Utviklingen i norsk kosthold 2016: en ganske god, men litt for søt pressekonferanse.

Fredag den 2.12.2016 ble det holdt en pressekonferanse i Helsedirektoratet med Helseminister Bent Høie til stede. Temaet for konferansen var å legge frem de siste tallene for utviklingen av kostholdet i Norge.

Møtet ble innledet av helseministeren. Deretter slapp Helsedirektoratet til med det nye tallmaterialet, og vi fikk alle et hefte som viser de tallene vi har per i dag, med tallrekker bakover i nesten 50 år.

Det trykte materialet var bra:  https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold.

Pressemeldingen fra lanseringen ligger her: https://helsedirektoratet.no/nyheter/norsk-kosthold-mer-kjott-mindre-sukker.

Det fremgikk av både muntlig redegjørelse og det skriftlige materialet at kostholdet I Norge er ganske bra. Men at det kan gjøres adskillig bedre om en får ned kjøttforbruket, får opp inntaket av fisk og havets produkter, spiser mindre ost og mer frukt og grønnsaker. Videre er sukkerforbruket altfor høyt i forhold til anbefalte inntak.

Helseministeren redegjorde for det gode samarbeidet som Helsemyndighetene har med industrien som forsyner det norske folk med det daglige kostholdet. Både han og representanter for næringen var meget fornøyde med samarbeidet.

Etter redegjørelsene ble det åpnet for spørsmål. Jeg spurte helseministeren om regjeringen hadde planer om å innføre en økt sukkeravgift på sukrede leskedrikker, slik som en rekke land i EU og flere stater i USA har gjort, eller planlegger å gjøre. Svaret var at Regjeringen synes at dette burde løses innenfor det samarbeid som myndighetene har med industrien. Dessuten mente ministeren at Norge hadde så store inntekter på den generelle sukkeravgiften, at landets «forpliktelse» var oppfylt.

Disse svarene viser at sentrale helsemyndigheter ikke forstår omfanget av de problemene som sukkerholdige drikkevarer fører til, og røper en naivitet ved  å tro at drikkevareindustrien, som dirigeres av internasjonale konserner (Coca-Cola og Pepsi) frivillig vil være med på en sukkeravgift som vil dempe markedsføringen av sine produkter. Det kan være på sin plass å referere til hva disse konserner f.eks. gjør i USA. To nylig publiserte studier fra USA taler sitt tydelige språk.

Dean Schillinger og medarbeider (1) tok for seg spørsmålet om det er noen kausal sammenheng mellom det å innta sukker og utviklingen av overvekt. De registrerte eksperimentelle studier offentliggjort fra januar 2001 til juli 2016. Det var 60 studier som undersøkte effekten av sukkerholdige leskedrikker på forekomsten av overvekt og sukkersyke. 26 artikler fant ingen sammenheng mellom brusdrikking og overvekt/diabetes, mens 34 fant en positiv sammenheng. Det oppsiktsvekkende, eller er det kanskje ikke så oppsiktsvekkende, funnet var at ingen av de studiene som var støttet av brus/leskedrikkindustrien fant noen sammenheng mellom brusdrikking og overvekt/diabetes. Bare en av de 34 studiene som viste at det var en sammenheng, hadde støtte fra brus/leskedrikkindustrien. Med andre ord: uavhengig forskning viser en tydelig sammenheng mellom sukkerinntak via leskedrikker og utvikling av overvekt og sukkersyke, mens undersøkelser støttet av sukkerindustrien ikke finner noen sammenheng! Brusindustrien bruker «resultatene» av undersøkelsene som den selv har støttet, til å fortelle at søt brus ikke er farlig.

En annen studie, som viser hvordan brusindustrien jobber i USA, ble nylig offentliggjort av Aaron og Siegel (2). De har undersøkt hvordan Coca-Cola og Pepsi sponser amerikanske helseorganisasjoner. De fant at fra 2011 til 2015 ga disse brus-gigantene store pengesummer til i alt 95 amerikanske helseinstitusjoner. I det samme tidsrommet drev Coca-Cola og Pepsi intens lobbing mot gjennomføringen av 29 folkehelse-lover som ville redusere brusdrikking eller fremme god ernæring. Undersøkelsen viste at den amerikanske brusindustrien og firma som driver markedsføring for dem, bruker årlig mer en 10 millioner US dollar for å lobbe mot brus-avgifter og andre tiltak som har til hensikt å dempe inntaket av sukkerholdige leskedrikker. En offisiell helseorganisasjon som opprinnelig var for at det skulle innføres en avgift på sukkerholdige drikker, sluttet med å mene dette etter at den fikk millioner av dollar fra brusindustrien!

