Overvekt, slanking og sykelighet.

Ukens lesning ga ganske magert utbytte, men det var to artikler om overvekt og slanking som kanskje vil interessere noen blogglesere.

Den første var om vektreduksjon og sykelighet.

Det er velkjent at overvekt er assosiert med både sykelighet og mortalitet. Det gjelder sukkersyke, hjerte-karsykdommer og kreft.

På den annen side har det blitt rapportert at det å være litt overvektig for eldre mennesker kan være en fordel; de tåler sykdommene bedre og har fett å tære på om matlysten svikter.

Det har derfor vært reist spørsmål om man egentlig skal råde eldre personer med moderat overvektig om å gå ned i vekt.  En skotsk forskergruppe har gått igjennom hva som er publisert om dette. De har tatt for seg studier der personene er fulgt gjennom lengre tid, og konklusjonene er ganske klare (1): Det er for overvektige som bevisst slanker seg ved å spise en fettfattig og energifattig diet, mindre sykelighet og dødelighet enn om de forble fete. Den nedsatte dødelighet og sykelighet gjaldt både hjerte- og karsykdommer og kreft. For overvektige personer med sukkersyke, vil også en slankekur ha store fordeler.

Så konklusjonen klar: er du overvektig så lønner det seg å gå ned i vekt, både ved å spise mindre av fet mat og ved å øke den fysiske aktiviteten. Og det gjelder både for unge og eldre folk.

Den andre artikkelen handler om overvekt og demens.

Det er dessverre slik at både overvekt og demens øker i hyppighet og omfang over store deler av verden. Er det noen sammenheng mellom de to tilstander? Singh-Manoux og medarbeidere (2) har undersøkt dette ved å bruke data fra den store engelske Whitehall-studien, en befolknings-studie som omfatter mangfoldige tusen individer undersøkt regelmessig gjennom flere ti-år. Forskerne fulgte vel 10 000 individer (33 % kvinner) som i 1985 var mellom 35 og 55 år gamle. De ble veiet og målt seks ganger i frem til 2015. Det diagnostisert 329 tilfelle av demens. Så undersøkte de sammenhengen mellom vekt og demens. De fant at folk som var overvektige ved 50- års alder hadde mer demens enn de som var normalvektige. Det var ingen ssammenheng hos dem som var fete  i 60 og 70 års alderen.  De som ble demente, tok av i vekt i årene før demensen viste seg. Mange demente bli faktisk magre.

Konklusjonen til Singh-Manoux og medarbeidere er derfor at fedme midt i livet og nedgang i kroppsvekt i eldre alder er karakteristisk for demens, og forskerne mener at den overvekts-bølgen som vi ser for tiden, vil føre til at vi vil få mer demens i årene som kommer.

  1. Ma C. og medarbeidere: Brit. Med.J 2017;359:4849-63.
  2. Singh-Manoux A. og medarbeidere. Alzheimer & Dementia 2017: 1-9

Vennlig hilsen fra

Kaare R. Norum

Middelhavskost – Viktig hjerneføde.

Hjernen har kroppens største energibehov. Det er vesentlig glukose eller blodsukker som forbrennes for å skaffe hjernen energi. Under denne omsetningen dannes det tallrike reaktive biprodukter, såkalte oksidanter. Om disse ikke tas hånd om, vil de kunne skade hjernevevet. Men hjernevevet og blodet har tallrike antioksidanters, slik at det som regel går bra. På sikt, vil imidlertid selv et lite underskudd på antioksidative stoffer kunne skade hjernevevet.

På denne bakgrunn har vi fra ernæringshold fremhevet betydningen av å innta rikelig med matvarer som inneholder antioksidanter. Derved kan hjernen beskyttes mot oksydative skader, som kan føre til svekket hukommelse og utvikling av Alzheimers sykdom.

Men disse rådene har, til nå, bare vært basert på indirekte kunnskaper, og ikke på eksperimentelle undersøkelser.

I mai i år ble en randomisert, klinisk undersøkelse om kosthold og aldersrelatert kognitiv svikt publisert i JAMA Internal Medicine (1). Studien var spansk, deltagerne, både forskere og pasienter var fra Barcelona.

Det var om lag 500 personer med i undersøkelsen, omtrent like mange kvinner som menn; alderen var mellom 55 og 80 ved starten av undersøkelsen, som varte i nesten 5 år. Personene som var med i undersøkelsen, hadde alle høye risikofaktorer for å utvikle hjerte-karsykdommer. De fikk derfor alle en diett som skulle redusere risikoen for slike sykdommer. Materialet ble ved loddtrekning delt i tre grupper, en fikk bare råd om å ha et kosthold med lite av mettet fett, det var den såkalte kontrollgruppen.

De andre to gruppene (eksperimentgruppene) ble satt på et ganske strengt Middelhavskosthold. Det kostholdet er vesentlig basert på et høyt inntak av vegetabilske, friske råvarer, i hovedsak bladgrønnsaker, rotfrukter, friske frukter og bær og friske urter.   Kostholdet inneholder ganske små porsjoner av kjøtt, fisk, egg og ost til måltidene.  Energiinntaket skal svare til energiforbruket og saltmengden i kostholdet er lavt. Litt vin hører med i Middelshavskostholdet! En av de eksperimentelle gruppene hadde et tillegg på 1 liter prima (virgin) olivenolje i uken, den andre eksperimentelle gruppen hadde i tillegg til Middelhavsdietten 30 gram nøtter daglig.  Blandingen besto av 15 gram valnøtter, 7.5 gram hasselnøtter, og 7.5 gram mandler.

