About krnorum

Professor emeritus i ernæring

Overvekt og fedme hos eldre menn: hvor farlig er det, egentlig?

Overvekt og fedme øker i hele verden, og med dette følger en del uheldige helsetilstander. Det er en statistisk sammenheng mellom overvekt og fedme på den ene siden, og opptreden av sukkersyke, hjerte-og karsykdommer, og flere typer kreft på den andre siden.  De rådene som gis fra helsemyndigheter, er derfor at man skal unngå overvekt og fedme for derved å holde seg frisk og i form lengre, ja langt ut i eldre år. Den logiske følge av slike råd er at det vil være en fordel for overvektige individer å gå ned i vekt.

Men gjelder det for alle?  Fra Kina er det nylig kommet en undersøkelse som nyanserer anbefalingene noe. Zhi-Bing Li og medarbeidere fra det førende universitetssykehus i Beijing har undersøkt hvordan det går med eldre menn som har en lett sukkersyke. De har fulgt nesten 900 menn i 10 år. Det var menn som var mellom 60 og 90 år ved undersøkelsens start og som hadde nedsatt glukose-toleranse ): et forstadium til sukkersyke, eller de hadde en lett sukkersyke. Individene ble fulgt opp regelmessig i løpet av de ti årene, og både helsetilstand og vekt ble registrert.

De undersøkte hvor mange som var døde eller hadde fått hjerte- og karsykdommer i løpet av 10 år.  Sammenhengen mellom sykelighet og vektendringer i løpet av 10-års-perioden viste en U-formet kurve. Dette gjaldt både for dødelighet og for opptreden av hjerte- og karsykdommer.  Det vil med andre ord si at det var farligere å gå opp i vekt og å gå ned i vekt, enn å være på et stabilt vektnivå gjennom 10 år. At økende vekt var uheldig, var ikke overraskende, men at det var farlig å gå ned i vekt, kom som et noe uventet resultat.

Årsaken til at det var uheldig å gå ned i vekt, kan være flere.  Vekttapet kan være på grunn av sykdom, eller perioder med ensomhet og dårlig ernæring. Men også de menn som hadde slanket seg, altså aktivt gått inn for å bli tynnere, hadde økt dødelighet og større risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Hva kan årsakene til det være? Vanskelig å si, men det forteller at det å være moderat overvektig i høy alder kanskje ikke er så farlig.  De ekstra kiloene man som en eldre eller gammel mann har på kroppen, kan være en fordel om en blir syk eller mister matlysten. Da har man på, eller i, sin egen kropp gode energireserver, som hjelper en over en periode med dårlig matlyst og nedsatt motstandskraft mot sykdom.

De kinesiske forskerne konkluderer sin undersøkelse med at eldre menn med sukkersyke og nedsatt glukosetoleranse, bør beholde sin kroppsvekt, selv om de er overvektige.  Det er uheldig for dem både å gå ned i vekt og å bli tykkere.

Med hilsen

Kaare R. Norum

  1. Zhi-Bing Li og medarbeidere: Effect of body mass index and weight change on mortality in older med with impaired glucose regulation. In Experimental Gerontologi (2017), doi: 10.1016/j.exger. 2016.12.022

Årets første sukkerblogg, – og det blir nok ikke den siste!

I min blogg fra 5. desember 2016 omtalte jeg en pressekonferanse med Helseministeren, der jeg spurte ham om det ville komme noen politiske utspill for å dempe sukkerkonsumet i Norge. Jeg fikk som (forventet) svar om at det var innført en sukkeravgift her i landet og det var nok. Han ville ikke innføre noen ekstra avgifter på de produktene som virkelig betyr noe for barn og ungdoms utvikling av overvekt og fedme, nemlig sukkerholdige leskedrikker.

Opp mot juletider i fjor var sukkeret på ny omtalt i fagpresse og i landets aviser. Bakgrunnen var at det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Annals of Internal Medicine (1) publiserte en oversiktsartikkel om hvor meget sukker man egentlig burde bruke. Anbefalingene fra offisielt amerikansk hold og fra Verdens helseorganisasjon er at sukkerinntaket bør være mindre en 10 % av det daglige energiinntaket. Men oversiktsartikkelen i Annals of Internal Medicine hevdet at den forskning som lå til grunn for disse anbefalingene, var langt i fra god nok. Forfatterne mente altså at sukkerinntaket godt kunne være større enn de offentlige anbefalingene.

