Tarmbakterier og småbarns vekst.  

Undernæring av spedbarn og småbarn har store konsekvenser for barnets videre liv. Det er over 160 millioner «stunted» barn i verden. Med «stunted» menes en markert kortvoksthet på grunn av underernæring og tallrike infeksjonssykdommer i de første leveår. Slike barn har både nedsatt motstandskraft mot sykdom i oppveksten og senere i livet, og de er ofte hemmet i sin kognitive utvikling.

«Stunted» barn, selv etter at de har fått adekvat og tilstrekkelig ernæring, vokser langsommere enn normale barn. Flere har forskningsgrupper har undret seg over denne manglende  veksten.

Det er i de senere år kommet forskningsresultater som viser at tarmbakteriene kan endre organismens metabolske svar på forskjellige spisevaner. Som jeg har nevnt i en tidligere blogg, kan bakteriene i tykktarmen endre kroppens svar på et kosthold med mye fett og sukker. Tarmbakteriene kan endre kroppens følsomhet for insulin og derved sukkeromsetningen. Dette kan føre til at det utvikler seg en sukkersyke type 2.

Disse nye opplysningene om tarmbakterienes betydning for stoffskiftet førte til at forskergrupper har undersøkt om tarmbakteriene kan ha noen betydning for underernærte, småvokste barns vekst og utvikling.

Det første som ble gjort var å ta avføringsprøver av normale småbarn og av kortvokste, underernærte barn (1). De tok avføringsprøver hver måned inntil barna var to år gamle. Disse undersøkelsene ble gjort av barn fra Bangladesh. Barna hadde samme type kosthold. Det viste seg at bakteriemønsteret i avføringen fra de to småbarngruppene var helt forskjellig. Normalt endrer bakteriefloraen i tykktarmen seg med alderen, slik at normale, to år gamle barn har en forskjellig sammensetning av tarmbakterier fra da de var noen måneder gamle. Hos underernærte, kortvokste barn «modnet» tarmfloraen seg langt senere, de hadde ved to års alder omtrent samme type bakterier i tarmen som da de var spedbarn.

Neste trinn i denne forskningen var å undersøke om bakteriefloraen som de isolerte fra småbarn, hadde noe å si for vekst av nyfødte forsøksdyr. Små mus, som ikke hadde noen bakterier i sine tykktarmer, ble «smittet» med tarmbakterier fra normale småbarn og fra underernærte, småvokste barn. De unge musene som hadde fått bakterier fra normale småbarn, viste normal vekst og benutvikling, mens musene som fikk tilført tarmbakterier fra småbarn, som var «stunted», hadde forsinket vekst og dårlig benutvikling.

Det er flere forskergrupper som har tatt for seg denne problemstillingen, og tidligere i år ble tre slike forskningsresultater offentliggjort i de prestisjetunge tidsskriftene Cell og Science (2,3, 4).

Hva er det som fører til at bakteriefloraen er ulik hos normale og hos underernærte, småvokste barn? Det kan skyldes morsmelkens sammensetning. Ammende mødre, som har tilstrekkelig av sunn mat, produserer en melk som inneholder det spedbarnet trenger. Morsmelken inneholder i tillegg en del sukkerarter, som spedbarnet ikke fordøyer, men som spedbarnets tarmbakterier trenger for å modnes (4). Det har vist seg at underernærte mødre lager mindre av disse spesielle sukkerartene i sin melk, og at dette kan være grunnen til at tarmbakterienes i deres spedbarn modnes senere.

Men hva er det i tarmbakteriene fra normale spedbarn som påvirker vekst og utvikling i en ønsket retning? En av de nevnte tre forskergruppene har gått videre med denne problemstillingen, og funnet at de modne tarmbakteriene danner signalstoffer som absorberes av tykktarmen og som påvirker hormoner og signalstoffer; dette fører til at benvekst og utvikling stimuleres (3).

Dersom disse meget lovende forskningsresultater kan settes ut i praktisk virkelighet og hjelpe til at utviklingshemmede småbarn gjenvinner sin helse og sitt vekstpotensial, har disse forskerne virkelig gjort menneskene i fattige utviklingsland en stor tjeneste. De har utført en forskning som burde kunne føre til en Nobelpris i medisin eller fysiologi.

Hilsen fra

Kaare R. Norum

  1. Subramanian S. et al.: Persistent gut microbiota immaturity in malnourished Bangladeshi children. In Nature 510: 417-21. 2014.
  2. L.V. Blanton et al.: Gut bacteria that prevent growth impairments transmitted by microbiota from malnourished children. In Science 351: 830. 2016.
  3. M. Schwarzer et al.: Lactobacillus plantarum strain maintains growth of infant mice during chronic undernutrition. In Science 351: 854-57. 2016.
  4. M. R. Charbonneau et al.: Sialylated Milk Oligosaccharides Promote Microbiota-Dependent Growth in Models of Infant Undernutrition. In Cell 164: 859-71. 2016

 

Livsstil og kreft i magesekken.

