Glutenintoleranse og gluten-engstelse.

Glutenintoleranse eller cøliaki er en sykdom som skyldes overømfindtlighet overfor kornproteinet gluten.  Dette fører til en slags allergisk reaksjon i tarmen og skaper en ødeleggelse av tarmtottene i tynntarmen. Gluten finnes i flere kornslag (mest i hvete, mindre i bygg og rug ). Sykdommen kan starte i spedbarns- og småbarnsalderen, og begynner da en tid etter at barnet har begynt å få fast føde med kornprodukter i.  Symptomene hos barn er diare med magesmerter, og forsinket vekst og utvikling. Sykdommen kan også starte senere i livet, og har da mer diffuse symptomer som avmagring, magesmerter og store og fete avføringer. Årsaken til det er, som nevnt, at tarmtottene blir delvis ødelagt, slik at absorpsjonen fra tarmen blir nedsatt. Fettsyrene som ikke absorberes fra tarmen, binder kalsium slik at det ikke absorberes fra tarmene: Pasientene er derfor ofte benskjøre og kan ha skjelettsmerter. På grunn av at tarmskaden, blir også absorpsjonen av andre viktige stoffer mangelfull.  Pasientene kan derfor få mangel på både jern, andre mineraler og vitaminer.

Behandlingen av sykdommen, når den er diagnostisert, er i prinsippet ganske enkel: unngå matvarer som inneholder gluten. Gjennomføres dette, blir pasienten etter hvert ganske symptomfri.

Cøliakipasienter som spiser mat med gluten i, får økt konsentrasjon av antistoffer i blodet. Disse er spesifikke overfor gluten. Cøliaki er en type autoimmun-sykdom, og slike sykdommer har flere årsaker. De skyldes dels interne, genetiske faktorer som visse såkalte HLA-molekyler, dels ytre faktorer i samspill med HLA-molekylene. HLA-molekylene er egentlig antistoffer mot hvite blodlegemer. De er forskjellige hos ulike personer og bestemmer personenes blodtyper.

For mange autoimmun-sykdommer er det vanskelig å klarlegge årsaksforholdene. Men for cøliaki er det tre spesielle forhold som har gjort det mulig å få klarhet i sykdomsprosessen. For det første er den ytre faktor kjent, nemlig gluten. For det andre er de HLA-molekylene som predisponerer for cøliaki kjent, og for det tredje kan en ta prøver fra det vevet som er skadet, nemlig tarmslimhinnen. Professor Ludvig Sollid, ved Universitet i Oslo, har benyttet seg av disse faktorer i sin fremragende forskning om cøliaki, og har sammen med medarbeidere skrevet gode oversiktsartikler om sykdommen (1,2)

Individer som utvikler glutenintoleranse har, som nevnt, bestemte typer antistoffer i blodet, og disse antistoffene kan brukes for å stille diagnosen cøliaki. Men den endelige diagnose, i alle fall hos voksne, må ofte stilles ved at det blir tatt tarmbiopsier etter at pasientene har spist gluten. Da vil en i mikroskopiske snitt kunne se at tarmtottene er borte eller meget redusert i antall og størrelse.  De HLA-antistoffene som disponerer for cøliaki, disponerer også for sukkersyke.

En regner med at omtrent 1 % av befolkningen i Norge har intoleranse overfor gluten, men hos under halvparten av dem som har sykdommen, blir ikke diagnosen stillet. Det går derfor mange rundt med magesmerter og uklare symptomer. De kunne vært kvitt sine plager om sykdommen var blitt diagnostisert.

Gluten har i de siste årene blitt gjenstand for stor oppmerksomhet. Mange som plages av symptomer fra mage og eller tarm, tror at de har glutenintoleranse, og mener at de ikke tåler å spise vanlig brød. Antallet som tror at de ikke tåler gluten, uten å ha cøliaki, har steget ganske markert i de senere år her i landet.  Dette henger nok noe sammen med den uvitenskapelige lavkarbo-bølgen som skyllet over landet for noen år siden. Norge har ingen sikre tall på hvor mange som lider av «innbilt cøliaki», og som egentlig ikke burde stå på en streng cøliakidiett.

Men fra USA har vi nylig fått gode opplysninger. R.S.Choung og medabeidere fra National Institutes of Health i Bethesda og fra Mayo klinikken i Rochester (3) har sett på amerikanske tall fra 2009 til 2014 om forekomsten av personer med diagnostisert cøliaki, personer som har en udiagnostisert  cøliaki, og personer som unngår å spise gluten selv om de ikke har cøliaki. Forekomsten av diagnostisert cøliaki var stabil i disse årene, og lå på om lag 0,7 % av befolkningen. Men antallet av dem som ikke hadde sykdommen, men som unngikk glutenholdige matvarer ble tredoblet i samme tidsrom. Det var i 2014 i USA nesten 2 % av befolkningen som unngikk å spise glutenholdige matvarer uten at de hadde noen form for cøliaki.  Jeg tror at tallene i Norge er enda større, men dette er tro og ikke fakta.

Så kan man spørre: er det så farlig å unngå brød når man egentlig tåler det? Brød er en del av norsk mattradisjon og gir oss en rekke verdifulle næringsstoffer og fibre, både i selve brødskiven og i pålegget. Et kosthold uten brød kan føre til jernmangel og for lite av viktige vitaminer som finnes i kornvarer. Men kanskje den største ulempen er at det skaper en gal holdning til sunne matvarer, basert på tro eller mistro og ikke på viten.

Kaare R. Norum

 

  1. Jabri B & Sollid L M: Tissue-mediated control of immunopathology in coeliac disease. Nature Reviews, Immunology , 9:861-70. 2009.
  2. Spencer J,Sollid LM.: The human intestinal B-cell response. Mucosal Immunol. 2016 Sep;9(5):1113-24. doi: 10.1038/mi.2016.59.
  1. Choung R S et al.: Less Hidden Celiac Disease But Increased Gluten Avoidance Without a Dignosis in the United States: Findings From the National Health and Nutrition Examination Surveys From 2009 to 2014. Mayo Clin. Proc. 92: 30-38, 2017

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s