Reklame om mat og drikke som villeder eller forvirrer.

Reklamens makt er stor, og det vet matvareindustrien. Den beste reklamen er ofte den som ikke synes eller oppfattes som reklame. For å gjøre det, må man ty til indirekte metoder for å få frem budskapet.

En metode som matvareindustrien bruker, er å få forskere på lag. Det gjøres ved at industrien sponser forskningsmiljøer og/eller enkeltforskere som publiserer rapporter gunstige for dem som har støttet forskningen.

Denne metoden er ganske utbredt. Professor Marion Nestle (ikke i slekt med firmaet Nestle!) ved New York University fant at av 168 studier som var sponset av matvareindustrien, så var det 156 som rapporterte resultater som var gunstige for den industrien som betalte studien (1). Disse rapportene ble brukt av industrien i deres markedsføring av sine produkter. Men ikke direkte ved at industrien fortalte om de gode resultatene. Nei, da var de jo nærmest avslørt. Det som industrien gjør, er å tipse journalister om resultatene, slik at de kan skrive om dem i sine aviser. Da blir det hele liksom uavhengig eller nøytralt. En slik delvis skult markedsføring kan føre til stor forvirring hos konsumentene.

Dette kan være bakgrunnen for den usikkerhet eller forvirring vi har sett i de siste årene vedrørende hva som er «farlig» å spise og drikke med hensyn til risiko for utvikling av hjerte-og karsykdommer. Seriøs og uavhengig forskning har i flere tiår sagt at mettet fett og såkalt transfett øker blodets kolesterolinnhold, og at dette er en risikofaktor for utvikling av åreforkalking og hjerte- og karsykdommer. Det budskapet har uavhengige forskere brukt når de skulle gi råd til myndighetene om hva folk bør og ikke bør spise. Resultatet av slik faglig og uavhengig opplysning har over år ført til at konsumet av smør og fete melkeprodukter i verden har gått noe ned.

Den internasjonale meieriindustrien bestemte for noen år siden at de skulle «gjøre noe» for å få opp konsumet av melk og smør igjen. Meieriindustrien sponset forskningsmiljøer eller støttet forskere som skulle vise at fettet ikke var så farlig, men at sukker var den store synder. Dette førte til at en rekke store aviser og tidsskrifter har skrevet at «nå er ikke smør farlig lenger» og liknende uriktige utsagn.

Det er ikke alltid helt enkelt å finne ut om slike studier er sponset av industrien. Men dette skal det nå bli lettere å få rede på. National Library of Medicine (NLM) i USA har nemlig nylig bestemt at de i sine abstracts eller sammendrag, som gjengis i det såkalte Pubmed, skal inneholde opplysninger om hvem som eventuelt har gitt penger til studiene eller om noen av studiens forfattere har fått penger av berørt industri (2).

Det var den uavhengige internasjonale interesseorganisasjonen «Center for Science in the Public Interest» som for vel et år siden tok kontakt med NML for at slike opplysninger skulle komme med i Pubmed, og nå har altså NML svart positivt på henvendelsen.  Dette er meget viktig fordi Pubmed utgir korte sammendrag av nesten all medisinsk forskning som publiseres i verden. Pubmed blir derfor hvert år kontaktet flere hundre millioner ganger av forskere, journalister og andre som vil orientere seg i nyere medisinsk vitenskap.

Vi får håpe at den nye politikken til NLM i USA, og det som nå Pubmed innfører, vil gjøre at både forskere, journalister og folk flest nå får vite om publiserte studier om mat og drikke er sponset av berørt industri

  1. Nestle M.:Corporate Funding of Food and Nutrition Research: Science or Marketing? In JAMA Intern Med. 2016 Jan;176(1):13-4. doi: 10.1001/jamainternmed.2015.6667
  2. The National of Medicine (NLM) has quietly announcedthat it will henceforth include funding and conflict-of-interest statements on the abstracts published onPubMed, its searchable site for scientific publications: PubMed Updates March 2017 Collins M. PubMed Updates March 2017. NLM Tech Bull. 2017 Mar­Apr;(415)

Hilsen

Kaare R. Norum

 

 

4 thoughts on “Reklame om mat og drikke som villeder eller forvirrer.

