Morsmelk: det naturlige er det beste

Binyrebarkens hormoner er viktige regulatorer for vår metabolisme ,- vårt stoffskifte. Et av de viktigste hormonene som dannes i binyrebarken, er kortison.

Relasjonen mellom binyrebarkhormoner og spebarnsutvikling er ganske kompleks, avhengig av hormonenes konsentrasjon og når de virker i svangerskapet. Mors kortison øker gradvis under svangerskapet, og spesielt mener en at den markerte økningen i mors kortisol i blodet de siste ukene før fødselen betyr meget for spebarnets utvikling av lungevevet og for modningen av fosterets tarmer, slik at tarmtottene forlenges og derved øker tarmenes evne til å ta opp viktig føde.

Det er funnet at økt næringsopptak under avvenningsperioden fører til en mindre fare for utvikling av overvekt senere i livet. Dette er det vist hos forsøksdyr. Men hvordan er dette for mor og spebarn som får morsmelk? Det er i flere sammenliknende undersøkelser funnet at amming beskytter mot senere overvekt hos 2-åringer og at overvekt hos småbarn gir økt fare for fedme og overvekt senere i livet.

Jennifer Hahn-Holbrook og medarbeidere (1) stilte seg spørsmålet om morsmelkens innhold av kortison hadde noen innflytelse på kroppsvekt i de første to leveårene. Deres undersøkelse omfatter 51 mødre som ga sine barn (25 gutter og 26 piker) morsmelk gjennomsnittlig i 11 måneder, de siste månedene med noe tilleggs føde. Forskerne fulgte alle barna i 2 år, og de ble målt og veid etter 3,6,12 og 24 måneder. Prøver av morsmelkene ble tatt hver tredje måned, og melkens innhold av kortison ble målt.

Spedbarn som ved 3 måneders alder var eksponert for morsmelk med høy konsentrasjon av kortison fikk signifikant mindre kroppsvekt ved 2 års alder enn barn som fikk morsmelk med lavt innhold av dette binyrebarkhormonet.  Denne positive utviklingen var mer uttalt hos pikebarn enn hos smågutter.

Dette er en studie som viser hvor viktig der er å gi barnet det som naturen selv har funnet ut, og at selv ikke de beste erstatninger er fullverdige.

Funnene kan være med å forklare det fenomen at barn som har fått morsmelk er mindre tilbøyelige til å utvikle overvekt og fedme  når de vokser opp. Det er noe bra med metabolske signaler som settes i svært ung alder!

Dette blir antagelig årets siste blogg fra meg. Takk for alle dere som følger med hva en eldre professor finner av interesse i den aktuelle vitenskapelige litteratur. Jeg sier som den japanske kunstner og filosof HOKUSAI  sa i 1833: Det gjelder å holde det gående!

  1. Hahn-Holbrook og medarbeidere: Cortisol in Human Milk Predicts Child BMI. In: Obesity. 24:2471-74.  doi:10.1002/oby.21682.

Hilsen fra

Kaare R. Norum, som ønsker alle sine lesere en riktig god jul !

Tarmbakterier og vår helse.

Vi har utallige bakterier i våre tarmer: det er flere bakterier i tarmen vår enn vi har celler i vår egen kropp. De fleste bakteriene finnes i tykktarmen. I de senere årene har en blitt oppmerksom på at endringer i tarmens bakterieflora kan føre til blant annet overvekt og fedme, sukkersyke og hjertekarsykdommer. Hva er mekanismen bak endringene i vårt stoffskifte som gir oss mer av disse metabolske sykdommene? Det er sykdommer som henger sammen med et såkalt «vestlig» kosthold?

Bakteriene i tykktarmen danner en rekke nedbrytningsstoffer eller metabolitter som kan absorberes av kroppen vår. Det er metabolitter av gallesyrer, av vitaminer og av fettstoffer som kommer ned til tykktarmen. Her omdannes også ufordøyd stivelse fra korn og grønnsaker til stoffer som bakteriene kan leve av, og som de bruker til sin formering. De fleste av disse nedbrytningsproduktene er korte fettsyrer, som eddiksyre og smørsyre.  Det meste av dette bruker tarmbakteriene selv. Men noen av disse nedbrytningsproduktene kommer fra tykktarmen via blodet over i kroppen. Er det noen av disse produktene fra tarmbakteriene som påvirker kroppens stoffskifte slik at metabolske sykdommer lettere opptrer? Kan det være at bakterienes stoffskifteprodukter påvirker vertsorganismens gener?