I dag ( 21.4.2016) offentliggjorde World Cancer Research Fund sin siste oversikt over hva som er farlig for utvikling av kreft i magesekken.

Det er den mest omfattende og systematiske gjennomgang av tilgjengelige data vedrørende magekreft og livsstil.  Arbeidsgruppen som har forfattet rapporten, har gått igjennom 89 publiserte studier som til sammen omfatter over 17 millioner individer og 77 000 tilfelle av magekreft. Gruppen som har utarbeidet rapporten, er forskere tilknyttet Imperial College London. Deres rapport er uavhengig kvalitetssikret av et panel av ledende internasjonale forskere.

Magekreft er den 5. hyppigste kreftform i verden. I 2012 ble det diagnostisert om lag 952 000 nye tilfelle av magekreft i verden. Det er omtrent 7 % av alle nye krefttilfelle. Menn angripes dobbelt så hyppig som kvinner, og kreft i magesekken øker med alderen. I USA er f. eks. den gjennomsnittlige alder når diagnosen stilles, 72 år.

Symptomene ved magekreft er ganske diffuse og blir først tydelige når sykdommen har kommet ganske langt i sin utvikling, noe som gir en dårlig prognose for pasienten.

Hyppigheten av magekreft har gått adskillig tilbake i en rekke land, også i Norge. Dette skyldes for en stor del at kronisk betennelse i magesekken er blitt vellykket behandlet med antibiotika, som tar livet av Heliobacter pylori, bakterien som forårsaker gastritt (magekatarr). Kronisk gastritt er en sikker årsaksfaktor til kreft i magesekken.

Videre har økt bruk av frysing og mindre bruk av salting som konserveringsmetoder bidratt til å dempe utvikling av magekreft.

Hovedfunnene fra World Cancer Research Fund er at det er ganske sikkert («strong evidence») for at tre eller flere drinker med alkohol daglig øker risikoen for magekreft, og at det er ganske sikkert at inntak av mat som er konservert ved hjelp av salt øker risikoen.

Dessuten finner forskerne ut at inntak av bearbeidede kjøttvarer øker risikoen for magekreft. Til sist finner rapporten at overvekt og fedme også bidrar til mer kreft i magesekken. Disse funn er også karakterisert som sikre.

Dagens rapport er en oppdatering av det som ble offentliggjort i 2007, og det nye i dagens rapport er at magekreft har en sammenheng både med stort alkoholkonsum og med overvekt.

Dette var dagens funn. Mer kan leses på hjemmesiden til World Cancer Research Fund:

http://www.wcrf.org/sites/default/files/Stomach-Cancer-2016-Report.pdf

 

Hilsen fra

Kaare R. Norum

Bakterier og kreft.

I de siste årene har det blitt mer oppmerksomhet og økt forskning om tarmbakterienes betydning for vår helse.  Det har vært fremsatt en rekke forslag og hypoteser om hvilken rolle tarmbakteriene har for vertkroppens vektregulering, insulinfølsomhet og sukkersyke. Mange av disse hypotesene har vist seg å være riktige.

Mage-tarmkanalens bakterier kan også influere på kreftutvikling. Den mest kjente sammenheng mellom kreft og bakterier i mave-tarmsystemet er at en spesiell bakterie, Heliobacter pylori, kan gi opphav til både kronisk betennelse, magesår og kreft i magesekken.

Det var to australske leger, J.R. Warren og B. Marshall (1), som fant denne sammenhengen, og de fikk Nobelprisen for sin oppdagelse.  Tidligere var behandlingen av magesår enten streng diett eller i alvorligste tilfelle, en operasjon. Nå behandles de fleste pasienter med betennelse og sår i magesekken med antibiotika som dreper bakterien.

For noen få år siden fant to forskergrupper, uavhengig av hverandre, at antibiotika som endret bakteriefloraen i tykktarmen, førte til at medikamenter mot kreft fikk langt mindre virkning. Disse forsøkene var utført på mus (2,3).

Disse viktige observasjonene har ført til en rekke studier i flere land om samspillet mellom tarmbakterier, kreftutvikling og kreftmedisiner, både hos forsøksdyr og mennesker.

Den mest sannsynlige sammenhengen mellom tarmbakterienes virkning og kreftutvikling går via en påvirkning av immunsystemet. Noen tarmbakterier kan øke, og noen kan senke immunsvaret på infeksjoner forårsaket av andre bakterier eller virus.

