisms» (4). Denne artikkelen konkluderer med at vitamin D reduserer hyppigheten av en rekke kreftformer, og at vitaminet også øker overlevelsen fra de samme kreftformene.  Disse konklusjonene ble trukket etter gjennomgåelse av både kliniske og epidemiologiske studier, og forfatterne mener at folk flest bør rådes til å være mer ute i solskinn, og om manglende solskinn  forhindrer dette, bør man eventuelt innta ekstra vitamin D som en pille.

De to artiklene om vitamin D hadde ulike konklusjoner vedrørende kreft og vitamin D. Hvilken skal vi stole på?

Min konklusjon på ukens lesning er: Prøv å holde deg noenlunde slank, vær mer ute i sola nå som våren kommer, og spis den gode skreien vi får i disse dager med både lever og rogn. Da trenger du ikke ta vitamin D som piller, samtidig som du får et smakfullt og sunt middagsmåltid.

Hilsen fra

 

Kaare R. Norum

  1. E. Jackson og medarbeidere: Hair Cortisol and Adiposity in a Population-Based Sample of 2527 Men and Women Aged 54 to 87 Years. In Obesity 25:539-44. 2017.
  2. Gaksch og medarbeidere: Vitamin D and mortality: Individual participant data metaanalysis of standardized 25-hydroxyvitamin D in 26916 individuals from a European consortium. In PLoS ONE 12(2):e0170791. Doi: 10.1371
  3. Kaare R. Norums ernæringsblogg den 15. April 2015.
  4. Moukayed & W.B. Grant: The roles of UVB and vitamin D in reducing risk of cancer incidence and mortality: A review of the epidemiology, clinical trials, and mechanisms. In Rev Endocr Metab Disord (2017) doi:10.1007/s11154-9415-2.

Energidrikker. Er de bra for helse og prestasjoner?

Salg av sukrete drikkevarer øker over hele verden, og de er betraktet som en viktig årsak til den økende hyppighet av overvekt og fedme, både i rike og fattige land.

Flere av de store firmaene som lager, markedsfører og selger sukrede drikker prøver å bagatellisere den uheldige følge av stort konsum av slike drikkevarer, og de støtter både små og store sportsbegivenheter i sin markedsføring.

I 1960- årene kom en ny type brus på markedet, i tillegg til de originale brus og coladrikker. Det er de såkalte energidrikker, som i tillegg til sukker, også inneholder relativt store mengde av koffein. Noen av dem inneholder også små mengder av aminosyrer og liknende stoffer. Salg og konsum av slike energidrikker har økt nesten eksponentielt i de siste årene. En årsak ar at flere kjente idrettsfolk, som er sponset av dem, går god for slik drikke.

Men har idrettsfolk og folk flest brukt for disse aggressivt markedsførte produktene? Hjelper de, og til hva, og har de noen ulemper? Erik Konrad Grasser og medarbeidere fra Fribourg universitetet i Sveits har nylig publisert en artikkel om dette emne (1). De har spesielt sett på effektene på hjerte- og karsystemet.

De fremholder at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner av hittil publiserte undersøkelser. Hovedgrunnen er at metodene bak de ulike undersøkelser er forskjellige, og at mengden og når drinkene er inntatt, varierer meget.

Men det er likevel en del konklusjoner som kan dras: effektene som er observert kommer vesentlig av innholdet av koffein og sukker i drikkene, lite kan tilskrives andre stoffer i energidrikker.

Hva er så virkningene, som enkelte av oss vil kalle bivirkninger? Energidrikker eller sportsdrikker, som de også kalles, øker hjertes frekvens, øker blodtrykket noe og nedsetter blodgjennomstrømningen til hjernen. Dette trenger selvsagt ikke være skadelig hos unge, friske mennesker som konsumerer slike drikker. Men det er i alle fall ingen fordel å bruke dem til eksamen og andre gjøremål, der hjernen skal yte på sitt beste.

Energidrikker er et av de produkter i drikkevaresektoren som øker mest og raskest. Markedsføringen er rettet mot unge voksne mellom 18 og 34 år, og disse har et forbruk som ligger mellom 1 til 4 flasker per måned. Studenter og eldre skoleelever er blant storforbrukerne, og mer enn halvparten av dem som vanligvis drikker energidrikker, brukte slik drikke under arbeid med større prosjekter.

