Fra vitenskapelige publikasjoner til praktiske råd

Det publiseres enorme mengder med vitenskapelige artikler om sammenhengen mellom kosthold, levesett og sykdom. Bare i siste uke kom jeg over 137 artikler innen fagfeltet overvekt, fedme og helse. Hvordan trekke ut gode råd til folk flest av all denne informasjonen som strømmer inn hver eneste uke? Ikke lett. Jeg skal ta et par eksempler.

Det har lenge vært antydet at dagligdags stress kan påvirke kroppsvekt, uten at en har hatt sikre vitenskapelige holdepunkter for dette. Det har vært vanskelig å få sikre data over konsentrasjonen av stresshormoner hos folk flest. Men nå kan en måle stresshormonet cortisol i hår, og konsentrasjonen her gir et gjennomsnitt av cortisolnivået i kroppen over tid. Sarah Jackson og medarbeidere (1) fra University College i London har målt cortisol i håret fra vel 2500 individer som var mellom 54 og 87 år gamle. De fant at dess høyere konsentrasjon av cortisol, dess fetere var individene. Men hva er årsak og virkning? Var de fete mer stresset fordi de var fete, eller var den økte konsentrasjon av stresshormoner årsaken til at de ble fete? Vanskelig å si noe om det.

I samme uke som overfor siterte artikkel ble publisert, fant jeg to artikler om vitamin D og mortalitet. Den ene artikkelen omfattet hele 27 000 individer fra en europeisk fellesundersøkelse (2). Under-søkelsen var et EU-prosjekt med tittelen «Food-based solutions for eradication of vitamin D deficiency and health promotion throughout the life circle». Vitamin D-konsentrasjonen i blodet var undersøkt hos samtlige individer. De fulgte individene i over 10 år, og fant at dess lavere innhold av vitamin D i blodet var, jo høyere var den totale dødeligheten. Den samme korrelasjon ble funnet mellom vitamin D og dødelighet forårsaket av hjerte-og karsykdommer, mens de ikke fant noe korrelasjon mellom vitamin D innhold i blodet og dødelighet av kreftsykdommer. Forskernes funn kan selvsagt være riktige og derfor tas hensyn til. Men er de kanskje bare uttrykk for at det er fedme som øker dødeligheten. Vi vet nemlig at fete mennesker har lavere innhold av vitamin D i blodet, og fedme øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Årsaken til den lave konsentrasjonen av vitamin D kan være at vitamin D, som er et fettløselig vitamin, lagres i fettvevet. Fettvevet trekker vitamin D til seg fra blodet. Dette har jeg omtalt og diskutert i en tidligere blogg (3).

Den andre artikkelen som omhandler vitamin D, tar for seg kreft og vitamin D. Moukayed og Grant har publiserte en artikkel som heter «The roles of UVB and vitamin D in reducing risk of cancer incidence and mortality: A review of the epidemiology, clinical trials, and mechanisms» (4). Denne artikkelen konkluderer med at vitamin D reduserer hyppigheten av en rekke kreftformer, og at vitaminet også øker overlevelsen fra de samme kreftformene.  Disse konklusjonene ble trukket etter gjennomgåelse av både kliniske og epidemiologiske studier, og forfatterne mener at folk flest bør rådes til å være mer ute i solskinn, og om manglende solskinn  forhindrer dette, bør man eventuelt innta ekstra vitamin D som en pille.

De to artiklene om vitamin D hadde ulike konklusjoner vedrørende kreft og vitamin D. Hvilken skal vi stole på?

Min konklusjon på ukens lesning er: Prøv å holde deg noenlunde slank, vær mer ute i sola nå som våren kommer, og spis den gode skreien vi får i disse dager med både lever og rogn. Da trenger du ikke ta vitamin D som piller, samtidig som du får et smakfullt og sunt middagsmåltid.

