Hukommelse og trim, både med muskler og med hjerne.

Det har lenge vært en «medisinsk sannhet» at hjernen har godt av å bli brukt, og at fysisk aktivitet skal være bra for hukommelsen, i alle fall for å forhindre kognitiv svikt i eldre alder.

Mest omtalt er kanskje det at eldre taxi-sjåfører i London, har en større hippocampus enn folk flest. Hippocampus er den delen av hjernen som styrer og lagrer vår hukommelse. Taxi-sjåførene må huske en uendelighet av adresser i London, og man har ment at denne opptreningen av hukommelsen fører til et økt antall nerveceller i hippocampus.

Det har vært få beviser for disse «sannheter». For få år siden publiserte Vivar og medarbeidere et foreløpig sammendrag av hva som var kjent om trening og hukommelse (1). Nå har noen av disse forskerne sammen med et annet team publisert en oppsiktsvekkende studie i Cell Metabolism (2). Forskerne har funnet eksperimentell evidens for at stor muskulær aktivitet fører til bedre hukommelse hos mus, og at disse funnene trolig kan ha betydning for mennesker.

Det er et samarbeid mellom forskerteam fra USA og Tyskland som har utført undersøkelsene. De har benyttet seg av både cellekulturer og levende mus. Muskelceller fra rotter, som i cellekulturer ble stimulert til økt metabolsk aktivitet, førte til at muskelcellene produserte økte mengder av et protein som kalles cathepsin B. Dersom dette proteinet settes til en kultur av hippocampus-celler fører dette til en økt nydannelse av slike hjerneceller. Dette kommer av at cathepsin B fører til en nydannelse av vekstfaktorer som stimulerer nerveceller til å vokse og dele seg.

Mus som i noen uker ble satt på en tredemølle slik at de måtte løpe lenge, fikk økte mengder av cathepsin B i blodet. Disse musene fikk bedret sin hukommelse. Men mus som var genetisk endret slik at de ikke kunne danne cathepsin B, fikk ikke noen endring i sin hukommelse, selv etter lang muskeltrening.

Det hyggelige ved disse vitenskapelige funnene er at de forklarer det som en lenge har trodd, nemlig at fysisk aktivitet kan bedre hukommelsen.

Dersom disse funnene, i cellekulturer og i levende mus, om sammenhengen mellom cathepcin B og hukommelse, kan konfirmeres i funn hos mennesker, vil dette kanskje på sikt kunne være en medikamentell måte hvorpå hukommelsen kan bedres hos mennesker. Dette vil jo være en fordel hos eldre, som ikke kan klare så meget fysisk aktivitet.

At funnene fra mus og muskelcellekulturer kan har overføringsverdi til mennesker, synes rimelig: Forskerne fant nemlig at både hos aper og mennesker var blodkonsentrasjonen av cathepsin økt adskillig etter fire måneders løpetrening. Økingen av cathepsin B i blodet var korrelert til en bedring i hukommelsen hos mennesker.

Med hilsen fra Kaare R. Norum, som ønsker fortsatt god sommer, med mye fysisk aktivitet.

 

  1. Vivar CPotter MCvan Praag H.: All about running: synaptic plasticity, growth factors and adult hippocampal neurogenesis. In Curr Top Behav Neurosci.2013;15:189-210. doi: 10.1007/7854_2012_220.

 

  1. Y. Moon, H. van Praag et al: Running-induced systemic cathepsin B secretion is associated with memory function. In Cell Metabolism,2016 Jun 21. doi: 10.1016/j.cmet.2016.05.025.

Poteter og vår helse.

Det er ikke tilfeldig at min blogg har som undertittel: Pottiter og brød. Det var, og er fortsatt, min reaksjon på den såkalte «lavkarbo-dietten», som ville at man skulle spise langt mindre av brød og poteter. Brød og poteter har i de siste par hundreårene vært meget viktige komponenter av norsk kosthold, – og bør fortsatt være det. Men forutsetningen er at brødet er bakt av grovt og sammalt mel, og at potetene spises som kokte poteter til et måltid, som regel en middag.

Poteten inneholder en rekke verdifulle næringsstoffer: proteinene er av god kvalitet, den inneholder lite Natrium, og meget Kalium. Poteten er en god kilde til flere vitaminer, blant annet vitamin C og flere av B-vitaminene, og det er bra med fibre i poteten. Dessuten er mengden kalorier ganske lite, selv om den metter godt. Det er altså en rekke gode argumenter for å spise kokte poteter.

