Spis litt mindre, og lev bedre – og kanskje litt lengre.

Et kosthold med noe redusert energi (kalorier) fører hos en rekke dyr til at de lever lengre. Vi vet at overvekt og fedme hos folk flest øker risikoen for utvikling av sukkersyke, hjertekarsykdommer og kreft. Men vil et kosthold med redusert energi hos vanlige, friske folk føre til noen fordeler for vår kropp? Vi vet jo at sult og for lite mat kan gi helsemessige uheldige konsekvenser for mennesker. Men det er når det er altfor lite føde, og når det kostholdet ikke inneholder tilstrekkelig med sunne næringsstoffer: proteiner, viktige fettstoffer, vitaminer og mineraler.

Er et kosthold med redusert energi, men med nok av de viktige næringsstoffene, bra eller usunt for folk flest? Dette har forskere fra flere universiteter gått sammen om å undersøke. Denne multisenter-undersøkelsen ble nylig offentliggjort (1).

Forskerne har fått friske, ikke fete middelaldrende mennesker med i forsøket. Det er gjort i en randomisert og kontrollert undersøkelse som omfatter 218 individer. En tredjedel av dem levde videre på sitt vanlige kosthold, mens resten ble satt på en diett, som inneholdt 25 % mindre energi (kalorier) enn det de var vant til, men som var fullverdig med hensyn til proteiner, viktige fettsyrer, vitaminer og mineraler. Forsøket varte i 2 år, og frafallet var ikke stort. De som levde på et energifattig kosthold, gikk ned om lag 10 % i sin kroppsvekt etter to år, mens personer i den andre gruppen beholdt sin kroppsvekt.

Det var ingen forskjell i infeksjonssykdommer mellom de to gruppene i løpet av forsøksperioden.

Forskerne undersøkte to stoffer i blodet som er indikatorer for betennelsesreaksjoner. Det ene var det såkalte C-reaktive proteinet (CRP), som egentlig er en moderne form for senkningsreaksjon. CRP øker i blodet ved infeksjoner.  Den andre faktoren som ble undersøkt, var TNF-alfa. Det er en celleprodusert faktor som øker betennelsesreaksjoner. Når konsentrasjonen av TNF-alfa stiger i blodet, er det et tegn på en økt betennelsesreaksjon i kroppen. Videre ble blodets innhold av hvite blodlegemer undersøkt.

Hos personer som levde på et energifattig kosthold, sank blodets innhold av CRP og TNF-alfa markert. Disse hadde også et lavere innhold av hvite blodlegemer i blodet enn de som levde på sitt vanlige kosthold.

Forskerne undersøkte om kostholdet hadde noen innvirkning på andre sider av immunforsvaret, nemlig om vaksiner førte til mindre beskyttelse mot sykdommer som det var vaksinert i mot. De som hadde levd i to år på en noe energifattig kost, hadde ingen reduksjon i sin antistoffreaksjon på flere typer vaksiner.

Et hyggelig resultat av disse undersøkelsene er at folk som lever på et næringsrikt, men et moderat energifattig kosthold, utvikler en signifikant og vedvarende nedsatt inflammasjon-status i sine vev. Når vi vet at vedvarende betennelsesreaksjoner spiller en rolle for utviklingen av en rekke kroniske sykdommer som diabetes, hjerte-karsykdommer og kreft, så er konklusjonen positiv: det energifattige kostholdet med tilstrekkelig av viktige næringsstoffer er et sunt kosthold.

  • N. Meydani og medarbeidere: Long-term moderate calorie restriction inhibits inflammation without impairing cell-mediated immunity: a randomized controlled trial in non-obese humans. In AGING, 8:1416-31, 2016

Med hilsen fra

Kaare R. Norum

 

Vitamin D og astma.

 

Vitamin D er et fettløselig vitamin. Det er ganske få naturlige kilder til vitaminet i kostholdet, og vitamin D er det vitaminet det derfor lettest kan blir for lite av hos folk flest. De viktigste kildene i maten er fet fisk, fiskelever og tran. Men også vitaminisert melk, smør og margarin er kilder for vitaminet. Den beste kilden til vitamin D er imidlertid sollys: under solbestråling vil det dannes vitamin D i huden. Folk har derfor vanligvis høyere vitamin-D innhold i kroppen sommer og tidlig høst. Mennesker med mørk hud, og individer som er lite ute i solskinn kan lett få vitamin D mangel.

