Kostråd om fett

På grunn av en økt usikkerhet om hva en skal spise av fett, har Nasjonalt råd for ernæring (Ernæringsrådet) kommet med en ny oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget for kostråd om fett. Rapporten heter « Kostråd om fett- en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget».

Bakgrunnen for den usikkerheten som tydeligvis eksisterer i store deler av befolkningen, og spesielt blant journalister, er at berørt industri har gjennom reklame og annen påvirkning har fremholdt at det er ikke er forbundet med noen risiko å spise mettet fett.

Ernæringsrådets satte ned en gruppe på tre for å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget.  De tre medlemmene var Erik Arnesen (leder), Kjetil Retterstøl og Jøran Hjelmesæth. De har levert en meget god rapport. De har gjennomgått hva andre land anbefaler, og hva internasjonale organisasjoner har uttalt om spørsmålet, og de har selv vurdert de senere års vitenskapelig litteratur om problemstillingene.

De kostrådene som Ernæringsrådet og de nordiske land ga i 2011 og 2012, var at inntaket av mettet fett i befolkningen burde være lavere enn 10 % av energiinntaket, og at mettet fett delvis burde erstattes med umettet fett. Disse anbefalingene bygget på sammenhengen mellom inntaket av ulike typer fett og fete matvarer på den ene side, og risiko for kroniske sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer på den annen side. Ernæringsrådets arbeidsgruppe skulle undersøke om disse rådene fremdeles var gyldige.

Fordi det er stor interesse for melkefettet i befolkningen, har gruppen også undersøkt sammenhenger mellom meieriprodukter og spisefett, og hjerte- og karsykdommer.

Arbeidsgruppen har gjennomgått en rekke lands anbefalinger av hvordan deres befolkning bør spise. Det er gledelig stor internasjonal enighet mellom landenes kostholdsråd, og et meget godt samsvar med hva Verdens Helseorganisasjon mener om hva vi bør og ikke bør spise.

En rekke autorative faglige organisasjoner har i de siste årene kommet med anbefalinger om kosthold, og det er også innen disse organisasjonene en stor faglig enighet, med konklusjoner som samsvarer godt med hva Ernæringsrådet anbefaler for norske innbyggere.

Konklusjonene til arbeidsgruppen er ganske klare: Etter å ha gjennomgått de siste årenes vitenskapelig publikasjoner på området og en rekke lands nyere tilrådninger, mener arbeidsgruppen at det så absolutt er riktig å råde befolkningen til å innta mindre av mettet fett. Med andre ord: de kostrådene om fett, som ble gitt i Norge og Norden i 2011 og 2012 er fortsatt både aktuelle og gyldige.

Mengden av fett må sees i sammenheng med den matenergien eller matmengden vi spiser. For hjerte- og karsykdommer er balansen mellom ulike typer av fett og kilder til fett viktigere enn prosentandelen av det totale fettinnholdet i kostholdet. Dette blir videre støttet av nyere vitenskapelig dokumentasjon som fremhever at et sunt kosthold bør inneholde mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn, mer fisk, og begrensede mengder av rødt kjøtt, salt, og tilsatt sukker og energirike (fete) matvarer.

Rapporten «Kostråd om fett» er velskrevet, oversiktlig og meget klar i sine konklusjoner.

Den ligger på Helsedirektoratets hjemmeside på internett og kan lastes ned derfra. Trykte eksemplarer finnes også, og kan fås ved henvendelse til Nasjonalt råd for ernæring.

Med hilsen

 

Kaare R. Norum

Er det farlig å ha et meget lavt blodkolesterol?

Kolesterol er et viktig fettstoff.  Det utgjør viktige deler av alle våre cellers overflate og indre membraner. Det er et forstadium til viktige hormoner og til gallesyrer. Sistnevnte er av stor betydning for opptaket av fett fra tarmen.

Nesten alle slags vev og celler kan lage kolesterol, men om cellene eller vevet får det tilført utenifra, vil vevenes eller cellenes egenproduksjon av kolesterol avta eller stoppe helt opp.  Det er bare leveren som kan bryte kolesterol ned og eller skille det ut fra kroppen.

Kolesterol transporteres i blodet i såkalte lipoproteiner.  Det meste av kolesterol i blodet er bundet til den typen som kalles «low density lipoproteiener», eller LDL.  For meget av LDL er en markert risikofaktor for avleiring av kolesterol i blodårenes vegger, og derved til hjerteinfarkt.

