Morsmelk, mors vekt og hennes spisevaner.

 

Alle kvinner legger på seg under en graviditet.  Det er normalt. Både fosteret og livmoren vokser. Men det er mer enn det: gravide kvinners fettvev øker også. Det er fysiologisk: det skal være et ekstra fettlager for at moren etter fødselen kan lage næringsriktig  morsmelk med en del fett i.

Men det er ikke likegyldig hva slags fett som fosteret og den nyfødte får i seg via navlesnor eller fra brystvorten.  Fosteret og den nyfødte skal ha meget av viktige umettede fettsyrer og fettløselige vitaminer. Dette er viktig for å bygge opp et vel fungerende sentralnervesystem. Hjernevev og øyets netthinne trenger spesielle fettsyrer og karotenoider (fargestoffer) for å utvikle seg og fungere normalt.

Det spesielle behovet for enkelte typer av fettsyrer gjenspeiles i fysiologiske mekanismer som har utviklet seg, en slags evolusjonsmessig tilpassing: det er nemlig helt spesielle transportveier både i placenta (morkaken) og i brystkjertelen som fører til en lettere overføring fra kvinnens blod av fettsyrer som fosteret eller den nyfødte trenger.  Det gjelder blant andre umettede fettsyrer av omega-3 typen. Men en forutsetning for at fosteret og den nyfødte skal få slike fettsyrer til sin hjerne, er at mor har hatt slikt fett i sitt kosthold, både før og under graviditeten og mens hun dier sitt barn.

Panagros og medarbeidere har nylig publisert en studie av brystmelkens sammensetning hos normalvektige og overvektige mødre (1). De fant at overvektige mødre hadde mindre av omega-3-fettsyrer og av lutein i sin melk enn normalvektige kvinners brystmelk.  Omega-3-fettsyrene er, som nevnt ovenfor, viktige fettsyrer for hjernevevets oppbygging. Lutein er et gult karotenoid som er viktig i øyets netthinne, og derfor for et normalt syn.

Undersøkelsen er fra Boston-området i USA, og reflekterer til en viss grad det kostholdet som folk flest og mødre der har. Men det er altså forskjell på den morsmelken fete eller normalvektige kvinner produserer til sine barn.

Morsmelkens fettsammensetning er avhengig av det mødrene har spist og spiser.  Med andre ord synes det som om overvektige kvinner spiser både usunnere og mer mat og drikke enn de normalvektige.

Har slike undersøkelser fra USA noen betydning for norske forhold?  Ja, de er helt grunnleggende, nemlig at mors kosthold har betydning for hennes ufødte og nyfødte barns utvikling. Det har en gyldighet som gjelder over landegrensene.

Vi har derfor gode råd til slike kvinner: prøv å unngå overvekt, og tenk på hva ditt barn virkelig trenger av spesielt viktige næringsstoffer: flerumettet fett av omega-3-typen og fettløselige vitaminer.  Dette kan gravide og mødre til nyfødte barn lett få i seg ved å spise fet fisk som makrell og sild, og/eller daglig ta en skje tran. Dessuten bør de spise rikelig med frukt og grønnsaker. Hørt det før?  Vanskeligere er det ikke!

Men i praksis viser det seg ganske vanskelig. Norske gravide kvinner er nemlig fetere nå enn før. Og som i USA, har de tykke gravide kvinner et usunnere kosthold enn normalvektige. Det har nemlig vist seg at overvektige gravide kvinner drikker langt mer av sukret brus enn normalvektige gravide.

Man kunne nesten si: ta tran i stedet for brus!

  • P G Panagos et al.: Breastmilk from obese mothers has pro-inflammatory properties and decreased neuroprotective factors. In of Perinataology 7. January 2016 doi: 10.1038/jp. 2015.199

 

 

 

Kaare R. Norum

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s