Vårt arveapparat, det såkalte genom, er i cellekjernene organisert i en komprimert struktur som kalles kromatin. I kromatinet finnes det proteiner som kalles histoner. Disse fungerer nærmest som spoler som det meget lange genomet kan snurres opp på og pakkes effektivt. Her ligger genene nærmest gjemt, og de er inaktive. Men histonene kan påvirkes av kjemiske stoffer, og dette kan føre til at gener blir blottlagte og dermed kan de aktiveres. En slik aktivering av genene kan føre til produksjon av proteiner som kan ha metabolske effekter.

Krautkramer og medarbeidere (1) har testet hypotesen eller ideen om at enkelte av de stoffskifteproduktene som blir dannet av bakteriene i tykktarmen, kjemisk kan reagere med histoner, og derved via endret genaktivitet sette i gang produksjon av stoffer som har en virkning på kroppens metabolisme. Kanskje er det via denne veien at tarmbakteriene endrer vårt stoffskifte?

De fant at stoffskifteprodukter, vesentlig korte fettsyrer (maursyre og eddiksyre), fra mikrobene i tykktarmen reagerte kjemisk med histoner. Denne prosessen var avhengig av hva slags kosthold som forsøksdyrene hadde.

Forskerne fant at mange av de kjemiske endringene (metylering eller acetylering) som fant sted i histonene hos rotter som sto på en vanlig rottediett med mye av komplekse karbohydrater, ikke fant sted om dyrene ble gitt et kosthold som liknet mer på det «vestlige» kostholdet. De fant at bakterieproduktene påvirket det genetiske apparatet i flere typer vev, både lever, tarm og fettvev.

Videre fant de at forsøksdyr som ikke hadde bakterier i sin tarm ikke fikk endringer i sitt kromatin og sine histoner, men de fikk dette dersom de fikk tilført samme type korte fettsyrer som bakteriene normalt danner i tykktarmen.

Forskerne avslutter sin korte, men meget viktige vitenskapelige rapport med å postulere at deres funn vil ha stor betydning for å forstå den komplekse funksjonelle interaksjon det er mellom kostholdet, tykktarmens bakterier og vår helse. Og det er jeg helt enig i! Dette er interessent forskning av høyeste klasse.

  1. A. Krautkramer og medarbeidere: Diet-Microbiota Interactions Mediate Global Epigenetic Programming in Multiple Host Tissues. In Molecular Cell 64, 982-992, December 1, 2016.

 

Hilsen

Kaare R. Norum

Utviklingen i norsk kosthold 2016: en ganske god, men litt for søt pressekonferanse.

Fredag den 2.12.2016 ble det holdt en pressekonferanse i Helsedirektoratet med Helseminister Bent Høie til stede. Temaet for konferansen var å legge frem de siste tallene for utviklingen av kostholdet i Norge.

Møtet ble innledet av helseministeren. Deretter slapp Helsedirektoratet til med det nye tallmaterialet, og vi fikk alle et hefte som viser de tallene vi har per i dag, med tallrekker bakover i nesten 50 år.

Det trykte materialet var bra:  https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold.

Pressemeldingen fra lanseringen ligger her: https://helsedirektoratet.no/nyheter/norsk-kosthold-mer-kjott-mindre-sukker.

Det fremgikk av både muntlig redegjørelse og det skriftlige materialet at kostholdet I Norge er ganske bra. Men at det kan gjøres adskillig bedre om en får ned kjøttforbruket, får opp inntaket av fisk og havets produkter, spiser mindre ost og mer frukt og grønnsaker. Videre er sukkerforbruket altfor høyt i forhold til anbefalte inntak.

Helseministeren redegjorde for det gode samarbeidet som Helsemyndighetene har med industrien som forsyner det norske folk med det daglige kostholdet. Både han og representanter for næringen var meget fornøyde med samarbeidet.

