Overvekt, slanking og sykelighet.

Ukens lesning ga ganske magert utbytte, men det var to artikler om overvekt og slanking som kanskje vil interessere noen blogglesere.

Den første var om vektreduksjon og sykelighet.

Det er velkjent at overvekt er assosiert med både sykelighet og mortalitet. Det gjelder sukkersyke, hjerte-karsykdommer og kreft.

På den annen side har det blitt rapportert at det å være litt overvektig for eldre mennesker kan være en fordel; de tåler sykdommene bedre og har fett å tære på om matlysten svikter.

Det har derfor vært reist spørsmål om man egentlig skal råde eldre personer med moderat overvektig om å gå ned i vekt.  En skotsk forskergruppe har gått igjennom hva som er publisert om dette. De har tatt for seg studier der personene er fulgt gjennom lengre tid, og konklusjonene er ganske klare (1): Det er for overvektige som bevisst slanker seg ved å spise en fettfattig og energifattig diet, mindre sykelighet og dødelighet enn om de forble fete. Den nedsatte dødelighet og sykelighet gjaldt både hjerte- og karsykdommer og kreft. For overvektige personer med sukkersyke, vil også en slankekur ha store fordeler.

Så konklusjonen klar: er du overvektig så lønner det seg å gå ned i vekt, både ved å spise mindre av fet mat og ved å øke den fysiske aktiviteten. Og det gjelder både for unge og eldre folk.

Den andre artikkelen handler om overvekt og demens.

Det er dessverre slik at både overvekt og demens øker i hyppighet og omfang over store deler av verden. Er det noen sammenheng mellom de to tilstander? Singh-Manoux og medarbeidere (2) har undersøkt dette ved å bruke data fra den store engelske Whitehall-studien, en befolknings-studie som omfatter mangfoldige tusen individer undersøkt regelmessig gjennom flere ti-år. Forskerne fulgte vel 10 000 individer (33 % kvinner) som i 1985 var mellom 35 og 55 år gamle. De ble veiet og målt seks ganger i frem til 2015. Det diagnostisert 329 tilfelle av demens. Så undersøkte de sammenhengen mellom vekt og demens. De fant at folk som var overvektige ved 50- års alder hadde mer demens enn de som var normalvektige. Det var ingen ssammenheng hos dem som var fete  i 60 og 70 års alderen.  De som ble demente, tok av i vekt i årene før demensen viste seg. Mange demente bli faktisk magre.

Konklusjonen til Singh-Manoux og medarbeidere er derfor at fedme midt i livet og nedgang i kroppsvekt i eldre alder er karakteristisk for demens, og forskerne mener at den overvekts-bølgen som vi ser for tiden, vil føre til at vi vil få mer demens i årene som kommer.

  1. Ma C. og medarbeidere: Brit. Med.J 2017;359:4849-63.
  2. Singh-Manoux A. og medarbeidere. Alzheimer & Dementia 2017: 1-9

Vennlig hilsen fra

Kaare R. Norum

Hukommelse og trim, både med muskler og med hjerne.

Det har lenge vært en «medisinsk sannhet» at hjernen har godt av å bli brukt, og at fysisk aktivitet skal være bra for hukommelsen, i alle fall for å forhindre kognitiv svikt i eldre alder.

Mest omtalt er kanskje det at eldre taxi-sjåfører i London, har en større hippocampus enn folk flest. Hippocampus er den delen av hjernen som styrer og lagrer vår hukommelse. Taxi-sjåførene må huske en uendelighet av adresser i London, og man har ment at denne opptreningen av hukommelsen fører til et økt antall nerveceller i hippocampus.

Det har vært få beviser for disse «sannheter». For få år siden publiserte Vivar og medarbeidere et foreløpig sammendrag av hva som var kjent om trening og hukommelse (1). Nå har noen av disse forskerne sammen med et annet team publisert en oppsiktsvekkende studie i Cell Metabolism (2). Forskerne har funnet eksperimentell evidens for at stor muskulær aktivitet fører til bedre hukommelse hos mus, og at disse funnene trolig kan ha betydning for mennesker.

Det er et samarbeid mellom forskerteam fra USA og Tyskland som har utført undersøkelsene. De har benyttet seg av både cellekulturer og levende mus. Muskelceller fra rotter, som i cellekulturer ble stimulert til økt metabolsk aktivitet, førte til at muskelcellene produserte økte mengder av et protein som kalles cathepsin B. Dersom dette proteinet settes til en kultur av hippocampus-celler fører dette til en økt nydannelse av slike hjerneceller. Dette kommer av at cathepsin B fører til en nydannelse av vekstfaktorer som stimulerer nerveceller til å vokse og dele seg.

Mus som i noen uker ble satt på en tredemølle slik at de måtte løpe lenge, fikk økte mengder av cathepsin B i blodet. Disse musene fikk bedret sin hukommelse. Men mus som var genetisk endret slik at de ikke kunne danne cathepsin B, fikk ikke noen endring i sin hukommelse, selv etter lang muskeltrening.

Det hyggelige ved disse vitenskapelige funnene er at de forklarer det som en lenge har trodd, nemlig at fysisk aktivitet kan bedre hukommelsen.

Dersom disse funnene, i cellekulturer og i levende mus, om sammenhengen mellom cathepcin B og hukommelse, kan konfirmeres i funn hos mennesker, vil dette kanskje på sikt kunne være en medikamentell måte hvorpå hukommelsen kan bedres hos mennesker. Dette vil jo være en fordel hos eldre, som ikke kan klare så meget fysisk aktivitet.

At funnene fra mus og muskelcellekulturer kan har overføringsverdi til mennesker, synes rimelig: Forskerne fant nemlig at både hos aper og mennesker var blodkonsentrasjonen av cathepsin økt adskillig etter fire måneders løpetrening. Økingen av cathepsin B i blodet var korrelert til en bedring i hukommelsen hos mennesker.

Med hilsen fra Kaare R. Norum, som ønsker fortsatt god sommer, med mye fysisk aktivitet.

 

  1. Vivar CPotter MCvan Praag H.: All about running: synaptic plasticity, growth factors and adult hippocampal neurogenesis. In Curr Top Behav Neurosci.2013;15:189-210. doi: 10.1007/7854_2012_220.

 

  1. Y. Moon, H. van Praag et al: Running-induced systemic cathepsin B secretion is associated with memory function. In Cell Metabolism,2016 Jun 21. doi: 10.1016/j.cmet.2016.05.025.