Et kosthold med mye mettet fett, kan føre til økte mengder av LDL i blodet. Et kosthold med lite mettet fett og mye flerumettet fett, vil kunne senke LDL i blodet. Det er ikke så lett å få blodkolesterolet til å gå ned bare ved hjelp av kostholdet. Da må en eventuelt ty til medikamenter. Det finnes to typer av medikamenter som fører til at LDL i blodet går ned. Det mest brukte er stoffer som hemmer nydannelsen av kolesterol, det er såkalte statiner. Ved at syntesen av kolesterol blir hemmet, vil kroppens celler, som har bruk for kolesterol, ta stoffet opp fra blodet ved å øke sine reseptorer for LDL, og LDL i blodet synker. Statiner er meget brukt og ganske virksomme hos pasienter som har et moderat forhøyet blodkolesterol og derved økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

I de siste par årene er det kommet en ny type medikamenter på markedet. Det er de såkalte PCSK9-hemmere,som virker ved å hemme den normale nedbrytingen av cellenes LDL-reseptorer. Derved vil cellene, spesielt i leveren, ta opp langt mere LDL enn normalt, og blodkolesterolet synker til lave verdier. Ved å kombinere de to medikamentene, statiner og de som hindrer nedbrytingen av LDL-reseptorene, kan man få meget lave verdier av LDL i blodet, til verdier som er lavere enn dem man finner hos nyfødte.

Spørsmålet som da melder seg: er det farlig å senke LDL til ekstremt lave verdier?

Det ble i fjor holdt en konferanse om dette spørsmålet, og nylig er det publisert en rapport fra det møtet i J. of Internal Medicine (1). En rekke forskere, som har meget god kjennskap til kolesterol-stoffskiftet, drøftet om det kunne være farlig å senke LDL til ekstremt lave verdier.

Kolesterol er, som nevnt, en viktig bestanddel av cellers membraner, og det er organer i kroppen som bruker kolesterol til å lage viktige stoffer. Binyrebarken lager f, eks, kjønnshormoner og stresshormoner, og leveren bruker kolesterol til å lage gallesyrer. Et meget lavt LDL i blodet ville kanskje kunne føre til at organer og vev som vanligvis bruker kolesterol fra LDL til produksjon av viktige stoffer, får for lite av råmaterialet til å lage hormoner eller gallesyrer.

Men så synes ikke å være tilfelle. Får ikke disse organene kolesterol tilført, lager de det selv. Denne konklusjonen trakk forskerne på konferansen ut ifra hva som var tilfelle hos individer som på grunn av genetiske årsaker gjennom hele livet, hadde meget lave LDL-kolesterolverdier i blodet.

Det foregår fortiden en del omfattende kliniske forsøk der en behandler pasienter med kombinasjonen av statiner og de nye medikamentene som hemmer nedbrytingen av LDL-reseptorer.  Til nå er det ikke funnet at en slik behandling har ført til uønskede bivirkninger. For sikkerhets skyld vil imidlertid forskerkonferansen ikke konkludere før de kliniske undersøkelsene er sluttført. Men som nevnt, det synes ikke som det å senke LDL-kolesterolet til meget lave verdier er forbundet med noen fare. Noe som igjen viser hvordan celler i organismen klarer å kompensere for manglende tilførsel av stoffer som er viktige for deres funksjoner.

  1. A.G. Olson og medarbeidere: Can LDL cholesterol be too low? Possible risks of extremely low levels. In: J. Int. Med. Doi:10.111/joim.12614. Mars 2017.

Hilsen

Kaare R. Norum

Livsstilssykdommer, kaffedrikking og vegetarisk kosthold.

Det skrives for tiden meget og ofte om mat, drikke og livsstilssykdommer. Både leg og lærd kan bli forvirret. Jeg prøver å følge med i dette så godt det lar seg gjøre. En del av det som jeg mener er av god kvalitet, prøver jeg å popularisere, og skrive om på min ernæringsblogg. Ukens lesning ga meg både noen nye og noen velkjente opplysninger.

Først noe om kaffedrikking. Kaffe ble lenge oppfattet som usunt og farlig, så ble kaffe-drikking ganske sunt fordi man fant at kaffe inneholder meget av sykdomsbeskyttende antioksidanter. Kwok og medarbeidere (1) har sett på denne problemstillingen på en ny måte. De har undersøkt sammenhengen mellom kaffedrikking og sukkersyke, hjertekarsykdommer, depresjoner og senilitet. Kaffedrikking har i tradisjonelle epidemiologiske studier vist seg å være beskyttende overfor disse sykdommene. Kwok og medarbeidere har brukt en ny type epidemiologisk undersøkelse. Den kalles «Mendelian randomiserings studie». Den representer en ny studie-design som inkorporerer genetisk informasjon inn i de tradisjonelle epidemiologiske metoder. Fordi randomiseringen foretas på genetisk nivå, vil ikke andre utenforstående faktorer kunne influere på resultatet av undersøkelsen.

Et eksempel vil kanskje klarlegge denne problemstillingen. Dersom en undersøker sammenhengen mellom sigarettrøyking og hjertekarsykdommer og finner en positiv korrelasjon, kan dette skyldes at røyking forårsaker hjertekarsykdommer. Men resultatet kan også være at de som røyker, også lever et usunnere liv med lite fysisk aktivitet og et dårlig kosthold. Den Mendelianske metoden foretar randomiseringen på genetisk grunnlag, og derved blir alle andre eksterne faktorer, som kan påvirke resultatet, utelukket.

