About krnorum

Professor emeritus i ernæring

Om daglig bruk av elektriske eller vanlige sykler.

Min blogg har vært ganske taus i sommer, vesentlig fordi jeg har hatt god ferie og ikke sett mye til faglitteratur. Men som en forsiktig start på høstens blogger, fant jeg en (for meg i alle fall) hyggelig artikkel (1), som kanskje har interesse for andre.

Det var en sveitsisk forskergruppe som hadde sammenliknet bedring i hjertefunksjonene etter daglig bruk av elektriske sykler eller etter daglig bruk av vanlige sykler.  Det var en randomisert studie som gikk over fire uker. Deltagerne, som vesentlig var overvektige, middelaldrende menn, skulle bruke syklene til og fra jobb i minst 3 av ukens virkedager. Deres hjertefunksjoner ble undersøkt før og etter forsøket. Det viste seg at personer som brukte elektriske sykler fikk bedret sine hjertefunksjoner vel så bra som dem som brukte vanlige sykler.

Årsaken til at de med elektrisk sykler fikk bedre resultater enn de som brukte vanlige sykler, kom antagelig av at de som hadde elektrisk sykler, brukte disse langt mer enn de med vanlig sykler, altså ikke bare til og fra arbeid.

Jeg likte denne artikkelens resultater, for jeg selv har erfaring: jeg har nå brukt elektrisk sykkel i mere enn fem år.  Fordi den er elektrisk, bruker jeg den stort sett daglig hele året, og jeg bruker den langt mere enn jeg brukte den vanlige sykkelen jeg hadde tidligere.

Den elektriske sykkelen er noe dyrere enn vanlig sykkel. Men du verden hvor meget jeg har spart i tid, driftsutgifter, parkeringsbetaling (både bot og vanlig avgift) og andre småutgifter ved å bruke en elektrisk sykkel til daglig året rundt i Oslo.

Ved å sykle, kan du bruke smågater og mange alternative ruter til steder som skal besøkes. Derved får du bedre kontakt med byen du lever i, og få bedre kontakt med all den natur og hverdagstrivsel som finnes, selv i en travel storby som Oslo.

Hilsen fra

Kaare R. Norum

1.Höchsmann, Christoph et al: Effect of E-Bike Versus Bike Commuting in Cardiorespiratory Fitness in Overweight Adults: A 4-Week Randomized Pilot Study  in Clinical Journal of Sport Medicine: May 2018 – Volume 28 – Issue 3 – p 255–265.

Fete barn og deres ulemper senere i livet

En normal barndom er en god start på resten av livet. Det er jo noe alle vet, men det er ikke alltid lett å finne tallmessige uttrykk for denne sannheten.

Fedme i barndommen er et generelt helseproblem. Den globale prevalensen eller opptreden av overvekt og fedme i barndommen har økt adskillig siden 1990-årene. Det er beregnet, at om ikke trenden endres, vil det på jorden være om lag 60 millioner barn med fedme i 2020 (1).

Nan Li og medarbeidere har undersøkt hvilken betydning vektstatus tidlig i livet har for kognitive evner (2). De fant at i en gruppe av normalt utviklete barn var det en invers eller omvendt korrelasjon mellom barnas overvekt og deres perseptuelle tankegang, deres hukommelse og også muligens deres generelle intelligens kvotient. Med andre ord, og litt sterkere sagt: fete barn blir noe dummere enn normalvektige barn. Men det kan selvsagt være andre saker enn selve fedmen som forklarer dette. Arv kan spille en rolle: fete mødre, får ofte fete barn. Videre kan fete mødre være dårligere, enn normalvektige kvinner, til å stimulere sine barn.

Men hva betyr overvekt i barndommen for utvikling av sykdommer senere i livet?  Britt W. Jensen og medarbeidere (3) har i en større dansk befolkningsundersøkelse, sett på hva overvekt i barndommen betyr for senere utvikling av tykktamskreft.

Danskene har meget gode skolebarns undersøkelser, med sikre data over vekt og høyde, og har kombinert disse med gode personlige data over kreftsykdommer i landet.

