Noen gode og hyggelige nyheter om mat og helse.

På min ernæringsblogg den 18. juni i år hadde jeg en diskusjon om poteter og vårt kosthold. Jeg konkluderte med at det ikke var noen uheldige helsekonsekvenser med å spise kokte poteter til middag. Snarere tvert i mot; kokte poteter er sunne saker!

I løpet av sommeren har jeg fått støtte fra dansk hold. Danske forskere har publisert en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition (1). Forfatterne har laget en systematisk oversikt over vitenskapelige rapporter som har sett på forholdet mellom potetinntak og helseparametre.

De fant ikke noen sammenheng mellom det å spise kokte poteter og opptreden av sukkersyke, hjertekarsykdommer eller overvekt. På bakgrunn av de undersøkelsene som jeg tidligere har referert, og dennes siste meddelelsen fra dansk hold tror jeg at vi kan konkludere sikkert: det er ingen fare ved å spise kokte poteter. Det er jo hyggelig at forskning viser det samme som sunn fornuft tilsier!

En annen studie om sammenheng mellom kosthold og livsstilssykdommer ble publisert i sommer. Det var Imamura og medarbeidere som offentliggjorde sine studier over hvordan ulike typer kosthold influerte på risikofaktorer for livsstilsykdommer (2).  De hadde gått systematisk igjennom over 100 randomiserte kontrollerte studier, som til sammen omfattet mere enn 4500 personer. De fant at det ikke var noen fordel å bytte ut karbohydrater med mettet fett eller omvendt. Dermed kunne de slå fast at å spise mye karbohydrater og mye mettet fett var omtrent like uheldig. Men dersom karbohydrater eller mettet fett ble byttet ut med umettet fett, og særlig med flerumettet fett, var det gunstig: dette reduserte risikoen for utvikling av diabetes. Denne undersøkelsen ga oss kanskje ikke noe nytt, men har i alle fall slått fast at umettet fett er OK, og det spiller liten rolle å bytte ut karbohydrater med de vanlige fett-typene.

De to ovenfor siterte studiene tok for seg risikofaktorer for livsstilsykdommer. Fordelene med denne typen sunt kosthold er at resultatet av omleggingen av kostholdet først kommer etter ganske lang tid. Spis sunt i dag, og du får noen ekstra friske leveår på slutten av ditt liv! Men en grundig undersøkelse fra australsk hold viser at resultater av omlegging av kostholdet også har positive effekter på kort sikt.

Mujcic og Oswald har i American Journal of Public Health offentliggjort sine undersøkelser over hva et økt inntak av frukt og grønnsaker fører til på kort sikt (3). De undersøkte hvordan over 12 000 australiere hadde reagert på endringer i kostholdet. Funnene var hyggelige: det viste seg at et høyt inntak av frukt og grønnsaker økte graden av lykkefølelse (happiness). De fant at det å spise 8 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag, ga en tilsvarende lykkefølelse som å gå fra arbeidsledighet til det å få ny jobb! Når vi fra før vet at et slikt kosthold fører til en bedre helse på lang sikt, kan vi trygt anbefale folk flest å spise mye frukt og grønt.  Dessuten smaker det jo godt.

Jeg reiser om noen få dager til Italia for en måneds opphold. Nå er frukt og grønnsakene på topp i Italia, og humøret mitt stiger bare på tanken av alt det gode jeg skal innta. God ettersommer!

(1) Borch D et al: Potatoes and risk of obersity, type 2 diabetes, and cardivascular disease in apparently healthy adults: a systematic review of clinical intervention and observational studies. In m j Clin Nutrdoi: 10.3945/ajcnnn.116.132332.

