Overvekt, spisevaner og reguleringen av kroppens fettmasse.

Min ernæringsblogg har hatt sommerferie noen uker. Men nå er den tilbake; jeg følger med i vitenskapelig litteratur innen mitt fagfelt, og prøver å formidle til andre hva jeg har lest av interessante artikler.

Overvekt og fedme er blitt en pandemi. Den opptrer over hele verden, og i alle land er den mest uttalt blant mennesker som har dårlig råd og liten utdannelse. Men hvorfor blir folk fetere nå enn før i tiden?

Det kan være menge forklaringer eller årsaker. En ganske sikker årsak er matvareindustriens intensive påvirkning gjennom reklame, spesielt av usunne og kaloririke mat- og drikkevarer, altså sukkersøte drikker og fete ferdigretter.

Det forskes og diskuteres mye og ofte om fedme i vitenskapelig litteratur. Ikke så rart når vi vet at fedmen er en medvirkende årsak til en rekke av våre viktigste og farligste sykdommer: sukkersyke, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Siste ukes lesning av internasjonal litteratur om dette emne viser forskjellen i tilnærming til og problemløsning av overvektens årsaker.

Først en enkel tilnærming: En undersøkelse tok for seg om porsjonsstørrelse og TV-titting sammen med spising hadde noen effekt (1).  Det var fire ulike settinger: stor versus liten porsjon av en pastarett med dressing, og spise dette enten i en rolig atmosfære i 30 minutter uten for styrelser, eller å spise samme rett mens man så på et mat-nøytralt TV-program.

Forskerne fant at TV-titting under måltidet ikke hadde noen effekt på hvor meget man spiste. Derimot var det helt tydelig at de som fikk store porsjoner på tallerkenen inntok mer mat enn de som fikk mindre porsjoner. Konklusjon: lag små porsjoner av mat, og du og din familie spiser mindre. Selvsagt, vil mange si. Men nå er det altså bekreftet via forskning.

Den andre artikkelen i ukens lesning er mer kompleks og kommer fra et spesial-utvalg i den amerikanske «Endocrine Society» (2). Ett av de vesentligste problemer i behandlingen av fedme er at de aller fleste som har gått ned i vekt, har en tendens til å gå opp igjen etter ganske kort tid. Det synes altså som om kroppen under fedmen har fått en ny slags settpunkt for hvor meget kroppen skal ha av fettvev, og dette ligger høyere enn det individet hadde før overvekten inntrådte.  Kroppen prøver å nå det nye sett-punktet etter at man har gått ned i vekt, og overvekten kommer tilbake.

Utvalget mener at den viktigste årsaken til den omseggripende fedme kommer av at overvekten er en sykdom i kroppsenergienes reguleringssystem.  For å forstå overvekten må en forske mer på de sentrale mekanismer i reguleringen av energibalansen, altså på de mekanismer som fører til det nye settpunktet for mengden av kroppens fettmasse. Det er nemlig fettmassen som er kroppens energilager. Det vitenskapelige målet er å få mer rede på fedmens patogenese, slik at behandlingen av uheldig overvekt kan gjennomføres mer langt bedre resultater enn i dag.

Vi får håpe på at forskere som følger anbefalingene til «The Endocrine Society» får gjennomslag for sine tanker og forskningsmidler til å gjennomføre grundige studier i hvordan energimetabolismene styrer mengden av kroppens fettvev.

Det trengs nemlig en økt forståelse av energibalansens mekanisme om en skal få til en effektiv behandling av overvekt, og dermed kontroll over fedmeepidemien som herjer i hele verden.