Undersøkelsen har tatt for seg høyde/vekt data hos gutter da de var 7 og 13 år gamle, og sett på opptreden av tykktarmskreft hos menn i voksen alder.

Når de sammenliknet menn som var normalvektige ved 7- års alder og tidlig i ungdomsårene, med menn som var overvektige, både som barn og ungdom, fant de at den siste gruppen hadde en markert økt risiko for å få tykktarmskreft.

Men menn som hadde vært overvektige i 7-årsalderen, men ikke i ungdomsårene, hadde ikke noen oversykelighet av tarmkreft. Menn som var normalvektige som barn, men som senere i ungdommen ble fete, hadde heller ingen oversykelighet av tarmkreft.

Det er altså det å være fet, både som barn og i ungdommen, som øker risikoen for tarmkreft hos voksne menn.

 

Med hilsen fra

 

Kaare R. Norum

 

  1. de Onis et al.: Global prevalence and trends of overweight and obesity among preschool children. Am J Clin Nutr 2010;92:1257-64
  2. Nan Li et al.: Impact of Early.Life Weight Status on Cognitive Abilities in Children. Obesity 2018; 26:1088-95.
  3. Britt W. Jensen et al.: Change in weight status from childhood to early adulthood and late adulthood risk of colon cancer in men: a population-based cohort study.Int. J. of Obesity. https://doi.org/10.10387s41366-018-0109-y

 

Fiskefett, helse og hukommelse

Det er sagt og skrevet meget om hvor helseriktig det er å spise fisk, og at spesielt er de fete fiskene gode bærere av positive helseeffekter. Vi vet at flerumettede, lange fettsyrer senker blodkolesterol og har flere positive virkninger på kardio-vaskulære lidelser.

I de senere årene har det også blitt publisert artikler som tyder på at lange, flerumettede fettsyrer er gode for å bevare hukommelsen, spesielt hos normale, eldre mennesker. Det skulle derfor være enda en god grunn for voksne folk å spise mye av fet fisk, som pålegg og til middagsmåltider, og til å ta en daglig dose tran. En grunn til at man fra medisinsk hold har vært interessert i hva flerumettede fettsyrer i kostholdet betyr for kognitive funksjoner, er at sentralnervesystemets fettsyrer for en stor del består av slike lange, flerumettede fettsyrer.

Vanessa Danthiir og medarbeidere har gått grundig inn i denne problemstillingen, og deres resultater er nylig publisert (1). De gjorde en dobbelt blind, plasebokontrollert studie av hvorvidt fiskeolje, rik på flerumettet fett, kunne hindre kognitiv reduksjon hos normale, eldre mennesker.  Personene fikk i 18 måneder kapsler som enten inneholdt olivenolje eller flerumettet fiskeoljer. Individenes kognitive ferdigheter ble undersøkt før og etter forsøket. Det var om lag 200 eldre personer i hver gruppe. Det ble ikke funnet noen statistisk relevant forskjell mellom de to forsøksgruppene, der altså den ene gruppen fikk tilskudd av fiskeolje, og den andre fikk tilskudd av olivenolje.

Hva sier et slik kontrollert forsøk oss? Jo, at vi ikke får en noe mindre reduksjon i våre kognitive funksjoner med alderen om vi spiser mye fet fisk. Men, på den annen side er det heller ikke skadelig, og for hjerte- og karsykdommer er det en fordel.

Jeg har i mange år hatt som vane å ta en spiseskje tran hver morgen, og svelger tranen ned sammen med et glass nypresset appelsinsaft.  Derved har jeg fått i meg et godt daglig tilskudd av vitaminene A, C og D, og i tillegg fått en del gode flerumettede fettsyrer.

Dette hjelper altså ikke mot en lett aldersbetinget reduksjon i kognitive ferdigheter.  Men jeg vet om andre midler mot svikende hukommelse: det er å være i stadig aktivitet, både fysisk og åndelig.