Ved bruk av denne metoden fant Kwok og medarbeidere at kaffedrikking ikke hadde noen innvirkning på hverken hjertekarsykdommer, sukkersyke, Alzheimer sykdom eller depresjon. Det er synd for dem som trodde at kaffe var sunt, men bra for dem som trodde at kaffe var skadelig!

Så over til en klassisk epidemiologisk undersøkelse: Harland og Garton (2) har nylig publisert en samlet gjennomgang og vurdering av store meta-analyser, europeiske befolkningsundersøkelser, og randomiserte, kontrollerte undersøkelser. De så på sammenhengen mellom plantebasert kosthold og hyppigheten av, eller risikofaktorer for hjertekarsykdommer, sukkersyke og overvekt. Meta-analyser av epidemiologiske undersøkelser viser at personer som har et plantebasert kosthold, har 20 – 25 % lavere risiko for å få hjertekarsykdommer og sukkersyke enn dem som lever på et vanlig vestlig kosthold. Folk som lever vegetarisk, har lavere konsentrasjoner av kolesterol i blodet og et lavere blodtrykk, og de har videre mindre av overvekt, og de er smalere om midjen enn folk som ikke har et slikt kosthold.

Grunnen til denne fordelen ved det plantebaserte kostholdet skyldes nok at det inneholder mindre av mettet fett, mer av flerumettet fett, mer av fibre og mindre energi (kalorier) enn det vanlige vestlige kostholdet.

Men denne undersøkelsen ble utført med de tradisjonelle metoder. Vi får håpe at om andre bruker samme materiale og utfører undersøkelsene ved hjelp av Mendeliansk randomisering, at de får de samme resultater.

Hilsen

Kaare R. Norum

  1. Kwok M. K., Leung G.M. & Schooling M.: Habitual coffee consumption and risk of type 2 diabetes, ischemic heart disease, depression and Alzheimers disease: a Mendelian randomization study. In www.nature. com/scientific reports 6:36500/doi:10.1038/srep36500, 2016.
  2. J. Harland & L. Garton: An update of the evidence relating to plant-based diets and cardiovascular disease, type 2 diabetes and overweight. In Nutrition Bull. 41:323-38, 2016

Mat og politikk – matvarepolitikk.

 

 

Jeg har flere ganger i mine blogger advart mot helt å stole på hva matvareindustrien sier om sine produkter. En ting er å være skeptisk til hva industrien sier i sine reklamer og kampanjer for å folk til å spise mer av det de selger. Men like viktig er det å analysere hva forskningsrapporter sier om maten industrien markedsfører. Eller sagt på en annen måte: også å være skeptisk til publiserte resultater som sier noe fordelaktig om matvareindustriens produkter, spesielt når forskningen er helt eller delvis finansiert av industrien.

Et eksempel kunne vi lese om i Aftenposten i går (3.12.2015). Her er Coca-Cola selskapet avslørt. De har gitt penger til forskning om barns fedme, og nærmest gitt premissene for hva forskerne skulle komme frem til. Etter avsløringen, som først ble publisert i New York Times, er dette programmet skrinlagt.

Professor Marion Nestle, som er professor ved Department of Nutrition, Food Studies, and Public Health at New York University, har i mange år interessert seg for mat og politikk. Hun har skrevet flere bøker om dette, blant annet en bestselger som er kommet i en rekke utgaver, «Food Politics: How the food industry influences nutrition and health»(1).

Marion Nestle er aktivt opptatt av å følge hvordan matvare- og næringsmiddelindustrien prøver å påvirke konsumentene. Hun har i de siste par årene «samlet» på forskningsrapporter som har hatt støtte fra industrien og sett om disse rapportene er positivt eller negativt innstilt til mat fra den industrien som støtter undersøkelsene.  Den forskningen som hun har gått etter i sømmene, er utført ved anerkjente forsknings-institusjoner. Hun har i en epost til meg meddelt at av 87 slike rapporter, har hele 80 av dem et positivt utsagn eller anbefaling om produkter laget eller fremstilt av den matvareindustrien som har støttet forskningen!

Den siste av de 7 som ikke har gitt industrien det den hadde håpet på, var en studie nylig publisert i American Journal of Clinical Nutrition (2). Undersøkelsen var støttet av amerikansk og internasjonal meieriindustri. Forskerne hadde undersøkt om de transfettsyrene som lages av bakterier i drøvtyggeres tarm er like skadelige som de industrielt produserte transfettsyrer.

Her er kanskje en forklaring nødvendig. Umettede fettsyrer er som regel oljer ved vanlig temperatur, og bindingene i fettsyrene er av såkalt cis-konfigurasjon. De umettede fettsyrene kan herdes. Det vil si at de umettede fettsyrene mettes med hydrogen. Dette gjør fettindustrien for å få oljene til å være faste ned vanlig rom-temperatur, f.eks. når de skal lage margarin av soyaolje. I denne kjemiske prosessen omdannes noen av cis-fettsyrene til såkalte trans-fettsyrer. Slike trans-fettsyrer er vel så skadelige som mettede fettsyrer, og gir økt risiko for utvikling av hjerte-og karsykdommer.

