Sukker og fedme

Befolkningsundersøkelser viser at tiltagende overvekt startet i et land samtidig som sukker kom til landet og at det ble billig.

England var det landet i vesten der fedmeepidemien startet.  Det var allerede på 1700-tallet. England hadde da, som kolonimakt, innførsel av store mengder og ganske billig sukker.

Sukker er, som vi alle vet, søtt og godt, og selv om vi ikke blir avhengig av sukker, gjør den gode søtsmaken at vi får lyst på noe med sukker i.

Men hvorfor blir vi fete av mye sukker? Lange trodde man at dette var et enkelt spørsmål om ubalanse mellom tilført energi og energiforbruk.  Spiser man mer enn kroppen trenger av energi for å utføre dagens gjerninger og arbeid, så lagres energien som fettvev. Men det er også andre forklaringer enn bare energibalansen, nemlig at sukker inneholder sukkerarten fruktose.

Vanlig sukker er et disakkarid, det vil si et det består av to enkle sukkermolekyler, glukose og fruktose, som er kjemisk koblet sammen.  I tarmen spaltes sukkeret til glukose og fruktose, og disse to sukkermolekylene har ulike forbrenningsveier. Glukosen kan enten forbrenne pyntelig og pent i cellenes mitokondrier, eller omdannes til fettsyrer, mens fruktosen har det mer travelt.

For at glukosen og fruktosen skal forbrennes må de først fosforyleres, det vil si at det kobles et fosfatmolekyl til de enkle sukkermolekylene.  For fruktosen skjer denne forforylerings-prosessen så fort og effektivt at andre forforylerings-prosesser undertrykkes.  Forbrenningen av glukose, som altså er avhengig av at glukosen er fosforylert, blir hemmet av den raske forbrenningen av fruktose. I stedet for at glukosen blir forbrent og skaffer energi, blir den brukt til å danne fett, som jo egentlig er et energilager.  Dette er en molekylær forklaring til at sukker lett kan føre til fedme.

Vi har befolkningsundersøkelser som viser dette ganske tydelig.  Fedme var lenge at relativt lite problem i USA. Men da den amerikanske landbrukspolitikken endret seg slik at det ble overproduksjon av mais, sted fedmen i USA betydelig. President Roosevelt hadde ved sin «New Deal» i 30-årene gitt landbruket store subsidier, slik at de ikke trengte å bruke hele landbrukspotensialet. Denne politikken ble opphevet av president Nixon, og jordbrukeren måtte øke produksjonen av mais betraktelig for å få nok inntekter.  Dette førte til et maisoverskudd, noe som gjorde at sukkerindustrien omdannet (hydrolyserte) maisens stivelse til enklere sukkerarter, og storparten av disse var fruktose.  Det fruktoserike og søte mais-hydrolysatet var flytende og kunne lett tilsettes en rekke matprodukter, og lettest var det å sette det til leskedrikker. Dessuten var sukkeret fremstilt fra mais billig, og fruktose er enda søtere enn vanlig sukker.  Forbruket av sukrete matvarer, og spesielt leskedrikker økte betydelig på grunn av en intens markedsføring av søte, smakfulle og billige produkter.

Dette er et godt eksempel på at endringer og lettelser i ett politikkområde, fører til problemer i et helt annet politikkområde.

Professor Richard J. Johnson har nylig skrevet en god oversiktsartikkel om dette (1).

Vennlig hilsen fra

Kaare R. Norum

 

  1. R J Johnson og medarbeidere: Perspective: A Historic and Scientific Perspective of Sugar and Its Relation with Obesity and Diabetes. In Adv Nutr. 2017, 8: 412-22.

Om svisker, og om overvekt.

En ukes gjennomgang av nyere vitenskapelig litteratur innen ernæringsfaget gir som regel mange gode artikler å velge i mellom. Men siste uke var noe mager, selv om flere artikler handlet om overvekt. Jeg fant to artikler som kunne være verd en blogg. Den ene om oppfatningen av at det ikke er farlig å være fet om en ellers er i god form, og den andre handlet om svisker, som er et ganske sjeldent tema i ernæringslitteraturen.

Først om de såkalt sunne overvektige:

“Fat but Fit is a big fat myth”

Dette var overskriften i et BBC referat fra årets “European Congress on Obesity” som ble holdt i  Portugal fra 17 til 20 mai i år.