Derfor går eller sykler jeg til arbeid og handling og leser og skriver hver dag. Og så skriver jeg en blogg eller fire i måneden. Takk for at du leser hva jeg skriver og kommer med tilsvar og reaksjoner!

Hilsen

Kaare R. Norum

  1. V Danthiir et al : An 18-mo randomized, double-blind, placebo-controlled trial of DHA-rich fish oil to prevent age-related cognitive decline in cognitively normal older adults. In Am J Clin Nutr 2018;107:754-762.

Måltider, – hold dem i hevd!

Ordet mål har to røtter i det norske språket (1). Den ene grunn-betydningen av mål er at det betegner en tid eller en mengde; f. eks. et mål korn. Den andre opprinnelsen er en stemme, en tale eller et språk; vi har alle et morsmål. Disse to betydninger faller pent og artig sammen i ordet måltid. Et måltid betegner at man spiser til en bestemt tid, og at man snakker eller bruker sitt mål under måltidet. Der er flere måltider om dagen, de viktigste i familiesammenheng er frokostmåltidet og middagsmåltidet. Men nesten alle har et tredje viktig måltid midt på dagen. Det inntas på skole eller i arbeid, og er også et vesentlig måltid, som bør holdes i hevd.

Et måltid er altså ikke bare det å spise, men også å bruke morsmålet sitt. Det vil si at man snakker og diskuterer med dem man spiser sammen med.

Ved frokosten diskuterer familien hva som skal gjøres i løpet av dagen, man planlegger og legger til rette for hva man skal utføre. Ved middagsmåltidet diskuterer man, eller forteller man hva som har skjedd i dagens løp. Samtalene ved måltidene er viktige og vesentlige sider av samværet rundt spisebordet.

Men det er mange som bor alene, hva skal de gjøre?  En avis eller en radio kan være gode partnere ved frokost og middagsbord for dem som bor alene. Men man kan jo av og til invitere andre enslige til måltider.

Det skjer også mye rundt et bord i formiddagspusen på kontoret eller andre steder i arbeidslivet. Det måltidet er viktig for trivselen på arbeidsplassen. Derfor legger bedriftene meget i å sørge for hyggelige omgivelser og gode muligheter til både å spise og drikke og til samtaler.

På skolen er det helt nødvendig med et måltid om formiddagen. Sultne barn lærer dårlig og kan bli bråkete. På skolen skal barn og ungdom lære språk, matematikk og en rekke andre fag.  Men de skal også lære folkeskikk, og en viktig skikk er å lære hvordan man skal lage det å spise mat til et godt måltid.  Barn skal lære å spise på en fornuftig måte, samtidig som de skal lære seg å bruke måltidet til samtaler og annen utveksling av meninger og erfaringer.

For småskolen er det viktig at læreren er dette sitt ansvar for opplæring bevisst.  Han eller hun må legge forholdene til rette for at barna både spiser og snakker sammen, og har det hyggelig. Barna må opplæres til å innta et måltid.  Det kan i småskolen selvsagt bli mye støy og bråk, men dette hører med om en skal lære å snakke og diskutere under et måltid. Det er galt å si at man absolutt ikke skal snakke med mat i munnen!

Jeg har hørt at enkelte lærere prøver å dempe bråket under formiddagsmaten ved å sette på fjernsyn for derved å pasifisere småbarna. Dette er etter min mening helt galt, nærmest kontraproduktivt. La barna få spise og gjerne snakke i munnen på hverandre, og TV må være forbudt under måltidet.

  1. Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk Ordbog. Opptrykk ved Bjørn Ringstads Antikvariat. Oslo 1991

  Hilsen fra

Kaare R. Norum

Konsum av sukker, kunnskap, korrelasjon og kausalitet.

Kosthold, ernæring og gode råd om hva en bør spise for å leve frisk og lenge er meget populært stoff for aviser og blader. Men en skal ikke tro at alt som står i aviser og blader egentlig reflekterer sannheten. Den kan være manipulert bevisst for å få flere lesere, eller den kan ha blitt mistolket av journalisten.