For om lag 15 år siden startet flere gode forskningsgrupper arbeidet med å undersøke de mulige sammenhengene mellom tarmbakterier og utvikling av kreft i tykktarmen. I 2001 rapporterte japaneren Shoichi Kado (4) at noen mus, som hadde et svekket immunsystem, fikk kreft i tykktarmen. Men hadde disse musene blitt forbehandlet med antibiotika som gjorde tarmen fri for bakterier, fikk de ikke tykktarmskreft. Samme året kunne Schauer (5) og medarbeidere fra USA vise at mus som ble smittet med en bakterie, Citrobacter rodentium, fikk tykktarmskreft. En annen bakterie, Heliobacter hepaticus, en slektning til bakterien som fremkaller magesår, fører til økt opptreden av tykktarmskreft hos immunsvekkede mus (6).

At det er bakterietypene i musetarmen som har avgjørende betydning viste følgende observasjoner: musestammer fra to forskjellige «muse-farmer», A og B, ble behandlet med kjemikalier som fremkaller kreft i tykktarmen. Bare mus fra A fikk kreft. Men fikk mus fra B overført tarmbakterier som A-musene hadde, fikk de også tykktarmskreft.

Men det er ikke bare en lokal virkning av bakteriene i tykktarmen. Susan Erdman, som undersøkte virkningen til bakterien Heliobakter hepaticus på kreft i tykktarmen, fant i 2006 til sin overraskelse at musene ikke bare fikk tykktarmskreft, men flere mus fikk også brystkreft. Bakteriene hadde altså en mer generell innflytelse over kreftutvikling (7).

Noe av denne museforskningen er nå videreført til studier av mennesker. Man finner også hos oss en sammenheng mellom visse typer av bakterier i tykktarmen og risikoen for utvikling av kreft. Schloss og medarbeidere (8) publiserte i 2014 sammenhengen mellom genmateriale fra bakterier i avføringen og kreft hos 90 personer; noen av disse hadde tykktarmskreft, andre hadde forstadier til kreft i tykktarmen og noen hadde helt normal tykktarm. Forskergruppen fant en tydelig sammenheng mellom typen av bakterier i avføringen og kreft. Omtrent samtidig fant Bork og medarbeidere noe av det samme. Det var i en studie der genene til avførings-bakterier ble undersøkt hos 156 personer med og uten tykktarmskreft. De kunne faktisk bruke typen av bakterier i avføringen til å forutse opptreden av kreft eller forstadier til kreft i tykktarmen (9).

Disse funnene er lovende, men langt mer forskning fra ulike befolkningsgrupper og forskjellige tarmbakterier må undersøkes, før vi kan bruke dette i praktisk medisin. Men en ting er sikkert: bakteriene i tarmen vår har stor betydning for vår helsetilstand. Bakteriene i tarmen påvirker vårt immunsystem. Videre kan tarmbakteriene danne produkter som påvirker vårt stoffskifte og velvære. Dersom vi finner ut mer om tarmbakterienes betydning for helse og sykdom, er det mulig, på flere måter, å endre tarmfloraen i en gunstig retning.

Med hilsen fra

Kaare R. Norum

  1. R. Warren& B. Marshall: Unidentified curved bacilli on gastric epithelium in active chronic gastritis, in Lancet, 321: 1273-75, 1983.
  2. Iida et al.: Commensal bacteria control cancer response to therapy by modulating the tumor microenvironment, in Science, 342:967-70, 2013.
  3. Viaud et al.: The intestinal microbiotica modulates the anticancer immune effects of cyclophosphamide, in Science, 342: 971-76. 2013.
  4. Kado et al.:Intestinal microflora are necessary for development of spontaneous adenocarcinoma of the large intestine in T-cell receptor beta chain and p53 double-knockout mice, in Cancer Res. 2395-98, 2001.
  5. V. Newman et al. Bacterial infection promotes colon tumorigenesis in ApcMin/+mice, in J. Infect Dis 184:227-30, 2001.
  6. E.Erdman et al.:CD4+ CD25+ regulatpory T lymphocytes inhibit microbially induced colon cancer in Rag2-deficient mice. In Am J Pathhol, 162692-702, 2003.
  7. P.Rao et al.: Innate immune inflammatory response against enteric bacteria Heliobacter hepaticus induces mammary adenocarcinoma in mice. In Cancer Res, 66:7395- 7400, 2006.
  8. P.Zackular et al.: The human gut microbiome as a screening tool for colorectal cancer. In Cancer Prev Res, 7:1112-21, 2014.
  9. Zeller, P. Bork et al.: Potential of fecal microbiota for early-stage detection of colorectal cancer. In Mol Syst Biol 10: 766, doi: 10.15252/msb.20145645. 2014.

Fedmen brer om seg og myndighetene bare prater.