Overskriften refererte til en større undersøkelse fra Universitetet i Birmingham der data fra flere millioner britiske individer var undersøkt. Dr Rishi Caleyaschetty og medarbeidere hadde fulgt folk som ved studiens start var friske overvektige (en body mass indeks over 30), men som ellers var i god form uten tegn på hjerte- og karlidelser, høyt blodtrykk eller økte blodfettstoffer og som hadde et normalt blodsukker.

Forskerne fra Birmingham fant ved å følge disse individene, og sammenlikne dem med friske normalvektige, at de frisk og sunne overvektige likevel hadde langt større sjanse til med tiden å utvikle hjerte og karsykdommer, slag og hjertesvikt. De mener altså at «fat but fit» ikke er riktig, og at alle overvektige burde gå ned i vekt. Det å være overvektig er i seg selv en risikofaktor for utvikling av hjerte-karsykdommer, selv om alle de andre risikofaktorene er fraværende.

Den andre undersøkelsen jeg fant i uken som gikk, handlet om svisker (tørrede plommer) og benhelse (1). Bakgrunnen for oversikt-undersøkelsen var at noen studier, blant andre av  S. Hooshmand og medarbeidere hadde vist at tørkede plommer påvirket benvevet til kvinner etter overgangsalderen på en gunstig måte (2). Studiene antydet at det i svisker var substanser som var til fordel for benvevet, med andre ord at svisker kunne forhindre benbrudd. Jeg må innrømme at dette ante jeg ikke noe om, og gikk derfor inn i artikkelen med en viss undring. Men oversikten var godt skrevet og forfatteren hadde trålet gjennom tallrike artikler om svisker og helse. Både dyreforsøk og cellestudier har i følge forfatteren vist at ekstrakt fra svisker både fremmer bendannelse og forhindrer at bensubstans minker, og disse virkningene går via stoffer som påvirker signalveier som igjen påvirker både osteoblaster (celler som danner benvev) og osteoklaster (celler som øker nedbryting av benvev).

Det ser faktisk ut som at det å spise svisker har noe for seg, i alle fall når det gjelder benvevet. Hva det er i svisker som virker, er ikke sikkert, men svisker inneholder en rekke fenoler som synes å ha betydning for benvevets stoffskifte. Dessuten har svisker et relativt høyt innhold av vitamin K, som også er av betydning for benhelsen.

I tillegg til benhelsen, er svisker både godt og en artig måte å få i seg en del av den daglige dosen av frukt, bær og grønt, noe som alle ernæringssakkyndige er enige om at man skal. Men svisker er ganske søte på grunn av høyt sukkerinnhold, så for meget av det gode kan gi overvekt!

En liten ettertanke om svisker og benhelse: Wallaces studie var støttet av California Plum Board.

  1. T.C. Wallace: Dried Plums, Prunes and Bone Health: A Comprehensive Review. In: Nutrients 2017, 9: 401.
  2. S. Hooshmand et al.:Comporative effects of dried plum and dried apple on bone in postmenopausal women. Br. J. Nutr. 2011, 106, 923-30

Hilsen fra

Kaare R. Norum

Årets første sukkerblogg, – og det blir nok ikke den siste!

I min blogg fra 5. desember 2016 omtalte jeg en pressekonferanse med Helseministeren, der jeg spurte ham om det ville komme noen politiske utspill for å dempe sukkerkonsumet i Norge. Jeg fikk som (forventet) svar om at det var innført en sukkeravgift her i landet og det var nok. Han ville ikke innføre noen ekstra avgifter på de produktene som virkelig betyr noe for barn og ungdoms utvikling av overvekt og fedme, nemlig sukkerholdige leskedrikker.

Opp mot juletider i fjor var sukkeret på ny omtalt i fagpresse og i landets aviser. Bakgrunnen var at det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Annals of Internal Medicine (1) publiserte en oversiktsartikkel om hvor meget sukker man egentlig burde bruke. Anbefalingene fra offisielt amerikansk hold og fra Verdens helseorganisasjon er at sukkerinntaket bør være mindre en 10 % av det daglige energiinntaket. Men oversiktsartikkelen i Annals of Internal Medicine hevdet at den forskning som lå til grunn for disse anbefalingene, var langt i fra god nok. Forfatterne mente altså at sukkerinntaket godt kunne være større enn de offentlige anbefalingene.

