Sukker og leverkreft.

Leverkreft er en ganske vanlig form for kreft. Den opptrer oftere hos menn enn hos kvinner. En slik kjønnsforskjell ser en også hos mus, der hanmus får lettere kreft enn hunmus etter å ha vært utsatt for kreftfremkallende stoffer. Forskjellen mellom kjønnene er hormonelt betinget; hunmus får mer kreft etter at ovariene er fjernet, og hanmus får mer kreft om de blir behandlet med kvinnelige kjønnshormoner.

Men det er mer enn kjønnshormoner som påvirker hyppigheten av leverkreft. En stor epidemiologisk undersøkelse fra Storbritannia viste at overvekt og fedme er en signifikant risikofaktor for leverkreft. Det er hos menn, men gjelder ikke for kvinner(1).

Det er to faktorer i kostholdet som kan føre til overvekt, det er mengden av fett og av sukker. For å undersøke om sukker og/eller fett hadde betydning for utvikling av leverkreft, gjorde Marin E. Healy og medarbeidere en studie på mus. De ga mus et kreftfremkallende stoff (diethylnitrosamine) da de var 2 uker gamle. Da musene var 6 uker gamle, ble de satt på ulike typer av dietter. En gruppe fikk vanlig musepellet, som inneholder lite av både fett og sukker. Andre grupper av forsøksmusene fikk forskjellige typer diett: noen fikk en diett som inneholdt mye sukker, to grupper fikk diett som i tillegg til mye sukker inneholdt fett av ulike typer, og en gruppe fikk et kosthold som besto av mye fett, men med lite sukker.

Da musene var 40 uker gamle ble de avlivet og kreft i leveren ble undersøkt. De musene som hadde fått lite av sukker i dietten, hadde nesten ikke kreft, men mus som hadde fått meget sukker, hadde mange kreftsvulster i leveren. Den verste dietten var den som etterliknet kostholdet i den vestlige verden, altså et kosthold som hadde både høyt innhold av fett og sukker. Men musene som fikk en diett som vesentlig besto av fett, fikk ikke leverkreft. Mus som hadde et høyt blodsukker og forhøyede konsentrasjoner av insulin i blodet, hadde langt mer leverkreft enn de med lavt nivå av blodsukker og insulin.

På grunnlag av denne studien mener forskerne at det er sukkeret i kostholdet til de overvektige menn som gir en økt fare for leverkreft.

Det kommer stadig flere undersøkelser som viser at sukker i kostholdet er skadelig, nå også for kreftutvikling. Det er kanskje ikke så rart; vi vet at kreftceller fortrekker druesukker som brennstoff.

Hvilke ernæringspolitiske følger bør erkjennelsen om at sukker er skadelig få? Det er opplagt at vi fra ernæringshold bør advare mot et stort sukkerforbruk. De offisielle rådene fra norske myndigheter sier det samme. Det ser imidlertid ikke ut som at bare det å gi råd, hjelper stort. Skal man komme det store forbruket av sukker til livs, bør mer drastiske tiltak settes i gang.

Det er, som jeg tidligere har nevnt flere ganger i min blogg, tre forhold som influerer på kjøp og forbruk: tilgjengelighet, markedsføring og pris.

Alkoholpolitikken vår, med store avgifter på alkoholholdige drikker og et Vinmonopol som begrenser tilgjengeligheten av alkohol, har ført til at Norge er det land i Europa med minst alkoholkonsum. Etter at røykeloven ble vedtatt, har røyking gått drastisk ned i Norge.  Vi fikk et forbud mot å røyke i restauranter og på offentlige steder. Dessuten er nikotin, liksom alkohol, belagt med store avgifter, og det er et forbud mot å reklamere for alkohol og tobakk.

Kan vi bruke liknende politiske virkemidler overfor sukker? Ja, i langt større gard enn det blir gjort i dag. Det burde innføres store avgifter på mat og drikke som inneholder meget sukker. Det bør på alle ferdigpakkede mat og drikkevarer opplyses tydelig om innholdet av sukker. Vet du hvor meget sukker det er i tomatketsjup?

Kiosker og utsalg som tilbyr sukkerholdige drikker og godterier, burde ikke være lokalisert i nærheten av skoler og idrettsbaner. Hvorfor skal alle kinoer ha utsalg av sjokolader og godterier i foajeene?  Det er forbud mot å reklamere for alkohol og tobakk. Det samme burde gjelde for sukkerholdige produkter.

Mexico innførte avgifter på sukkerholdige leskedrikker, og forbruket gikk markert ned. England har bestemt at det skal innføres avgifter på sukkerholdige brusdrikker i 2018. Flere land følger etter, og slike tiltak gjør at folk flest etter hvert skjønner at man bør begrense inntaket av sukker.

Ha en god, men ikke altfor søt påske!

