Mat fra dyreriket eller planteriket?

I de senere årene er en blitt mer opptatt av matens negative innvirkning på miljøet, for eksempel hva matproduksjonen fører til av CO2 utslipp. I den sammenheng synes det opplagt at mat fra planteriket er langt mindre skadelig for miljøet enn mat fra dyreriket. En kan faktisk beregne at kjøttmat produserer 30 ganger større mengder CO2 enn tilsvarende mengde mat fra planteriket. Disse forhold har ført til at man i de Nordiske Ernæringsrådene (1) har anbefalt en reduksjon i inntak av proteiner fra kjøtt og dyrehold, og å øke inntaket av proteiner fra planteriket, f.eks. ved å spise mer av belgfrukter (erter og bønner). Men er dette gjennomførbart i et nordisk kosthold?

En dansk undersøkelse (2) har tatt for seg disse problemstillingene i en dobbelt blind, randomisert, placebokontrollert undersøkelse. De brukte 43 unge voksne friske menn, som alle fikk tre måltider sammensatt på ulike måter. Måltidene ble gitt som ovnsbakte posteier med tillegg av potetmos eller belgfruktmos.  Det var en rett med store mengder proteiner fra dyrekjøtt (en blanding av storfe- og svinekjøtt), en rett med store mengder proteiner fra belgfrukter (erter og bønner) og en rett med små mengder proteiner fra belgfrukter. Alle rettene hadde samme mengde energi (kalorier) og forsøkspersonene drakk alle sammen 3 dl vann til måltidet. Forsøkspersonene visste ikke hva slags retter de fikk servert.

Av praktiske hensyn ble måltidene inntatt om morgenen på fastende hjerte. Deltakerne i forsøket noterte alle hvordan rettene smakte, hvordan de mettet og hvordan de likte hele måltidet. Tre timer etter morgenmåltidet fikk forsøkspersonene lunsj, der de kunne spise hvor meget de ville. Mengden av inntaket av dette måltidet ble registrert, og var altså et mål på hvor godt testmåltidet om morgenen hadde mettet dem.

Måltidet med store mengder planteprotein førte til mindre sultfølelse, mindre inntak av mat til lunsj, og bedre metthet enn de to andre rettene. Dette måltidet førte også til et 12 % lavere energiinntak enn den med mye kjøtt. Det mest interessante funnet var imidlertid at måltidet med lavt innhold av planteprotein var like mettende og smakte like godt som den med mye kjøtt.

Det er ikke vanskelig å lage gode matretter av belgfrukter. Det finnes en lang rekke ulike bønner og flere typer erter. Blandingene kan bli både fargerike og smakfulle.

Konklusjonen er ganske klar: det er fullt mulig å lage gode måltider der kjøtt er byttet ut med belgfrukter. Slike retter kan føre til et mindre inntak av energi og gir en økt mengde av fiber i kostholdet. Og som nevnt i innledningen, er slike plantebaserte måltider langt bedre for moder jord!

Ha gode og sunne måltider med mye plantemat!

Hilsen

Kaare R. Norum

  • Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2012: integrating nutrition and physical activity. Copenhagen, Denmark: Nordic Council of Ministers¸2014. doi: http://dx.doi.org/10.6027/Nord2014-002.
  • D Kristensen et al.: Meals based on vegetable protein sources (beans and peas) are more satiating than meals based on animal protein sources (veal and pork) – a randomized cross-over meal test study. In: Food and nutrition research. 2016, 60:32634 – http://dx.doi.org/10.3402/fnr.v60.32634.

Globale og regionale helseeffekter av matproduksjon i et varmere klima.

 

Global oppvarming kan ha en rekke uheldige konsekvenser. Det vil bli endringer i nedbør, som kan gi oversvømmelser noen steder, tørke andre steder, og med enorme skogbranner. Alt dette kan igjen føre til økologiske og sosiale katastrofer: dårligere avlinger, endret sykdomsmønster både hos planter og dyr, og til folkevandringer av langt større dimensjoner enn de vi har begynt å se omfanget av nå.

