Energidrikker. Er de bra for helse og prestasjoner?

Salg av sukrete drikkevarer øker over hele verden, og de er betraktet som en viktig årsak til den økende hyppighet av overvekt og fedme, både i rike og fattige land.

Flere av de store firmaene som lager, markedsfører og selger sukrede drikker prøver å bagatellisere den uheldige følge av stort konsum av slike drikkevarer, og de støtter både små og store sportsbegivenheter i sin markedsføring.

I 1960- årene kom en ny type brus på markedet, i tillegg til de originale brus og coladrikker. Det er de såkalte energidrikker, som i tillegg til sukker, også inneholder relativt store mengde av koffein. Noen av dem inneholder også små mengder av aminosyrer og liknende stoffer. Salg og konsum av slike energidrikker har økt nesten eksponentielt i de siste årene. En årsak ar at flere kjente idrettsfolk, som er sponset av dem, går god for slik drikke.

Men har idrettsfolk og folk flest brukt for disse aggressivt markedsførte produktene? Hjelper de, og til hva, og har de noen ulemper? Erik Konrad Grasser og medarbeidere fra Fribourg universitetet i Sveits har nylig publisert en artikkel om dette emne (1). De har spesielt sett på effektene på hjerte- og karsystemet.

De fremholder at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner av hittil publiserte undersøkelser. Hovedgrunnen er at metodene bak de ulike undersøkelser er forskjellige, og at mengden og når drinkene er inntatt, varierer meget.

Men det er likevel en del konklusjoner som kan dras: effektene som er observert kommer vesentlig av innholdet av koffein og sukker i drikkene, lite kan tilskrives andre stoffer i energidrikker.

Hva er så virkningene, som enkelte av oss vil kalle bivirkninger? Energidrikker eller sportsdrikker, som de også kalles, øker hjertes frekvens, øker blodtrykket noe og nedsetter blodgjennomstrømningen til hjernen. Dette trenger selvsagt ikke være skadelig hos unge, friske mennesker som konsumerer slike drikker. Men det er i alle fall ingen fordel å bruke dem til eksamen og andre gjøremål, der hjernen skal yte på sitt beste.

Energidrikker er et av de produkter i drikkevaresektoren som øker mest og raskest. Markedsføringen er rettet mot unge voksne mellom 18 og 34 år, og disse har et forbruk som ligger mellom 1 til 4 flasker per måned. Studenter og eldre skoleelever er blant storforbrukerne, og mer enn halvparten av dem som vanligvis drikker energidrikker, brukte slik drikke under arbeid med større prosjekter.

Det finnes i dag tallrike typer av energidrikker på markedet, i USA over 200 ulike typer. Men det er bare noe få som dominerer markedet. Det er videre omtrent den samme mengde av sukker og koffein i de fleste produktene. I Norge er det bare noen få merker av sportsdrikker i salg, og det mest solgte reklameres blant annet av våre internasjonalt kjente vinteridrettsutøvere.

Men er det så farlig da? Kanskje ikke hos den enkelte ungdom, som tror at det hjelper henne eller ham i en idrettskonkurranse, eller som tror at drikken oppretter både energi- og væskebalansen etter en intens trening eller konkurranse, noe den vel neppe gjør. Men markedsføringen er intens og bedrar til at konsumet av sukrede drikker øker blant vanlig ungdom og barn. Og da kommer energidrikker og sportsdrikker i samme kategori som sukrede coladrikker og liknende, og stort konsum av dem vet vi vil føre til fedme og et usunt kosthold.

Idrettsfolk burde ikke la seg sponse av, og drive reklame for drikker, som egentlig ikke hjelper til noe særlig. En slik sponsing bidrar til at ungdom drikker mer av disse søte, såkalte oppkvikkende energidrikkene. Drikkene er egentlig unødvendige, og de øker fedme og uhelse i samfunnet.

  • E K Grasser et al.: Energy Drinks and Their Impact on the Cardiovascular System: Potential Mechanisms, in Adv Nutr 2016;7:950–60.

Toscana, 26. september 2016

 

Kaare R. Norum

Hukommelse og trim, både med muskler og med hjerne.

Det har lenge vært en «medisinsk sannhet» at hjernen har godt av å bli brukt, og at fysisk aktivitet skal være bra for hukommelsen, i alle fall for å forhindre kognitiv svikt i eldre alder.

Mest omtalt er kanskje det at eldre taxi-sjåfører i London, har en større hippocampus enn folk flest. Hippocampus er den delen av hjernen som styrer og lagrer vår hukommelse. Taxi-sjåførene må huske en uendelighet av adresser i London, og man har ment at denne opptreningen av hukommelsen fører til et økt antall nerveceller i hippocampus.

Det har vært få beviser for disse «sannheter». For få år siden publiserte Vivar og medarbeidere et foreløpig sammendrag av hva som var kjent om trening og hukommelse (1). Nå har noen av disse forskerne sammen med et annet team publisert en oppsiktsvekkende studie i Cell Metabolism (2). Forskerne har funnet eksperimentell evidens for at stor muskulær aktivitet fører til bedre hukommelse hos mus, og at disse funnene trolig kan ha betydning for mennesker.

Det er et samarbeid mellom forskerteam fra USA og Tyskland som har utført undersøkelsene. De har benyttet seg av både cellekulturer og levende mus. Muskelceller fra rotter, som i cellekulturer ble stimulert til økt metabolsk aktivitet, førte til at muskelcellene produserte økte mengder av et protein som kalles cathepsin B. Dersom dette proteinet settes til en kultur av hippocampus-celler fører dette til en økt nydannelse av slike hjerneceller. Dette kommer av at cathepsin B fører til en nydannelse av vekstfaktorer som stimulerer nerveceller til å vokse og dele seg.

Mus som i noen uker ble satt på en tredemølle slik at de måtte løpe lenge, fikk økte mengder av cathepsin B i blodet. Disse musene fikk bedret sin hukommelse. Men mus som var genetisk endret slik at de ikke kunne danne cathepsin B, fikk ikke noen endring i sin hukommelse, selv etter lang muskeltrening.

Det hyggelige ved disse vitenskapelige funnene er at de forklarer det som en lenge har trodd, nemlig at fysisk aktivitet kan bedre hukommelsen.

Dersom disse funnene, i cellekulturer og i levende mus, om sammenhengen mellom cathepcin B og hukommelse, kan konfirmeres i funn hos mennesker, vil dette kanskje på sikt kunne være en medikamentell måte hvorpå hukommelsen kan bedres hos mennesker. Dette vil jo være en fordel hos eldre, som ikke kan klare så meget fysisk aktivitet.

At funnene fra mus og muskelcellekulturer kan har overføringsverdi til mennesker, synes rimelig: Forskerne fant nemlig at både hos aper og mennesker var blodkonsentrasjonen av cathepsin økt adskillig etter fire måneders løpetrening. Økingen av cathepsin B i blodet var korrelert til en bedring i hukommelsen hos mennesker.

Med hilsen fra Kaare R. Norum, som ønsker fortsatt god sommer, med mye fysisk aktivitet.

 

  1. Vivar CPotter MCvan Praag H.: All about running: synaptic plasticity, growth factors and adult hippocampal neurogenesis. In Curr Top Behav Neurosci.2013;15:189-210. doi: 10.1007/7854_2012_220.

 

  1. Y. Moon, H. van Praag et al: Running-induced systemic cathepsin B secretion is associated with memory function. In Cell Metabolism,2016 Jun 21. doi: 10.1016/j.cmet.2016.05.025.