(2) Imamura F et al: Effects of Saturated Fat, Polyunsaturated Fat, Monounsaturated fat, and Carbohydrate on Glucose-Insulin Homeostatsis: A Systematic review and Meta-analysis of Randomised Controlled Feeding Trials. In PLOS Medicinne DOI: 10.1371/journal.pmed.1002087, July 2016

(3) Mujcic R et al: Evolution of Well-Being and Happiness After Increase in Consumption of Fruit and Vegatables. In AM J. Public Health August 2016 vol 106 pp 15041510 doi: 10.2105/AJPH.2016.303260.

Kaare R. Norum

Fettvev – et skjulested for kreftceller?

World Cancer Research Fund (WCRF) publiserer regelmessig oppdateringer om hva som kan forårsake kreft.  I de senere årene har denne institusjonen uttalt at det er en sikker sammenheng mellom det å være overvektig, og bli syk av kreft. WCRF bygger sine uttalelser på en sammenstilling av en rekke studier.

En slik stor studie var den undersøkelsen som for et par år siden ble offentliggjort i Lancet (1).  I den studien fant de at det var 13 kreftformer som opptrådte hyppigere hos overvektige og fete enn hos normalvektige. Fire kreftformer var spesielt hyppige hos overvektige: kreft i galleblære, nye, lever og livmor. Men også for blodkreft, kreft i eggstokkene, skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelen, endetarmen og i brystet hos kvinner etter overgangsalderen, var det økt kreftrisiko hos overvektige.

Det er dessuten i andre studier funnet at kreftbehandling hos overvektige ikke gir så gode resultater som hos normalvektige.

Man har lenge fundert på årsakene til disse observasjoner. Nå er en undersøkelse, som mulig kan forklare hvorfor fedme kan øke kreftrisikoen, publisert. H Yu og medarbeidere har i en studie offentliggjort i Cell Stem Cell vist at blodkreft celler (leukemiceller) finner et ganske godt skjulested i fettvev (2).

Forskergruppen brukte en spesiell type blodkreftceller, nemlig umodne eller lite differensierte leukemiceller, som de «smittet» mus med.  De fant at kreftcellene søkte seg til fettvev hos musene, spesielt i det løse fettvevet rundt musenes kjønnskjertler. I dette fettvevet trivdes leukemicellene seg godt. De hadde muligheter til å skaffe seg energi ved å spalte fettet til fettsyrer, som kreftcellene kunne bruke til både til å leve av og for å dele seg.  Videre fant forskerne at fettvevet var et godt skjulested, en slags røverhule, for kreftcellene: ikke bare var fettvevet velegnet for kreftcellens stoffskifte, men medikamenter som skulle drepe leukemicellene hadde vansker med å trenge inn i fettvevet.  Cellegifter som skulle drepe kreftcellene kom altså ikke så lett inn i fettvevet som i andre vev.

Dette er en enkelt studie og den må verifiseres av andre og liknende undersøkelser. Men den gir en pekepinn om hva som kan forklare oversykeligheten og overdødeligheten av kreft hos overvektige og fete mennesker.

 

  • Bhaskaran, K og medabeidere: Body-mass index and risk of 22 specific cancers: a population-based cohort study of 5.24 million UK adults. The Lancet vol 384 p 755-65, 2014.

 

  • Ye H og medarbeidere: Leukemic Stem Cells Evade Chemotherapy by Metabolic Adaptation to an Adipose Tissue Niche. Cell Stem Cell.2016 Jul 7;19(1):23-37. doi: 10.1016/j.stem.2016.06.001. Epub 2016 Jun 30.

 

Det har vært sommerstille fra denne ernæringsbloggen en stund. Men nå starter den opp igjen for høsten, og vil komme mer eller mindre regelmessig i tiden fremover.

Det har vært hyggelig å merke at stadig flere leser hva jeg skriver og kommer med merknader og spørsmål. Det viser at bloggen har vakt interesse. Dessuten er den fri for reklame, helt ukommersiell, og prøver å være mest mulig nøktern og lite skremmende.

 

Med sensommer-hilsen fra

 

Kaare R. Norum