Poteten har fått et dårlig rykte fordi inntak av kokt potet får blodsukkeret til å stige raskt. Potet har en såkalt høy glykemisk indeks. Det er riktig at blodsukkeret stiger dersom man undersøker blodet etter at en kokt potet er spist, uten at noe annet er fortært samtidig. Stivelsen i poteten nedbrytes ganske raskt i tynntarmen og blodsukkeret stiger.  Men vi spiser jo ikke bare kokte poteter i et måltid, i alle fall ikke her i landet. Man spiser kokte poteter til middag med fiske- eller kjøttretter, sammen med grønnsaker, og med saus og annet tilbehør. Da reguleres fordøyelsen av det inntatte måltid ved at maten slippes ut fra magesekk til tynntarm i porsjoner, og da er stigningen i blodsukkeret etter et blandet måltid ikke så stort at det er noe å bry seg om. Poteten har altså fått et dårlig rykte fordi forskere uten innsikt i vanlig ernæringsfysiologi har målt blodsukker etter inntak av poteten, isolert sett, og ikke som en del av et fullstendig middagsmåltid.

Den amerikanske epidemiologen Walter Willett, er en av hovedpersonene i «kampen mot poteten».  Hans gruppe har nylig publisert en artikkel der de i tre store befolkningsundersøkelser finner en statistisk sammenheng mellom inntak av potet (kokt, bakt, moset og stekt) og opptreden av forhøyet blodtrykk (1). Studien har fått stor oppmerksomhet i diverse media.  Men de kostholdsdata som ligger til grunn for studiene, er så vidt svake at jeg tror vi skal ta studien med en klype salt. Kanskje akkurat det, fordi med inntak av potet i amerikansk kosthold, følger det med salt, som kan øke blodtrykket.

Det er viktig at når man i epidemiologiske studier finner en statistisk sammenheng mellom en faktor og en sykelig tilstand, diskuterer om det er en biologisk sammenheng mellom funnene. Det er ikke noe i poteten som skulle kunne gi økt blodtrykk, snarere tvert i mot: forholdet mellom mye Kalium og lite Natrium skulle tilsi at poteten ga redusert blodtrykk!

I siste nummer av «Norsk tidsskrift for ernæring» har en masterstudent i klinisk ernæring, Martha Lovise Lindhart Hagen (2), publisert en systematisk oversiktsartikkel om poteter og livsstilssykdommer. Bakgrunnen for artikkelen er at poteten er en god kilde til en rekke viktige næringsstoffer og en meget viktig matplante, globalt sett. Men forbruket i mange land harr gått kraftig tilbake, kanskje på grunn av en frykt for at poteten skulle føre til livsstilsykdommer. Hun har gått igjennom tilgjengelig internasjonal vitenskapelig litteratur om sammenhengen mellom inntak av poteter og livsstilsykdommene hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2.

Hagen fant i sin grundige og gode oversiktsartikkel fem studier som viste en viss sammenheng mellom risiko for livsstilsykdom og økt potetinntak, fem studier som ikke kunne finne noen sammenheng, mens fire studer hadde blandede resultater innad i studiene. Tre studier viste redusert risiko for livsstilsykdom ved økt potetinntak. Hennes konklusjon er: få og sprikende resultater gjør at det ikke kan trekkes noen sikre konklusjoner vedrørende poteters helseeffekt, hverken i forhold til hjerte- og karsykdommer, kreft eller sukkersyke. For å få sikre og pålitelige data om en eventuell sammenheng mellom potetinntak og helse trengs kontrollerte intervensjonsstudier.

Vi har brukt poteter her i landet siden 1750. Bruken av poteter førte til at skjørbuk, som da var ganske vanlig i Norge, nærmest forsvant. Poteter ble først spist av husmenn og småbønder, og det er artig å se på statistikken for rekrutters høyde- og vektdata fra tidlig på 1800-talet. Da var sønner av småbønder og husmenn høyere og bedre skikket til militærtjeneste enn sønner av storbønder, kanskje et positivt utslag av stort potetforbruk blant småbonde-familier?

På midten av 1900-tallet var forbruket av uprosesserte poteter i Norge om lag 90 kg/ innbygger/år. Under den 2. verdenskrigen ble poteter dyrket i både hager og parker i Oslo. Potet var en meget viktig del av et magert krigskosthold, og alle livsstilsykdommene forsvant.

Forbruket av poteter i Norge har sunket til under 30 kg/innbygger/år i 2012. Men forbruket av pommes frites og «potetgull» har økt, og er nå like stort som kokte poteter, 28 kg/innbygger/ år. Potetgull burde heller hete potetsøl(v)!

Hilsen

Kaare R. Norum, som ønsker god sommer og som kanskje ikke blogger så ofte når sola skinner!

 

1.Borgi LRimm E BWillett W CForman J P : Potato intake and incidence of hypertension: results from three prospective US cohort studies.in Brit. Med.J. 2016 May 17;353:i2351. doi: 10.1136/bmj.i2351.

2.Hagen M L L: Poteter og livsstilsykdommer. Norsk Tidsskr. for Ernæring, Nr 2:6-12; 2016