Vitamin D virker vesentlig ved å binde seg til reseptorer i cellekjernene, og ved en slik binding påvirker vitaminet til en bedre celleproduksjon av stoffer som påvirker immunologiske prosesser. Det er fra befolkningsundersøkelser holdepunkter for at god vitamin D- status demper risikoen for utvikling av flere krefttyper. Men disse data er for usikre til at en kan anbefale vitamin D i behandlingen eller forebygging av kreft.

Astma opptrer hele året, men folk som har tendens til astma, får anfallene oftest og kraftigst om vinteren.  Man har derfor lurt på om dette henger sammen med dårlig vitamin D tilførsel på denne tiden av året. Slike tanker eller overveielser har ført til flere kliniske undersøkelser for å se om astmaanfallenes hyppighet og alvorlighetsgrad kan påvirkes av tilførsel av moderate doser av vitamin D.

Nå er det nylig offentliggjort en samleanalyse over slike kliniske forsøk.

Den såkalte Cochrane Aiways Group (1) publiserte i begynnelsen av september i år en oversikt over gode kliniske undersøkelser om vitamin D-behandling av astma. De hadde i sin undersøkelse bare med dobbelt blinde undersøkelser. Det var undersøkelser der tilskudd av vitamin D var sammenliknet med en blindprøve eller placebo, og hvor hverken legen eller pasientene visste om de fikk vitamin D eller juksepillen. Oversikten inkluderte 7 studier som til sammen omfattet 435 barn og to studier som omfattet 658 voksne pasienter med astma.

Individer som fikk tilskudd av vitamin D hadde færre astmaanfall som trengte behandling med steroid-hormoner (kortison-preparater).  Antallet av årlige astmaanfall gikk ned fra 0,44 til 0,28 per person. Videre reduserte vitamin D risikoen for hospitalinnleggelse fra 6 per 100 til 3 per 100.

Som en konklusjon sier forfatterne av oversikten at vitamin D sannsynligvis virker beskyttende mot alvorlige astmaanfall. Men det trengs flere undersøkelser før detaljerte kliniske anbefalinger kan gjøres.

I mellomtiden kan vi trygt anbefale at astmapasienter tar tran høst og vinter, og at det lønner seg å være ute når sola skinner.

(1) R Martineau og medarbeidere.Cochrane Airways Group . DOI: 10.1002/14651858.CD011511.pub2.

Med solfylt hilsen fra

Kaare R. Norum

Toscana 18. September 2016

Gulerøtter: sunne, billige og gode saker.

For om lag 40 år siden publiserte den norske legen Erik Bjelke en studie som klart viste at et kosthold som inneholdt ganske store mengder av vitamin A beskyttet mot lungekreft.

Hans studie vakte internasjonal oppmerksomhet, og finske forskere som arbeidet med lungekreft-pasienter, startet opp en kontrollert undersøkelse der de ga en relativt stor dose (50mg) av beta-caroten til halvparten av forsøkspersonene, mens den andre halvparten fikk en juksepille, også kalt placebo. De ga beta-caroten fordi det stoffet omdannes til vitamin A i kroppen.

De finske forsøkspersonene var individer som hadde økt risiko for å utvikle lungekreft; de var stor-røkere eller arbeidet i en industri der luften var forurenset av lungeskadelig støv. Den finske undersøkelsen ble avsluttet etter ganske kort tid. Det viste seg nemlig at de som fikk beta-caroten i piller, hadde mer lungekreft enn dem som fikk juksepiller

Jeg kom på disse eldre undersøkelsene da jeg nylig leste hva den amerikanske kreftforskningsforeningen (American Institute of Cancer Research eller AICR) i september 2016 skrev om gulerøtter og helse.