Hilsen

 

Kaare R. Norum

 

  • Bhaskaran, K. et al. Body-mass index and risk of 22 specific cancers: a population-based cohort study of 5.2r4 million UK adults. Lancet 384, 755-765, doi: 10.1016/S0140-6736(114)60892-8 (20014).
  • Healy, M.E. et al. Nature Com: Sci Rep. 2016 Feb 29;6:22292. doi: 10.1038/srep22292.

Globale og regionale helseeffekter av matproduksjon i et varmere klima.

 

Global oppvarming kan ha en rekke uheldige konsekvenser. Det vil bli endringer i nedbør, som kan gi oversvømmelser noen steder, tørke andre steder, og med enorme skogbranner. Alt dette kan igjen føre til økologiske og sosiale katastrofer: dårligere avlinger, endret sykdomsmønster både hos planter og dyr, og til folkevandringer av langt større dimensjoner enn de vi har begynt å se omfanget av nå.

Klimaendringene kan gi nedsatte avlinger, som igjen vil øke matvareprisene. Dette vil føre til at langt flere mennesker i en varmere fremtid vil til å lide av under-og feilernæring enn i dag..

Men sammenhengene mellom landbruk og helse omfatter mer enn matmaresikkerhet og tilgjengelig matenergi. En endret landbruksproduksjon kan også endre matmønsteret og det daglige kostholdet i store deler av verden. Dette vil ha konsekvenser for vekst og helse.

En solid gruppe av forskere har tatt for seg disse problemstillingene i en nylig publisert artikkel i The Lancet (1). Forskergruppen, som er sammensatt av både medisinere, planteforskere, biologer og klimaforskere, har beregnet de endringer i mortaliteten ved år 2050 som skyldes global oppvarming. De har beregnet dødeligheten om 35 år dersom klima da blir som nå, eller om klimaet har blitt endret på grunn av global beregnet oppvarming. De har beregnet tall på dødelighet som gjelder for verden som helhet, og tall for 155 ulike geografiske regioner.

Forskergruppen har estimert tallet for tilgjengelighet av frukt og grønnsaker, for kjøtt og for antall kalorier ved år 2050. Dersom klimaet endret seg slik man tror, vil det bli mindre frukt og grønnsaker tilgjengelig, og  litt mindre av rødt kjøtt, enn om klimaet ikke blir varmere enn i dag. Disse tallene har de brutt ned til å gjelde ulike regioner og ulike inntektsgrupper.

Ved å beregne mortaliteten av de vanligste sykdommene i 2050 med og uten klimaendringer, finner forskergruppen at et varmere klima fører til langt høyere mortalitet. Det som påvirker dødstallene mest, er reduksjonen i inntaket av frukt og grønt. Frukt og grønt forebygger nemlig flere av våre vanligste sykdommer som kreft, sukkersyke og hjerte-og karsykdommer. Nedsatt inntak av frukt og grønnsaker ville føre til om lag 534 000 klima-relaterte ekstra dødsfall. Reduksjonen i konsumet av rødt kjøtt vil modere dette tallet noe, men ikke med mer enn med 29 000 dødsfall. Rødt kjøtt er nemlig en risikofaktor for blant annet kreft i tykktarmen. Nedsatt tilgjengelighet av matenergi (kalorier) på grunn av økt temperatur ville gjøre at det blir langt flere underernærte mennesker i 2050. Dette vil føre til 266 000 ekstra dødsfall. Men redusert overvekt og fedme vil føre til omtrent like stor reduksjon i antatt mortalitet, globalt sett.

Når de beregner disse tallene for ulike regioner og inntektsgrupper, kommer det tydelig frem at utviklingen blir mest uheldig i land med lavt eller middels inntektsnivå. I fattige land vil overdødeligheten i 2050 på grunn av matmangel øke markert.

Beregningene som forskergruppen har kommet frem til er tankevekkende. For det første viser tallene at klimaendringene fortrinnsvis rammer de som allerede har det ille. For det andre forteller de at det går an å moderere dødeligheten ved en sunn og riktig livsførsel.  Dessuten sier beregningene oss at vi må bruke den tilgjengelige maten på en bedre måte enn vi gjør i dag. Langt mer av det som dyrkes, bør brukes direkte til føde for mennesker, og ikke brukes til mat til dyr for at vi skal få mer av kjøtt og melkeprodukter.

Videre sier tallene oss at verden i tiden fremover er nødt til å få til en langt mer rettferdig fordeling av jordens ressurser. Den skjevfordeling vi i dag har mellom rike og fattige land er i lengden ikke bærekraftig for Moder Jord, uansett hvor store temperaturendringer vi får i tiden fremover.

Hilsen fra

 

Kaare R. Norum

  1. Springmann, D. Manson-D`Croz, S. Robinson, T. Garnett, H C J. Godfray, D. Gollin, M. Rayner, P. Ballon & P. Scarborough: Global and regional health effects of future food production under climate change: a modelling study. In The Lancet . published inline March 2, 2016 http//dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(15)01156-3