Jeg er varsom med å referere forskningsartikler i min blogg. Jeg må være sikker på at det som kommer i bloggen, er til å stole på.

Denne uken fant jeg en artikkel som viser hvor galt det kan gå, altså hvordan forfatternes utsagn i en vitenskapelig artikkel blir radikalt endret i avisenes overskrifter.

Nylig ble en artikkel om sukkerkonsum i svangerskapet og følgene for spedbarnet publisert i American Journal of Preventive  Medicine(1). Forskerne skrev at mødre som inntok mye sukker under svangerskapet og like etter at de hadde født, fikk barn med lavere kunnskaps skår enn barn av  mødre som spiste lite sukker under svangerskapet.  Men forfatterne konkluderte riktig med at studien var en observasjons studie, der eksponeringen ikke var randomisert og at konfunderende faktorer kunne kanskje forklare de beregnende sammenhenger eller assosiasjoner. Med andre ord: denne studien beviste egentlig ikke noen sikker sammenheng mellom mors inntak av sukker og effekten på spedbarnet.

Men likevel lagde tidsskriftet, som publiserte artikkelen, en sensasjonell presse melding, der de fremholdt at svangre kvinner burde beskytte deres spedbarns hjernefunksjon ved å kutte ned sukkerinntaket under svangerskapet. Det å redusere sukkerinntaket kan være bra av flere årsaker. Men at dette bedret hjernefunksjonen til spedbarnet er en forvrengning eller forfalskning av artikkelens budskap.  Verre var det at pressemeldingen som American Journal of Preventive Medicine publiserte om artikkelen førte til enda grovere overskrifter i  dagspressen. Her er noen eksempler: «For meget sukker under svangerskapet affiserer barnets intelligens», « For meget av sukker og sukkerholdge brusdrikker under svangerskapet virker negativt på ditt barns hjerne».

Slike overskrifter skaper frykt, og er altså ikke basert på fakta.  Men «fengende» overskrifter lages for å selge både tidsskrifter og aviser.

Konklusjonen er altså: være skeptisk til skremmende avis-overskrifter basert på vitenskapelige publikasjoner.

  1.  Juliana F.W. Cohen, Sheryl L. Rifas-Shiman, Jessica Young, Emily  Oken: Associations of Prenatal and Child Sugar Intake With Child Cognition

           in American Journal of Preventive Medicine. Published online: April 16, 2018

Med hilsen fra

Kaare R. Norum

Dermed pasta !

Det vrimler av råd for hvordan og hva en overvektig skal spise for å gå ned i vekt. Noen «eksperter» anbefaler et kosthold med lite karbohydrater, andre er overbevist om at det er fett man skal unngå, og da må man spise karbohydrater for å få tilstrekkelig energi inn i kroppen. Men hvordan skal kroppen få karbohydrater, når skepsisen til pasta er stor?

Alle er stor sett enige i at det er mengden av matenergi som er det viktigste. Spiser man mindre energi enn man forbruker, vi man etter hvert gå ned i vekt, uavhengig av hva maten inneholder av fett eller karbohydrater.

En nylig undersøkelse over «slankemat» har tatt for seg å finne ut om pasta er en fordel eller ulempe om en skal gå ned i vekt (1).

Forfatterne innleder med å si at pasta har lenge vært mistenkt for å være delaktig i den fedmeepidemien som vi ser i store deler av verden. Men det også mulig at pasta, liksom andre matvarer med en lav glykemisk indeks (GI)* kan forårsake vekttap.

Forfatteren har foretatt et systematisk søk på publikasjoner som har tatt for seg effekten av pasta som ledd i et kosthold med en lav GI. De fant 32 undersøkelser med til sammen 2448 deltakere, som alle stort sett var middelaldrende overvektige eller fete.

Ved å sammenstille resultatene i disse undersøkelsene, fant de at pasta som ledd i et kosthold med en lav GI ikke førte til noen økning i kroppsvekt. Tvert i mot førte et slikt kosthold til en noe redusert kroppsvekt. Dette gjaldt både for normalvektige og overvektige individer av begge kjønn, og forfatterne konkluderte da også med at «the consumption of pasta in the context of a low-GI dietary patterns does not cause harm and may even lead to spontaneous weight loss».