AICR mente at det var flere gode grunner til å anbefale mer av gulerøtter i det daglige kostholdet:

  1. Gulerøttene inneholder få kalorier, men mye og mange næringsstoffer. Gulerøtter for bare noen få kroner gir nok vitamin A til å dekke dagens behov for vitaminet. I tillegg er guleroten meget kalorifattig, slik at et kosthold med gulerøtter egentlig burde være en del av en slankediett. Overvekt er nemlig en risikofaktor for en rekke kreftsykdommer.
  2. Gulerøtter er billige. En bunt store gulerøtter koster bare noen få kroner, og kjøper du de mindre gulerøttene, som bare koster litt mer, har du en av de billigste og beste former for snacks på markedet. Både store og små gulerøtter burde være en billig måte å øke planteinnholdet i det daglige sunne, kreftforebyggende kosthold.
  3. Gulerøtter inneholder andre kreftforebyggende plante-kjemikalier tillegg til beta-karoten. De inneholder også alfa-caroten som sammen med beta-caroten er viktig for immunsystemet vårt: det gjør at kroppen bedre kan forsvare seg mot inntrengende eller oppståtte kreftceller. I tillegg til vitamin A inneholder en middels stor gulrot om lag 2 gram kostfiber og er en god kilde for vitamin K.
  4. AICR har gått igjennom tilgjengelig litteratur vedrørende kreft i munnhule og svelg, og har funnet at et kosthold som inneholder mye gulerøtter synes å beskytte mot kreft i munn og svelg.
  5. AICR har også funnet at et kosthold som inneholder mye gulerøtter og andre grønnsaker som inneholder caroten og andre antioksidanter synes å beskytte for visse former for brystkreft.
  6. Som en oppsummering: gulerøtter er sunt, og det er sunt med et kosthold som inneholder mye frukt og grønnsaker.

 

Men som jeg innledningsvis nevnte: carotener og antioksidanter er sunne så lenge de er deler av et planterikt kosthold. Den beste og sikreste måten å få i seg vitaminer og antioksidanter er gjennom mat; og ikke som piller. Da kan det lett bli for mye av det gode, og det kan være skadelig.

 

Toscana i september 2016

 

Kaare R. Norum

 

 

 


 

 

 

Tarmbakterier og helse: Kostholdet endrer bakteriene i tarmen, og dette kan ha betydning for utvikling av overvekt og sukkersyke.

Ved Universitetet i Göteborg arbeider en internasjonalt anerkjent forskningsgruppe med hva tarmbakterier kan bety for vår helse. Gruppen er ledet av professor Fredrik Bäckhed, som i flere år har vært meget aktiv innen dette forskningsfeltet.

Den siste publikasjonen fra gruppen ble offentliggjort i slutten av august 2015 i et prestisjetungt tidsskrift (1). Bäckhed og medarbeidere ga mus dietter som for en stor del besto av fett. En gruppe mus fikk mettet fett (smult) fra svin, mens den andre gruppen fikk umettet fett fra sild. Antall kalorier og resten av fôret var likt i begge gruppene.

Etter en tid ble de smultforete musene overvektige, mens musene i den andre gruppen beholdt sin normalvekt. Musene som fikk smult, utviklet et såkalt metabolsk syndrom. De hadde med andre ord økte konsentrasjoner av både insulin og sukker i blodet, noe som på sikt kan føre til sukkersyke.

Metabolske endringer som disponerer for sukkersyke fører til, både hos mennesker og dyr, en aktivering av et medfødt immunsystem. Det blir en aktivering av såkalte «toll-like receptors». En slik aktivering kan føre til betennelsesreaksjoner blant annet i fettceller. Bäckhed og medarbeidere fant at de smultforete mus hadde en aktivering av dette immunsystemet. Det fant de ut ved å teste blod fra musene i fettcelle-kulturer. Blod fra de smultfôrete musene førte det til en aktivering av «toll-like receptors» i cellekulturene.

Deretter undersøkte forskerne om det kunne være en endring i tarmbakteriene hos smultforete mus som forårsaket de observerte metabolske endringene. Det viste seg nemlig at de smultfôrete dyrene hadde helt andre typer av bakterier i tarmene enn de som hadde silde-fett i kostholdet.

Så ville forskerne vite om mus som hadde vokst opp i et sterilt miljø, og altså ikke hadde bakterier i sine tarmer, reagerte på typer av fett i fôret. De fant at de sterile musene på langt nær hadde samme reaksjon på typen fett i sitt kosthold, som vanlige mus hadde. Dette antydet at det var selve tarmbakteriene eller noe som tarmbakteriene lagde, som forårsaket endringene i stoffskiftet, og da spesielt hos de musene som levde på et kosthold med meget smult.

