Morsmelk, mors vekt og hennes spisevaner.

 

Alle kvinner legger på seg under en graviditet.  Det er normalt. Både fosteret og livmoren vokser. Men det er mer enn det: gravide kvinners fettvev øker også. Det er fysiologisk: det skal være et ekstra fettlager for at moren etter fødselen kan lage næringsriktig  morsmelk med en del fett i.

Men det er ikke likegyldig hva slags fett som fosteret og den nyfødte får i seg via navlesnor eller fra brystvorten.  Fosteret og den nyfødte skal ha meget av viktige umettede fettsyrer og fettløselige vitaminer. Dette er viktig for å bygge opp et vel fungerende sentralnervesystem. Hjernevev og øyets netthinne trenger spesielle fettsyrer og karotenoider (fargestoffer) for å utvikle seg og fungere normalt.

Det spesielle behovet for enkelte typer av fettsyrer gjenspeiles i fysiologiske mekanismer som har utviklet seg, en slags evolusjonsmessig tilpassing: det er nemlig helt spesielle transportveier både i placenta (morkaken) og i brystkjertelen som fører til en lettere overføring fra kvinnens blod av fettsyrer som fosteret eller den nyfødte trenger.  Det gjelder blant andre umettede fettsyrer av omega-3 typen. Men en forutsetning for at fosteret og den nyfødte skal få slike fettsyrer til sin hjerne, er at mor har hatt slikt fett i sitt kosthold, både før og under graviditeten og mens hun dier sitt barn.

Panagros og medarbeidere har nylig publisert en studie av brystmelkens sammensetning hos normalvektige og overvektige mødre (1). De fant at overvektige mødre hadde mindre av omega-3-fettsyrer og av lutein i sin melk enn normalvektige kvinners brystmelk.  Omega-3-fettsyrene er, som nevnt ovenfor, viktige fettsyrer for hjernevevets oppbygging. Lutein er et gult karotenoid som er viktig i øyets netthinne, og derfor for et normalt syn.

Undersøkelsen er fra Boston-området i USA, og reflekterer til en viss grad det kostholdet som folk flest og mødre der har. Men det er altså forskjell på den morsmelken fete eller normalvektige kvinner produserer til sine barn.

Morsmelkens fettsammensetning er avhengig av det mødrene har spist og spiser.  Med andre ord synes det som om overvektige kvinner spiser både usunnere og mer mat og drikke enn de normalvektige.

Har slike undersøkelser fra USA noen betydning for norske forhold?  Ja, de er helt grunnleggende, nemlig at mors kosthold har betydning for hennes ufødte og nyfødte barns utvikling. Det har en gyldighet som gjelder over landegrensene.

Vi har derfor gode råd til slike kvinner: prøv å unngå overvekt, og tenk på hva ditt barn virkelig trenger av spesielt viktige næringsstoffer: flerumettet fett av omega-3-typen og fettløselige vitaminer.  Dette kan gravide og mødre til nyfødte barn lett få i seg ved å spise fet fisk som makrell og sild, og/eller daglig ta en skje tran. Dessuten bør de spise rikelig med frukt og grønnsaker. Hørt det før?  Vanskeligere er det ikke!

Men i praksis viser det seg ganske vanskelig. Norske gravide kvinner er nemlig fetere nå enn før. Og som i USA, har de tykke gravide kvinner et usunnere kosthold enn normalvektige. Det har nemlig vist seg at overvektige gravide kvinner drikker langt mer av sukret brus enn normalvektige gravide.

Man kunne nesten si: ta tran i stedet for brus!

  • P G Panagos et al.: Breastmilk from obese mothers has pro-inflammatory properties and decreased neuroprotective factors. In of Perinataology 7. January 2016 doi: 10.1038/jp. 2015.199

 

 

 

Kaare R. Norum

Middelhavskost – Viktig hjerneføde.

Hjernen har kroppens største energibehov. Det er vesentlig glukose eller blodsukker som forbrennes for å skaffe hjernen energi. Under denne omsetningen dannes det tallrike reaktive biprodukter, såkalte oksidanter. Om disse ikke tas hånd om, vil de kunne skade hjernevevet. Men hjernevevet og blodet har tallrike antioksidanters, slik at det som regel går bra. På sikt, vil imidlertid selv et lite underskudd på antioksidative stoffer kunne skade hjernevevet.