Hilsen

Kaare R. Norum

 

  1. Rachel Rosenthal & Hollie Raynor: The effect of television watching and portion size on intake during a meal. In Appetite Volume 117, 1 October 2017, Pages 191-196.https://doi.org/10.1016/j.appet.2017.06.030

 

  1. Michael W Schwartz,Randy J Seeley, Lori M Zeltser, Adam Drewnowski, Eric RavussinLeanne, M Redman & Rudolph L Leibel: Obesity Pathogenesis: An Endocrine Society Scientific Statement. In Endocrine Reviews, Volume 38, Issue 4, 1 August 2017, Pages 267–296,https://doi.org/10.1210/er.2017-00111

Fra vitenskapelige publikasjoner til praktiske råd

Det publiseres enorme mengder med vitenskapelige artikler om sammenhengen mellom kosthold, levesett og sykdom. Bare i siste uke kom jeg over 137 artikler innen fagfeltet overvekt, fedme og helse. Hvordan trekke ut gode råd til folk flest av all denne informasjonen som strømmer inn hver eneste uke? Ikke lett. Jeg skal ta et par eksempler.

Det har lenge vært antydet at dagligdags stress kan påvirke kroppsvekt, uten at en har hatt sikre vitenskapelige holdepunkter for dette. Det har vært vanskelig å få sikre data over konsentrasjonen av stresshormoner hos folk flest. Men nå kan en måle stresshormonet cortisol i hår, og konsentrasjonen her gir et gjennomsnitt av cortisolnivået i kroppen over tid. Sarah Jackson og medarbeidere (1) fra University College i London har målt cortisol i håret fra vel 2500 individer som var mellom 54 og 87 år gamle. De fant at dess høyere konsentrasjon av cortisol, dess fetere var individene. Men hva er årsak og virkning? Var de fete mer stresset fordi de var fete, eller var den økte konsentrasjon av stresshormoner årsaken til at de ble fete? Vanskelig å si noe om det.

I samme uke som overfor siterte artikkel ble publisert, fant jeg to artikler om vitamin D og mortalitet. Den ene artikkelen omfattet hele 27 000 individer fra en europeisk fellesundersøkelse (2). Under-søkelsen var et EU-prosjekt med tittelen «Food-based solutions for eradication of vitamin D deficiency and health promotion throughout the life circle». Vitamin D-konsentrasjonen i blodet var undersøkt hos samtlige individer. De fulgte individene i over 10 år, og fant at dess lavere innhold av vitamin D i blodet var, jo høyere var den totale dødeligheten. Den samme korrelasjon ble funnet mellom vitamin D og dødelighet forårsaket av hjerte-og karsykdommer, mens de ikke fant noe korrelasjon mellom vitamin D innhold i blodet og dødelighet av kreftsykdommer. Forskernes funn kan selvsagt være riktige og derfor tas hensyn til. Men er de kanskje bare uttrykk for at det er fedme som øker dødeligheten. Vi vet nemlig at fete mennesker har lavere innhold av vitamin D i blodet, og fedme øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Årsaken til den lave konsentrasjonen av vitamin D kan være at vitamin D, som er et fettløselig vitamin, lagres i fettvevet. Fettvevet trekker vitamin D til seg fra blodet. Dette har jeg omtalt og diskutert i en tidligere blogg (3).

Den andre artikkelen som omhandler vitamin D, tar for seg kreft og vitamin D. Moukayed og Grant har publiserte en artikkel som heter «The roles of UVB and vitamin D in reducing risk of cancer incidence and mortality: A review of the epidemiology, clinical trials, and mechanisms» (4). Denne artikkelen konkluderer med at vitamin D reduserer hyppigheten av en rekke kreftformer, og at vitaminet også øker overlevelsen fra de samme kreftformene.  Disse konklusjonene ble trukket etter gjennomgåelse av både kliniske og epidemiologiske studier, og forfatterne mener at folk flest bør rådes til å være mer ute i solskinn, og om manglende solskinn  forhindrer dette, bør man eventuelt innta ekstra vitamin D som en pille.

De to artiklene om vitamin D hadde ulike konklusjoner vedrørende kreft og vitamin D. Hvilken skal vi stole på?