Hukommelse og andre kognitive funksjoner ble testet ved førsøkets begynnelse og ved avslutning, som gjennomsnittlig var etter vel 4 år.

Resultatene viste en tydelig kognitiv bedring hos de som hadde levd på et middelhavskosthold med tillegg av olivenolje eller nøtter, mens kontrollgruppen fikk i løpet de vel fire årene forsøket varte en nedsatt kognitiv funksjon. Fordelene ved Middelhavskostholdet var uavhengig av kjønn, energiinntak, utdannelsesnivå, apolipoprotein genotype, vaskulære risikofaktorer og alder. Det siste er viktig. Det er altså aldri for sent å starte med et kosthold som vil holde hjernen i orden!

Funnene som ble presentert, er i god overensstemmelse med tidligere epidemiologiske undersøkelser. Disse har vist at et middelhavskosthold med rikelig av olivenolje synes å dempe på utvikling av hukommelsestap og Alzheimers sykdom. Men funnene i den refererte publikasjonen gir oss langt sikrere data fordi undersøkelsen er en velorganisert randomisert, eksperimentell og prospektiv undersøkelse. Og slike finnes det dessverre ikke mange av innen ernæringsfaget.

Hva betyr dette for oss som ikke bor ved Middelhavet? Budskapet bør være mer bruk av frukt og friske grønnsaker, nøtter og olivenolje i det daglige kostholdet, og dempe noe på bruken av smør og annet mettet fett. I tillegg bør vi spise mindre kjøtt. En hel liter olivenolje i uken passer dårlig inn i et norsk kosthold. Men vi kan bruke adskillig mer enn vi vanligvis gjør, og øke inntaket av nøtter! En daglig spiseskje tran vil gi oss verdifulle flerumettede fettsyrer, dessuten er tranen tilsatte store mengder antioksidanter for at den ikke skal harskne. Og det er ikke farlig å innta mer av det som navnet på denne blogger sier: grovt brød og poteter.

Kaare R. Norum

1.C Valis-Pedret, A Sala-Vila, M Serra-Mir et al: Mediterranean Diet and Age-Related Cognitive Decline. A Randomized Clinical Trial. JAMA Intern med. Published online May 11, 2015. Doi:10.1001/jamainternmed.2015.1668

Fedme og demens

Blir man dum av å spise mye, eller spiser dumme folk mer enn kloke?

Både fedme og demens øker i vår del av verden, og mange har undret seg på om det er en sammenheng mellom det å være overvektig og økende glemsomhet.

Det gjorde også Dr. Qizilbash og medarbeidere som i Lancet Diabetes &Endocrinology nylig publiserte en undersøkelse som het «BMI and risk of dementia in two million people over two decades: a retrospective cohort study» (1). BMI står for body mass in dex og er et mål for vekt.

Forskerne brukte altså en befolkningsgruppe på 2 millioner individer fra en databank basert på pasienter fra privatpraktiserende engelske leger. Materialet omfattet pasienter som var 40 år og eldre og som var fulgt av sine leger i lang tid, fra 6 år over 12 år. Omlag 45 000 av disse fikk demens. Sammenliknet med normalvektige, hadde undervektige over 30 % høyere risiko for utvikling av demens i løpet av observasjonstiden. Videre fant forskerne at risikoen for demens sank med økende fedme: sterkt overvektige eldre hadde om lag 30 % lavere demensrisiko enn normalvektige.

Utgangspunktet for undersøkelsen var at de trodde det skulle være en positiv sammenheng mellom overvekt og demens. Men de fant det motsatte!

Undersøkelsen ble publisert i et meget anerkjent tidsskrift, og har ført til store overskrifter i ledende aviser verden over, og kommentarer som til eksempel bli fet og behold ditt intellekt!

Men undersøkelsen viser bare at det er en viss korrelasjon, og sier ikke noe om årsaken til denne korrelasjonen. Det kan godt være at begynnende svikt i hukommelsen fører til endrede spisevaner og vekttap, som finner sted lenge før selve demensen setter inn. En annen forklaring til funnene kan være at overvektige mennesker dør langt tidligere enn normalvektige. De fete dør før aldersdemensen setter inn.

Så kan mine lesere gjerne spørre: hvorfor skriver jeg om dette? Jo, det er et godt eksempel på at korrelasjon ikke betyr årsakssammenheng. Og at aviser, selv så gode som Washington Post kan konkludere galt med at «det å være fet som eldre og middelaldrende reduserer risikoen for utvikling av demens». Det som artikkelen sa, var at det var en assosiasjon mellom høy vekt og lavere forekomst av demens. De sa ikke at høyere vekt reduserte risikoen, slik som reporteren i Washington Post skrev. En slik feiltolkning av en vitenskapelig artikkel er vanlig, og kan føre til forvirring blant leserne.

Det å popularisere og tolke vitenskap er ikke enkelt, og journalister, som dessverre har liten eller ingen utdannelse i å lese forskningsrapporter, tolker slike ofte feil. Feiltolkingen kan også være bevisst for å skape mer oppmerksomhet og store overskrifter.

Det kan være, som nevnt ovenfor, flere mulige årsaker til at undervektige middelaldrende og eldre har større hyppighet av demens enn fete. Konklusjonen til forskerne er da også at det de fant, må føre til videre forskning.

Kaare R. Norum

1.Qizilbash N, Gregson J, Johnson ME, Pearce N, Douglas I, Wing K, Evans SJ, Pocock SJ.:BMI and risk of dementia in two million people over two decades: a retrospective cohort study.Lancet Diabetes Endocrinol. 2015 Apr 9. pii: S2213-8587(15)00033-9. doi: 10.1016/S2213-8587(15)00033-9. [Epub ahead of print]