Men denne oversiktsartikkelen var skrevet av personer som var støttet av amerikanske firmaer som lever av å selge sukkerholdige drikker.  Artikkelen var med andre ord ganske uvitenskapelig og partisk i sin tekst og sine konklusjoner. Den var så «skeiv» at lederskribentene i det samme tidsskriftet  (2) kritiserte redaksjonen av Annals of Internal Medicine for at de hadde publisert oversiktsartikkelen. Samtidig påpekte lederskribentene alle de feilkonklusjoner og unøyaktigheter som oversiktsartikkelen hadde kommet med. I lederartikkelen sto det blant annet : In summary, our concerns about the funding source and methods of the current review preclude us from accepting its conclusion that recommendations to limit added sugar consumption to less than 10% of calories are not trustworthy. Policymakers, when confronted with claims that sugar guidelines are based on “junk science,” should consider whether “junk food” was the source.

Men forfatterne av oversiktsartikkelen og de firmaer som støttet dem, fikk valuta for pengene: artikkelen ble sitert i nesten alle de største avisene i verden, og avisleserne fikk ikke vite hvem og hvilken industri som sto bak.  Derved kunne folk flest igjen si: hva skal vi stole på? Artikkelen skapte en tilstrekkelig stor usikkerhet hos folk flest, slik at mange nå igjen tror at sukkeret ikke er til noen skade, hverken for barn eller voksne. Men det er fullstendig galt!

Den oppmerksomhet som artikkelen i Annals of Internal Medicine fikk i verdenspressen, har ført til en interessent rettssak som kommer opp i California senere i år. Det er «The Center for Science in the Public Interest», som er en «nonprofit health advocacy group based in Washington, DC, that focuses on nutrition and food safety policies», som har stevnet Coca-Cola for usannheter i markedsføringen av sukrede leskedrikker. Her er en oversikt over hva Coca-Cola er anmeldt for:

The Center for Science in the Public Interest sent out a press release yesterday to announce a lawsuit filed on behalf of the nonprofit Praxis Project.

The complaint says Coca-Cola and its trade association, the American Beverage Association (ABA), mislead the public when they trash the science linking sugary drinks to obesity, type 2 diabetes, and the like.

It cites the August 2015 account in the New York Times of Coca-Cola’s funding of the Global Energy Balance Network, which aimed to shift attention from poor diets as a cause of obesity to lack of physical exercise.  Coca-Cola spent $120 million on research from 2010 to 2015 that could cast doubt on evidence linking health risks to sugary drinks.

It also cites quotations from officials of Coca-Cola and the ABA and researchers they fund “making false and deceptive statements about sugar-sweetened drinks.”  For example:

  • Coca-Cola’s senior vice president, Katie Bayne, claims that“[t]here is no scientific evidence that connects sugary beverages to obesity.
  • “Simply put, it is wrong to say beverages cause disease,” the ABA stated in another
  • One of the scientists funded by Coca-Cola, Dr. Steven Blair, stated that“there is really virtually no compelling evidence” that sugar drinks are linked to the obesity epidemic.

The complaint also charges that Coca-Cola paid dietitians to promote sugary drinks; it quotes one dietitian who suggested that an eight-ounce soda could be a healthy snack, like “packs of almonds.”

Det skal bli interessent å følge denne rettsaken!

Godt nytt år fra

Kaare R. Norum

  1. Jennifer Erickson,  Behnam Sadeghirad, Lyubov Lytvyn, Joanne Slavin & Bradley C. Johnston: The Scientific Basis of Guideline Recommendations on Sugar Intake:A Systematic Review. Annals of Internal Medicine, REVIEWS|20 DECEMBER 2016.
  2. Dean Schillinger & Cristin Kearns: Guidelines to Limit Added Sugar Intake: Junk Science or Junk Food? Annals of Internal medicine: EDITORIALS|20 DECEMBER 2016.