Min konklusjon på ukens lesning er: Prøv å holde deg noenlunde slank, vær mer ute i sola nå som våren kommer, og spis den gode skreien vi får i disse dager med både lever og rogn. Da trenger du ikke ta vitamin D som piller, samtidig som du får et smakfullt og sunt middagsmåltid.

Hilsen fra

 

Kaare R. Norum

  1. E. Jackson og medarbeidere: Hair Cortisol and Adiposity in a Population-Based Sample of 2527 Men and Women Aged 54 to 87 Years. In Obesity 25:539-44. 2017.
  2. Gaksch og medarbeidere: Vitamin D and mortality: Individual participant data metaanalysis of standardized 25-hydroxyvitamin D in 26916 individuals from a European consortium. In PLoS ONE 12(2):e0170791. Doi: 10.1371
  3. Kaare R. Norums ernæringsblogg den 15. April 2015.
  4. Moukayed & W.B. Grant: The roles of UVB and vitamin D in reducing risk of cancer incidence and mortality: A review of the epidemiology, clinical trials, and mechanisms. In Rev Endocr Metab Disord (2017) doi:10.1007/s11154-9415-2.

Tomat – god mat

Min blogg har som undertittel Pottiter og brød. Denne bloggen skal vesentlig handle om en plante som er i slekt med poteten, nemlig tomaten. Den egentlige årsak til at tomaten blir omtalt, er at den er både sunn og god, og at folk burde spise mer av denne frukten. Dessuten har man i de siste ti årene fått holdepunkter for at tomaten kanskje kan virkeforebyggende på enkelte kreftformer.

Tomater dyrkes over hele jorden, og er en av de viktigste fruktplanter i verden. I det 20. århundre har tomatplantene endret seg ganske meget, vesentlig fordi man har ønsket seg sorter som gir rikelig med frukter og som er motstandsdyktige mot plantesykdommer.

Men i denne foredlingsprosessen, om en kan kalle det som har skjedd med tomaten en foredling, så har en del viktige egenskaper med tomaten gått tapt, nemlig mye av smak og lukt. Det som gjør at tomaten er så god, både alene og i matretter, er flyktige substanser i frukten som lukter behagelig, og sukkerarter og syrer som smaker godt.

Tieman, Rambla og medarbeidere har kartlagt hvilke gener som er viktige for tomatens flyktige organiske komponenter (1). Den samme forskergruppen har en interessent artikkel i Science (2) om hva den opprinnelige tomatplanten har mistet under prosessen for å øke størrelse av frukten. De finner at ved å ale frem en større tomat, så mister den en del gener som bestemmer deres lukt og sukkerinnhold. Jo større tomater, dess mindre smaker de!

De aller beste tomatene er kirsebærtomater (cherry tomatos). Det er bra, fordi slike tomater er det lett å dyrke i vinduskarmen, på balkongen eller i kjøkkenhagen. Kjøper du plantene tidlig på våren, og lar dem vokse inne til uti mai, så har du, liksom jeg har, gode tomater til langt utpå høsten. Fryden ved å plukke dem inn fra verandaen hver morgen øker velsmaken!

Tomater inneholder en rekke antioksidanter, det mest fremtredende kalles lykopen. En del forskningsrapporter fra 10-15 år siden rapporterte at lykopen syntes å virke dempende på utvikling av kreft i prostata, men dessverre har senere forskning ikke kunne konkludere med sikkerhet at tomater hjelper mot denne kreftformen, som er en av de mest vanlige kreftsykdommer hos menn; hele 900 000 nye tilfelle i verden hvert år.

Men at tomater kan ha en positiv effekt viser en studie utført ved ernæringsmiljøet ved Universitetet i Oslo og Radiumhospitalet (3). Forskergruppen fant nemlig at hos menn med prostatakreft, som ikke hadde spred seg, dempet en tomatrik diett konsentrasjonen av PSA i blodet. PSA står for prostata spesifikt antigen, og mengden av det øker i blodet ved prostatakreft.