Dette er jo gode nyheter for oss som liker pasta. Men vi må ikke spise for meget av den gode maten, for spiser man mer matenergi enn man forbruker, går man opp i vekt. Og tenk også på hva og hvor meget du har over pastaen av oljer eller andre fete saker!

* Glykemisk indeks er et mål for stor blodsukkerstigning man får etter å ha spist karbohydrater.

  1. L. Chiavaroli og medarbeidere: Effect of pasta in the context of low-glycaemic index dietary patterns on body weight and markers of adiposity: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials in adults. I Brit. Med. Journal. http://dx.doi.org/10.1136/bmjopen-2017-019438

Hilsen fra Kaare R. Norum

Kosthold, overvekt og hjernens reaksjoner.

Overvekt og fedme skaper store helseproblemer nesten overalt i verden. Både overvekt og aldring fører til små, men betydningsfulle betennelsesreaksjoner, som henger sammen med eller fører til flere av våre livsstilsykdommer: diabetes type 2, høyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer. Samtidig vil fedme føre til forverring av den aldersbetingete reduksjon i muskelfunksjon.

Disse betennelsesreaksjoner finner sted ikke bare i kroppen, men også i sentralnervesystemet. Fedme er assosiert med dårligere synapse-funksjoner og kognitive defekter, eller med andre ord svikt i hukommelsen. Metabolsk dysfunksjon og fedme kan også føre til nedsatt læringsevne i den tidlige alderdommen.

Aldring og overvekt henger til en viss grad sammen. Man blir mer overvektig med alderen, delvis fordi den fysiske aktiviteten avtar med årene. Dette fører igjen til endringer i fettvevets distribusjon på kroppen og til en nedsatt reaksjon på insulin (insulinresistens). Fedme og overvekt kjennetegnes, som nevnt ovenfor, av en lav betennelsestilstand, som er assosiert med livsstilssykdommene diabetes type 2, høyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer.

Vi vet fra både epidemiologiske og kliniske undersøkelser at kostholdets fett, både mengden og graden av umettethet, har betydning for utvikling av metabolske lidelser og av hjerte- og karsykdommer. Z. Yin fra Kina og medarbeidere fra Nederland (1) har undersøkt hvordan kostholdets fett påvirker metabolske funksjoner og betennelsesreaksjoner i hjernen.

Fedme påvirker ikke bare kroppen, men også sentralnervesystemet. Overvekt og metabolske dysfunksjoner kan føre til nedsatt læringsfunksjoner og hukommelsessvikt i alderdommen. Dette kan igjen komme av betennelsesreaksjoner i hjernevev. Hjernens  betennelsesceller, de såkalte microglia, spiller en fremtredende rolle i den kroniske, men lette betennelsesreaksjon som finner sted i hjernen  med økende alder.

Yin og medarbeidere har undersøkt denne betennelsesreaksjon hos rotter, som ble foret med ulike typer kosthold. De fant at en ganske sparsom diett med et lavt innhold av fett førte til en redusert aktivering av hjernens microglia-celler. Dette kan være en av årsakene til at et kosthold med lite energi og fett demper aldringsprosessen og hjelper til med å forbygge livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Fra før vet vi at et slikt kosthold vil føre til at kolesterolinnholdet i blodet går ned, og at åreforkalkningen derfor avtar. Nå har Yin og medarbeidere vist at dette kostholdet også har en gunstig effekt på vår helse via endringer i sentralnervesystemet. Vi har, med andre ord, fått økt innsikt i hvordan et kosthold som inneholder lite av fett,  er en fordel om en vil leve med god helse og ha en sunn og lang alderdom.

  1. Z. Yin og medarbeidere: Low-fat Diet with Caloric Restriction Reduces White matter Microglia Activation During Aging. In Front Mol Neurosci. 2018; 11: 65 –  85.

 

Med hilsen fra

 

Kaare R. Norum