I noen avsluttende forsøk overførte forskere bakterier mellom de ulike musekolonier.  Mus, som først var behandlet med antibiotika for å sterilisere tarmen, fikk tilført bakterier i tarmene sine, enten fra smultforete eller fiskefettforete mus. Begge musegruppene fikk så fôr med smult. De musene som hadde fått bakterier fra fiskefettfôrete mus, økte langt mindre i vekt enn de musene som hadde fått bakterier fra smultfôrete mus.

Forskerne undersøkte selvfølgelig om det var noen tarmbakterier som hadde kommet over i blodet hos musene, men de fant ikke tegn til det. Konklusjonen til Bäckhed og medarbeidere var derfor at bakteriene i tarmen fra de smultforete musene produserer stoffer, som går fra tarmen over i blodet og derved påvirker kroppens stoffskifte.

Så kan man spørre disse forsøkene med ulike typer av fett i kostholdet har betydning for mennesker og deres stoffskifte og helse. Det kan være vanskelig å etterprøve slike forsøk på mennesker; maten vil bli for avvikende fra et vanlig kosthold.

Men det forskerne fra Göteborg har funnet, gir ettertanke og kan i alle fall antyde at det lønner seg også for mennesker å spise mer av flerumettet fett og bruke mindre mettet fett i kostholdet.

Det er i de siste årene kommet mange vitenskapelig rapporter om hva tarmens bakterier har for vår helse, og rapporten fra Göteborg setter dette inn i en interessant sammenheng.

Hilsen fra

Kaare R. Norum,

som for tiden bor i solfylte Toscana, og prøver ut Middelhavdietten i praksis. Den inneholder lite mettet fett!

(1) R. Caesar, V.Tremaroli, P. Kovatcheva-Datchary, PD Cani & F. Bäckhed: “Crosstalk between gut microbiota and dietary lipids aggravates WAT inflammation through TLR signaling, in Cell Metabolism, 2015 Aug 26. pii: S1550-4131(15)00389-7. doi: 10.1016/j.cmet.2015.07.026.

 

Kampen mot barnefedme: kan mer obligatorisk skoleundervisning om kosthold og matlaging være en løsning?

Antallet overvektige og fete barn øker over hele verden. Dette er nå et stort og alvorlig  helseproblem, og det vil med tiden bli enda større. Overvekt og fedme er risikofaktorer for en rekke sykdommer: sukkersyke, hjerte-karsykdommer, høyt blodtrykk og flere kreftsykdommer. Det er derfor helt nødvendig å gjøre noe for å dempe utviklingen av overvekt og fedme i befolkningen. Det er viktig å begynne med barn og unge fordi fete barn stort sett blir fete som voksne.

WHO har innsett problemet og i 2014 nedsatte direktøren for WHO, Margareth Chan, en kommisjon som hadde den megetsigende tittel «WHO’s Commission on Ending Childhood Obesity». Kommisjonen, som består av 15 medlemmer med stor og bred kompetanse, skal lage et dokument som beskriver hva som bør gjøres for å få mindre overvekt blant barn, og det gjelder i hele verden.

Det er vel og bra at WHO nedsetter et ekspertutvalg som skal gi råd til verden. Imidlertid har det viste seg at råd som kommer oven ifra lett blir bare dokumenter, med liten eller ingen effekt der det trengs, nemlig på grasrota. WHOs råd og anbefalinger retter seg stort sett mot landenes regjeringer og internasjonale bedrifter og organisasjoner. Men WHO har ingen makt, og rådene blir ikke fulgt opp med særlig entusiasme av de enkelte lands myndigheter.

Et eksempel er WHOs Globale strategi for Kosthold, fysisk aktivitet og helse. Strategien ble vedtatt av Generalforsamlingen i 2004. Den var initiert av Gro Harlem Brtundtland da hun var direktør for WHO, og jeg ledet arbeidet i den referansegruppe som WHO hadde satt ned. En skulle tro at Norge ville følge opp anbefalingene. Men lite er blitt gjort her til lands. Det skjer lite når rådene kommer oven ifra!