  1. Du ser ikke problemet med at sukkerindustrien i årtier har prøvd å demonisere fett for å «frikjenne» sukker?

    Les om dette her:
    http://forskning.no/mat-og-helse-hjertet-sykdommer/2016/09/sukkerindustrien-sponset-forskning

    Her gjelder jo samme logikken som du skisserer over, bare at konklusjonen er motsatt.

    Forøvrig er det jo komplett ulogisk at mettet fett skulle være mer skadelig enn sukker, mel og poteter.

    Mettet fett har jo gjennom inntak av kjøtt (og i motsetning til sukker, mel og poteter) vært en naturlig del av menneskets kosthold så lenge mennesket har eksistert. Grunnleggende (og allment akseptert) evolusjonslære tilsier at mennesket nødvendigvis må ha tilpasset seg mettet fett. De som har tålt det har ført genene videre på bekostning av de som ikke har tålt det. Survival of the fittest! Benekter en denne logikken så benekter en også elementær evolusjonslære.

    Transfett derimot (som i all hovedsak ikke er naturlig) er en helt annen historie. Når forskningen ofte ikke skiller mellom naturlig mettet fett og transfett så er det jo ikke å vente at en del forskning finner at mettet fett er skadelig.

    Dessuten er det ikke gunstig å kombinere mye fett og mye karbohydrater siden karbohydratene da brukes som energi mens fettet lagres. Noe som ikke vil skje dersom inntaket av karbohydrater reduseres betydelig. Legger en på seg og får hjerte- og karsykdommer pga av et høyt inntak av (mettet) fett og karbohydrater så kan en like gjerne skylde på karbohydratene som på fettet.

    Dette er selvsagt ting du vet. Men du (og en del andre «konservative» ernæringsforskere velger av en eller annen grunn å ikke problematisere dette. Brød og poteter «romantiseres» men mettet fett demoniseres, ofte med begrunnelsen av at brød og poteter har vært en viktig del av norsk kosthold i århundrer og årtusener. Dette er jo en forsvinnende kort periode i evolusjonær sammenheng. Mettet fett har vært en naturlig del av norsk (og internasjonalt) kosthold i millioner av år. Når ble det farlig?

    • Takk for innlegg, som fortjener en kommentar. Selvsagt kjenner jeg til at sukkerindustrien har prøvd å «demonisere» fett. Men jeg tok frem den andre siden i denne bloggen. Sukkerindustriens «demonisering» er bare et annet eksempel på hva matevareindustrien via å betale forskningsmiljøer penger prøver å påvirke befolkningen til å spsie mer av sine produkter.
      Hverken mettet fett eller sukker er farlig. Det er når det blir for meget av det som fører til uhelse. Mennesker har fra iminnelige tider spist både mettet fett og komplekse karbohydrater. Det meste av fettet i kjøtt fra viltlevende dyr er umettet! Tidligere tiders kosthold inneholdt bare mellom 10 og 15 % av energien fra fett. I 1970-årene var det tallet omlag 35-40 %, og da var mettet fett og transfett farlig for utvikling av metabolske sykdommer. Da var hjerte- og karsykdommene her til lands på sitt høyeste. Nå er fettinnholdet i kosten gått ned, og spesielt den delen som utgjorde mettet fet og transfett. I dag er hjerte-og karsykdommene i Norge meget lavere enn på 1970-tallet.

      Kaare R. Norum

  2. Tusen takk for denne artikkelen! Ellers er det nesten ingen i samfunnet, og i hvert fall de med utdannelse innen ernæring, som tør kritisere meieriindustrien. Hvor mange norske forskningsprosjekter, altså karrieren til mange ernæringsfysiologer, meieriindustrien har sponset?
    Sitater fra dokumentene kommer her. Melk.no gir info som kan bidra til å sette meieriprodukter i et positivt lys.

    Bl.a. heter det at Melk.no skal «bidra til at alle skal OPPLEVE melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold» (Melkemelding 2014, s. 11, min utheving. http://www.joomag.com/magazine/melkemelding-2014/0998530001430833290?short).