Men denne oversiktsartikkelen var skrevet av personer som var støttet av amerikanske firmaer som lever av å selge sukkerholdige drikker.  Artikkelen var med andre ord ganske uvitenskapelig og partisk i sin tekst og sine konklusjoner. Den var så «skeiv» at lederskribentene i det samme tidsskriftet  (2) kritiserte redaksjonen av Annals of Internal Medicine for at de hadde publisert oversiktsartikkelen. Samtidig påpekte lederskribentene alle de feilkonklusjoner og unøyaktigheter som oversiktsartikkelen hadde kommet med. I lederartikkelen sto det blant annet : In summary, our concerns about the funding source and methods of the current review preclude us from accepting its conclusion that recommendations to limit added sugar consumption to less than 10% of calories are not trustworthy. Policymakers, when confronted with claims that sugar guidelines are based on “junk science,” should consider whether “junk food” was the source.

Men forfatterne av oversiktsartikkelen og de firmaer som støttet dem, fikk valuta for pengene: artikkelen ble sitert i nesten alle de største avisene i verden, og avisleserne fikk ikke vite hvem og hvilken industri som sto bak.  Derved kunne folk flest igjen si: hva skal vi stole på? Artikkelen skapte en tilstrekkelig stor usikkerhet hos folk flest, slik at mange nå igjen tror at sukkeret ikke er til noen skade, hverken for barn eller voksne. Men det er fullstendig galt!

Den oppmerksomhet som artikkelen i Annals of Internal Medicine fikk i verdenspressen, har ført til en interessent rettssak som kommer opp i California senere i år. Det er «The Center for Science in the Public Interest», som er en «nonprofit health advocacy group based in Washington, DC, that focuses on nutrition and food safety policies», som har stevnet Coca-Cola for usannheter i markedsføringen av sukrede leskedrikker. Her er en oversikt over hva Coca-Cola er anmeldt for:

The Center for Science in the Public Interest sent out a press release yesterday to announce a lawsuit filed on behalf of the nonprofit Praxis Project.

The complaint says Coca-Cola and its trade association, the American Beverage Association (ABA), mislead the public when they trash the science linking sugary drinks to obesity, type 2 diabetes, and the like.

It cites the August 2015 account in the New York Times of Coca-Cola’s funding of the Global Energy Balance Network, which aimed to shift attention from poor diets as a cause of obesity to lack of physical exercise.  Coca-Cola spent $120 million on research from 2010 to 2015 that could cast doubt on evidence linking health risks to sugary drinks.

It also cites quotations from officials of Coca-Cola and the ABA and researchers they fund “making false and deceptive statements about sugar-sweetened drinks.”  For example:

  • Coca-Cola’s senior vice president, Katie Bayne, claims that“[t]here is no scientific evidence that connects sugary beverages to obesity.
  • “Simply put, it is wrong to say beverages cause disease,” the ABA stated in another
  • One of the scientists funded by Coca-Cola, Dr. Steven Blair, stated that“there is really virtually no compelling evidence” that sugar drinks are linked to the obesity epidemic.

The complaint also charges that Coca-Cola paid dietitians to promote sugary drinks; it quotes one dietitian who suggested that an eight-ounce soda could be a healthy snack, like “packs of almonds.”

Det skal bli interessent å følge denne rettsaken!

Godt nytt år fra

Kaare R. Norum

  1. Jennifer Erickson,  Behnam Sadeghirad, Lyubov Lytvyn, Joanne Slavin & Bradley C. Johnston: The Scientific Basis of Guideline Recommendations on Sugar Intake:A Systematic Review. Annals of Internal Medicine, REVIEWS|20 DECEMBER 2016.
  2. Dean Schillinger & Cristin Kearns: Guidelines to Limit Added Sugar Intake: Junk Science or Junk Food? Annals of Internal medicine: EDITORIALS|20 DECEMBER 2016.

Utviklingen i norsk kosthold 2016: en ganske god, men litt for søt pressekonferanse.

Fredag den 2.12.2016 ble det holdt en pressekonferanse i Helsedirektoratet med Helseminister Bent Høie til stede. Temaet for konferansen var å legge frem de siste tallene for utviklingen av kostholdet i Norge.

Møtet ble innledet av helseministeren. Deretter slapp Helsedirektoratet til med det nye tallmaterialet, og vi fikk alle et hefte som viser de tallene vi har per i dag, med tallrekker bakover i nesten 50 år.

Det trykte materialet var bra:  https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold.