Men selv om lykopen kanskje ikke har noe særlig effekt ved prostata, vil økt inntak av tomat, som inneholder en rekke andre antioksidanter, være sunt for oss alle.

  1. J. L. Rambla og medarbeidere: Identification, introgression, and validation of fruit volatile QTLs from a red-fruited wild tomato species. In: J Exp Bot (2016) erw 455 Doi: https://doi.org./10.1093/jxb/erw455. Published December 2016.

2.D.Tieman, J.L Rambla og medarbeeidere: A chemical genetic roadmap to improved tomato flavour. In Science 2017 Jan 17; 355:391-94.

3.I. Paur og medarbeidere: Tomato-based randomized controlled trial in prostate cancer      patients: Effect on PSA. In:Clin. Nutr. 2016 http://dx.doi.org/10.1016.j.clnu.2016.06.014

Hilsen

Kaare R. Norum

Spis litt mindre, og lev bedre – og kanskje litt lengre.

Et kosthold med noe redusert energi (kalorier) fører hos en rekke dyr til at de lever lengre. Vi vet at overvekt og fedme hos folk flest øker risikoen for utvikling av sukkersyke, hjertekarsykdommer og kreft. Men vil et kosthold med redusert energi hos vanlige, friske folk føre til noen fordeler for vår kropp? Vi vet jo at sult og for lite mat kan gi helsemessige uheldige konsekvenser for mennesker. Men det er når det er altfor lite føde, og når det kostholdet ikke inneholder tilstrekkelig med sunne næringsstoffer: proteiner, viktige fettstoffer, vitaminer og mineraler.

Er et kosthold med redusert energi, men med nok av de viktige næringsstoffene, bra eller usunt for folk flest? Dette har forskere fra flere universiteter gått sammen om å undersøke. Denne multisenter-undersøkelsen ble nylig offentliggjort (1).

Forskerne har fått friske, ikke fete middelaldrende mennesker med i forsøket. Det er gjort i en randomisert og kontrollert undersøkelse som omfatter 218 individer. En tredjedel av dem levde videre på sitt vanlige kosthold, mens resten ble satt på en diett, som inneholdt 25 % mindre energi (kalorier) enn det de var vant til, men som var fullverdig med hensyn til proteiner, viktige fettsyrer, vitaminer og mineraler. Forsøket varte i 2 år, og frafallet var ikke stort. De som levde på et energifattig kosthold, gikk ned om lag 10 % i sin kroppsvekt etter to år, mens personer i den andre gruppen beholdt sin kroppsvekt.

Det var ingen forskjell i infeksjonssykdommer mellom de to gruppene i løpet av forsøksperioden.

Forskerne undersøkte to stoffer i blodet som er indikatorer for betennelsesreaksjoner. Det ene var det såkalte C-reaktive proteinet (CRP), som egentlig er en moderne form for senkningsreaksjon. CRP øker i blodet ved infeksjoner.  Den andre faktoren som ble undersøkt, var TNF-alfa. Det er en celleprodusert faktor som øker betennelsesreaksjoner. Når konsentrasjonen av TNF-alfa stiger i blodet, er det et tegn på en økt betennelsesreaksjon i kroppen. Videre ble blodets innhold av hvite blodlegemer undersøkt.

Hos personer som levde på et energifattig kosthold, sank blodets innhold av CRP og TNF-alfa markert. Disse hadde også et lavere innhold av hvite blodlegemer i blodet enn de som levde på sitt vanlige kosthold.

Forskerne undersøkte om kostholdet hadde noen innvirkning på andre sider av immunforsvaret, nemlig om vaksiner førte til mindre beskyttelse mot sykdommer som det var vaksinert i mot. De som hadde levd i to år på en noe energifattig kost, hadde ingen reduksjon i sin antistoffreaksjon på flere typer vaksiner.