Men noe annet er det om initiativet kommer nedenifra, altså ved å mobilisere grasrota. Dette kan gjøres ved metoder som når hele befolkninger, og da er fjernsynsprogram viktige hjelpemidler. Det har vi sett her til lands, der Ingrid Espelid Hovig i Fjernsynkjøkkenet for 20-30 år siden fikk hele den norske befolkningen i tale. Det endret både kosthold og spisevaner i Norge. Det er ingen her i landet som har klart å ta opp stafettpinnen etter Ingrid.

Men internasjonalt er det en som har greid det, og det med glans: Jamie Oliver i England.

Han har ved å bruke TV-kanaler klart å sette vanlig og sund kost på menyen for millioner av barn og voksne, og internasjonalt er han er betydningsfull pådriver for et sunt kosthold. Hans innsats overfor barn og skoleungdom er beundringsverdig.

Nå har World Cancer Research Fund gått til han for å få hjelp i kampen mot overvekt og fedme hos barn. De har bedt ham å lage en spesiell blogg for dem. Grunnen til at kreftorganisasjoner vil kjempe mot fedme henger, som nevnt, sammen med at overvekt/fedme er en alvorlig risikofaktor for kreftutvikling.

Jeg har via World Cancer Research Fund (WCRF) fått tilgang til Jamie Oliver’s blogg, som ble publisert den 11. mai 2015. WCRF skriver om Jamie Oliver:

Jamie Oliver is a phenomenon in the world of food. He is well-known as one of the world’s best-loved television chefs and restaurateurs. Jamie’s passion for healthy food has led him to launch a global campaign to tackle the child obesity epidemic through better food education in schools.

Den bloggen han har skrevet er sitert her:

Jamie Oliver: Tackle child obesity with compulsory food education

According to the World Health Organization, 42 million children under the age of five were overweight or obese around the world in 2013.  I repeat, under the age of five…

Something is seriously wrong with our relationship with food and we need to act now before health services around the world become overwhelmed by the effects of preventable diet-related disease. It’s not just diseases like heart disease and stroke that are the issue. World Cancer Research Fund International’s analysis of worldwide research shows that there are now 10 cancers linked to being overweight or obese.

Despite the scale of the problem, however, there’s been a failure to tackle the global obesity epidemic. This is why I recently launched a global petition for Food Revolution Day this year to fight for compulsory, practical food education for all children in schools across the world.  Within a month we had well over 700,000 signatures, but now I really need your help to get more.

I profoundly believe that it is every child’s human right to have access to food education from a young age. Research suggests that developing healthy food preferences in childhood is more likely to result in healthy eating in adulthood. So it’s only when children have a knowledge and understanding of food, where it comes from, how it affects their bodies, and how to grow, cook and enjoy it, that we will be able to fix the terrible state of global health as it stands today.

I really need as many people as possible in every country to sign this petition and share it with their friends all over the world. With enough support, we can create a movement that’s powerful enough to make governments everywhere – including yours – to take action in the fight against diet-related diseases, and I really believe this is possible.

We’re lucky today that we can harness the power of technology to make our voices heard easily, instantly and ultimately, with impact. In 2014, my annual day of action, Food Revolution Day, created more than 1.4 billion impressions on Twitter in under 24 hours, all centred around the importance of food education, so I know people care.

Quite simply, I believe that signing this petition is the first step in changing the world. That’s a bold statement I know, but I’m confident that by harnessing our unified, global voice, we have the power to shape the future.

Let’s look at what I’m dreaming of here – it’s really not rocket science. I simply want every child to plant seeds, to witness food growing, to tend to it, nurture it, harvest it, have fun cooking it, and most importantly, to enjoy eating it and sharing it with the people they love. This is absolutely the heart of the solution – food education is an absolute necessity in reversing the poor health of future generations.

Think about it, any school subject can be taught through food – weighing ingredients in maths, planting and growing in biology, provenance in geography. I’m talking about an understanding of food that should instinctively and naturally be part of every day life, so it carries across the core subjects and can be easily embraced to widen that level of knowledge.

Already, there have been hugely positive steps in the right direction – last September, the government in the UK implemented the School Food Plan making food education compulsory in schools across England. And we’re not alone – Japan, Denmark, the Netherlands, Slovenia and Sweden are all applying similar strategies. But there are so many more countries where we must drive change.