Det finnes i dag tallrike typer av energidrikker på markedet, i USA over 200 ulike typer. Men det er bare noe få som dominerer markedet. Det er videre omtrent den samme mengde av sukker og koffein i de fleste produktene. I Norge er det bare noen få merker av sportsdrikker i salg, og det mest solgte reklameres blant annet av våre internasjonalt kjente vinteridrettsutøvere.

Men er det så farlig da? Kanskje ikke hos den enkelte ungdom, som tror at det hjelper henne eller ham i en idrettskonkurranse, eller som tror at drikken oppretter både energi- og væskebalansen etter en intens trening eller konkurranse, noe den vel neppe gjør. Men markedsføringen er intens og bedrar til at konsumet av sukrede drikker øker blant vanlig ungdom og barn. Og da kommer energidrikker og sportsdrikker i samme kategori som sukrede coladrikker og liknende, og stort konsum av dem vet vi vil føre til fedme og et usunt kosthold.

Idrettsfolk burde ikke la seg sponse av, og drive reklame for drikker, som egentlig ikke hjelper til noe særlig. En slik sponsing bidrar til at ungdom drikker mer av disse søte, såkalte oppkvikkende energidrikkene. Drikkene er egentlig unødvendige, og de øker fedme og uhelse i samfunnet.

  • E K Grasser et al.: Energy Drinks and Their Impact on the Cardiovascular System: Potential Mechanisms, in Adv Nutr 2016;7:950–60.

Toscana, 26. september 2016

 

Kaare R. Norum

Fettvev – et skjulested for kreftceller?

World Cancer Research Fund (WCRF) publiserer regelmessig oppdateringer om hva som kan forårsake kreft.  I de senere årene har denne institusjonen uttalt at det er en sikker sammenheng mellom det å være overvektig, og bli syk av kreft. WCRF bygger sine uttalelser på en sammenstilling av en rekke studier.

En slik stor studie var den undersøkelsen som for et par år siden ble offentliggjort i Lancet (1).  I den studien fant de at det var 13 kreftformer som opptrådte hyppigere hos overvektige og fete enn hos normalvektige. Fire kreftformer var spesielt hyppige hos overvektige: kreft i galleblære, nye, lever og livmor. Men også for blodkreft, kreft i eggstokkene, skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelen, endetarmen og i brystet hos kvinner etter overgangsalderen, var det økt kreftrisiko hos overvektige.

Det er dessuten i andre studier funnet at kreftbehandling hos overvektige ikke gir så gode resultater som hos normalvektige.

Man har lenge fundert på årsakene til disse observasjoner. Nå er en undersøkelse, som mulig kan forklare hvorfor fedme kan øke kreftrisikoen, publisert. H Yu og medarbeidere har i en studie offentliggjort i Cell Stem Cell vist at blodkreft celler (leukemiceller) finner et ganske godt skjulested i fettvev (2).

Forskergruppen brukte en spesiell type blodkreftceller, nemlig umodne eller lite differensierte leukemiceller, som de «smittet» mus med.  De fant at kreftcellene søkte seg til fettvev hos musene, spesielt i det løse fettvevet rundt musenes kjønnskjertler. I dette fettvevet trivdes leukemicellene seg godt. De hadde muligheter til å skaffe seg energi ved å spalte fettet til fettsyrer, som kreftcellene kunne bruke til både til å leve av og for å dele seg.  Videre fant forskerne at fettvevet var et godt skjulested, en slags røverhule, for kreftcellene: ikke bare var fettvevet velegnet for kreftcellens stoffskifte, men medikamenter som skulle drepe leukemicellene hadde vansker med å trenge inn i fettvevet.  Cellegifter som skulle drepe kreftcellene kom altså ikke så lett inn i fettvevet som i andre vev.

Dette er en enkelt studie og den må verifiseres av andre og liknende undersøkelser. Men den gir en pekepinn om hva som kan forklare oversykeligheten og overdødeligheten av kreft hos overvektige og fete mennesker.