Pressemeldingen fra lanseringen ligger her: https://helsedirektoratet.no/nyheter/norsk-kosthold-mer-kjott-mindre-sukker.

Det fremgikk av både muntlig redegjørelse og det skriftlige materialet at kostholdet I Norge er ganske bra. Men at det kan gjøres adskillig bedre om en får ned kjøttforbruket, får opp inntaket av fisk og havets produkter, spiser mindre ost og mer frukt og grønnsaker. Videre er sukkerforbruket altfor høyt i forhold til anbefalte inntak.

Helseministeren redegjorde for det gode samarbeidet som Helsemyndighetene har med industrien som forsyner det norske folk med det daglige kostholdet. Både han og representanter for næringen var meget fornøyde med samarbeidet.

Etter redegjørelsene ble det åpnet for spørsmål. Jeg spurte helseministeren om regjeringen hadde planer om å innføre en økt sukkeravgift på sukrede leskedrikker, slik som en rekke land i EU og flere stater i USA har gjort, eller planlegger å gjøre. Svaret var at Regjeringen synes at dette burde løses innenfor det samarbeid som myndighetene har med industrien. Dessuten mente ministeren at Norge hadde så store inntekter på den generelle sukkeravgiften, at landets «forpliktelse» var oppfylt.

Disse svarene viser at sentrale helsemyndigheter ikke forstår omfanget av de problemene som sukkerholdige drikkevarer fører til, og røper en naivitet ved  å tro at drikkevareindustrien, som dirigeres av internasjonale konserner (Coca-Cola og Pepsi) frivillig vil være med på en sukkeravgift som vil dempe markedsføringen av sine produkter. Det kan være på sin plass å referere til hva disse konserner f.eks. gjør i USA. To nylig publiserte studier fra USA taler sitt tydelige språk.

Dean Schillinger og medarbeider (1) tok for seg spørsmålet om det er noen kausal sammenheng mellom det å innta sukker og utviklingen av overvekt. De registrerte eksperimentelle studier offentliggjort fra januar 2001 til juli 2016. Det var 60 studier som undersøkte effekten av sukkerholdige leskedrikker på forekomsten av overvekt og sukkersyke. 26 artikler fant ingen sammenheng mellom brusdrikking og overvekt/diabetes, mens 34 fant en positiv sammenheng. Det oppsiktsvekkende, eller er det kanskje ikke så oppsiktsvekkende, funnet var at ingen av de studiene som var støttet av brus/leskedrikkindustrien fant noen sammenheng mellom brusdrikking og overvekt/diabetes. Bare en av de 34 studiene som viste at det var en sammenheng, hadde støtte fra brus/leskedrikkindustrien. Med andre ord: uavhengig forskning viser en tydelig sammenheng mellom sukkerinntak via leskedrikker og utvikling av overvekt og sukkersyke, mens undersøkelser støttet av sukkerindustrien ikke finner noen sammenheng! Brusindustrien bruker «resultatene» av undersøkelsene som den selv har støttet, til å fortelle at søt brus ikke er farlig.

En annen studie, som viser hvordan brusindustrien jobber i USA, ble nylig offentliggjort av Aaron og Siegel (2). De har undersøkt hvordan Coca-Cola og Pepsi sponser amerikanske helseorganisasjoner. De fant at fra 2011 til 2015 ga disse brus-gigantene store pengesummer til i alt 95 amerikanske helseinstitusjoner. I det samme tidsrommet drev Coca-Cola og Pepsi intens lobbing mot gjennomføringen av 29 folkehelse-lover som ville redusere brusdrikking eller fremme god ernæring. Undersøkelsen viste at den amerikanske brusindustrien og firma som driver markedsføring for dem, bruker årlig mer en 10 millioner US dollar for å lobbe mot brus-avgifter og andre tiltak som har til hensikt å dempe inntaket av sukkerholdige leskedrikker. En offisiell helseorganisasjon som opprinnelig var for at det skulle innføres en avgift på sukkerholdige drikker, sluttet med å mene dette etter at den fikk millioner av dollar fra brusindustrien!

Undersøkelsene fra USA skremmer, og det er naivt å tro at internasjonal brus- og sukker-industri ikke bruker de samme metodene i Norge

Skal en få et bedre kosthold her i landet, må en i tillegg til opplysning, også bruke subsidiering for å fremme sunne produkter, og avgifter for å dempe forbruket av mat og drikke som er usunne.  Det samme har Verdens Helseorganisasjon hevdet, og bedt sine medlemsland, inkludert Norge, om å gjøre. Se min blogg fra 19.10 2016.