Hilsen fra

 

Kaare R. Norum

  1. E. Jackson og medarbeidere: Hair Cortisol and Adiposity in a Population-Based Sample of 2527 Men and Women Aged 54 to 87 Years. In Obesity 25:539-44. 2017.
  2. Gaksch og medarbeidere: Vitamin D and mortality: Individual participant data metaanalysis of standardized 25-hydroxyvitamin D in 26916 individuals from a European consortium. In PLoS ONE 12(2):e0170791. Doi: 10.1371
  3. Kaare R. Norums ernæringsblogg den 15. April 2015.
  4. Moukayed & W.B. Grant: The roles of UVB and vitamin D in reducing risk of cancer incidence and mortality: A review of the epidemiology, clinical trials, and mechanisms. In Rev Endocr Metab Disord (2017) doi:10.1007/s11154-9415-2.

Når og hvor ofte vi spiser, har det noen innvirkning på vår helse?

Da jeg, som er født i 1932, vokste opp, spiste familien frokost og middag sammen. Lunsj var en matpakke ved 12-tiden. Aftens spiste vi mer individuelt, – et par timer før leggetid. Det samme måltidsmønsteret gjennomførte min kone og jeg for oss selv og våre barn, født mellom 1958 og 1964.  Men måltidenes regelmessighet og frekvens har endret seg markert siden den gang. Folk spiser mer uregelmessig, og oftere på grunn av snacks; de går og drikker og tygger på gaten, og er mindre sammen med familien rundt kjøkkenbordet og i spisestuen. Hva betyr slike endringer for vår helse?

American Heart Association (AHA) har nylig publisert en rapport om hva tidspunktene for måltider og frekvensen av matinntak har å si for risikoen for hjerte- og karsykdommer (1). Rapporten er omfattende og grundig, og gir oss en pekepinn om hvordan og når vi helst bør innta våre måltider.

I løpet av de siste 40 årene har inntaket av matenergi ved regelmessige måltider gått ned, mens inntaket av matenergi på grunn av tilfeldige småmåltider (snacks) har gått opp. Videre har langt færre mennesker en regelmessig frokost. AHAs ekspertgruppe har gått igjennom den vitenskapelige verdenslitteraturen om hva måltidenes tidspunkter og frekvens betyr, blant annet for hjerte- og karsykdommer.

Først om det å sløyfe frokost: Basert på både epidemiologiske og kliniske intervensjonsstudier konkluderes med at et daglige, regelmessig frokostmåltid vil kunne dempe risikoen for sykelige tilstander som har med blodsukkerregulering og insulin-metabolisme å gjøre. Videre vil en god og regelmessig frokostvane lede til sunne måltidsvaner resten av dagen. Med andre ord: frokosten er det viktigste av dagens måltider!

Deretter så utvalget på hvilken betydning måltidsfrekvenser hadde for risiko for hjerte- og karsykdommer. På bakgrunn av epidemiologiske studier synes det som om regelmessige måltider var en fordel. Det var ingen fordel å endre måltidsfrekvensen for å gå ned i vekt eller for å redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Hva hadde tidspunktet for inntak av mat å si?  Her var det ikke klare svar fra den vitenskapelige litteraturen, men det syntes som om det å innta sene og store kveldsmåltider ikke var så bra for hjertets sunnhet.

Konklusjonen fra ekspertgruppen var ganske klar: det er godt for hjerte og kropp å ha et regelmessig og stabilt inntak av mat til faste tider. Gode og regelmessige matvaner er bra både for å unngå overvekt og for å holde risikofaktorer for hjerte og karsykdommer på et lavt nivå. Det er også viktig å ha en solid frokost, og å unngå for store måltider på kvelden.

Egentlig kom AHAs ekspertutvalg til hva sunn fornuft alltid har sagt: spis regelmessig, frokost er et viktig måltid, unngå for mye mellomspising, – og ikke legg deg for natten på en full mage.

Det er hyggelig at et bedt sammensatt ekspertutvalg støtter sunn fornuft!