 

  • Bhaskaran, K og medabeidere: Body-mass index and risk of 22 specific cancers: a population-based cohort study of 5.24 million UK adults. The Lancet vol 384 p 755-65, 2014.

 

  • Ye H og medarbeidere: Leukemic Stem Cells Evade Chemotherapy by Metabolic Adaptation to an Adipose Tissue Niche. Cell Stem Cell.2016 Jul 7;19(1):23-37. doi: 10.1016/j.stem.2016.06.001. Epub 2016 Jun 30.

 

Det har vært sommerstille fra denne ernæringsbloggen en stund. Men nå starter den opp igjen for høsten, og vil komme mer eller mindre regelmessig i tiden fremover.

Det har vært hyggelig å merke at stadig flere leser hva jeg skriver og kommer med merknader og spørsmål. Det viser at bloggen har vakt interesse. Dessuten er den fri for reklame, helt ukommersiell, og prøver å være mest mulig nøktern og lite skremmende.

 

Med sensommer-hilsen fra

 

Kaare R. Norum

 

Kreft og kreftens dattersvulster (metastaser).

Etter at hjerte- og karsykdommene har avtatt i omfang og alvor på grunn av bedre kosthold og mer effektive medikamenter, har kreftsykdommene overtatt som de viktigste årsaker til alvorlige helseplager og mortalitet i den vestlige verden.

Det forskes intenst på å forstå årsakene til kreftsykdommer. Skjønner vi mer om hvorfor og hvordan kreft oppstår, kan mer gjøres for å forhindre kreft. Vi vet at kosthold og levesett betyr meget, og et sunt levesett kan i de fleste tilfeller forsinke utviklingen av flere kreftsykdommer. World Cancer Research Fund International har nylig publisert at 11 av de mest vanlige kreftformer har sammenheng med overvekt og fedme.

Men folk flest dør ikke av selve kreftsvulsten. Det er først når kreften sprer seg, når dattersvulster, eller metastaser, opptrer i lever, lunge, hjerne og / eller benvev at sykdommen er dødelig.

Det er derfor en meget stor forskningsaktivitet verden overfor å forstå hvorfor og hvordan kreft sprer seg til andre organer enn der den oppstod.

Et helt nummer av tidsskriftet Science hadde den 8.april 2016 som hovedtema: hvordan sprer kreftsvulster seg?

Det er to hovedforklaringer: den ene er at kreftsvulsten via blod- og lymfeårer sender ut datterceller som slår seg ned i andre vev, den andre forklaringen eller hypotesen er at kreftsvulsten først sender ut små partikler fra kreftcellene, og at disse partiklene forbereder grunnen for at selve kreftcellene senere kan slå seg ned i det organet som dattersvulsten oppstår i.

Den første forklaringen bygger på observasjoner om at dattersvulsten er oppstått ved at en gruppe av kreftceller slår seg ned i et annet organ. Det er altså ikke en enkel celle som slår seg ned, og som så deler seg til en dattersvulst. For at en dattersvulst, etter denne forklaringen, skal kunne vokse, må den ha tilstrekkelig mange kreftceller fra den opprinnelige kreftsvulsten. De cellene kan hjelpe hverandre til overlevelse i det nye organet de har slått seg ned i.

Den andre hoved-hypotesen om hvorfor kreften sprer seg er at den opprinnelige kreftsvulsten sender ut små partikler, såkalte exosomer. Exosomene inneholder stoffer som forbereder vevet som skal motta datterceller fra kreften, til å kunne vokse akkurat der. Det er påvist at exosomer som forbereder dattersvulster i benvev er forskjellig fra exosomer som forbereder dattersvulster i lungevev.  Det er en gruppe forskere fra Weill Cornell Medicine i USA, ledet av David Lyden, som har fremsatt denne hypotesen (1).

Lyden og medarbeidere har kunnet påvise slike exosomer i blodet, og ved å fjerne dem, forsinke at dattersvulster opptrer i forsøksdyrene de arbeider med. Lyden har uttalt at kreftcellene er ganske ufarlige i seg selv; de går bare til organer der nisjer allerede er dannet av kreftcellenes exosomer. I slike nisjer er det ganske sikkert mindre av immunologisk aktive hvite blodlegemer, som også er av betydning for vevenes motstandskraft mot kreftceller. Kreftceller oppfattes nemlig av vårt immunologiske forsvar som fremmede celler, og som derfor bør tilintetgjøres.