Når umettede fettsyrer fra grøntfôr og kraftfôr kommer ned i drøvtyggeres tarmer, blir store deler av de umettede fettsyrene omdannet av tarmens bakterier. Fettsyrene blir her dels mettet, dels omdannet til trans-fettsyrer, som da kommer over i melkefett og fett i kjøtt fra drøvtyggere..

Meieri- og kjøttindustrien har i en rekke år hevdet at transfett som «naturlig» dannes i kuers og sauers tarmer ikke har den samme effekt på blodets kolesterolinnhold som transfettsyrer dannet industrielt.

Den nevnte undersøkelsen har tatt opp denne problemstillingen i en randomisert studie, der de har sammenliknet effekten av transfettsyrer som finnes i melkeprodukter og kjøtt med transfettsyrer dannes industrielt, og som kan finnes i margariner. Transfett fra begge kilder førte til en økning i blodkolesterolet og dermed en øket risiko for hjertekarsykdommer.

Med andre ord: «naturlige» transfettsyrer i kjøtt og melkeprodukter like skadelige som de som lages industrielt.

Undersøkelsen ble foretatt for en rekke år siden, og det har tatt mer enn 6 år før resultatene ble offentliggjort. Hvorfor, kan en spørre seg? Har industrien som støttet undersøkelsen lagt noen hindringer i veien? Det står imidlertid i publikasjonen: “Funding:  Supported by USDA, Dairy Management Inc., Nestlé, and Dairy Australia. The funding organizations had no role in the conduct of the study; collection, management, analysis, and interpretation of the data; or decision to submit the manuscript for publication.”  Og det må vi jo tro på! Men hvorfor tok det så lang tid å få resultatene publisert?

Bare for sikkerhet skyld; professor Marion Nestle har ingenting med det sveitsiske matkonsernet Nestlé å gjøre!

Kaare R. Norum

 

  1. Marion Nestle: Food Politics: How the Food Industry Influences Nutrition and Health. Berkeley: University of California Press. 2002. ISBN 978-0-520-24067-4
  2. Vaccenic acid and trans fatty acid isomers from partially hydrogenated oil both adversely affect LDL cholesterol: a double-blind, randomized controlled trial. Sarah K Gebauer, Frédéric Destaillats, Fabiola Dionisi, Ronald M Krauss, and David J Baer.  Am J Clin Nutr, November 11, 2015,  doi: 10.3945/ajcn.115.116129.

 

Opplysninger om mat og helse. Hva kan vi stole på?

Da jeg for femti år siden kom inn i ernæringsfaget, var mat og spisevaner sjeldent stoff i aviser, radio og fjernsyn. Kostholdet og dets betydning for vår helse var lite omtalt.

I løpet av min tid i faget har dette mediebildet endret seg fullstendig. Nå er det altfor meget stoff om mat og helse, om spisevaner og sykdomsrisiko. Store overskrifter, ofte med ulike råd og budskap skaper forvirring hos folk flest. Man spør: hva skal vi egentlig spise, hvem kan vi stole på?

Årsakene til denne forvirring er mange, men stort sett grunner det seg på tre forhold:

  1. Uvitenhet blant folk flest om hvordan næringsstoffer virker, og derved påvirker vår helse.
  2. At det er store vansker med å få rede på hva folk egentlig spiser.
  3. Kommersielle interesser.

For det første: Utdannelsen og undervisningen om hvordan kosthold påvirker helsen er altfor dårlig i vårt samfunn. Det gjelder på alle trinn i undervisningen, fra folkeskole via ungdomsskole og videregående skoler til lærerhøgskoler og annen akademisk utdannelse. Denne manglende opplæring gjør at befolkningen ikke kan selv vurdere om de råd som til stadighet kommer opp i ulike former for media, er riktige eller gale.

Uvitenheten blant journalister fører til at disse ikke klarer å skille mellom hva som er riktige og uriktige budskap som enten kommer fra forskerhold eller matprodusenter. Dette gjør at hva som kommer på trykk eller formidles via radio eller fjernsyn, ikke er skikkelig fordøyet av de som formidler budskapene.  Og når befolkningen ikke vet særlig meget, slik at den ikke kan skille mellom sannsynlige eller uriktige budskap, blir usikkerheten og forvirringen stor.

For det andre: Kostholdsforskning er ganske komplisert. Det er nemlig meget vanskelig å få vite med sikkerhet hva en person eller en gruppe av personer egentlig har spist. Slike undersøkelser har for en stor del basert seg på spørreundersøkelser der personene har måttet krysse av, utfylle skjema eller i en intervjusituasjon har redegjort for sitt mat- og drikkeforbruk over et visst tidsrom. Mest kjente i internasjonal sammenheng er de store helsearbeiderundersøkelsene fra USA, der mange tusen leger eller sykepleiere har redegjort for sitt kosthold ved å fylle ut store og ganske detaljerte og kompliserte skjema. Slike kostholdsundersøkelser har vist seg å være ganske upålitelige; de fleste individer forteller om et langt bedre og sunnere kosthold enn de de egentlig har hatt.