Here’s why this petition will work – people power. You really can’t underestimate it. Over the years, I’ve worked with many leaders and politicians, and the one thing they’ve all consistently voiced is that if we demand change, they’ll action it, and that’s exactly what we did 10 years ago in the UK for my School Dinners petition. The campaign felt fruitless at the start but we put school food firmly under the spotlight, we were successful in getting new money put into schools and there’s been radical transformation across the whole system, with many schools going above and beyond what I ever thought possible. That’s people power for you, pure and simple.

Why I’m targeting G20 countries
I’m privileged in my position that I can reach a wide audience easily, and that’s why 30 seconds of your time to sign this petition will allow me to spread this fight even further. Good health, happiness and well-being should be our priority as individuals, no matter where you live and what stage of life you’re at but I also want to get food education onto the upcoming G20 agenda and, from there, to all corners of the world. The G20 is an international forum for global cooperation in today’s world. Its response to the global financial crisis is a testament to the impact G20 members can make when working together. Obesity costs roughly $2trillion dollars globally each year. So the G20 has a vested interest in addressing this burden and the tools to realise the solutions, making it the ideal target for this petition.

Over the past 15 years I’ve consistently, and often successfully, campaigned for better public health, so please trust me when I say that with your help, we can make a profound difference. Please sign and share the petition with everyone you know today, and together let’s change the world. We need to arm our children with the life skills they so urgently need to lead healthier, happier, more productive lives.  I’m optimistic for our children’s future.

Jamie’s Food Revolution Day this year is on 15 May. His petition to G20 countries can be signed here.

 

Initiativet startet I England, men Oliver nevner at en rekke land har fulgt etter , blant andre Danmark og Sveige. Men Norge glimrer med sitt fravær.

Var det en ide at norske organisasjoner som Kreftforeningen, Hjerte-Kar rådet, Diabetikerforbundet. Lærerorganisasjoner og liknende tok et felles initiativ og lagde en folkebevegelse mot overvekt og fedme?

Food Revolution Day er altså den 15 mai. Finn fram til Jamie Olivers bloggog skriv under. Jeg har gjort det.

nettadressen er slik:http://blog.wcrf.org/jamie-oliver-tackle-child-obesity-with-compulsory-food-education/

Kaare R. Norum

 

Kreft i tarmen og vitamin D

Vitamin D dannes i huden når den utsettes for ultrafiolett stråling. Vi kan få nok av vitaminet ved egen produksjon om vi er mye ute i solen, uten for meget klær på oss, og ikke har for mørk hud. I vårt land kan det bli vanskelig å få tilstrekkelig med vitaminet fra huden. Vi er derfor avhengig av tilførsel av vitamin D med kostholdet. De viktigste kildene er fet fisk, tran og vitaminiserte melkeprodukter. En barneskje tran daglig er en god forsikring; den gir i tillegg til Vitamin D også vitamin A og viktige fettsyrer.

Vitamin D omdannes i kroppen til det egentlige aktive stoffet som heter 1,25-dihydroksy-vitamin D. Omdanningen finner vesentlig sted i lever og nyre, men kan også skje i andre vev, f.eks. i immunceller. 1,25 dihydroksy-vitamin D kan oppfattes som et hormon, og det er med på å regulere en rekke geners aktivitet.

Mangel på vitamin D kan hos barn føre til raktitt (engelsk syke) og hos voksne til dårlig benstruktur med økt sjanse til benbrudd på glatt føre.

1,25  dihydroksy-vitamin D har også innflytelse på celledeling i immunapparatet og derved på infeksjonsbekjempelse og bekjempelse av kreftceller.

Kreft i tykktarm og endetarm er av de mest hyppige kreftformer i verden. Studier har vist at personer med høy konsentrasjon av vitamin D i blodet har mindre hyppighet av kreft i tarmene (1). Hva kan dette skyldes?

En forskninggruppe fra Dana-Farber Cancer Institute i Boston har nylig publisert en omfattende studie som kan forklare noe av mekanismen for denne gunstige virkningen av vitamin D (2). De har brukt individer fra to store helseundersøkelser i USA, det er Sykepleierundersøkelsen, som startet i 1976, og Helsearbeiderundersøkelsen, som startet i 1986. Undersøkelsene omfattet tilsammen over 170 000 individer. Hos om lag 50 000 av individene ble det tatt blodprøver, og konsentrasjonen av vitamin D ble målt.