For å kjempe mot kreft, må en angripe kreftsykdommen på tre måter: for det første forebygge at kreftceller oppstår, ved en helseriktig livsstil, for det andre ha et godt immunforsvar slik at kreftceller kan ødelegges av våre hvite blodlegemer, og for det tredje en forståelse av hvordan metastaser oppstår, slik at man kan forhindre at datterceller slår seg ned i lever, lunge og eller benvev og tar livet av oss.

Hilsen

Kaare R. Norum

  1. André Mdo R, Pedro A, Lyden D.: Cancer Exosomes as Mediators of Drug Resistance. In Methods Mol Biol. 2016;1395:229-39. doi: 10.1007/978-1-4939-3347-1_13. PMID: 26910077

 

 

 

 

Livsstil og kreft i magesekken.

I dag ( 21.4.2016) offentliggjorde World Cancer Research Fund sin siste oversikt over hva som er farlig for utvikling av kreft i magesekken.

Det er den mest omfattende og systematiske gjennomgang av tilgjengelige data vedrørende magekreft og livsstil.  Arbeidsgruppen som har forfattet rapporten, har gått igjennom 89 publiserte studier som til sammen omfatter over 17 millioner individer og 77 000 tilfelle av magekreft. Gruppen som har utarbeidet rapporten, er forskere tilknyttet Imperial College London. Deres rapport er uavhengig kvalitetssikret av et panel av ledende internasjonale forskere.

Magekreft er den 5. hyppigste kreftform i verden. I 2012 ble det diagnostisert om lag 952 000 nye tilfelle av magekreft i verden. Det er omtrent 7 % av alle nye krefttilfelle. Menn angripes dobbelt så hyppig som kvinner, og kreft i magesekken øker med alderen. I USA er f. eks. den gjennomsnittlige alder når diagnosen stilles, 72 år.

Symptomene ved magekreft er ganske diffuse og blir først tydelige når sykdommen har kommet ganske langt i sin utvikling, noe som gir en dårlig prognose for pasienten.

Hyppigheten av magekreft har gått adskillig tilbake i en rekke land, også i Norge. Dette skyldes for en stor del at kronisk betennelse i magesekken er blitt vellykket behandlet med antibiotika, som tar livet av Heliobacter pylori, bakterien som forårsaker gastritt (magekatarr). Kronisk gastritt er en sikker årsaksfaktor til kreft i magesekken.

Videre har økt bruk av frysing og mindre bruk av salting som konserveringsmetoder bidratt til å dempe utvikling av magekreft.

Hovedfunnene fra World Cancer Research Fund er at det er ganske sikkert («strong evidence») for at tre eller flere drinker med alkohol daglig øker risikoen for magekreft, og at det er ganske sikkert at inntak av mat som er konservert ved hjelp av salt øker risikoen.

Dessuten finner forskerne ut at inntak av bearbeidede kjøttvarer øker risikoen for magekreft. Til sist finner rapporten at overvekt og fedme også bidrar til mer kreft i magesekken. Disse funn er også karakterisert som sikre.

Dagens rapport er en oppdatering av det som ble offentliggjort i 2007, og det nye i dagens rapport er at magekreft har en sammenheng både med stort alkoholkonsum og med overvekt.

Dette var dagens funn. Mer kan leses på hjemmesiden til World Cancer Research Fund:

http://www.wcrf.org/sites/default/files/Stomach-Cancer-2016-Report.pdf

 

Hilsen fra

Kaare R. Norum

Fedmen brer om seg og myndighetene bare prater.

 

I et av de siste nummer av Lancet (1) er det publisert en oversikt over antall fete og overvektige i verden. Det er skremmende lesning: Fedmen stiger nesten i alle land, og det er langt flere som lider av overvekt enn som lider av underernæring.

Disse opplysningene, som egentlig er langt i fra nye, får norske politikere og andre forståsegpåere til med brask og bram uttale at vi gjøre noe. Dette noe er at alle departementer og industri og kjøpmenn må samarbeide for å få bukt med fedmen.