Klimaendringene kan gi nedsatte avlinger, som igjen vil øke matvareprisene. Dette vil føre til at langt flere mennesker i en varmere fremtid vil til å lide av under-og feilernæring enn i dag..

Men sammenhengene mellom landbruk og helse omfatter mer enn matmaresikkerhet og tilgjengelig matenergi. En endret landbruksproduksjon kan også endre matmønsteret og det daglige kostholdet i store deler av verden. Dette vil ha konsekvenser for vekst og helse.

En solid gruppe av forskere har tatt for seg disse problemstillingene i en nylig publisert artikkel i The Lancet (1). Forskergruppen, som er sammensatt av både medisinere, planteforskere, biologer og klimaforskere, har beregnet de endringer i mortaliteten ved år 2050 som skyldes global oppvarming. De har beregnet dødeligheten om 35 år dersom klima da blir som nå, eller om klimaet har blitt endret på grunn av global beregnet oppvarming. De har beregnet tall på dødelighet som gjelder for verden som helhet, og tall for 155 ulike geografiske regioner.

Forskergruppen har estimert tallet for tilgjengelighet av frukt og grønnsaker, for kjøtt og for antall kalorier ved år 2050. Dersom klimaet endret seg slik man tror, vil det bli mindre frukt og grønnsaker tilgjengelig, og  litt mindre av rødt kjøtt, enn om klimaet ikke blir varmere enn i dag. Disse tallene har de brutt ned til å gjelde ulike regioner og ulike inntektsgrupper.

Ved å beregne mortaliteten av de vanligste sykdommene i 2050 med og uten klimaendringer, finner forskergruppen at et varmere klima fører til langt høyere mortalitet. Det som påvirker dødstallene mest, er reduksjonen i inntaket av frukt og grønt. Frukt og grønt forebygger nemlig flere av våre vanligste sykdommer som kreft, sukkersyke og hjerte-og karsykdommer. Nedsatt inntak av frukt og grønnsaker ville føre til om lag 534 000 klima-relaterte ekstra dødsfall. Reduksjonen i konsumet av rødt kjøtt vil modere dette tallet noe, men ikke med mer enn med 29 000 dødsfall. Rødt kjøtt er nemlig en risikofaktor for blant annet kreft i tykktarmen. Nedsatt tilgjengelighet av matenergi (kalorier) på grunn av økt temperatur ville gjøre at det blir langt flere underernærte mennesker i 2050. Dette vil føre til 266 000 ekstra dødsfall. Men redusert overvekt og fedme vil føre til omtrent like stor reduksjon i antatt mortalitet, globalt sett.

Når de beregner disse tallene for ulike regioner og inntektsgrupper, kommer det tydelig frem at utviklingen blir mest uheldig i land med lavt eller middels inntektsnivå. I fattige land vil overdødeligheten i 2050 på grunn av matmangel øke markert.

Beregningene som forskergruppen har kommet frem til er tankevekkende. For det første viser tallene at klimaendringene fortrinnsvis rammer de som allerede har det ille. For det andre forteller de at det går an å moderere dødeligheten ved en sunn og riktig livsførsel.  Dessuten sier beregningene oss at vi må bruke den tilgjengelige maten på en bedre måte enn vi gjør i dag. Langt mer av det som dyrkes, bør brukes direkte til føde for mennesker, og ikke brukes til mat til dyr for at vi skal få mer av kjøtt og melkeprodukter.

Videre sier tallene oss at verden i tiden fremover er nødt til å få til en langt mer rettferdig fordeling av jordens ressurser. Den skjevfordeling vi i dag har mellom rike og fattige land er i lengden ikke bærekraftig for Moder Jord, uansett hvor store temperaturendringer vi får i tiden fremover.

Hilsen fra

 

Kaare R. Norum

  1. Springmann, D. Manson-D`Croz, S. Robinson, T. Garnett, H C J. Godfray, D. Gollin, M. Rayner, P. Ballon & P. Scarborough: Global and regional health effects of future food production under climate change: a modelling study. In The Lancet . published inline March 2, 2016 http//dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(15)01156-3