Man undersøkte hvor mange av de 50 000 individene som hadde fått kreft i tykktarm og endetarm. Det var nesten 700.  Over halvparten av disse ble ekskludert fra studien fordi man ikke hadde patologiske preparater av kreftsvulstene, eller at blodprøvene var mangelfulle.

Tilsammen var det igjen 318 pasienter. Det ble så, på statistisk korrekt måte, plukket ut dobbelt så mange individer som ikke hadde kreft i tykktarm eller endetarm. Blodprøvene ble tatt av de undersøkte mer enn to år før kreften ble oppdaget.

Undersøkelsene bekreftet det andre forskere tidligere hadde funnet: det var lavere konsentrasjon av vitamin D i blodet til de som fikk kreft, enn de som ikke fikk det.

Kreftpasientenes svulster ble undersøkt på ny under mikroskop. Det man nå så etter, var i hvor stor immun-reaksjon kreftcellene hadde ført til i tarmvevet rundt svulsten. Man delte de undersøkte kreftsvulstene i to typer, de som hadde ført til god immun-reaksjon og de som ikke hadde det. Grunnen til denne oppdeling av pasientmaterialet er at kreftceller kan oppfattes av kroppens immunapparat som fremmede celler; noe som immunapparatet derfor burde reagere på (3). Videre er det fastslått at vitamin D har betydning for immuncellenes virksomhet og oppgaver (4).

Det var færre kreftsvulster med immunrespons hos individer som hadde hatt et høyt vitamin-D innhold i blodet, mens vitamin-D innholdet hadde ingen sammenheng med opptreden av svulster med liten immunrespons.

Disse funn ble tolket som at den beskyttende effekt av vitamin D for utvikling av kreft i tykk- og endetarm kan skyldes at vitaminet fører til en økt immunaktivitet mot kreftcellene. Da vil et økt innhold i kroppen (og blodet) føre til et bedre immunsvar, og det kan dempe veksten av eller ødelegge kreftcellene.

1.Ma Y, Zhang P, Wang F, Yang J, Liu Z, Qin H.:Association between vitamin D and risk of colorectal cancer: a systematic review of prospective studies. In J Clin Oncol. 2011 Oct 1;29(28):3775-82. doi: 10.1200/JCO.2011.35.7566.

2.Song M, Nishihara R, Wang M, Chan AT, Qian ZR, Inamura K, Zhang X, Ng K, Kim SA, Mima K, Sukawa Y, Nosho K, Fuchs CS, Giovannucci EL, Wu K, Ogino S. :Plasma 25-hydroxyvitamin D and colorectal cancer risk according to tumour immunity status. In Gut. 2015 Jan 15. pii: gutjnl-2014-308852. doi: 10.1136/gutjnl-2014-308852.

3.Gajewski TF, Schreiber H, Fu YX. :Innate and adaptive immune cells in the tumor microenvironment.in Nat Immunol. 2013 Oct;14(10):1014-22. doi: 10.1038/ni.2703. Review.

4.Veldhoen M, Brucklacher-Waldert V.:Dietary influences on intestinal immunity. In Nat Rev Immunol. 2012 Oct;12(10):696-708. doi: 10.1038/nri3299. Review.

 

Nedsatt fettforbrenning og sykdomsrisiko

Mennesket tilpasser seg over tid, og dette gjenspeiler seg ofte i genene våre. Skandinaver og afrikanske høyslettefolk (masaier) har til eksempel gener som gjør at de kan fordøye melkesukker gjennom hele livet, noe andre folkeslag ikke kan. Bakgrunnen er at vi og masaiene har hatt melk og melkeprodukter som viktige deler av kostholdet gjennom svært mange generasjoner. Genene har etter hvert endret seg, eller mutert, til vår fordel.