Men dette er jo heller ikke nytt. Dette sa Statens ernæringsråd for 20 år siden, og det var det Verdens helseorganisasjon (WHO) uttalte i 2004 i «WHOs Globale strategi for kosthold og fysisk aktivitet». Det må politisk samhandling til for å få bukt med overvekten og en mer rettferdig fordeling av mat og ressurser i verden. Det er tre veier å gå. Det er å gjøre noe med pris, tilgjengelighet og markedsføring.

Dette vet de politiske myndighetene, men de gjør lite eller intet, fordi motkreftene fra industri og utsalg er så store. Politikere tør ikke ta virkelig fatt på problemene. Det blir bare prat og nye Stortingsmeldinger.

Prisene på usunne matvarer må økes, og prisøkningen må være så stor at folk virkelig kjøper mindre av disse varene. De ekstra skatte- og avgiftsinntektene som staten får av dette, bør brukes til å subsidiere frukt, grønnsaker, fisk og andre sunne matvarer, og til gratis utdeling av frukt og grønt og til sunn skolemat til elever i skoler på alle trinn. Skolemat er meget viktig. Det er nylig vist at elever som får skolefrokost, blir mindre overvektige enn de som ikke får skolefrokost (2).

Tilgjengeligheten av usunne matvarer må innskrenkes. I praksis må dette føre til at kiosker, brusautomater og godteriutsalg i nærheten av skoler må legges ned. Det må innføres forbud mot å selge brus i liters flasker. Videre må det innføres regler for hvor i matvarebutikkene de sunne og de usunne matvarene skal plasseres.

Det viktigste moment er kanskje å gjøre noe drastisk med markedsføringen av usunne matvarer. Reklame av usunn mat og drikke bør ikke tillates, hverken i aviser, blader eller fjernsyn.

Helseministeren uttalt nylig at flere departementer skulle samarbeide for å legge frem en egnet og samlet plan for et riktig og sunt kosthold. Slike planer er langt fram flere ganger, men fører ikke til noe som helst. Motkreftene (det vil si både nasjonal og internasjonal industri og andre berørte partner) har nemlig så kraftige lobbyister at hverken rød, grønne eller blå regjeringer klarer å få gjennomført noe særlig.

I tidligere tider hadde Norge et Statens Ernæringsråd. Det hadde en reell påvirkning av spise- og drikkevaner i landet, og var både respektert og fryktet av produsenter av mat og drikke. Det uttalte seg i aviser og media uavhengig av politiske myndigheter. Ernæringsrådet var en vaktbikkje, som bjeffet eller bet godt fra seg når uriktige opplysninger om kosthold og helse fremkom i artikler og reklamer i aviser og media. I dag har vi ikke lenger et slikt frittstående organ. Vi har et Nasjonalt råd for ernæring, som skal gi råd til myndighetene, men som aldri opptrer uavhengig, hverken i presse eller media. De er politisk og byråkratisk kontrollert og kan ikke uttale seg like fritt som Statens Ernæringsråd gjorde i gamle dager. Kanskje man skulle starte en Folkebevegelse for sundt kosthold uavhengig av politiske partier? Den burde ledes av personer som har innsikt og dokumentert kunnskap i ernæring og helse, og ikke av selvutnevnte «eksperter».

Statsapparatet, med sitt stadig økende antall ansatte byråkrater, har innført pressekonsulenter som skal ta seg av kontakter med omverden. Dette skjer i både departementer og direktorater. Det er altså ikke bare ernæringsfaget som har mindre direkte kontakt med media. Disse byråkratiserte pressekontorene kan bli en fare for ytringsfriheten fordi journalister og andre kritisk interesserte ikke når frem til fagkunnskapen, men bare til pressekonsulenter.

Hilsen fra

Kaare R. Norum

 

  1. M. Ezzati og tallrike medarbeidere: Trends in adult body-mass index in 200 countries from 1975 to 2014: a pooled analysis of 1678 population-based measurement studies with 19.2 million participants. The Lancet , 387. 1377-96, April 2, 2016
  2. S. Wang og medarbeidere: School breakfast and body mass index: a longitudinal observational study of middle school students. Pediatric Obesity, doi:10.1111/ijpo.12127. 17.Mars 2016.