Kreft og kreftens dattersvulster (metastaser).

Etter at hjerte- og karsykdommene har avtatt i omfang og alvor på grunn av bedre kosthold og mer effektive medikamenter, har kreftsykdommene overtatt som de viktigste årsaker til alvorlige helseplager og mortalitet i den vestlige verden.

Det forskes intenst på å forstå årsakene til kreftsykdommer. Skjønner vi mer om hvorfor og hvordan kreft oppstår, kan mer gjøres for å forhindre kreft. Vi vet at kosthold og levesett betyr meget, og et sunt levesett kan i de fleste tilfeller forsinke utviklingen av flere kreftsykdommer. World Cancer Research Fund International har nylig publisert at 11 av de mest vanlige kreftformer har sammenheng med overvekt og fedme.

Men folk flest dør ikke av selve kreftsvulsten. Det er først når kreften sprer seg, når dattersvulster, eller metastaser, opptrer i lever, lunge, hjerne og / eller benvev at sykdommen er dødelig.

Det er derfor en meget stor forskningsaktivitet verden overfor å forstå hvorfor og hvordan kreft sprer seg til andre organer enn der den oppstod.

Et helt nummer av tidsskriftet Science hadde den 8.april 2016 som hovedtema: hvordan sprer kreftsvulster seg?

Det er to hovedforklaringer: den ene er at kreftsvulsten via blod- og lymfeårer sender ut datterceller som slår seg ned i andre vev, den andre forklaringen eller hypotesen er at kreftsvulsten først sender ut små partikler fra kreftcellene, og at disse partiklene forbereder grunnen for at selve kreftcellene senere kan slå seg ned i det organet som dattersvulsten oppstår i.

Den første forklaringen bygger på observasjoner om at dattersvulsten er oppstått ved at en gruppe av kreftceller slår seg ned i et annet organ. Det er altså ikke en enkel celle som slår seg ned, og som så deler seg til en dattersvulst. For at en dattersvulst, etter denne forklaringen, skal kunne vokse, må den ha tilstrekkelig mange kreftceller fra den opprinnelige kreftsvulsten. De cellene kan hjelpe hverandre til overlevelse i det nye organet de har slått seg ned i.

Den andre hoved-hypotesen om hvorfor kreften sprer seg er at den opprinnelige kreftsvulsten sender ut små partikler, såkalte exosomer. Exosomene inneholder stoffer som forbereder vevet som skal motta datterceller fra kreften, til å kunne vokse akkurat der. Det er påvist at exosomer som forbereder dattersvulster i benvev er forskjellig fra exosomer som forbereder dattersvulster i lungevev.  Det er en gruppe forskere fra Weill Cornell Medicine i USA, ledet av David Lyden, som har fremsatt denne hypotesen (1).

Lyden og medarbeidere har kunnet påvise slike exosomer i blodet, og ved å fjerne dem, forsinke at dattersvulster opptrer i forsøksdyrene de arbeider med. Lyden har uttalt at kreftcellene er ganske ufarlige i seg selv; de går bare til organer der nisjer allerede er dannet av kreftcellenes exosomer. I slike nisjer er det ganske sikkert mindre av immunologisk aktive hvite blodlegemer, som også er av betydning for vevenes motstandskraft mot kreftceller. Kreftceller oppfattes nemlig av vårt immunologiske forsvar som fremmede celler, og som derfor bør tilintetgjøres.

For å kjempe mot kreft, må en angripe kreftsykdommen på tre måter: for det første forebygge at kreftceller oppstår, ved en helseriktig livsstil, for det andre ha et godt immunforsvar slik at kreftceller kan ødelegges av våre hvite blodlegemer, og for det tredje en forståelse av hvordan metastaser oppstår, slik at man kan forhindre at datterceller slår seg ned i lever, lunge og eller benvev og tar livet av oss.

Hilsen

Kaare R. Norum

  1. André Mdo R, Pedro A, Lyden D.: Cancer Exosomes as Mediators of Drug Resistance. In Methods Mol Biol. 2016;1395:229-39. doi: 10.1007/978-1-4939-3347-1_13. PMID: 26910077

 

 

 

 

Sukker, sirup og honning: like ille?

Denne nokså søte bloggen tar opp tre hyppige spørsmål om sukker og søte saker.

For det første: er det egentlig noen helsemessig forskjell på sukker, sirup og honning?

For det andre: Har merkingen av sukkerinnhold på etiketten noen betydning for innkjøp av den sukrede varen?

For det tredje: hva betyr prisen for innkjøp av sukkerholdige drikkevarer?

Men før jeg refererer tre undersøkelser som svarer på spørsmålene, er det nødvendig med litt repetisjon om hva sukker, sirup og honning egentlig er.

Vanlig sukker, også kalt sukrose, er et disakkarid. Det er bygget opp av to enkle sukkerarter, nemlig glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker).  Sukrosen spaltes fort i tarmen til glukose og fruktose, glukosen går over i blodet og kalles nå blodsukker, mens fruktosen går til leveren og omdannes her. Noe av fruktosen blir til fett i leveren.