I slike undersøkelser har man så prøvd å finne ut en sammenheng mellom kostholdet på et visst tidspunkt og opptreden av sykdommer etter en viss tid. Innenfor en befolkning, som stort sett har samme type kosthold, er det ikke mulig å finne ut en sammenheng mellom f.eks. inntak av mettet fett, eller mer spesifikt meieriprodukter, og opptreden av hjerte- og karsykdommer. Dertil er variasjonen i forbruksmønsteret for liten til at en kan trekke sikre konklusjoner. Man finner altså ikke noen sikker sammenheng mellom f. eks. inntak av fett fra meieriprodukter og opptreden av hjerteinfarkt i en ganske homogen befolkning. Men dersom en ser på kostholdet mellom ulike lands befolkninger, som har ganske forskjellige kostholds mønstre, og på sykdommer i disse landene, vil en kunne finne en sammenheng mellom kosthold og sykdom. Det var det Ancel Keys gjorde for vel 50 år siden, der han fant en meget klar sammenheng mellom hva befolkningene spiste av fett-typer og hvor høyt blodkolesterol de hadde, og hvor meget det var av hjerte-karsykdommer i befolkningene. Dess mer mettet fett, jo høyere var blodkolesterolet og dess flere fikk hjerte-og karsykdommer.

En annen type undersøkelser en kan gjøre innenfor ernærings- og kostholdsforskning, er å lage en kontrollert, sammenliknende undersøkelse der en over tid følger to gruppers kosthold ganske nøye. I den ene gruppen har man personer med en type kosthold og i den andre gruppen personer med et annet kosthold. Så kan man undersøke hvorvidt disse gruppene utvikler forskjellige symptomer eller sykdommer over tid. En slik kontrollert undersøkelse ble utført i Oslo for vel 40 år siden. Den viste tydelig at et kosthold der mettet fett ble redusert, førte til langt færre tilfelle av hjerte- og karsykdommer enn i kontrollgruppen som ikke fikk slike kostholdsråd. Men slik kontrollerte undersøkelser er både kostbare, langvarige og meget vanskelige å gjennomføre.

Ancel Keys undersøkelser og Oslo-undersøkelsen var ganske avgjørende da norske myndigheter for 40 år siden gikk ut med råd til befolkningen om å redusere på inntak av mettet fett, som det finnes mye av i helmelk og fete meieriprodukter. Det førte over tid til at hjertekar-sykeligheten sank markert i Norge. Reduksjonen i hjerte-kar dødelighet kom lenge før medikamenter som senker blodkolesterol, kom på markedet.

Men selv om mange enkelt-undersøkelser har vært for dårlige til at man har kunnet dra sikre konklusjoner, har eksperter kommet sammen for å vurdere om en på grunnlag av en rekke undersøkelser, kan trekke noen ganske sikre konklusjoner om sammenhengen mellom kosthold og sykdom. USA har hatt et slikt ekspertpanel opprettet av det amerikanske vitenskapsakademi, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har hatt et tilsvarende panel som har vurdert de data som foreligger. Konklusjonene har vært ganske klare: inntak av mettet fett øker hyppigheten av hjerte- og karsykdommer.

Gjennomgang av offisielt oppnevnte ekspertpanel, har ført til at helsemyndigheter har gitt råd om hva folk bør spise, de siste rådene fra amerikansk hold kom i 2015.

Videre har Verdens Helseorganisasjons eksperter nylig uttalt at det er en sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøttmat og opptreden av en del kreftformer. Disse ekspertpanelene består av uavhengige forskere med stor og tung innsikt i de problemstillingene de skal ta standpunkt til.

Sammenhengen mellom kreft, livsstil og spisevaner ble i en kronikk i Aftenposten den 30. oktober omtalt på en forbilledlig måte av direktør og ansatte ved Kreftregisteret.

Nylig hadde Helsedirektoratet sin årlige gjennomgang om hva det norske folk spiser, – og hva det bør spise. Konklusjonene var ganske entydige: vi spiser for meget kjøtt, for lite fisk, for meget av matvarer som inneholder mettet fett, og selv om frukt og grønnsakforbruket har gått opp, bør vi spise enda mer av dette. Disse rådene er basert på hva både internasjonal og lokal ekspertise har kommet frem til.

For det tredje: Men det er kommersielle motkrefter. Mest tydelig har det vært innenfor sukker- og leskedrikkindustrien. Et eksempel er den rettsak som colaindustrien satte inn mot bestemmelsen om at man i New York ikke kunne selge coladrikker på svært store flasker eller pappkrus. Leskedrikkindustrien gikk til rettsak: den mente at det var mot den amerikanske konstitusjonelle lovgivning å forby store flasker og krus. Og industrien vant!