Etter redegjørelsene ble det åpnet for spørsmål. Jeg spurte helseministeren om regjeringen hadde planer om å innføre en økt sukkeravgift på sukrede leskedrikker, slik som en rekke land i EU og flere stater i USA har gjort, eller planlegger å gjøre. Svaret var at Regjeringen synes at dette burde løses innenfor det samarbeid som myndighetene har med industrien. Dessuten mente ministeren at Norge hadde så store inntekter på den generelle sukkeravgiften, at landets «forpliktelse» var oppfylt.

Disse svarene viser at sentrale helsemyndigheter ikke forstår omfanget av de problemene som sukkerholdige drikkevarer fører til, og røper en naivitet ved  å tro at drikkevareindustrien, som dirigeres av internasjonale konserner (Coca-Cola og Pepsi) frivillig vil være med på en sukkeravgift som vil dempe markedsføringen av sine produkter. Det kan være på sin plass å referere til hva disse konserner f.eks. gjør i USA. To nylig publiserte studier fra USA taler sitt tydelige språk.

Dean Schillinger og medarbeider (1) tok for seg spørsmålet om det er noen kausal sammenheng mellom det å innta sukker og utviklingen av overvekt. De registrerte eksperimentelle studier offentliggjort fra januar 2001 til juli 2016. Det var 60 studier som undersøkte effekten av sukkerholdige leskedrikker på forekomsten av overvekt og sukkersyke. 26 artikler fant ingen sammenheng mellom brusdrikking og overvekt/diabetes, mens 34 fant en positiv sammenheng. Det oppsiktsvekkende, eller er det kanskje ikke så oppsiktsvekkende, funnet var at ingen av de studiene som var støttet av brus/leskedrikkindustrien fant noen sammenheng mellom brusdrikking og overvekt/diabetes. Bare en av de 34 studiene som viste at det var en sammenheng, hadde støtte fra brus/leskedrikkindustrien. Med andre ord: uavhengig forskning viser en tydelig sammenheng mellom sukkerinntak via leskedrikker og utvikling av overvekt og sukkersyke, mens undersøkelser støttet av sukkerindustrien ikke finner noen sammenheng! Brusindustrien bruker «resultatene» av undersøkelsene som den selv har støttet, til å fortelle at søt brus ikke er farlig.

En annen studie, som viser hvordan brusindustrien jobber i USA, ble nylig offentliggjort av Aaron og Siegel (2). De har undersøkt hvordan Coca-Cola og Pepsi sponser amerikanske helseorganisasjoner. De fant at fra 2011 til 2015 ga disse brus-gigantene store pengesummer til i alt 95 amerikanske helseinstitusjoner. I det samme tidsrommet drev Coca-Cola og Pepsi intens lobbing mot gjennomføringen av 29 folkehelse-lover som ville redusere brusdrikking eller fremme god ernæring. Undersøkelsen viste at den amerikanske brusindustrien og firma som driver markedsføring for dem, bruker årlig mer en 10 millioner US dollar for å lobbe mot brus-avgifter og andre tiltak som har til hensikt å dempe inntaket av sukkerholdige leskedrikker. En offisiell helseorganisasjon som opprinnelig var for at det skulle innføres en avgift på sukkerholdige drikker, sluttet med å mene dette etter at den fikk millioner av dollar fra brusindustrien!

Undersøkelsene fra USA skremmer, og det er naivt å tro at internasjonal brus- og sukker-industri ikke bruker de samme metodene i Norge

Skal en få et bedre kosthold her i landet, må en i tillegg til opplysning, også bruke subsidiering for å fremme sunne produkter, og avgifter for å dempe forbruket av mat og drikke som er usunne.  Det samme har Verdens Helseorganisasjon hevdet, og bedt sine medlemsland, inkludert Norge, om å gjøre. Se min blogg fra 19.10 2016.

  1. Schillinger, J.Tran & C. Mangurian: Do Sugar-Sweetened Beverages Cause Obesity and Diabetes? Industry and the Manufacture of Scientific Controversy. In : Annals of Internal Medicine. November 2016. Doi: 10.7326/L16-0534.
  2. G.Aaron & M.B.Siegel: Sponsorship of National Health Organizations by Two Major Soda Companies. In: America J. of Preventive Medicine. November 2016. http://dx.doi.org/10.1016/j.amepre.2016.08.010

Hilsen

Kaare R. Norum