Et hyggelig resultat av disse undersøkelsene er at folk som lever på et næringsrikt, men et moderat energifattig kosthold, utvikler en signifikant og vedvarende nedsatt inflammasjon-status i sine vev. Når vi vet at vedvarende betennelsesreaksjoner spiller en rolle for utviklingen av en rekke kroniske sykdommer som diabetes, hjerte-karsykdommer og kreft, så er konklusjonen positiv: det energifattige kostholdet med tilstrekkelig av viktige næringsstoffer er et sunt kosthold.

  • N. Meydani og medarbeidere: Long-term moderate calorie restriction inhibits inflammation without impairing cell-mediated immunity: a randomized controlled trial in non-obese humans. In AGING, 8:1416-31, 2016

Med hilsen fra

Kaare R. Norum

 

Interaksjon mellom fettvev og kreftceller i benmargen.

Fettvevet var lenge betraktet bare som et passivt lager for energi, og som det var OK å ha litt av, men egentlig ikke så greit å ha for meget av. Cellene i fettvevet, de kalles adipocytter, ble lenge betraktet som ganske uinteressante. Men i de senere år har man funnet ut at fettcellene produserer en rekke viktige substanser som kan regulere eller påvirke andre celler; fettvevet produserer altså noen hormoner. Adipocyttene dannes av noen forstadier som finnes i fettvev, og disse pre-adipocyttene har også evnen til å lage hormonliknende stoffer og vekstfaktorer. En samlebetegnelse for disse aktive stoffene som dannes i fettvev, er adipokiner.  Jeg skrev en del om slike stoffer i min blogg som ble publisert den 5. august i 2014 (1).

Blodkreft, også kalt leukemi, er ikke sjelden. Både barn, ungdom og voksne kan få leukemi. Det finnes en rekke typer av leukemier, klassifiseringen av blodkreften er avhengig av hva slags hvite blodceller kreften har sitt utgangspunkt fra.

Tidligere var diagnosen leukemi omtrent det samme som en dødsdom. Leukemiene var ondartede og førte ofte ganske raskt til at pasientene mistet livet. I dag er behandlingen av leukemier meget bedre. De fleste barne-leukemier, og mange typer leukemier hos voksne kan faktisk helbredes, selv om behandlingen kan være meget ubehagelig.

Men en type blodkreft, som opptrer i benmargen, og som utgår fra såkalte plasmaceller, er meget vanskelig å behandle. Denne blodkreften kalles myelomatose eller benmargskreft. Kreften oppstår og sprer seg i benmargen og kan angripe selve bensubstansen med meget plagsomme benbrudd til følge.

Myelomatosecellene lever og vokser i benmargen og danner komplekse interaksjoner med benmargens normale celler. Det er derfor naturlig å spørre om adipokiner fra benmargens fettceller og deres forstadier påvirker myelomatosecellene i benmargen, og om myelomatosen kan påvirke cellene i benmargens fettvev.

T.N. Trotter og medarbeidere, som forsker ved University of Alabama i Birmingham ved «Center for Metabolic Bone Disease» har lenge vært opptatt med disse spørsmål. I en omfattende og interessent artikkel i American Journal of Pathologi  (2) kan de vise at benmargens fettceller, både de modne og deres forstadier, påvirkes av myelomatoseceller. Faktisk har pasienter med myelomatose mer fettvev i benmargen enn normale mennesker. Dette økte fettvevet i pasientenes benmarg kommer av at deres benmarg inneholder flere pre-adipocytter enn normalt og at de modne, fullt utviklete fettcellene i benmargen til myelomatosepasientene er større enn normalt.  Dette skyldes at myelomcellene produserer vekstfaktorer eller substanser som stimulerer cellene benvevets fettvev til å formere seg.