Cocacola-konsernet har siden 2010 gitt omtrent 120 millioner dollar til et såkalt «Global Energy Balance Network», i praksis er det penger gitt til forskere som skulle vise at overvekt skyldes for liten fysisk aktivitet og ikke inntak av sukkerholdige drikkevarer. I forrige uke (6.11.2015) returnerte University of Colorado, School of Medicine de pengene som de hadde mottatt, tilbake til Cocacola-konsernet. De ville ikke være med på slik forskning.

Meieriindustrien har i flere år hatt samme «policy» som leskedrikkindustrien. Meieriindustrien har nemlig «støttet» en rekke forskere som har publisert såkalte samleundersøkelser der en ikke kan vise at melkefett har noen sammenheng med opptreden av hjerte- og karsykdommer. Slike undersøkelser kan, som nevnt ovenfor, i utgangspunktet ikke vise noen sammenheng. Og når det ikke kan vises noen sammenheng, så tolkes det som om det ikke er noen sammenheng mellom mettet fett og opptreden av hjerte-karsykdommer. Dette brukes intenst av internasjonal meieriindustri, og både folk flest og journalister og en del leger tror på slike utsagn. Det siste i den sammenheng er at legen Berit Nordstrand, som driver en utstrakt og god opplysningsvirksomhet innen kosthold og ernæring, i et nylig intervju i Tidsskrift for den norske legeforening (1) anbefaler helmelk fordi hun mener at tunge forskningsmiljøer i den siste tiden har vist at melkefettet ikke fører til hjertekarsykdommer, slik man tidligere trodde. Det er bare det at de «tunge forskningsmiljøene» er støttet av internasjonal meieriindustri.

Kaare R. Norum

  1. Tidsskr Nor Legeforen nr. 18, 2015; 135: 1638 – 40

Tarmbakterier og helse: Kostholdet endrer bakteriene i tarmen, og dette kan ha betydning for utvikling av overvekt og sukkersyke.

Ved Universitetet i Göteborg arbeider en internasjonalt anerkjent forskningsgruppe med hva tarmbakterier kan bety for vår helse. Gruppen er ledet av professor Fredrik Bäckhed, som i flere år har vært meget aktiv innen dette forskningsfeltet.

Den siste publikasjonen fra gruppen ble offentliggjort i slutten av august 2015 i et prestisjetungt tidsskrift (1). Bäckhed og medarbeidere ga mus dietter som for en stor del besto av fett. En gruppe mus fikk mettet fett (smult) fra svin, mens den andre gruppen fikk umettet fett fra sild. Antall kalorier og resten av fôret var likt i begge gruppene.

Etter en tid ble de smultforete musene overvektige, mens musene i den andre gruppen beholdt sin normalvekt. Musene som fikk smult, utviklet et såkalt metabolsk syndrom. De hadde med andre ord økte konsentrasjoner av både insulin og sukker i blodet, noe som på sikt kan føre til sukkersyke.

Metabolske endringer som disponerer for sukkersyke fører til, både hos mennesker og dyr, en aktivering av et medfødt immunsystem. Det blir en aktivering av såkalte «toll-like receptors». En slik aktivering kan føre til betennelsesreaksjoner blant annet i fettceller. Bäckhed og medarbeidere fant at de smultforete mus hadde en aktivering av dette immunsystemet. Det fant de ut ved å teste blod fra musene i fettcelle-kulturer. Blod fra de smultfôrete musene førte det til en aktivering av «toll-like receptors» i cellekulturene.

Deretter undersøkte forskerne om det kunne være en endring i tarmbakteriene hos smultforete mus som forårsaket de observerte metabolske endringene. Det viste seg nemlig at de smultfôrete dyrene hadde helt andre typer av bakterier i tarmene enn de som hadde silde-fett i kostholdet.

Så ville forskerne vite om mus som hadde vokst opp i et sterilt miljø, og altså ikke hadde bakterier i sine tarmer, reagerte på typer av fett i fôret. De fant at de sterile musene på langt nær hadde samme reaksjon på typen fett i sitt kosthold, som vanlige mus hadde. Dette antydet at det var selve tarmbakteriene eller noe som tarmbakteriene lagde, som forårsaket endringene i stoffskiftet, og da spesielt hos de musene som levde på et kosthold med meget smult.

I noen avsluttende forsøk overførte forskere bakterier mellom de ulike musekolonier.  Mus, som først var behandlet med antibiotika for å sterilisere tarmen, fikk tilført bakterier i tarmene sine, enten fra smultforete eller fiskefettforete mus. Begge musegruppene fikk så fôr med smult. De musene som hadde fått bakterier fra fiskefettfôrete mus, økte langt mindre i vekt enn de musene som hadde fått bakterier fra smultfôrete mus.

Forskerne undersøkte selvfølgelig om det var noen tarmbakterier som hadde kommet over i blodet hos musene, men de fant ikke tegn til det. Konklusjonen til Bäckhed og medarbeidere var derfor at bakteriene i tarmen fra de smultforete musene produserer stoffer, som går fra tarmen over i blodet og derved påvirker kroppens stoffskifte.

