Måltider, – hold dem i hevd!

Ordet mål har to røtter i det norske språket (1). Den ene grunn-betydningen av mål er at det betegner en tid eller en mengde; f. eks. et mål korn. Den andre opprinnelsen er en stemme, en tale eller et språk; vi har alle et morsmål. Disse to betydninger faller pent og artig sammen i ordet måltid. Et måltid betegner at man spiser til en bestemt tid, og at man snakker eller bruker sitt mål under måltidet. Der er flere måltider om dagen, de viktigste i familiesammenheng er frokostmåltidet og middagsmåltidet. Men nesten alle har et tredje viktig måltid midt på dagen. Det inntas på skole eller i arbeid, og er også et vesentlig måltid, som bør holdes i hevd.

Et måltid er altså ikke bare det å spise, men også å bruke morsmålet sitt. Det vil si at man snakker og diskuterer med dem man spiser sammen med.

Ved frokosten diskuterer familien hva som skal gjøres i løpet av dagen, man planlegger og legger til rette for hva man skal utføre. Ved middagsmåltidet diskuterer man, eller forteller man hva som har skjedd i dagens løp. Samtalene ved måltidene er viktige og vesentlige sider av samværet rundt spisebordet.

Men det er mange som bor alene, hva skal de gjøre?  En avis eller en radio kan være gode partnere ved frokost og middagsbord for dem som bor alene. Men man kan jo av og til invitere andre enslige til måltider.

Det skjer også mye rundt et bord i formiddagspusen på kontoret eller andre steder i arbeidslivet. Det måltidet er viktig for trivselen på arbeidsplassen. Derfor legger bedriftene meget i å sørge for hyggelige omgivelser og gode muligheter til både å spise og drikke og til samtaler.

På skolen er det helt nødvendig med et måltid om formiddagen. Sultne barn lærer dårlig og kan bli bråkete. På skolen skal barn og ungdom lære språk, matematikk og en rekke andre fag.  Men de skal også lære folkeskikk, og en viktig skikk er å lære hvordan man skal lage det å spise mat til et godt måltid.  Barn skal lære å spise på en fornuftig måte, samtidig som de skal lære seg å bruke måltidet til samtaler og annen utveksling av meninger og erfaringer.

For småskolen er det viktig at læreren er dette sitt ansvar for opplæring bevisst.  Han eller hun må legge forholdene til rette for at barna både spiser og snakker sammen, og har det hyggelig. Barna må opplæres til å innta et måltid.  Det kan i småskolen selvsagt bli mye støy og bråk, men dette hører med om en skal lære å snakke og diskutere under et måltid. Det er galt å si at man absolutt ikke skal snakke med mat i munnen!

Jeg har hørt at enkelte lærere prøver å dempe bråket under formiddagsmaten ved å sette på fjernsyn for derved å pasifisere småbarna. Dette er etter min mening helt galt, nærmest kontraproduktivt. La barna få spise og gjerne snakke i munnen på hverandre, og TV må være forbudt under måltidet.

  1. Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk Ordbog. Opptrykk ved Bjørn Ringstads Antikvariat. Oslo 1991

  Hilsen fra

Kaare R. Norum

Konsum av sukker, kunnskap, korrelasjon og kausalitet.

Kosthold, ernæring og gode råd om hva en bør spise for å leve frisk og lenge er meget populært stoff for aviser og blader. Men en skal ikke tro at alt som står i aviser og blader egentlig reflekterer sannheten. Den kan være manipulert bevisst for å få flere lesere, eller den kan ha blitt mistolket av journalisten.

Jeg er varsom med å referere forskningsartikler i min blogg. Jeg må være sikker på at det som kommer i bloggen, er til å stole på.

Denne uken fant jeg en artikkel som viser hvor galt det kan gå, altså hvordan forfatternes utsagn i en vitenskapelig artikkel blir radikalt endret i avisenes overskrifter.

Nylig ble en artikkel om sukkerkonsum i svangerskapet og følgene for spedbarnet publisert i American Journal of Preventive  Medicine(1). Forskerne skrev at mødre som inntok mye sukker under svangerskapet og like etter at de hadde født, fikk barn med lavere kunnskaps skår enn barn av  mødre som spiste lite sukker under svangerskapet.  Men forfatterne konkluderte riktig med at studien var en observasjons studie, der eksponeringen ikke var randomisert og at konfunderende faktorer kunne kanskje forklare de beregnende sammenhenger eller assosiasjoner. Med andre ord: denne studien beviste egentlig ikke noen sikker sammenheng mellom mors inntak av sukker og effekten på spedbarnet.

Men likevel lagde tidsskriftet, som publiserte artikkelen, en sensasjonell presse melding, der de fremholdt at svangre kvinner burde beskytte deres spedbarns hjernefunksjon ved å kutte ned sukkerinntaket under svangerskapet. Det å redusere sukkerinntaket kan være bra av flere årsaker. Men at dette bedret hjernefunksjonen til spedbarnet er en forvrengning eller forfalskning av artikkelens budskap.  Verre var det at pressemeldingen som American Journal of Preventive Medicine publiserte om artikkelen førte til enda grovere overskrifter i  dagspressen. Her er noen eksempler: «For meget sukker under svangerskapet affiserer barnets intelligens», « For meget av sukker og sukkerholdge brusdrikker under svangerskapet virker negativt på ditt barns hjerne».

Slike overskrifter skaper frykt, og er altså ikke basert på fakta.  Men «fengende» overskrifter lages for å selge både tidsskrifter og aviser.

Konklusjonen er altså: være skeptisk til skremmende avis-overskrifter basert på vitenskapelige publikasjoner.

  1.  Juliana F.W. Cohen, Sheryl L. Rifas-Shiman, Jessica Young, Emily  Oken: Associations of Prenatal and Child Sugar Intake With Child Cognition

           in American Journal of Preventive Medicine. Published online: April 16, 2018

Med hilsen fra

Kaare R. Norum