Morsmelk: det naturlige er det beste

Binyrebarkens hormoner er viktige regulatorer for vår metabolisme ,- vårt stoffskifte. Et av de viktigste hormonene som dannes i binyrebarken, er kortison.

Relasjonen mellom binyrebarkhormoner og spebarnsutvikling er ganske kompleks, avhengig av hormonenes konsentrasjon og når de virker i svangerskapet. Mors kortison øker gradvis under svangerskapet, og spesielt mener en at den markerte økningen i mors kortisol i blodet de siste ukene før fødselen betyr meget for spebarnets utvikling av lungevevet og for modningen av fosterets tarmer, slik at tarmtottene forlenges og derved øker tarmenes evne til å ta opp viktig føde.

Det er funnet at økt næringsopptak under avvenningsperioden fører til en mindre fare for utvikling av overvekt senere i livet. Dette er det vist hos forsøksdyr. Men hvordan er dette for mor og spebarn som får morsmelk? Det er i flere sammenliknende undersøkelser funnet at amming beskytter mot senere overvekt hos 2-åringer og at overvekt hos småbarn gir økt fare for fedme og overvekt senere i livet.

Jennifer Hahn-Holbrook og medarbeidere (1) stilte seg spørsmålet om morsmelkens innhold av kortison hadde noen innflytelse på kroppsvekt i de første to leveårene. Deres undersøkelse omfatter 51 mødre som ga sine barn (25 gutter og 26 piker) morsmelk gjennomsnittlig i 11 måneder, de siste månedene med noe tilleggs føde. Forskerne fulgte alle barna i 2 år, og de ble målt og veid etter 3,6,12 og 24 måneder. Prøver av morsmelkene ble tatt hver tredje måned, og melkens innhold av kortison ble målt.

Spedbarn som ved 3 måneders alder var eksponert for morsmelk med høy konsentrasjon av kortison fikk signifikant mindre kroppsvekt ved 2 års alder enn barn som fikk morsmelk med lavt innhold av dette binyrebarkhormonet.  Denne positive utviklingen var mer uttalt hos pikebarn enn hos smågutter.

Dette er en studie som viser hvor viktig der er å gi barnet det som naturen selv har funnet ut, og at selv ikke de beste erstatninger er fullverdige.

Funnene kan være med å forklare det fenomen at barn som har fått morsmelk er mindre tilbøyelige til å utvikle overvekt og fedme  når de vokser opp. Det er noe bra med metabolske signaler som settes i svært ung alder!

Dette blir antagelig årets siste blogg fra meg. Takk for alle dere som følger med hva en eldre professor finner av interesse i den aktuelle vitenskapelige litteratur. Jeg sier som den japanske kunstner og filosof HOKUSAI  sa i 1833: Det gjelder å holde det gående!

  1. Hahn-Holbrook og medarbeidere: Cortisol in Human Milk Predicts Child BMI. In: Obesity. 24:2471-74.  doi:10.1002/oby.21682.

Hilsen fra

Kaare R. Norum, som ønsker alle sine lesere en riktig god jul !

Tarmbakterier og vår helse.

Vi har utallige bakterier i våre tarmer: det er flere bakterier i tarmen vår enn vi har celler i vår egen kropp. De fleste bakteriene finnes i tykktarmen. I de senere årene har en blitt oppmerksom på at endringer i tarmens bakterieflora kan føre til blant annet overvekt og fedme, sukkersyke og hjertekarsykdommer. Hva er mekanismen bak endringene i vårt stoffskifte som gir oss mer av disse metabolske sykdommene? Det er sykdommer som henger sammen med et såkalt «vestlig» kosthold?

Bakteriene i tykktarmen danner en rekke nedbrytningsstoffer eller metabolitter som kan absorberes av kroppen vår. Det er metabolitter av gallesyrer, av vitaminer og av fettstoffer som kommer ned til tykktarmen. Her omdannes også ufordøyd stivelse fra korn og grønnsaker til stoffer som bakteriene kan leve av, og som de bruker til sin formering. De fleste av disse nedbrytningsproduktene er korte fettsyrer, som eddiksyre og smørsyre.  Det meste av dette bruker tarmbakteriene selv. Men noen av disse nedbrytningsproduktene kommer fra tykktarmen via blodet over i kroppen. Er det noen av disse produktene fra tarmbakteriene som påvirker kroppens stoffskifte slik at metabolske sykdommer lettere opptrer? Kan det være at bakterienes stoffskifteprodukter påvirker vertsorganismens gener?