Så kan man spørre disse forsøkene med ulike typer av fett i kostholdet har betydning for mennesker og deres stoffskifte og helse. Det kan være vanskelig å etterprøve slike forsøk på mennesker; maten vil bli for avvikende fra et vanlig kosthold.

Men det forskerne fra Göteborg har funnet, gir ettertanke og kan i alle fall antyde at det lønner seg også for mennesker å spise mer av flerumettet fett og bruke mindre mettet fett i kostholdet.

Det er i de siste årene kommet mange vitenskapelig rapporter om hva tarmens bakterier har for vår helse, og rapporten fra Göteborg setter dette inn i en interessant sammenheng.

Hilsen fra

Kaare R. Norum,

som for tiden bor i solfylte Toscana, og prøver ut Middelhavdietten i praksis. Den inneholder lite mettet fett!

(1) R. Caesar, V.Tremaroli, P. Kovatcheva-Datchary, PD Cani & F. Bäckhed: “Crosstalk between gut microbiota and dietary lipids aggravates WAT inflammation through TLR signaling, in Cell Metabolism, 2015 Aug 26. pii: S1550-4131(15)00389-7. doi: 10.1016/j.cmet.2015.07.026.

 

Kampen mot barnefedme: kan mer obligatorisk skoleundervisning om kosthold og matlaging være en løsning?

Antallet overvektige og fete barn øker over hele verden. Dette er nå et stort og alvorlig  helseproblem, og det vil med tiden bli enda større. Overvekt og fedme er risikofaktorer for en rekke sykdommer: sukkersyke, hjerte-karsykdommer, høyt blodtrykk og flere kreftsykdommer. Det er derfor helt nødvendig å gjøre noe for å dempe utviklingen av overvekt og fedme i befolkningen. Det er viktig å begynne med barn og unge fordi fete barn stort sett blir fete som voksne.

WHO har innsett problemet og i 2014 nedsatte direktøren for WHO, Margareth Chan, en kommisjon som hadde den megetsigende tittel «WHO’s Commission on Ending Childhood Obesity». Kommisjonen, som består av 15 medlemmer med stor og bred kompetanse, skal lage et dokument som beskriver hva som bør gjøres for å få mindre overvekt blant barn, og det gjelder i hele verden.

Det er vel og bra at WHO nedsetter et ekspertutvalg som skal gi råd til verden. Imidlertid har det viste seg at råd som kommer oven ifra lett blir bare dokumenter, med liten eller ingen effekt der det trengs, nemlig på grasrota. WHOs råd og anbefalinger retter seg stort sett mot landenes regjeringer og internasjonale bedrifter og organisasjoner. Men WHO har ingen makt, og rådene blir ikke fulgt opp med særlig entusiasme av de enkelte lands myndigheter.

Et eksempel er WHOs Globale strategi for Kosthold, fysisk aktivitet og helse. Strategien ble vedtatt av Generalforsamlingen i 2004. Den var initiert av Gro Harlem Brtundtland da hun var direktør for WHO, og jeg ledet arbeidet i den referansegruppe som WHO hadde satt ned. En skulle tro at Norge ville følge opp anbefalingene. Men lite er blitt gjort her til lands. Det skjer lite når rådene kommer oven ifra!

Men noe annet er det om initiativet kommer nedenifra, altså ved å mobilisere grasrota. Dette kan gjøres ved metoder som når hele befolkninger, og da er fjernsynsprogram viktige hjelpemidler. Det har vi sett her til lands, der Ingrid Espelid Hovig i Fjernsynkjøkkenet for 20-30 år siden fikk hele den norske befolkningen i tale. Det endret både kosthold og spisevaner i Norge. Det er ingen her i landet som har klart å ta opp stafettpinnen etter Ingrid.

Men internasjonalt er det en som har greid det, og det med glans: Jamie Oliver i England.

Han har ved å bruke TV-kanaler klart å sette vanlig og sund kost på menyen for millioner av barn og voksne, og internasjonalt er han er betydningsfull pådriver for et sunt kosthold. Hans innsats overfor barn og skoleungdom er beundringsverdig.

Nå har World Cancer Research Fund gått til han for å få hjelp i kampen mot overvekt og fedme hos barn. De har bedt ham å lage en spesiell blogg for dem. Grunnen til at kreftorganisasjoner vil kjempe mot fedme henger, som nevnt, sammen med at overvekt/fedme er en alvorlig risikofaktor for kreftutvikling.

Jeg har via World Cancer Research Fund (WCRF) fått tilgang til Jamie Oliver’s blogg, som ble publisert den 11. mai 2015. WCRF skriver om Jamie Oliver:

Jamie Oliver is a phenomenon in the world of food. He is well-known as one of the world’s best-loved television chefs and restaurateurs. Jamie’s passion for healthy food has led him to launch a global campaign to tackle the child obesity epidemic through better food education in schools.