  1. Maria-Pierre St-Onge et al.: Meal Timing and Frequency: Implications for Cardiovascular Disease Prevention: A Scientific Statement from the American Heart Association. Circulation 30 Januar 2017 : http://circ.ahajournals.org/content/early/2017/01/30/CIR.0000000000000476

 

Hilsen

Kaare R. Norum

 

 

Tomat – god mat

Min blogg har som undertittel Pottiter og brød. Denne bloggen skal vesentlig handle om en plante som er i slekt med poteten, nemlig tomaten. Den egentlige årsak til at tomaten blir omtalt, er at den er både sunn og god, og at folk burde spise mer av denne frukten. Dessuten har man i de siste ti årene fått holdepunkter for at tomaten kanskje kan virkeforebyggende på enkelte kreftformer.

Tomater dyrkes over hele jorden, og er en av de viktigste fruktplanter i verden. I det 20. århundre har tomatplantene endret seg ganske meget, vesentlig fordi man har ønsket seg sorter som gir rikelig med frukter og som er motstandsdyktige mot plantesykdommer.

Men i denne foredlingsprosessen, om en kan kalle det som har skjedd med tomaten en foredling, så har en del viktige egenskaper med tomaten gått tapt, nemlig mye av smak og lukt. Det som gjør at tomaten er så god, både alene og i matretter, er flyktige substanser i frukten som lukter behagelig, og sukkerarter og syrer som smaker godt.

Tieman, Rambla og medarbeidere har kartlagt hvilke gener som er viktige for tomatens flyktige organiske komponenter (1). Den samme forskergruppen har en interessent artikkel i Science (2) om hva den opprinnelige tomatplanten har mistet under prosessen for å øke størrelse av frukten. De finner at ved å ale frem en større tomat, så mister den en del gener som bestemmer deres lukt og sukkerinnhold. Jo større tomater, dess mindre smaker de!

De aller beste tomatene er kirsebærtomater (cherry tomatos). Det er bra, fordi slike tomater er det lett å dyrke i vinduskarmen, på balkongen eller i kjøkkenhagen. Kjøper du plantene tidlig på våren, og lar dem vokse inne til uti mai, så har du, liksom jeg har, gode tomater til langt utpå høsten. Fryden ved å plukke dem inn fra verandaen hver morgen øker velsmaken!

Tomater inneholder en rekke antioksidanter, det mest fremtredende kalles lykopen. En del forskningsrapporter fra 10-15 år siden rapporterte at lykopen syntes å virke dempende på utvikling av kreft i prostata, men dessverre har senere forskning ikke kunne konkludere med sikkerhet at tomater hjelper mot denne kreftformen, som er en av de mest vanlige kreftsykdommer hos menn; hele 900 000 nye tilfelle i verden hvert år.

Men at tomater kan ha en positiv effekt viser en studie utført ved ernæringsmiljøet ved Universitetet i Oslo og Radiumhospitalet (3). Forskergruppen fant nemlig at hos menn med prostatakreft, som ikke hadde spred seg, dempet en tomatrik diett konsentrasjonen av PSA i blodet. PSA står for prostata spesifikt antigen, og mengden av det øker i blodet ved prostatakreft.

Men selv om lykopen kanskje ikke har noe særlig effekt ved prostata, vil økt inntak av tomat, som inneholder en rekke andre antioksidanter, være sunt for oss alle.

  1. J. L. Rambla og medarbeidere: Identification, introgression, and validation of fruit volatile QTLs from a red-fruited wild tomato species. In: J Exp Bot (2016) erw 455 Doi: https://doi.org./10.1093/jxb/erw455. Published December 2016.

2.D.Tieman, J.L Rambla og medarbeeidere: A chemical genetic roadmap to improved tomato flavour. In Science 2017 Jan 17; 355:391-94.

3.I. Paur og medarbeidere: Tomato-based randomized controlled trial in prostate cancer      patients: Effect on PSA. In:Clin. Nutr. 2016 http://dx.doi.org/10.1016.j.clnu.2016.06.014

Hilsen

Kaare R. Norum