  1. Schillinger, J.Tran & C. Mangurian: Do Sugar-Sweetened Beverages Cause Obesity and Diabetes? Industry and the Manufacture of Scientific Controversy. In : Annals of Internal Medicine. November 2016. Doi: 10.7326/L16-0534.
  2. G.Aaron & M.B.Siegel: Sponsorship of National Health Organizations by Two Major Soda Companies. In: America J. of Preventive Medicine. November 2016. http://dx.doi.org/10.1016/j.amepre.2016.08.010

Hilsen

Kaare R. Norum

Verdens Helseorganisasjon (WHO)  trapper opp kampen mot fedme.

Den 10. oktober i år kunngjorde WHO to tiltak for å redusere fedme og overvekt i verden.

For det første offentliggjorde WHO en rapport som heter: Taxes on sugary Drinks: Why do it? (1)

For det andre kunngjorde WHO at etter 11. oktober 2016 vil det ikke bli solgt sukkerholdige drikker i WHOs hovedkvarter i Genève. Denne beslutningen viser hvor alvorlig WHO synes at et sukkerkonsum via drikkevarer er. Ved å innføre dette ved WHOs hovedkavarter, vil organisasjonen sette et positivt eksempel for WHOs medlemsland og organisasjoner, som ofte besøker WHO i Genève. Denne beslutningen har allerede oppnådd en stor internasjonal oppmerksomhet.

Bakgrunnen for disse tiltak er den økende fedme og overvekt i verden. Antallet av fete mennesker på Moder Jord har doblet seg fra 1980 til 2014.  I 2014 var 39% av verdens befolkning overvektige og 13 % var fete. Omkring 42 millioner barn under 5 år var overvektige eller fete i 2015. Opptreden av overvekt og fedme blant småbarn øker mest i fattige land.

Folk som regelmessig drikker sukkerholdige leskedrikker har en langt større sjanse til å få sukkersyke enn de som sjelden bruker sukkerholdige drikker.

Antallet sukkersyke i verden har økt fra 108 millioner i 1980 til 422 millioner i 2014.

Hva kan de enkelte land gjøre for å demme opp for denne uheldige trenden?

Ett tiltak som WHO mener kan være effektivt, er å innføre avgifter på sukkerholdige drikker. WHO viser til erfaringer fra som skjedde da tobakksvarer ble avgiftsbelagte: forbruket av tobakk ble redusert.

WHO peker også på nylig offentliggjorte rapporter om at en avgift på sukkerholdige drikker, fører til redusert forbruk av slike drikker. I januar 2014 innførte regjeringen i Mexico en avgift på sukkerholdige drikkevarer; prisen økte med om lag 10 %. Allerede etter et halvt år hadde konsumet avtatt med 6 %, og ved årets slutt var inntaket 12 % lavere enn året før (2). Det viste seg at reduksjonen var størst i familier med lav inntekt, og det var denne gruppen som opprinnelig drakk mest av de sukkerholdige drikkene. Mexico vil bruke de økte avgiftsinntektene til å subsidiere drikkefontener i skoler og på markedsplasser.

Det er en liten sukkeravgift på drikkevarer i Norge. Men den burde økes betraktelig, og de økte inntektene Statens får, burde brukes til å subsidiere frukt og grønnsaker, f. eks til skolebarn og skoleungdom. Dette har Statens ernæringsråd og Nasjonalt Råd for ernæring påpekt flere ganger, men møtt motstand fra offisielt hold, spesielt i fra Finansdepartementet.

Men det er ikke bare offisielle politiske myndigheter som er i mot økte avgifter. Den industrien som produserer slikt usunne drikkevarer er sterkt i mot en avgiftsøkning, og har nylig kommet med en uttalelse, som betviler at avgift vil redusere overvekt og fedme. De mener at det ikke er bevist at en slik økning er noen løsning på det alvorlige fedmeproblemet verden står overfor, og går dermed i mot hva forskere som undersøkte dette i Mexico, fant. Tall fra USA viser at drikkevare-industrien i 2016 til nå har brukt over 30 millioner US dollar for å bekjempe en avgiftsøkning.  Samtidig bruker den internasjonale brusindustrien store beløp for å øke omsetningen av sine varer, spesielt i land med lav gjennomsnittlig inntekt.