    1. DOKUMENT 1: Fra Tine SA til Statens Landbruksforvaltning. TIL: SLF FRA: TINE NOTAT Dato:21.5.2014 Roald Nes

    Innspill til mandat for en evaluering av skolemelkordningen.

    «Skolemelkordningen – formål
    Hovedformålet med ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere.» (side 2).

    2. DOKUMENT 2: Tilbakespill fra Melk.no til evaluering av skolemelkordningen, Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter.
    Underskrevet Oslo 9.3.15 Ida Berg Hauge

    «Skolemelk er viktig både i et ernærings- og et rekrutteringsperspektiv
    -Det er viktig å fortsatt fremme skolemelkordningen i bransjen, både i industrien og hos Melk.no
    -Melk.no har gjennom ti år hatt fokus på skolemelk, men det er blitt brukt mindre ressurser på dette de siste årene
    -Oppslutningen om skolemelk har vært dalende de senere årene. Det er flere årsaker til dette blant annet produktutvalget, mangel på interesse for skolemelk blant foreldre og samfunnet for øvrig og konkurrerende drikker.
    -Både industrien og Melk.no har viktige roller inn i ordningen. Melk.no kan bidra med å bygge kunnskap og holdninger blant foreldre, lærere, elever og opinionsledere i forhold til betydningen av skolemelk. Industrien bidrar blant annet med distribusjon, og produktutvikling
    -Oppslutningen om skolemelk bør ha mål om å økes til godt over 50 % oppslutning
    -Hvis deler av subsidiene blir borte bør midler benyttes til andre tiltak. Et forslag er incitamenter til skolen for å få økt fokus på skolemelk.» side 1

    «Melk.no ønsker å være ambassadør for skolemelk:
    -Melk.no ønsker å ha en aktiv rolle inn i skolemelk og det bør brukes mer ressurser enn det som er blitt brukt tidligere. Melk.no ønsker å lede et «fremsnakkingsprosjekt». Her samles all analyse av markedet sammen med erfaringsbaserte tiltak fra inn- og utland. Det bør inkluderes midler til kunnskaps og holdningsskapende arbeid blant skoler, elever, foreldre og opinionsledere gjennom bruk av blant annet betalte, egne, sosiale og fortjente medier.» side 1

    «For Melk.no er det viktig å understreke at vi ser på skolemelken som en viktig del av det totale melkemarkedet.» side 1

    «I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger. Derfor er Melk.no av den oppfatning at det er viktig å fortsatt ha en skolemelkordning. For høyest mulig oppslutning er det essensielt med ulike type tiltak fra bransjen.» side 2

    «Det er også brukt betydelige ressurser til å møte presseutspill og spre positive saker om skolemelk – ikke minst skolemelk med smak. Melk.no har tatt initiativet til flere møter med helse- og kunnskapsmyndigheter og andre opinionsledere for å få økt fokus på betydningen av skolemelk. I de senere årene har vi brukt mindre midler på skolemelk enn før. Dette i påvente av avklaring fra eierne om Melk.nos rolle i forhold til skolemelk.
    Vi har likevel opprettholdt undervisning, presseberedskap og – utspill, utviklet vårt digitale undervisningsmateriell samt arrangert seminarer for pedagoger med fokus på både melk generelt og skolemelk spesielt.»

    «Selve skolemelksalget utgjør en beskjedent andel av totalt melkevolum, men vår vurdering er at skolemelken likevel er viktig for opprettholde volumet blant fremtidige melkedrikkere.» side 4

    «Produktspekter
    Historisk sett har utviklingen gått i positiv retning etter hvert som nye melketyper er blitt introdusert (ref. figur 1). En positiv utvikling i nyere kom ved introduksjon av skolemelk med smak. Et økende antall barn hevder de ikke liker vanlig hvit melk, eller foretrekker andre drikker. Skolemelk med smak har i dag en markedsandel på ca. 20 % av alle melkedrikker som blir kjøpt i grunnskolen (inkludert LITAGO, juice osv). Samtidig er helmelk ikke lenger med i sortimentet. Motstanden mot skolemelk med smak og fjerning av helmelk har vært betydelig blant foreldre og samfunnet for øvrig og kan ha bidratt til synkende salg. En måte å snu utviklingen er økt fokus på produktutvikling av varianter av melk og skolemelk tilpasset både barnehager og ulike aldersgrupper i skolen. Etter hvert som barna vokser opp kan
    skolemelk oppleves for barnslig, noe som krever annen emballasje, dekor, navn osv. Her er mye ennå ugjort.» side 5