Trotter og medarbeidere brukte en kombinasjon av flere metoder til å vise at myelomatosecellene både førte til en økte fettcelledannelse, og at det økte antallet av fettceller førte til en raskere vekst av myelomatosecellene, altså av kreftcellene. Dette skyldtes at fettvevcellene produserte vekstfaktorer som gjorde det lettere for kreftcellene som hadde sitt utspring i de bloddannende cellene, å dele seg. Forskerne fant altså at det var en ganske intim interaksjon mellom fettceller og blodmargens kreftceller.

Resultatene fra Trotter og medarbeidere kan kanskje føre til nye veier å angripe kreftsykdommen myelomatose på. Det ville være meget bra, fordi myelomatose er en kreftform som til nå har vært meget vanskelig å helbrede.

(1)Pottiterog brød.: Fettvev har mange funksjoner, Kaare R. Norums ernæringsblogg 5. august 2014.

(2)Trotter TN,, Gibson JTSherpa TLGowda PSPeker DYang Y.: Adipocyte-Lineage Cells Support Growth and Dissemination of Multiple Myeloma in Bone. In Am J Pathol. 2016 Sep 17. pii: S0002-9440(16)30292-9. doi: 10.1016/j.ajpath.2016.07.012.

 

Hilsen

 

Kaare R. Norum

1. Oktober 2016

Vitamin D og astma.

 

Vitamin D er et fettløselig vitamin. Det er ganske få naturlige kilder til vitaminet i kostholdet, og vitamin D er det vitaminet det derfor lettest kan blir for lite av hos folk flest. De viktigste kildene i maten er fet fisk, fiskelever og tran. Men også vitaminisert melk, smør og margarin er kilder for vitaminet. Den beste kilden til vitamin D er imidlertid sollys: under solbestråling vil det dannes vitamin D i huden. Folk har derfor vanligvis høyere vitamin-D innhold i kroppen sommer og tidlig høst. Mennesker med mørk hud, og individer som er lite ute i solskinn kan lett få vitamin D mangel.

Vitamin D virker vesentlig ved å binde seg til reseptorer i cellekjernene, og ved en slik binding påvirker vitaminet til en bedre celleproduksjon av stoffer som påvirker immunologiske prosesser. Det er fra befolkningsundersøkelser holdepunkter for at god vitamin D- status demper risikoen for utvikling av flere krefttyper. Men disse data er for usikre til at en kan anbefale vitamin D i behandlingen eller forebygging av kreft.

Astma opptrer hele året, men folk som har tendens til astma, får anfallene oftest og kraftigst om vinteren.  Man har derfor lurt på om dette henger sammen med dårlig vitamin D tilførsel på denne tiden av året. Slike tanker eller overveielser har ført til flere kliniske undersøkelser for å se om astmaanfallenes hyppighet og alvorlighetsgrad kan påvirkes av tilførsel av moderate doser av vitamin D.

Nå er det nylig offentliggjort en samleanalyse over slike kliniske forsøk.

Den såkalte Cochrane Aiways Group (1) publiserte i begynnelsen av september i år en oversikt over gode kliniske undersøkelser om vitamin D-behandling av astma. De hadde i sin undersøkelse bare med dobbelt blinde undersøkelser. Det var undersøkelser der tilskudd av vitamin D var sammenliknet med en blindprøve eller placebo, og hvor hverken legen eller pasientene visste om de fikk vitamin D eller juksepillen. Oversikten inkluderte 7 studier som til sammen omfattet 435 barn og to studier som omfattet 658 voksne pasienter med astma.

Individer som fikk tilskudd av vitamin D hadde færre astmaanfall som trengte behandling med steroid-hormoner (kortison-preparater).  Antallet av årlige astmaanfall gikk ned fra 0,44 til 0,28 per person. Videre reduserte vitamin D risikoen for hospitalinnleggelse fra 6 per 100 til 3 per 100.

Som en konklusjon sier forfatterne av oversikten at vitamin D sannsynligvis virker beskyttende mot alvorlige astmaanfall. Men det trengs flere undersøkelser før detaljerte kliniske anbefalinger kan gjøres.