På denne bakgrunn har vi fra ernæringshold fremhevet betydningen av å innta rikelig med matvarer som inneholder antioksidanter. Derved kan hjernen beskyttes mot oksydative skader, som kan føre til svekket hukommelse og utvikling av Alzheimers sykdom.

Men disse rådene har, til nå, bare vært basert på indirekte kunnskaper, og ikke på eksperimentelle undersøkelser.

I mai i år ble en randomisert, klinisk undersøkelse om kosthold og aldersrelatert kognitiv svikt publisert i JAMA Internal Medicine (1). Studien var spansk, deltagerne, både forskere og pasienter var fra Barcelona.

Det var om lag 500 personer med i undersøkelsen, omtrent like mange kvinner som menn; alderen var mellom 55 og 80 ved starten av undersøkelsen, som varte i nesten 5 år. Personene som var med i undersøkelsen, hadde alle høye risikofaktorer for å utvikle hjerte-karsykdommer. De fikk derfor alle en diett som skulle redusere risikoen for slike sykdommer. Materialet ble ved loddtrekning delt i tre grupper, en fikk bare råd om å ha et kosthold med lite av mettet fett, det var den såkalte kontrollgruppen.

De andre to gruppene (eksperimentgruppene) ble satt på et ganske strengt Middelhavskosthold. Det kostholdet er vesentlig basert på et høyt inntak av vegetabilske, friske råvarer, i hovedsak bladgrønnsaker, rotfrukter, friske frukter og bær og friske urter.   Kostholdet inneholder ganske små porsjoner av kjøtt, fisk, egg og ost til måltidene.  Energiinntaket skal svare til energiforbruket og saltmengden i kostholdet er lavt. Litt vin hører med i Middelshavskostholdet! En av de eksperimentelle gruppene hadde et tillegg på 1 liter prima (virgin) olivenolje i uken, den andre eksperimentelle gruppen hadde i tillegg til Middelhavsdietten 30 gram nøtter daglig.  Blandingen besto av 15 gram valnøtter, 7.5 gram hasselnøtter, og 7.5 gram mandler.

Hukommelse og andre kognitive funksjoner ble testet ved førsøkets begynnelse og ved avslutning, som gjennomsnittlig var etter vel 4 år.

Resultatene viste en tydelig kognitiv bedring hos de som hadde levd på et middelhavskosthold med tillegg av olivenolje eller nøtter, mens kontrollgruppen fikk i løpet de vel fire årene forsøket varte en nedsatt kognitiv funksjon. Fordelene ved Middelhavskostholdet var uavhengig av kjønn, energiinntak, utdannelsesnivå, apolipoprotein genotype, vaskulære risikofaktorer og alder. Det siste er viktig. Det er altså aldri for sent å starte med et kosthold som vil holde hjernen i orden!

Funnene som ble presentert, er i god overensstemmelse med tidligere epidemiologiske undersøkelser. Disse har vist at et middelhavskosthold med rikelig av olivenolje synes å dempe på utvikling av hukommelsestap og Alzheimers sykdom. Men funnene i den refererte publikasjonen gir oss langt sikrere data fordi undersøkelsen er en velorganisert randomisert, eksperimentell og prospektiv undersøkelse. Og slike finnes det dessverre ikke mange av innen ernæringsfaget.

Hva betyr dette for oss som ikke bor ved Middelhavet? Budskapet bør være mer bruk av frukt og friske grønnsaker, nøtter og olivenolje i det daglige kostholdet, og dempe noe på bruken av smør og annet mettet fett. I tillegg bør vi spise mindre kjøtt. En hel liter olivenolje i uken passer dårlig inn i et norsk kosthold. Men vi kan bruke adskillig mer enn vi vanligvis gjør, og øke inntaket av nøtter! En daglig spiseskje tran vil gi oss verdifulle flerumettede fettsyrer, dessuten er tranen tilsatte store mengder antioksidanter for at den ikke skal harskne. Og det er ikke farlig å innta mer av det som navnet på denne blogger sier: grovt brød og poteter.

Kaare R. Norum

1.C Valis-Pedret, A Sala-Vila, M Serra-Mir et al: Mediterranean Diet and Age-Related Cognitive Decline. A Randomized Clinical Trial. JAMA Intern med. Published online May 11, 2015. Doi:10.1001/jamainternmed.2015.1668