Vårt arveapparat, det såkalte genom, er i cellekjernene organisert i en komprimert struktur som kalles kromatin. I kromatinet finnes det proteiner som kalles histoner. Disse fungerer nærmest som spoler som det meget lange genomet kan snurres opp på og pakkes effektivt. Her ligger genene nærmest gjemt, og de er inaktive. Men histonene kan påvirkes av kjemiske stoffer, og dette kan føre til at gener blir blottlagte og dermed kan de aktiveres. En slik aktivering av genene kan føre til produksjon av proteiner som kan ha metabolske effekter.

Krautkramer og medarbeidere (1) har testet hypotesen eller ideen om at enkelte av de stoffskifteproduktene som blir dannet av bakteriene i tykktarmen, kjemisk kan reagere med histoner, og derved via endret genaktivitet sette i gang produksjon av stoffer som har en virkning på kroppens metabolisme. Kanskje er det via denne veien at tarmbakteriene endrer vårt stoffskifte?

De fant at stoffskifteprodukter, vesentlig korte fettsyrer (maursyre og eddiksyre), fra mikrobene i tykktarmen reagerte kjemisk med histoner. Denne prosessen var avhengig av hva slags kosthold som forsøksdyrene hadde.

Forskerne fant at mange av de kjemiske endringene (metylering eller acetylering) som fant sted i histonene hos rotter som sto på en vanlig rottediett med mye av komplekse karbohydrater, ikke fant sted om dyrene ble gitt et kosthold som liknet mer på det «vestlige» kostholdet. De fant at bakterieproduktene påvirket det genetiske apparatet i flere typer vev, både lever, tarm og fettvev.

Videre fant de at forsøksdyr som ikke hadde bakterier i sin tarm ikke fikk endringer i sitt kromatin og sine histoner, men de fikk dette dersom de fikk tilført samme type korte fettsyrer som bakteriene normalt danner i tykktarmen.

Forskerne avslutter sin korte, men meget viktige vitenskapelige rapport med å postulere at deres funn vil ha stor betydning for å forstå den komplekse funksjonelle interaksjon det er mellom kostholdet, tykktarmens bakterier og vår helse. Og det er jeg helt enig i! Dette er interessent forskning av høyeste klasse.

  1. A. Krautkramer og medarbeidere: Diet-Microbiota Interactions Mediate Global Epigenetic Programming in Multiple Host Tissues. In Molecular Cell 64, 982-992, December 1, 2016.

 

Hilsen

Kaare R. Norum

Utviklingen i norsk kosthold 2016: en ganske god, men litt for søt pressekonferanse.

Fredag den 2.12.2016 ble det holdt en pressekonferanse i Helsedirektoratet med Helseminister Bent Høie til stede. Temaet for konferansen var å legge frem de siste tallene for utviklingen av kostholdet i Norge.

Møtet ble innledet av helseministeren. Deretter slapp Helsedirektoratet til med det nye tallmaterialet, og vi fikk alle et hefte som viser de tallene vi har per i dag, med tallrekker bakover i nesten 50 år.

Det trykte materialet var bra:  https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold.

Pressemeldingen fra lanseringen ligger her: https://helsedirektoratet.no/nyheter/norsk-kosthold-mer-kjott-mindre-sukker.

Det fremgikk av både muntlig redegjørelse og det skriftlige materialet at kostholdet I Norge er ganske bra. Men at det kan gjøres adskillig bedre om en får ned kjøttforbruket, får opp inntaket av fisk og havets produkter, spiser mindre ost og mer frukt og grønnsaker. Videre er sukkerforbruket altfor høyt i forhold til anbefalte inntak.

