Globale og regionale helseeffekter av matproduksjon i et varmere klima.

 

Global oppvarming kan ha en rekke uheldige konsekvenser. Det vil bli endringer i nedbør, som kan gi oversvømmelser noen steder, tørke andre steder, og med enorme skogbranner. Alt dette kan igjen føre til økologiske og sosiale katastrofer: dårligere avlinger, endret sykdomsmønster både hos planter og dyr, og til folkevandringer av langt større dimensjoner enn de vi har begynt å se omfanget av nå.

Klimaendringene kan gi nedsatte avlinger, som igjen vil øke matvareprisene. Dette vil føre til at langt flere mennesker i en varmere fremtid vil til å lide av under-og feilernæring enn i dag..

Men sammenhengene mellom landbruk og helse omfatter mer enn matmaresikkerhet og tilgjengelig matenergi. En endret landbruksproduksjon kan også endre matmønsteret og det daglige kostholdet i store deler av verden. Dette vil ha konsekvenser for vekst og helse.

En solid gruppe av forskere har tatt for seg disse problemstillingene i en nylig publisert artikkel i The Lancet (1). Forskergruppen, som er sammensatt av både medisinere, planteforskere, biologer og klimaforskere, har beregnet de endringer i mortaliteten ved år 2050 som skyldes global oppvarming. De har beregnet dødeligheten om 35 år dersom klima da blir som nå, eller om klimaet har blitt endret på grunn av global beregnet oppvarming. De har beregnet tall på dødelighet som gjelder for verden som helhet, og tall for 155 ulike geografiske regioner.

Forskergruppen har estimert tallet for tilgjengelighet av frukt og grønnsaker, for kjøtt og for antall kalorier ved år 2050. Dersom klimaet endret seg slik man tror, vil det bli mindre frukt og grønnsaker tilgjengelig, og  litt mindre av rødt kjøtt, enn om klimaet ikke blir varmere enn i dag. Disse tallene har de brutt ned til å gjelde ulike regioner og ulike inntektsgrupper.

Ved å beregne mortaliteten av de vanligste sykdommene i 2050 med og uten klimaendringer, finner forskergruppen at et varmere klima fører til langt høyere mortalitet. Det som påvirker dødstallene mest, er reduksjonen i inntaket av frukt og grønt. Frukt og grønt forebygger nemlig flere av våre vanligste sykdommer som kreft, sukkersyke og hjerte-og karsykdommer. Nedsatt inntak av frukt og grønnsaker ville føre til om lag 534 000 klima-relaterte ekstra dødsfall. Reduksjonen i konsumet av rødt kjøtt vil modere dette tallet noe, men ikke med mer enn med 29 000 dødsfall. Rødt kjøtt er nemlig en risikofaktor for blant annet kreft i tykktarmen. Nedsatt tilgjengelighet av matenergi (kalorier) på grunn av økt temperatur ville gjøre at det blir langt flere underernærte mennesker i 2050. Dette vil føre til 266 000 ekstra dødsfall. Men redusert overvekt og fedme vil føre til omtrent like stor reduksjon i antatt mortalitet, globalt sett.

Når de beregner disse tallene for ulike regioner og inntektsgrupper, kommer det tydelig frem at utviklingen blir mest uheldig i land med lavt eller middels inntektsnivå. I fattige land vil overdødeligheten i 2050 på grunn av matmangel øke markert.

Beregningene som forskergruppen har kommet frem til er tankevekkende. For det første viser tallene at klimaendringene fortrinnsvis rammer de som allerede har det ille. For det andre forteller de at det går an å moderere dødeligheten ved en sunn og riktig livsførsel.  Dessuten sier beregningene oss at vi må bruke den tilgjengelige maten på en bedre måte enn vi gjør i dag. Langt mer av det som dyrkes, bør brukes direkte til føde for mennesker, og ikke brukes til mat til dyr for at vi skal få mer av kjøtt og melkeprodukter.

Videre sier tallene oss at verden i tiden fremover er nødt til å få til en langt mer rettferdig fordeling av jordens ressurser. Den skjevfordeling vi i dag har mellom rike og fattige land er i lengden ikke bærekraftig for Moder Jord, uansett hvor store temperaturendringer vi får i tiden fremover.

Hilsen fra

 

Kaare R. Norum

  1. Springmann, D. Manson-D`Croz, S. Robinson, T. Garnett, H C J. Godfray, D. Gollin, M. Rayner, P. Ballon & P. Scarborough: Global and regional health effects of future food production under climate change: a modelling study. In The Lancet . published inline March 2, 2016 http//dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(15)01156-3

2 thoughts on “Globale og regionale helseeffekter av matproduksjon i et varmere klima.

  1. Rapportens fokus er matproduksjon og ikke andre problemer. Men ved søk i artikkelen stusser jeg over at «water» bare er nevnt to ganger. Ekstrem tørke i store områder vil bli en stor dødelighetsfaktor i tillegg til redusert tilgang på sunn mat.
    Mat vil bli produsert der det er tilgang på vann. Det betyr en forskyvning av matproduksjon til de land som har slik tilgang. Da vil det bli en stor utfordring å fordele mat tilbake til de områdene som blir sterkt rammet av tørke.
    For å gjøre det enda verre, så skaffer store multinasjonale selskaper seg rettigheter til vannressursene i mange land, sjekk Nestlé. Vann, som for oss er en selvfølge, vil koste befolkningen dyrt.
    Tørke og dårlig økonomi til å kjøpe rent vann, vil ha store helsekonsekvenser. Folkevandringer vil bli et økende problem på grunn av dette.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s