Eskimoer og andre folkeslag som lever i polære strøk nær is og snø har et tradisjonelt kosthold som vesentlig består av fett og proteiner, og nesten ikke karbohydrater. I disse befolkningene har en spesiell variasjon av enzymet carnitine palmityltransferase (1), meget stor utbredelse. Dette enzymet er nødvendig for at lange fettsyrer skal komme inn i cellene forbrennings-partikler (mitokondriene). Her blir fettsyrene forbrent og skaffer energi og varme. Opptil 50 % av eskimoene, som lever i Nord-Canada, har gener som gir dem en variasjonen av palmityltransferasen (2). Denne varianten fører til en nedsatt forbrenning av fettsyrer inne i cellenes mitokondrier. Hvorfor eskimoer, og andre folkeslag som bor i polære strøk, har denne varianten av palmityltransferasen, vet vi ikke. Er det for å bremse på fettforbrenningen og derved spare noe på fettet til tider der tilførsel av mat er begrenset? Det må i alle fall være fordeler for folk nær polarisen som har denne enzym-varianten. Hos andre folkeslag kan nemlig mutasjoner i palmityltransferase-gener føre til sykdommer.

Men bare fordeler med en endret palmityltransferase hos eskimoer er det ikke. Spebarn og småbarn, som har den eskimoiske varianten av palmityltransferasen har økt hyppighet av infeksjonssykdommer. I denne befolkningen er det økt spebarn- og småbarnsdødelighet (3). Infeksjonene hos barna fører til feber og derved en økt forbrenning for å heve kroppstemperaturen. Ved at de har en langsom forbrenning av fettsyrer i mitokondriene, brukes blodsukkeret til forbrenning, og døden inntrer på grunn av altfor lavt blodsukker. Dette kan forklare dødsårsaken, men ikke den økte hyppigheten av infeksjoner.

En mulig forklaring til den økte opptreden av infeksjoner hos eskimobarna finner vi antagelig i immunforsvaret. Flere typer immunceller trenger nemlig en god tilførsel av energi for å fungere som de skal. Hvilende immunceller av den såkalte T-typen er lite metabolsk aktive. Men når de blir aktivert, skrues metabolismen opp, og dette er avhengig av forbrenning av fettsyrer. De T-cellene som skal huske sine oppgaver gjennom et langt liv, har mange mitokondrier. Når det er bruk for immunceller, oppreguleres carnitine palmityltransferasen (4)slik at de får nok energi til både å huske hva de skal og til å utføre sine oppgaver, nemlig drepe inntrengende bakterier og andre sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Det er mulig at dette ikke fungerer optimalt hos eskimobarn som har en avart av palmityltransferasen. Hos disse barna kan en derfor tenke seg at både huskeprosessen og angrepsprosessen til immun-cellene er svekket. Dette kan forklare den økte infeksjonshyppigheten.

Litt personlig til slutt: min interesse for det tema som jeg tar opp i denne bloggen, kommer delvis av at jeg er opptatt av ernæring og kosthold, men også fordi jeg for femti år siden tok min doktorgrad på carnitine palmityltransferasen (5). Det kan være et eksempel på at biokjemisk grunnforskning kan ha betydning for økt forståelse av sykdom og helse.

Jeg ønsker mine blogg-lesere et godt nytt år!

 

Kaare R. Norum

(1)NORUM KR.:PALMITYL-COA:CARNITINE PALMITYLTRANSFERASE. PURIFICATION FROM CALF-LIVER MITOCHONDRIA AND SOME PROPERTIES OF THE ENZYME. Biochim Biophys Acta. 1964 ;89:95-108.

(2)Gessner BD, Gillingham MB, Wood T, Koeller DM:Association of a genetic variant of carnitine palmitoyltransferase 1A with infections in Alaska Native children.J Pediatr. 2013 Dec;163(6):1716-21.

(3)Gessner BD, Gillingham MB, Birch S, Wood T, Koeller DM.:Evidence for an association between infant mortality and a carnitine palmitoyltransferase 1A genetic variant. Pediatrics. 2010 Nov;126(5):945-51

(4)van der Windt GJ1, Everts B, Chang CH, Curtis JD, Freitas TC, Amiel E, Pearce EJ, Pearce EL:Mitochondrial respiratory capacity is a critical regulator of CD8+ T cell memory development. Immunity; 36:68-78. 2012.

(5) Norum KR: Enzymic acylation ofcarnitine. Universitetsforlaget, Oslo, 1965.