Helseministeren redegjorde for det gode samarbeidet som Helsemyndighetene har med industrien som forsyner det norske folk med det daglige kostholdet. Både han og representanter for næringen var meget fornøyde med samarbeidet.

Etter redegjørelsene ble det åpnet for spørsmål. Jeg spurte helseministeren om regjeringen hadde planer om å innføre en økt sukkeravgift på sukrede leskedrikker, slik som en rekke land i EU og flere stater i USA har gjort, eller planlegger å gjøre. Svaret var at Regjeringen synes at dette burde løses innenfor det samarbeid som myndighetene har med industrien. Dessuten mente ministeren at Norge hadde så store inntekter på den generelle sukkeravgiften, at landets «forpliktelse» var oppfylt.

Disse svarene viser at sentrale helsemyndigheter ikke forstår omfanget av de problemene som sukkerholdige drikkevarer fører til, og røper en naivitet ved  å tro at drikkevareindustrien, som dirigeres av internasjonale konserner (Coca-Cola og Pepsi) frivillig vil være med på en sukkeravgift som vil dempe markedsføringen av sine produkter. Det kan være på sin plass å referere til hva disse konserner f.eks. gjør i USA. To nylig publiserte studier fra USA taler sitt tydelige språk.

Dean Schillinger og medarbeider (1) tok for seg spørsmålet om det er noen kausal sammenheng mellom det å innta sukker og utviklingen av overvekt. De registrerte eksperimentelle studier offentliggjort fra januar 2001 til juli 2016. Det var 60 studier som undersøkte effekten av sukkerholdige leskedrikker på forekomsten av overvekt og sukkersyke. 26 artikler fant ingen sammenheng mellom brusdrikking og overvekt/diabetes, mens 34 fant en positiv sammenheng. Det oppsiktsvekkende, eller er det kanskje ikke så oppsiktsvekkende, funnet var at ingen av de studiene som var støttet av brus/leskedrikkindustrien fant noen sammenheng mellom brusdrikking og overvekt/diabetes. Bare en av de 34 studiene som viste at det var en sammenheng, hadde støtte fra brus/leskedrikkindustrien. Med andre ord: uavhengig forskning viser en tydelig sammenheng mellom sukkerinntak via leskedrikker og utvikling av overvekt og sukkersyke, mens undersøkelser støttet av sukkerindustrien ikke finner noen sammenheng! Brusindustrien bruker «resultatene» av undersøkelsene som den selv har støttet, til å fortelle at søt brus ikke er farlig.

En annen studie, som viser hvordan brusindustrien jobber i USA, ble nylig offentliggjort av Aaron og Siegel (2). De har undersøkt hvordan Coca-Cola og Pepsi sponser amerikanske helseorganisasjoner. De fant at fra 2011 til 2015 ga disse brus-gigantene store pengesummer til i alt 95 amerikanske helseinstitusjoner. I det samme tidsrommet drev Coca-Cola og Pepsi intens lobbing mot gjennomføringen av 29 folkehelse-lover som ville redusere brusdrikking eller fremme god ernæring. Undersøkelsen viste at den amerikanske brusindustrien og firma som driver markedsføring for dem, bruker årlig mer en 10 millioner US dollar for å lobbe mot brus-avgifter og andre tiltak som har til hensikt å dempe inntaket av sukkerholdige leskedrikker. En offisiell helseorganisasjon som opprinnelig var for at det skulle innføres en avgift på sukkerholdige drikker, sluttet med å mene dette etter at den fikk millioner av dollar fra brusindustrien!

Undersøkelsene fra USA skremmer, og det er naivt å tro at internasjonal brus- og sukker-industri ikke bruker de samme metodene i Norge

Skal en få et bedre kosthold her i landet, må en i tillegg til opplysning, også bruke subsidiering for å fremme sunne produkter, og avgifter for å dempe forbruket av mat og drikke som er usunne.  Det samme har Verdens Helseorganisasjon hevdet, og bedt sine medlemsland, inkludert Norge, om å gjøre. Se min blogg fra 19.10 2016.