I mellomtiden kan vi trygt anbefale at astmapasienter tar tran høst og vinter, og at det lønner seg å være ute når sola skinner.

(1) R Martineau og medarbeidere.Cochrane Airways Group . DOI: 10.1002/14651858.CD011511.pub2.

Med solfylt hilsen fra

Kaare R. Norum

Toscana 18. September 2016

Gulerøtter: sunne, billige og gode saker.

For om lag 40 år siden publiserte den norske legen Erik Bjelke en studie som klart viste at et kosthold som inneholdt ganske store mengder av vitamin A beskyttet mot lungekreft.

Hans studie vakte internasjonal oppmerksomhet, og finske forskere som arbeidet med lungekreft-pasienter, startet opp en kontrollert undersøkelse der de ga en relativt stor dose (50mg) av beta-caroten til halvparten av forsøkspersonene, mens den andre halvparten fikk en juksepille, også kalt placebo. De ga beta-caroten fordi det stoffet omdannes til vitamin A i kroppen.

De finske forsøkspersonene var individer som hadde økt risiko for å utvikle lungekreft; de var stor-røkere eller arbeidet i en industri der luften var forurenset av lungeskadelig støv. Den finske undersøkelsen ble avsluttet etter ganske kort tid. Det viste seg nemlig at de som fikk beta-caroten i piller, hadde mer lungekreft enn dem som fikk juksepiller

Jeg kom på disse eldre undersøkelsene da jeg nylig leste hva den amerikanske kreftforskningsforeningen (American Institute of Cancer Research eller AICR) i september 2016 skrev om gulerøtter og helse.

AICR mente at det var flere gode grunner til å anbefale mer av gulerøtter i det daglige kostholdet:

  1. Gulerøttene inneholder få kalorier, men mye og mange næringsstoffer. Gulerøtter for bare noen få kroner gir nok vitamin A til å dekke dagens behov for vitaminet. I tillegg er guleroten meget kalorifattig, slik at et kosthold med gulerøtter egentlig burde være en del av en slankediett. Overvekt er nemlig en risikofaktor for en rekke kreftsykdommer.
  2. Gulerøtter er billige. En bunt store gulerøtter koster bare noen få kroner, og kjøper du de mindre gulerøttene, som bare koster litt mer, har du en av de billigste og beste former for snacks på markedet. Både store og små gulerøtter burde være en billig måte å øke planteinnholdet i det daglige sunne, kreftforebyggende kosthold.
  3. Gulerøtter inneholder andre kreftforebyggende plante-kjemikalier tillegg til beta-karoten. De inneholder også alfa-caroten som sammen med beta-caroten er viktig for immunsystemet vårt: det gjør at kroppen bedre kan forsvare seg mot inntrengende eller oppståtte kreftceller. I tillegg til vitamin A inneholder en middels stor gulrot om lag 2 gram kostfiber og er en god kilde for vitamin K.
  4. AICR har gått igjennom tilgjengelig litteratur vedrørende kreft i munnhule og svelg, og har funnet at et kosthold som inneholder mye gulerøtter synes å beskytte mot kreft i munn og svelg.
  5. AICR har også funnet at et kosthold som inneholder mye gulerøtter og andre grønnsaker som inneholder caroten og andre antioksidanter synes å beskytte for visse former for brystkreft.
  6. Som en oppsummering: gulerøtter er sunt, og det er sunt med et kosthold som inneholder mye frukt og grønnsaker.

 

Men som jeg innledningsvis nevnte: carotener og antioksidanter er sunne så lenge de er deler av et planterikt kosthold. Den beste og sikreste måten å få i seg vitaminer og antioksidanter er gjennom mat; og ikke som piller. Da kan det lett bli for mye av det gode, og det kan være skadelig.

 

Toscana i september 2016

 

Kaare R. Norum