Undersøkelsene fra USA skremmer, og det er naivt å tro at internasjonal brus- og sukker-industri ikke bruker de samme metodene i Norge

Skal en få et bedre kosthold her i landet, må en i tillegg til opplysning, også bruke subsidiering for å fremme sunne produkter, og avgifter for å dempe forbruket av mat og drikke som er usunne.  Det samme har Verdens Helseorganisasjon hevdet, og bedt sine medlemsland, inkludert Norge, om å gjøre. Se min blogg fra 19.10 2016.

  1. Schillinger, J.Tran & C. Mangurian: Do Sugar-Sweetened Beverages Cause Obesity and Diabetes? Industry and the Manufacture of Scientific Controversy. In : Annals of Internal Medicine. November 2016. Doi: 10.7326/L16-0534.
  2. G.Aaron & M.B.Siegel: Sponsorship of National Health Organizations by Two Major Soda Companies. In: America J. of Preventive Medicine. November 2016. http://dx.doi.org/10.1016/j.amepre.2016.08.010

Hilsen

Kaare R. Norum

Nye tiltak mot livsstilsykdommer?

 

Det kommer stadig flere og bedre undersøkelser som viser sammenheng mellom overvekt og sykelighet og død. En stor undersøkelse fra Sverige ble nylig offentliggjort i International Journal of Epidemiology[1]. Silventoinen og medarbeidere målte body mass index (BMI) ved 18-års alder hos 734 438 svenske menn født mellom 1950 og 1965. De fikk antall  diagnoser av hjerte-karsykdommer, hjerneslag og kreft og antall dødsfall fra sykdoms- og dødsregistre som dekket hele befolkningen inntil 31.12. 2010. Det ble registrert 33 067 dødsfall, 19 843 tilfelle av hjertekarsykdommer, 13 578 hjerneslag og 27 365 kreftdiagnoser i denne populasjonen. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom overvekt, og sykdom og død.

Konklusjonene er klare: selv en moderat overvekt i ungdommen fører til økt totaldødelighet og dødelighet av hjertekarsykdommer, hjerneslag og kreft hos menn senere i livet. Det å forebygge overvekt i ungdommen er viktig for folkehelsen.

I slutten av april i år kunngjorde EU en rapport som beregner de vansker EU står overfor innen ernæring, matforsyning og helse i år 2050 [2]. Det er dystre framtidsutsikter: det blir større ulikheter innen både inntekt, ernæring, og matsikkerhet i EUs befolkning. Det blir mindre av fersk mat, og mattilfanget vil bli dominert av karbohydrater og animalsk føde.

I 2030 vil 70 % av befolkningen i EU være overvektig; i 2050 er dette tallet økt til 75 %. De fleste overvektige vil være meget overvektige, altså fete. Disse tallene skremmer, og EU nevner en rekke tiltak for å motvirke dette lite hyggelige framtidsperspektivet. Tiltakene er blant andre: En langt bedre integrert matvare- og ernæringspolitikk, der det kreves mer samarbeid mellom EUs helsemyndigheter, landbrukspolitikk, miljøspørsmål og handels- politikk. Dessuten er mer relevant forskning påkrevet. EUs rapport sier også at det bør opprettes en «Nutrition Taskforce» eller en spesialgruppe, som kan foreslå en bedre matvaremerking og mulig innføre avgifter på helsefarlige matvarer. Forslagene minner meget om de forslag som sto i den norske ernæringspolitikken utformet på midten av 1970-tallet, men som langt fra er blitt gjennomført i Norge.

Men nå er det tatt et privat initiativ. Tre ressurssterke individer, Gunhild Stordalen, Jonas Gahr Støre og Ole Robert Reitan vil sammen gjøre oss sunnere og tynnere[3].  Det nye helseteamet har tatt et globalt initiativ for å bekjempe livsstilsykdommer, overvekt og miljøskadelig matproduksjon. En sentral medspiller er Bill Clinton. Men Clinton Foundation er økonomisk støttet av Coca-Cola, et firma som har et ikke lite ansvar for den globale overvekt-epidemien.

 

 

[1] Silventoinen K, Tynelius P & Rasmussen F: Weight status in young adulthood and survival after cardivascular diseases and cancer. Int.J. Epidemiol (2014)doi: 10.1093. First published online: April 14,2014

[2] http://ec.europa.eu/food/food/foodlaw/future_en.htm

[3] Dagens Næringsliv. Lørdag den 26. april 2014.