Dermed pasta !

Det vrimler av råd for hvordan og hva en overvektig skal spise for å gå ned i vekt. Noen «eksperter» anbefaler et kosthold med lite karbohydrater, andre er overbevist om at det er fett man skal unngå, og da må man spise karbohydrater for å få tilstrekkelig energi inn i kroppen. Men hvordan skal kroppen få karbohydrater, når skepsisen til pasta er stor?

Alle er stor sett enige i at det er mengden av matenergi som er det viktigste. Spiser man mindre energi enn man forbruker, vi man etter hvert gå ned i vekt, uavhengig av hva maten inneholder av fett eller karbohydrater.

En nylig undersøkelse over «slankemat» har tatt for seg å finne ut om pasta er en fordel eller ulempe om en skal gå ned i vekt (1).

Forfatterne innleder med å si at pasta har lenge vært mistenkt for å være delaktig i den fedmeepidemien som vi ser i store deler av verden. Men det også mulig at pasta, liksom andre matvarer med en lav glykemisk indeks (GI)* kan forårsake vekttap.

Forfatteren har foretatt et systematisk søk på publikasjoner som har tatt for seg effekten av pasta som ledd i et kosthold med en lav GI. De fant 32 undersøkelser med til sammen 2448 deltakere, som alle stort sett var middelaldrende overvektige eller fete.

Ved å sammenstille resultatene i disse undersøkelsene, fant de at pasta som ledd i et kosthold med en lav GI ikke førte til noen økning i kroppsvekt. Tvert i mot førte et slikt kosthold til en noe redusert kroppsvekt. Dette gjaldt både for normalvektige og overvektige individer av begge kjønn, og forfatterne konkluderte da også med at «the consumption of pasta in the context of a low-GI dietary patterns does not cause harm and may even lead to spontaneous weight loss».

Dette er jo gode nyheter for oss som liker pasta. Men vi må ikke spise for meget av den gode maten, for spiser man mer matenergi enn man forbruker, går man opp i vekt. Og tenk også på hva og hvor meget du har over pastaen av oljer eller andre fete saker!

* Glykemisk indeks er et mål for stor blodsukkerstigning man får etter å ha spist karbohydrater.

  1. L. Chiavaroli og medarbeidere: Effect of pasta in the context of low-glycaemic index dietary patterns on body weight and markers of adiposity: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials in adults. I Brit. Med. Journal. http://dx.doi.org/10.1136/bmjopen-2017-019438

Hilsen fra Kaare R. Norum

Kosthold, overvekt og hjernens reaksjoner.

Overvekt og fedme skaper store helseproblemer nesten overalt i verden. Både overvekt og aldring fører til små, men betydningsfulle betennelsesreaksjoner, som henger sammen med eller fører til flere av våre livsstilsykdommer: diabetes type 2, høyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer. Samtidig vil fedme føre til forverring av den aldersbetingete reduksjon i muskelfunksjon.

Disse betennelsesreaksjoner finner sted ikke bare i kroppen, men også i sentralnervesystemet. Fedme er assosiert med dårligere synapse-funksjoner og kognitive defekter, eller med andre ord svikt i hukommelsen. Metabolsk dysfunksjon og fedme kan også føre til nedsatt læringsevne i den tidlige alderdommen.

Aldring og overvekt henger til en viss grad sammen. Man blir mer overvektig med alderen, delvis fordi den fysiske aktiviteten avtar med årene. Dette fører igjen til endringer i fettvevets distribusjon på kroppen og til en nedsatt reaksjon på insulin (insulinresistens). Fedme og overvekt kjennetegnes, som nevnt ovenfor, av en lav betennelsestilstand, som er assosiert med livsstilssykdommene diabetes type 2, høyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer.

Vi vet fra både epidemiologiske og kliniske undersøkelser at kostholdets fett, både mengden og graden av umettethet, har betydning for utvikling av metabolske lidelser og av hjerte- og karsykdommer. Z. Yin fra Kina og medarbeidere fra Nederland (1) har undersøkt hvordan kostholdets fett påvirker metabolske funksjoner og betennelsesreaksjoner i hjernen.

Fedme påvirker ikke bare kroppen, men også sentralnervesystemet. Overvekt og metabolske dysfunksjoner kan føre til nedsatt læringsfunksjoner og hukommelsessvikt i alderdommen. Dette kan igjen komme av betennelsesreaksjoner i hjernevev. Hjernens  betennelsesceller, de såkalte microglia, spiller en fremtredende rolle i den kroniske, men lette betennelsesreaksjon som finner sted i hjernen  med økende alder.

Yin og medarbeidere har undersøkt denne betennelsesreaksjon hos rotter, som ble foret med ulike typer kosthold. De fant at en ganske sparsom diett med et lavt innhold av fett førte til en redusert aktivering av hjernens microglia-celler. Dette kan være en av årsakene til at et kosthold med lite energi og fett demper aldringsprosessen og hjelper til med å forbygge livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Fra før vet vi at et slikt kosthold vil føre til at kolesterolinnholdet i blodet går ned, og at åreforkalkningen derfor avtar. Nå har Yin og medarbeidere vist at dette kostholdet også har en gunstig effekt på vår helse via endringer i sentralnervesystemet. Vi har, med andre ord, fått økt innsikt i hvordan et kosthold som inneholder lite av fett,  er en fordel om en vil leve med god helse og ha en sunn og lang alderdom.

  1. Z. Yin og medarbeidere: Low-fat Diet with Caloric Restriction Reduces White matter Microglia Activation During Aging. In Front Mol Neurosci. 2018; 11: 65 –  85.

 

Med hilsen fra

 

Kaare R. Norum