Den bloggen han har skrevet er sitert her:

Jamie Oliver: Tackle child obesity with compulsory food education

According to the World Health Organization, 42 million children under the age of five were overweight or obese around the world in 2013.  I repeat, under the age of five…

Something is seriously wrong with our relationship with food and we need to act now before health services around the world become overwhelmed by the effects of preventable diet-related disease. It’s not just diseases like heart disease and stroke that are the issue. World Cancer Research Fund International’s analysis of worldwide research shows that there are now 10 cancers linked to being overweight or obese.

Despite the scale of the problem, however, there’s been a failure to tackle the global obesity epidemic. This is why I recently launched a global petition for Food Revolution Day this year to fight for compulsory, practical food education for all children in schools across the world.  Within a month we had well over 700,000 signatures, but now I really need your help to get more.

I profoundly believe that it is every child’s human right to have access to food education from a young age. Research suggests that developing healthy food preferences in childhood is more likely to result in healthy eating in adulthood. So it’s only when children have a knowledge and understanding of food, where it comes from, how it affects their bodies, and how to grow, cook and enjoy it, that we will be able to fix the terrible state of global health as it stands today.

I really need as many people as possible in every country to sign this petition and share it with their friends all over the world. With enough support, we can create a movement that’s powerful enough to make governments everywhere – including yours – to take action in the fight against diet-related diseases, and I really believe this is possible.

We’re lucky today that we can harness the power of technology to make our voices heard easily, instantly and ultimately, with impact. In 2014, my annual day of action, Food Revolution Day, created more than 1.4 billion impressions on Twitter in under 24 hours, all centred around the importance of food education, so I know people care.

Quite simply, I believe that signing this petition is the first step in changing the world. That’s a bold statement I know, but I’m confident that by harnessing our unified, global voice, we have the power to shape the future.

Let’s look at what I’m dreaming of here – it’s really not rocket science. I simply want every child to plant seeds, to witness food growing, to tend to it, nurture it, harvest it, have fun cooking it, and most importantly, to enjoy eating it and sharing it with the people they love. This is absolutely the heart of the solution – food education is an absolute necessity in reversing the poor health of future generations.

Think about it, any school subject can be taught through food – weighing ingredients in maths, planting and growing in biology, provenance in geography. I’m talking about an understanding of food that should instinctively and naturally be part of every day life, so it carries across the core subjects and can be easily embraced to widen that level of knowledge.

Already, there have been hugely positive steps in the right direction – last September, the government in the UK implemented the School Food Plan making food education compulsory in schools across England. And we’re not alone – Japan, Denmark, the Netherlands, Slovenia and Sweden are all applying similar strategies. But there are so many more countries where we must drive change.

Here’s why this petition will work – people power. You really can’t underestimate it. Over the years, I’ve worked with many leaders and politicians, and the one thing they’ve all consistently voiced is that if we demand change, they’ll action it, and that’s exactly what we did 10 years ago in the UK for my School Dinners petition. The campaign felt fruitless at the start but we put school food firmly under the spotlight, we were successful in getting new money put into schools and there’s been radical transformation across the whole system, with many schools going above and beyond what I ever thought possible. That’s people power for you, pure and simple.

Why I’m targeting G20 countries
I’m privileged in my position that I can reach a wide audience easily, and that’s why 30 seconds of your time to sign this petition will allow me to spread this fight even further. Good health, happiness and well-being should be our priority as individuals, no matter where you live and what stage of life you’re at but I also want to get food education onto the upcoming G20 agenda and, from there, to all corners of the world. The G20 is an international forum for global cooperation in today’s world. Its response to the global financial crisis is a testament to the impact G20 members can make when working together. Obesity costs roughly $2trillion dollars globally each year. So the G20 has a vested interest in addressing this burden and the tools to realise the solutions, making it the ideal target for this petition.

Over the past 15 years I’ve consistently, and often successfully, campaigned for better public health, so please trust me when I say that with your help, we can make a profound difference. Please sign and share the petition with everyone you know today, and together let’s change the world. We need to arm our children with the life skills they so urgently need to lead healthier, happier, more productive lives.  I’m optimistic for our children’s future.

Jamie’s Food Revolution Day this year is on 15 May. His petition to G20 countries can be signed here.

 

Initiativet startet I England, men Oliver nevner at en rekke land har fulgt etter , blant andre Danmark og Sveige. Men Norge glimrer med sitt fravær.

Var det en ide at norske organisasjoner som Kreftforeningen, Hjerte-Kar rådet, Diabetikerforbundet. Lærerorganisasjoner og liknende tok et felles initiativ og lagde en folkebevegelse mot overvekt og fedme?

Food Revolution Day er altså den 15 mai. Finn fram til Jamie Olivers bloggog skriv under. Jeg har gjort det.

nettadressen er slik:http://blog.wcrf.org/jamie-oliver-tackle-child-obesity-with-compulsory-food-education/

Kaare R. Norum