Meltyper og helse. Hva betyr gluten og fibre i kostholdet?

Nesten alle typer av kostholdsråd anbefaler at en bør spise grovt brød og produkter av sammalt mel i stedet for loff og finere bakeriprodukter.

Bakgrunnen for disse rådene har vært at fiber i kostholdet regulerer tarmtømming og at det i kornets ytre deler er mye av fiber, mineraler og vitaminer.

Den siste ukens publikasjoner har gitt bedre data og mer inngående opplysninger om hva kostfiber betyr for helsen.  J. P. Karl og medarbeidere (1) undersøkte om en utbytting av helkornprodukter med produkter av fint mel påvirket energibalansen og blodsukkerreguleringen.  Studien var en randomisert, kontrollert studie av 81 menn og kvinner i moden alder. De sto på dietten i to perioder à 6 uker.

Forskerne fant at de som sto på en helkorn-diett hadde et noe høyere basalstoffskifte enn dem som sto på en diett med fint hvetemel, og at fibrene i helkorn-dietten førte til at energitapet via avføringen ble større enn hos dem som levde på fint hvetemel. De som spiste helkorn-dietten, mistet på grunn av dette omtrent 90 kcal daglig, sammenliknet med dem som sto på en diett med fint hvetemel. De som spiste helkorn mat, hadde også en bedre blodsukker-regulering enn dem som spiste fint hvetemel. Disse funn kan forklare den epidemiologiske sammenhengen det er mellom inntak av helkornprodukter og en lavere hyppighet av overvekt og fedme. Den samme forskergruppen (2) fant også at dietten med sammalte kornprodukter endret tarmfloraen i en gunstig retning og hadde en liten, men positiv effekt på immun-apparatet.

Det har i de siste årene blitt nesten en mote å spise glutenfritt, men det er få eller ingen vitenskapelige holdepunkter for at dette er en fordel for personer som ikke reagerer allergisk overfor gluten. G. Zong og medarbeidere (3) har undersøkt sammenhengen mellom gluten-inntak og risiko for utvikling av sukkersyke og overvekt i tre store befolkningsundersøkelser i USA. De tre store undersøkelsene omfattet til sammen om lag 200 000 individer. Individene ble fulgt i mange år, og deres helse ble registrert. De fant at gluten-inntaket ikke hadde noen betydning for utvikling av, eller for hyppigheten av diabetes og overvekt.  De mener derfor at det å unngå gluten i kostholdet ikke har noen positiv effekt helse-effekt for dem som ikke er gluten-allergikere. Snarere tvert i mot: unngå gluten i kostholdet fører til mindre inntak av kostfiber, noe som kan øke en risiko for utvikling av overvekt og sukkersyke.

  1. J P Karl, S M Vanegas & al: Substituting whole grains for refined grains in a 6-wk randomized trial favorably affects energy-balance metrics in healthy men and postmenopausal women. In Am J Clin Nutr 2017; 105:589-99.
  2. S M Vanegas & al: Substituting whole grains for refined grains in a 6-wk randomized trial has a modest effect on gut microbiota and immune and inflammatory markers of healthy adults. In Am J Clin Nutr 2017;105:635-50.
  3. G Zong & al: Abstract 11: Associations of Gluten Intake with Type 2 Diabetes Risk and Weight Gain in Three Large Prospective Cohort Studies of US Men and Woman. Circulation 2017; 135: A 11.

Med hilsen

Kaare . R. Norum

Glaukom og en nyoppdaget rolle for B-vitaminet niacin

Med alderen kommer dessverre en del ulemper, som ofte skyldes at viktige celler og organer begynner å svikte. En slik ulempe eller sykdom, som øker med alderen, er glaukom, også kalt grønn stær.  Det er en betegnelse for økt trykk inne i øyet, og ubehandlet vil tilstanden føre til blindhet. Man regner med at det finnes om lag 70 millioner glaukom-pasienter i verden, og sykdommen er årsaken til de fleste tilfelle av blindhet. Trykket kan reduseres ved hjelp av øyendråper, og holdes trykket nede, blir det ikke noen skade på synet. Men pasienter med glaukom må regelmessig kontrolleres av øyelege.

Det økte trykket ved ubehandlet glaukom fører til at retinas (netthinnens) nerveceller skades og de kan ikke føre synsinntrykket videre til hjernen. Bortsett fra øyendråper for å redusere trykket i øyet, har man inntil nå ikke hatt medikamenter som kan hindre eller reverseres skadene i retinas nerveceller. En artikkel som nylig ble publisert av P.A. Williams og medarbeidere i Science (1) bringer oss nye opplysninger, og de kan bane vei til ny innsikt og kanskje en ny type behandling.

Den skaden som det økte trykket fører til i nervecellene, går i første rekke ut over nervecellenes mitokondrier. Mitokondriene er cellenes energiprodusenter, og er helt sentrale for nervecellenes funksjoner. I mitokondriene er det en rekke derivater av B-vitaminet niacin (også kalt vitamin B3), som er helt avgjørende for mitokondriens forbrenningsaktivitet. Denne forbrenningen skaffer cellen energi til sine funksjoner. Det økte trykket i øyet ved glaukom, fører til at mitokondriene i retinas nerveceller mister mye av sine niacin-derivater, slik at energiproduksjonen hemmes, og cellene kan ikke lenger fungere som nerveceller. Er trykket i øyet forhøyet gjennom lang tid, vil de fleste av retinas nerveceller ødelegges, og blindhet inntrer. Først tapes det perifere synet, men etter hvert snevres synsfeltet helt inn.

Williams og hans team brukte en bestemt type mus som forsøksdyr. Det var mus som hadde lite av niacin-derivater i sine retinaceller, og derfor økt sårbarhet for glaukom. Forskerne kunne øke niacin-derivatene, enten ved genetiske manipulasjoner eller ved å tilføre ganske store doser av vitaminet niacin i dietten. Ved å gjøre dette, tålte musene det økte trykket i øyet meget bedre, og de beholdt synet.

Noe annet, som Williams og medarbeidere fant, var at en stor dose av niacin ikke bare reverserte aldersforandringene i musene øyne, men at vitaminet også førte til at trykket i øyet ble redusert.

Det påpekes i en kommentarartikkel i Science (2) at store doser av niacin, eller vitamin B3, er relativt ufarlig, og at tilførsel av niacin derfor bør utprøves som et ledd i behandling av glaukom. Etter artikkelen i Science, vil vi nok ganske snart få resultater av slike studier. Men inntil vi får det, kan det vel ikke være farlig for glaukompasienter å ta et daglig ekstra tilskudd av vitamin B3.

Det finnes en rekke tabletter som inneholder niacin, fra 10 – 50 mg. Det er som reseptfrie legemidler. Kosttilskudd skal ikke inneholde mer enn 33 mg i døgndosen.

Den anbefalte daglige dose av niacin er om lag 10 mg til barn og 15 mg til voksne. Et sunt og riktig norsk kosthold inneholder nok av vitaminet, og en vitaminmangel er sjelden i vårt land. I et kosthold der mais er hoved føden, kan det bli mangel på vitamin B3, og da oppstår sykdommen pellagra, som viser seg en økt brunfarging i huden, kvalme og diare.

  1. P.A. Williams et al. : Vitamin B3 modulates mitochondrial vulnerability and prevents glaucoma in aged mice. In: Science 355:756-60. 2017.
  2. Crowston & I. Trounce: Relief for retinal neurons under pressure. A dietary supplement may offer protection from loss of vision in glaucoma. In: Science 355. 688-89. 2017.

Hilsen fra

Kaare R. Norum