Honning består av en blanding av glukose og fruktose, omtrent like mye av hver. I tillegg til sukkerartene inneholder honning små mengder av sporstoffer som antioksidanter og en del mineraler. Men mengdene er så små at de ikke betyr noe for vår helse, selv om biene har bruk for dem.

Sirup kan være så mangt. Men det meste av sirup som brukes i dag er et nedbrytningsprodukt av mais-stivelse. Den inneholder 55 % fruktose og 45 % glukose.

For det første: Er det noen forskjell på omsetningen av sukker, sirup og honning hos normale individer og hos overvektige individer med nedsatt glukosetoleranse? De siste er individer som er på nippen til å utvikle sukkersyke av type II. Susan K Raatz og medarbeidere har svart på disse spørsmålene i en studie som ble publisert i fjor (1). De undersøkte om det var noen forskjell på kroppens svar etter inntak av tre typer sukkerarter: vanlig sukker, honning, og mars-sirup. De gjorde undersøkelsen på normale individer og på individer med nedsatt glukoseintoleranse. Forsøkspersonene spiste, i tillegg til sitt vanlige kosthold, 50 gram av de søte stoffer daglig i tre uker.

De målte kroppens svar på alle tre sukkertypene hos alle deltagerne i undersøkelsen. Det som ble målt var blodfettstoffer, blodglukose, insulin i blodet, blodtrykk og markører for betennelsesreaksjoner. De aller fleste av de målte parametere var høyere hos glukose-intolerante enn hos normale individer, både før og under undersøkelsen. Det var forventet. Men det var ingen forskjell på de målte parametere etter inntak av sukker, honning eller sirup, hverken hos normale eller glukoseintolerante, overvektige individer.  Det var ikke forventet. De hadde trodd at honning skulle gi mindre utslag enn vanlig sukker og sirup, altså finne det folk lenge har trodd: at honning er «sunnere» enn sukker. Videre hadde de forventet at sirup, som inneholder mer fruktose enn glukose skulle gi et annet blodsukkersvar enn vanlig sukker.  Det at fruktose har en såkalt lavere glykemisk indeks slo altså ikke ut i noen påviselig forskjell mellom sukker og sirup.

Konklusjonen på denne undersøkelsen var altså at det er like ille å spise mye honning og sirup som sukker.

For det andre: Hva betyr en helseadvarsel merket på forsiden av en brusflaske? Christina A. Roberto og medarbeidere undersøkte dette blant foreldre til småbarn (2). Det viste seg at foreldre reagerte positivt på en slik merking, eller sagt med andre ord: dersom det sto at drikken inneholdt meget sukker og kalorier, eller at det var en advarsel på etiketten om at sukker kunne føre til overvekt, tannråte eller sukkersyke, gjorde at foreldrene kjøpte mindre av den drikken til sine barn. Det var ikke nødvendig med å skremme med sykdommer, bare det at det sto at drikken inneholdt mye sukker, førte til redusert innkjøp av drikkevaren.

For det tredje: Hva betyr prisen for innkjøpet av en sukret brus?  Celine Bonnet og Vincent Requillart fra Toulouse Universitetets økonomifakultet har i et arbeidsnotat undersøkt dette (3) og funnet at avgifter på sukret brus fører til mindre innkjøp av brusen.  Virkningen var størst hos dem som kjøpte mye av brusen, spesielt hos overvektige storbrusdrikkere. Dette viser at en avgift virker best på dem det virkelig gjelder. Dette er helt i tråd med erfaringer gjort i Mexico og flere andre land der man har innført en økt avgift på sukkerholdige brusdrikker. For det tredje: Har merkingen av sukkerinnhold på etiketten noen betydning for innkjøp av den sukrede varen?

For det tredje: Har merkingen av sukkerinnhold på etiketten noen betydning for innkjøp av den sukrede varen?

Det er altså gode argumenter for at en sukkermerking på brusflasker og en økt avgift på brusdrikker med sukker burde innføres i Norge. Hva sier Nasjonalt Råd for Ernæring og Helsedepartementet til dette?

Hilsen fra

Kaare R Norum

  1. Raatz , S K , Johnson, L K & Picklo M J: Consumption of Honey, Sucrose, and High-Fructose Corn Sirup Produces Similar Metabolic Effects in Glucose-Tolerant and –Tolerant Individuals. In:  The Journal of Nutrition 20015; 145: 2265-72.
  2. Roberto, C A et al.:  The Influence of Sugar-Sweetened Beverage Health Warning Labels on Parents Choices. In: Pediatrics. Published online January 14, 2016;doi;10.1542/peds. 2015-3185.
  3. Bonnet, C & Requillart V: The effect of taxation on the individual consumption of sugar-sweetened beverages, Working Paper Nr. TSE-638. April 2016. Toulouse School of Economics