  1. Schillinger, J.Tran & C. Mangurian: Do Sugar-Sweetened Beverages Cause Obesity and Diabetes? Industry and the Manufacture of Scientific Controversy. In : Annals of Internal Medicine. November 2016. Doi: 10.7326/L16-0534.
  2. G.Aaron & M.B.Siegel: Sponsorship of National Health Organizations by Two Major Soda Companies. In: America J. of Preventive Medicine. November 2016. http://dx.doi.org/10.1016/j.amepre.2016.08.010

Hilsen

Kaare R. Norum

Livsstilssykdommer, kaffedrikking og vegetarisk kosthold.

Det skrives for tiden meget og ofte om mat, drikke og livsstilssykdommer. Både leg og lærd kan bli forvirret. Jeg prøver å følge med i dette så godt det lar seg gjøre. En del av det som jeg mener er av god kvalitet, prøver jeg å popularisere, og skrive om på min ernæringsblogg. Ukens lesning ga meg både noen nye og noen velkjente opplysninger.

Først noe om kaffedrikking. Kaffe ble lenge oppfattet som usunt og farlig, så ble kaffe-drikking ganske sunt fordi man fant at kaffe inneholder meget av sykdomsbeskyttende antioksidanter. Kwok og medarbeidere (1) har sett på denne problemstillingen på en ny måte. De har undersøkt sammenhengen mellom kaffedrikking og sukkersyke, hjertekarsykdommer, depresjoner og senilitet. Kaffedrikking har i tradisjonelle epidemiologiske studier vist seg å være beskyttende overfor disse sykdommene. Kwok og medarbeidere har brukt en ny type epidemiologisk undersøkelse. Den kalles «Mendelian randomiserings studie». Den representer en ny studie-design som inkorporerer genetisk informasjon inn i de tradisjonelle epidemiologiske metoder. Fordi randomiseringen foretas på genetisk nivå, vil ikke andre utenforstående faktorer kunne influere på resultatet av undersøkelsen.

Et eksempel vil kanskje klarlegge denne problemstillingen. Dersom en undersøker sammenhengen mellom sigarettrøyking og hjertekarsykdommer og finner en positiv korrelasjon, kan dette skyldes at røyking forårsaker hjertekarsykdommer. Men resultatet kan også være at de som røyker, også lever et usunnere liv med lite fysisk aktivitet og et dårlig kosthold. Den Mendelianske metoden foretar randomiseringen på genetisk grunnlag, og derved blir alle andre eksterne faktorer, som kan påvirke resultatet, utelukket.

Ved bruk av denne metoden fant Kwok og medarbeidere at kaffedrikking ikke hadde noen innvirkning på hverken hjertekarsykdommer, sukkersyke, Alzheimer sykdom eller depresjon. Det er synd for dem som trodde at kaffe var sunt, men bra for dem som trodde at kaffe var skadelig!

Så over til en klassisk epidemiologisk undersøkelse: Harland og Garton (2) har nylig publisert en samlet gjennomgang og vurdering av store meta-analyser, europeiske befolkningsundersøkelser, og randomiserte, kontrollerte undersøkelser. De så på sammenhengen mellom plantebasert kosthold og hyppigheten av, eller risikofaktorer for hjertekarsykdommer, sukkersyke og overvekt. Meta-analyser av epidemiologiske undersøkelser viser at personer som har et plantebasert kosthold, har 20 – 25 % lavere risiko for å få hjertekarsykdommer og sukkersyke enn dem som lever på et vanlig vestlig kosthold. Folk som lever vegetarisk, har lavere konsentrasjoner av kolesterol i blodet og et lavere blodtrykk, og de har videre mindre av overvekt, og de er smalere om midjen enn folk som ikke har et slikt kosthold.

Grunnen til denne fordelen ved det plantebaserte kostholdet skyldes nok at det inneholder mindre av mettet fett, mer av flerumettet fett, mer av fibre og mindre energi (kalorier) enn det vanlige vestlige kostholdet.

Men denne undersøkelsen ble utført med de tradisjonelle metoder. Vi får håpe at om andre bruker samme materiale og utfører undersøkelsene ved hjelp av Mendeliansk randomisering, at de får de samme resultater.