    «Produktutvikling
    Dette er en av de viktigste rollene til industrien. Melkeanalysen gjennomført av Melk.no og MarkUp i 2012 påpekte behovet for økt fart i produktutvikling på melkesiden. Både i barnehager og i skoler er det potensial for å se nærmere på behov og segmenter. Man kan tenke seg bedre tilpasning av pakningsstørrelser (f.eks. større pakninger i barnehager og kantiner), ulik emballasje for å øke profilen til skolemelk blant ulike aldersgrupper, og nye varianter av melk. Mer overordnet er det selvsagt også mulighet for å se på mer omfattende ordninger som servering av melk + matpakke eller andre skolemåltidsløsninger.» side 7

    «Skolemelk har vært og er fortsatt viktig i dag og bør også være det blant morgendagens melkedrikkere. Unge gutter og jenter skal selv bli foreldre. Mister de unge sitt positive forhold til melk vil det fort dannes vaner som blir vonde å venne.» side 8

    DOKUMENT 3 TIL: Landbruksdirektoratet NOTAT Dato: 13. mars 2015 Ref: FRA:TINE SA Evaluering av skolemelkordningen
    Den 17. juni 2014 vedtok Omsetningsrådet at TINE skal evaluere skolemelkordningen. Vedtak om mandat ble sendt TINE fra Statens landbruksforvaltning, nå landbruksdirektoratet, den 19. juni 2014.

    «TINE mener det primært er industrien som må ta ansvar for å øke omsetningen av skolemelk, som bl.a. må utvikle produkter og konsepter tilpasset barn i ulike aldersgrupper.» side 3

    «Vurdering og anbefaling
    Forbruket av melk er fallende, og skolemelken er i denne sammenheng et viktig virkemiddel for å bremse, og om mulig snu, trenden. I dette arbeidet må det være et mål å snu trenden og komme opp i en dekning på over 50 prosent, jfr. også vedlagte notat fra Melk.no» side 11

    3. Dokument (foreløbig) Saksnr.: 16/20356-2 P R O T O K O L L for møte i Omsetningsrådet mandag 9. mai 2016 kl. 10:00 i Landbruksdirektoratet Møte nr. 2/2016

    Side 13: «Synnøve Finden AS og Q-meieriene mener det er en åpenbar årsakssammenheng mellom skolemelk og det totale melkeforbruket i samfunnet. De kan vanskelig se en bedre anvendelse av omsetningsavgiftsmidler for melk enn til et slikt formål, forutsatt at de aktuelle produktene er innenfor rammen av myndighetenes kostholdsanbefalinger. Norges Bondelag påpeker at skolemelkordningen har en sentral posisjon innenfor nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen. De mener skolemelk er viktig både for ernæring og fremtidig rekruttering av melkedrikkere.»

    side 16 «Norges Bondelag, som organiserer størstedelen av de som betaler omsetningsavgift på melk, er dermed villig til å betale for denne risikoen ved å videreføre prisnedskrivningen for skolemelk. Begrunnelsen for å benytte midler fra omsetningsavgiften til skolemelk er at skolemelk kan bidra til å rekruttere nye melkedrikkere og skape positive holdninger til melk som på sikt kan bidra til økt omsetning av melk- og meieriprodukter.»

  3. Hva tenker du om at staten dyrker meieiriindustrien som monopol på livsviktige næringsstoffer, bl.a. jod? Svenske, dansker og tyskere, samt mange andre land får man enkelt jod i seg, med jodberiket salt. I Norge er det 50% gravide som har et urovekkende lavt inntak av jod, og burde, ifølge bpde WHO og Ernæringsrådet, få tilskudd va jod. Men noen roper igjen «drikke mer melk» og spis mer brunost». 50% gravide har ikke klart dette – kan rådet hjelpe nå? Er ikke dette en slags salgstriks? Noen sitater er her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/jod-tangmel-salt-og-jodtilskudd-uten-melk/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s