  1. WHO-why-tax-sugary-bev2016.pdf
  2. Colchero MA, Popkin BM, Rivera JA, & Ng SW: Beverage purchases from stores in Mexico under the excise tax on sugar sweetened beverages: observational study. BMJ, 2016 352:h6704.

Kaare R. Norum

Studier av eneggede tvillinger gir økt forståelse av overvekt som mulig risikofaktor for hjerte-karsykdommer, diabetes og dødelighet.

I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av overvekt og fedme i den vestlige verden økt med 30-50 %. Mange kaller den økte fedmen og overvekten en global epidemi, og en rekke mottiltak er foreslått. Man mener at overvekten fører til økt risiko for en rekke sykdommer: slitasje i rygg og ben, diabetes, høyt blodtrykk og hjerte-karsykdommer (HKS). Hva genetikken har å si for disse sammenhenger er ikke klart.

Men det er et epidemiologisk paradoks: mens overvekten og fedmen øker, synker forekomsten av hjerte-karsykdommer. Er det kanskje ikke så at fedmen er en særlig stor risiko for HKS?

Peter Nordstrøm og medarbeidere fra Sverige har undersøkt dette i en større tvillingundersøkelse, som nylig ble offentliggjort i det prestisjetunge amerikanske medisinske tidsskriftet JAMA Internal Medicine(1).

Sverige har et meget godt register over eneggede tvillinger, et register som tidligere har vært brukt til å vise at død fra HKS var 2.8 ganger større hos den eneggede tvilling som røkte i forhold til den som ikke røkte (2). Det svenske registeret kan man altså stole på!

Nordstrøm og medarbeidere undersøkte forekomsten av HKS, dødelighet og diabetes i 4000 par godt voksne, eneggede tvillinger som hadde ulike vekt. De rekrutterte tvillingene, både kvinner og menn, i løpet av en 5 års periode, 1998-2003, og fulgte dem til utgangen av 2013. Ved hjelp av gode registre og bra oppfølging kunne de se på om det var en forskjell i HKS, dødelighet og diabetes mellom de tunge og de lette tvillingene. Forskjellen i vekt og eventuell sykelighet skulle da ikke være betinget av genetiske faktorer, men av miljø og levesett.

De fant, kanskje overraskende for mange, absolutt ingen forskjell i dødelighet eller i opptreden av HKS mellom de tynne og de tykke tvillingene. Selv ikke i 65 tvillingpar der forskjellen i body mass index (BMI) mellom dem var 7.0 eller mer, og hvor den tyngste hadde en BMI på 30 eller mer, fant de svenske forskerne ingen forskjell i dødelighet eller HKS.

Men de tyngste tvillingene hadde en signifikant økt tendens for utvikling av sukkersyke.

Nordstrøm og medarbeideres forskningsrapport ble kommentert av D. J. Davidson og M. H. Davidson i samme nummer av JAMA Internal Medicine (3).  De mener at artikkelen kunne vært bedre om svenskene i tillegg til BMI også hadde målt mageomkretsen, fordi den sentralt plasserte fedmen kanskje er av større betydning enn BMI når det gjelder metabolske risikofaktorer. Videre skal det kanskje en lengre tidsperiode enn 10-12 år med diabetesrisiko før sukkersyken fører til en økt dødelighet. Når det er sagt, mener de to kommentatorene at den svenske undersøkelsen er meget viktig. Det er nemlig en utbredt misforståelse at fedme er den viktigste faktor for HKS og at magre nærmest er beskyttet mot slike sykdommer. Men slik er det ikke. Overvekt og fedme er en viktig og kausal årsak til diabetes. Men det er en rekke andre faktorer som fører til høyt blodkolesterol og høyt blodtrykk, og som begge gir en markert økning i HKS, og blodkolesterol og blodtrykk kan behandles, både med livsstilomlegging og medikamenter.

1.Peter Nordström, Nancy L. Pedersen, Yngve Gustavson, Karl Michaëlson and Anna Nordström: Risk of Myocardial Infaction, Death, and Diabetes in Identical Twin Pairs with Different Body Mass Indexes. In: JAMA Internal Med. 2016;176(10):1522-1529.

2.Floderus B, Cederløf R. Friberg L. : Smoking and mortality: a 21-year follow-up based on the Swedish Twin Registry. In: Int J Epidemiol. 1988;17 (2):332-340.