Hilsen

Kaare R. Norum

  1. Kwok M. K., Leung G.M. & Schooling M.: Habitual coffee consumption and risk of type 2 diabetes, ischemic heart disease, depression and Alzheimers disease: a Mendelian randomization study. In www.nature. com/scientific reports 6:36500/doi:10.1038/srep36500, 2016.
  2. J. Harland & L. Garton: An update of the evidence relating to plant-based diets and cardiovascular disease, type 2 diabetes and overweight. In Nutrition Bull. 41:323-38, 2016

Spis litt mindre, og lev bedre – og kanskje litt lengre.

Et kosthold med noe redusert energi (kalorier) fører hos en rekke dyr til at de lever lengre. Vi vet at overvekt og fedme hos folk flest øker risikoen for utvikling av sukkersyke, hjertekarsykdommer og kreft. Men vil et kosthold med redusert energi hos vanlige, friske folk føre til noen fordeler for vår kropp? Vi vet jo at sult og for lite mat kan gi helsemessige uheldige konsekvenser for mennesker. Men det er når det er altfor lite føde, og når det kostholdet ikke inneholder tilstrekkelig med sunne næringsstoffer: proteiner, viktige fettstoffer, vitaminer og mineraler.

Er et kosthold med redusert energi, men med nok av de viktige næringsstoffene, bra eller usunt for folk flest? Dette har forskere fra flere universiteter gått sammen om å undersøke. Denne multisenter-undersøkelsen ble nylig offentliggjort (1).

Forskerne har fått friske, ikke fete middelaldrende mennesker med i forsøket. Det er gjort i en randomisert og kontrollert undersøkelse som omfatter 218 individer. En tredjedel av dem levde videre på sitt vanlige kosthold, mens resten ble satt på en diett, som inneholdt 25 % mindre energi (kalorier) enn det de var vant til, men som var fullverdig med hensyn til proteiner, viktige fettsyrer, vitaminer og mineraler. Forsøket varte i 2 år, og frafallet var ikke stort. De som levde på et energifattig kosthold, gikk ned om lag 10 % i sin kroppsvekt etter to år, mens personer i den andre gruppen beholdt sin kroppsvekt.

Det var ingen forskjell i infeksjonssykdommer mellom de to gruppene i løpet av forsøksperioden.

Forskerne undersøkte to stoffer i blodet som er indikatorer for betennelsesreaksjoner. Det ene var det såkalte C-reaktive proteinet (CRP), som egentlig er en moderne form for senkningsreaksjon. CRP øker i blodet ved infeksjoner.  Den andre faktoren som ble undersøkt, var TNF-alfa. Det er en celleprodusert faktor som øker betennelsesreaksjoner. Når konsentrasjonen av TNF-alfa stiger i blodet, er det et tegn på en økt betennelsesreaksjon i kroppen. Videre ble blodets innhold av hvite blodlegemer undersøkt.

Hos personer som levde på et energifattig kosthold, sank blodets innhold av CRP og TNF-alfa markert. Disse hadde også et lavere innhold av hvite blodlegemer i blodet enn de som levde på sitt vanlige kosthold.

Forskerne undersøkte om kostholdet hadde noen innvirkning på andre sider av immunforsvaret, nemlig om vaksiner førte til mindre beskyttelse mot sykdommer som det var vaksinert i mot. De som hadde levd i to år på en noe energifattig kost, hadde ingen reduksjon i sin antistoffreaksjon på flere typer vaksiner.

Et hyggelig resultat av disse undersøkelsene er at folk som lever på et næringsrikt, men et moderat energifattig kosthold, utvikler en signifikant og vedvarende nedsatt inflammasjon-status i sine vev. Når vi vet at vedvarende betennelsesreaksjoner spiller en rolle for utviklingen av en rekke kroniske sykdommer som diabetes, hjerte-karsykdommer og kreft, så er konklusjonen positiv: det energifattige kostholdet med tilstrekkelig av viktige næringsstoffer er et sunt kosthold.

  • N. Meydani og medarbeidere: Long-term moderate calorie restriction inhibits inflammation without impairing cell-mediated immunity: a randomized controlled trial in non-obese humans. In AGING, 8:1416-31, 2016

Med hilsen fra

Kaare R. Norum