 

I et av de siste nummer av Lancet (1) er det publisert en oversikt over antall fete og overvektige i verden. Det er skremmende lesning: Fedmen stiger nesten i alle land, og det er langt flere som lider av overvekt enn som lider av underernæring.

Disse opplysningene, som egentlig er langt i fra nye, får norske politikere og andre forståsegpåere til med brask og bram uttale at vi gjøre noe. Dette noe er at alle departementer og industri og kjøpmenn må samarbeide for å få bukt med fedmen.

Men dette er jo heller ikke nytt. Dette sa Statens ernæringsråd for 20 år siden, og det var det Verdens helseorganisasjon (WHO) uttalte i 2004 i «WHOs Globale strategi for kosthold og fysisk aktivitet». Det må politisk samhandling til for å få bukt med overvekten og en mer rettferdig fordeling av mat og ressurser i verden. Det er tre veier å gå. Det er å gjøre noe med pris, tilgjengelighet og markedsføring.

Dette vet de politiske myndighetene, men de gjør lite eller intet, fordi motkreftene fra industri og utsalg er så store. Politikere tør ikke ta virkelig fatt på problemene. Det blir bare prat og nye Stortingsmeldinger.

Prisene på usunne matvarer må økes, og prisøkningen må være så stor at folk virkelig kjøper mindre av disse varene. De ekstra skatte- og avgiftsinntektene som staten får av dette, bør brukes til å subsidiere frukt, grønnsaker, fisk og andre sunne matvarer, og til gratis utdeling av frukt og grønt og til sunn skolemat til elever i skoler på alle trinn. Skolemat er meget viktig. Det er nylig vist at elever som får skolefrokost, blir mindre overvektige enn de som ikke får skolefrokost (2).

Tilgjengeligheten av usunne matvarer må innskrenkes. I praksis må dette føre til at kiosker, brusautomater og godteriutsalg i nærheten av skoler må legges ned. Det må innføres forbud mot å selge brus i liters flasker. Videre må det innføres regler for hvor i matvarebutikkene de sunne og de usunne matvarene skal plasseres.

Det viktigste moment er kanskje å gjøre noe drastisk med markedsføringen av usunne matvarer. Reklame av usunn mat og drikke bør ikke tillates, hverken i aviser, blader eller fjernsyn.

Helseministeren uttalt nylig at flere departementer skulle samarbeide for å legge frem en egnet og samlet plan for et riktig og sunt kosthold. Slike planer er langt fram flere ganger, men fører ikke til noe som helst. Motkreftene (det vil si både nasjonal og internasjonal industri og andre berørte partner) har nemlig så kraftige lobbyister at hverken rød, grønne eller blå regjeringer klarer å få gjennomført noe særlig.

I tidligere tider hadde Norge et Statens Ernæringsråd. Det hadde en reell påvirkning av spise- og drikkevaner i landet, og var både respektert og fryktet av produsenter av mat og drikke. Det uttalte seg i aviser og media uavhengig av politiske myndigheter. Ernæringsrådet var en vaktbikkje, som bjeffet eller bet godt fra seg når uriktige opplysninger om kosthold og helse fremkom i artikler og reklamer i aviser og media. I dag har vi ikke lenger et slikt frittstående organ. Vi har et Nasjonalt råd for ernæring, som skal gi råd til myndighetene, men som aldri opptrer uavhengig, hverken i presse eller media. De er politisk og byråkratisk kontrollert og kan ikke uttale seg like fritt som Statens Ernæringsråd gjorde i gamle dager. Kanskje man skulle starte en Folkebevegelse for sundt kosthold uavhengig av politiske partier? Den burde ledes av personer som har innsikt og dokumentert kunnskap i ernæring og helse, og ikke av selvutnevnte «eksperter».

Statsapparatet, med sitt stadig økende antall ansatte byråkrater, har innført pressekonsulenter som skal ta seg av kontakter med omverden. Dette skjer i både departementer og direktorater. Det er altså ikke bare ernæringsfaget som har mindre direkte kontakt med media. Disse byråkratiserte pressekontorene kan bli en fare for ytringsfriheten fordi journalister og andre kritisk interesserte ikke når frem til fagkunnskapen, men bare til pressekonsulenter.

Hilsen fra

Kaare R. Norum

 

  1. M. Ezzati og tallrike medarbeidere: Trends in adult body-mass index in 200 countries from 1975 to 2014: a pooled analysis of 1678 population-based measurement studies with 19.2 million participants. The Lancet , 387. 1377-96, April 2, 2016
  2. S. Wang og medarbeidere: School breakfast and body mass index: a longitudinal observational study of middle school students. Pediatric Obesity, doi:10.1111/ijpo.12127. 17.Mars 2016.