  1. D.J. Davidson and M.H. Davidson: Using Discordance in Monozygotic Twins to Understand Causality of Cardiovascular Disease Risk Factors. In: JAMA Internal med, 2016;176 (10) 1530.

Kaare R. Norum

Energidrikker. Er de bra for helse og prestasjoner?

Salg av sukrete drikkevarer øker over hele verden, og de er betraktet som en viktig årsak til den økende hyppighet av overvekt og fedme, både i rike og fattige land.

Flere av de store firmaene som lager, markedsfører og selger sukrede drikker prøver å bagatellisere den uheldige følge av stort konsum av slike drikkevarer, og de støtter både små og store sportsbegivenheter i sin markedsføring.

I 1960- årene kom en ny type brus på markedet, i tillegg til de originale brus og coladrikker. Det er de såkalte energidrikker, som i tillegg til sukker, også inneholder relativt store mengde av koffein. Noen av dem inneholder også små mengder av aminosyrer og liknende stoffer. Salg og konsum av slike energidrikker har økt nesten eksponentielt i de siste årene. En årsak ar at flere kjente idrettsfolk, som er sponset av dem, går god for slik drikke.

Men har idrettsfolk og folk flest brukt for disse aggressivt markedsførte produktene? Hjelper de, og til hva, og har de noen ulemper? Erik Konrad Grasser og medarbeidere fra Fribourg universitetet i Sveits har nylig publisert en artikkel om dette emne (1). De har spesielt sett på effektene på hjerte- og karsystemet.

De fremholder at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner av hittil publiserte undersøkelser. Hovedgrunnen er at metodene bak de ulike undersøkelser er forskjellige, og at mengden og når drinkene er inntatt, varierer meget.

Men det er likevel en del konklusjoner som kan dras: effektene som er observert kommer vesentlig av innholdet av koffein og sukker i drikkene, lite kan tilskrives andre stoffer i energidrikker.

Hva er så virkningene, som enkelte av oss vil kalle bivirkninger? Energidrikker eller sportsdrikker, som de også kalles, øker hjertes frekvens, øker blodtrykket noe og nedsetter blodgjennomstrømningen til hjernen. Dette trenger selvsagt ikke være skadelig hos unge, friske mennesker som konsumerer slike drikker. Men det er i alle fall ingen fordel å bruke dem til eksamen og andre gjøremål, der hjernen skal yte på sitt beste.

Energidrikker er et av de produkter i drikkevaresektoren som øker mest og raskest. Markedsføringen er rettet mot unge voksne mellom 18 og 34 år, og disse har et forbruk som ligger mellom 1 til 4 flasker per måned. Studenter og eldre skoleelever er blant storforbrukerne, og mer enn halvparten av dem som vanligvis drikker energidrikker, brukte slik drikke under arbeid med større prosjekter.

Det finnes i dag tallrike typer av energidrikker på markedet, i USA over 200 ulike typer. Men det er bare noe få som dominerer markedet. Det er videre omtrent den samme mengde av sukker og koffein i de fleste produktene. I Norge er det bare noen få merker av sportsdrikker i salg, og det mest solgte reklameres blant annet av våre internasjonalt kjente vinteridrettsutøvere.

Men er det så farlig da? Kanskje ikke hos den enkelte ungdom, som tror at det hjelper henne eller ham i en idrettskonkurranse, eller som tror at drikken oppretter både energi- og væskebalansen etter en intens trening eller konkurranse, noe den vel neppe gjør. Men markedsføringen er intens og bedrar til at konsumet av sukrede drikker øker blant vanlig ungdom og barn. Og da kommer energidrikker og sportsdrikker i samme kategori som sukrede coladrikker og liknende, og stort konsum av dem vet vi vil føre til fedme og et usunt kosthold.

Idrettsfolk burde ikke la seg sponse av, og drive reklame for drikker, som egentlig ikke hjelper til noe særlig. En slik sponsing bidrar til at ungdom drikker mer av disse søte, såkalte oppkvikkende energidrikkene. Drikkene er egentlig unødvendige, og de øker fedme og uhelse i samfunnet.

  • E K Grasser et al.: Energy Drinks and Their Impact on the Cardiovascular System: Potential Mechanisms, in Adv Nutr 2016;7:950–60.

Toscana, 26. september 2016

 

Kaare R. Norum