Mer om sukker.

I min forrige blogg omtalte jeg USAs nye retningslinjer for et bra kosthold.  Jeg skrev at de retningslinjene som den vitenskapelige komite hadde foreslått, var blitt endret etter påvirkning fra kommersielt hold overfor kongressen i USA.

Det er tre forhold som påvirker hva vi kjøper inn og spiser: det er markedsføring, tilgjengelighet og pris.

For markedsføringen kritiserte jeg de norske myndighetene som ikke hadde innført de restriksjoner som WHO hadde anbefalt, vedrørende reklame og avertering av usunne mat- og drikkevarer overfor barn og ungdom. Men at de norske myndighetene hadde overlatt dette til dem som selger og produserer varene. Min kritikk var ikke helt berettiget. Etter at min blogg ble offentliggjort, fikk jeg nemlig vite at en forsker ved Institutt for Forbruksforskning har foretatt en undersøkelse over markedsføring av usunn mat til barn i Norge. Undersøkelsen viser at mat- og drikkevareindustrien har klart å dempe reklamen av usunne produkter til barn og ungdom, og at det reklameres mer om frukt og grønt til denne aldersklassen. Undersøkelsen vil bli offentligjort ganske snart.

Men myndighetene kan gjøre noe med de to andre viktige faktorene som influerer på kjøp og forbruk: tilgjengelighet og pris.

Tilgjengelighet: Den er både synlig og usynlig. La oss se litt på den usynlige tilgjengeligheten først. Jeg har ikke ferske tall fra Norge, men mener at de likner meget på de tallene som er kommet frem fra undersøkelser i USA og England.

I USA er det sukker til stede i om lag 78% av alle matvarene som er tilgjengelig i amerikanske matbutikker. Sukker er til stede i nesten alle ferdigpakkede eller emballerte mat- og drikke varer. Det er ikke bare litt sukker: det er mer sukker i ketchup enn i sukrede brusdrikker. Omtrent de samme tallene har man funnet i England. Vi er altså blitt så vant til at mat skal smake søtt at vi ikke tenker på det. I tillegg blir det også fett og salt lurt inn i våre matvarer. Det er slik at «moderne mat» er blitt det man innenfor ernæringsfaget kaller SFS-mat: mat som er søt-fett-salt. Og SFS-mat er produkter som vi ikke bør spise mye av! Hvordan kan myndighetene regulere en slik skjult markedsføring?

Hvorfor denne bekymring? Jo, det er en faretruende økning av overvekt og sukkersyke i verden. Og denne økning henger sammen med endrede spisevaner, SFS-mat og nedsatt aktivitetsnivå. Engelske tall viser at det nå er fire millioner englendere som har sukkersyke, og minst 90 % av disse har type 2 sukkersyke. Det er den kommer av for mye mat og for lite aktivitet. Sukkersyken er både dyr og vanskelig å behandle. Det offisielle helsevesenet i Storbritannia har beregnet av sukkersyke koster samfunnet 1 million engelske pund per time!

I England har en organisasjon som kalles seg for Change4life laget en app til mobiltelefon og nettbrett. Appen gjør det mulig å skanne strekkoder og sjekke sukkerinnhold, der mengden angis både som antall sukkerbiter eller gram. Noe å tenke på for norske forbrukere?

Den synlige tilgjengeligheten kan også angripes. Hvorfor er som regel søtsaker og brus nærmest betalingssteder i nesten alle matbutikker? Og de søteste produktene står gjerne slik at barn både ser og griper dem. Det påståes at slike strategiske plasseringer er kjøpt av produsentene. Skotske myndigheter kjøpte seg plasser i en stor matvarebutikk, og plasserte frukt og grønnsaker like ved kassen, mens søte fristelser ble plassert bakerst i lokalet. Plasseringen endret matinnkjøpet til det sunne i løpet av kort tid. Det ble handlet mer frukt og grønt og mindre godterier.

Tidsskriftet The Lancet, ett av verden mest innflytelsesrike innen medisinsk vitenskap, har drøftet saken i flere artikler, og senest i det første nummer i 2016 har en leder pekt på faren som ligger i det økte sukkerpresset og andre forhold som fører til stadig mer overvekt og fedme (1). The Lancet mener at myndighetene burde gjøre langt mer enn hva de for tiden gjør, for å redusere på forbruket av sukker, salt og fett.

Prispolitikk med tilleggsavgifter eller økt skatt en vei å gå. Økte priser på sukrete bruksdrikker fikk forbruket til å gå ganske kraftig ned i Mexico!

24.1.2016

Kaare R. Norum

(1) The Lancet. Obesity: we need to move beyond sugar. Editorial  vol 387, p 199, 16 January 2016

 

Nye amerikanske retningslinjer for et sunt kosthold.

Den 7. januar offentliggjorde det amerikanske helsedepartement sine nye anbefalinger for et sunt kosthold.

Anbefalingene ble bredt omtalt i amerikansk presse, mange lovord fra toneangivende aviser og populær presse, og ganske mye kritikk fra ernæringshold.

Hva er det som egentlig har skjedd bak kulissene? Ikke alt er åpent, men man aner at det har vært ganske stor pågang fra amerikansk mat- og drikkevare industri for å påvirke de offisielle anbefalingene.

For et par år siden bestemte USA at de skulle revidere sine anbefalinger, en revisjon var nødvendig ut ifra all den nye forskning som hadde skjedd innen ernæringsfeltet de siste 10 årene. Myndighetene i USA satte derfor ned en ekspertkomite som skulle gå igjennom nyere forskning og komme med anbefalinger om hva som burde endres i de nye offisielle amerikanske anbefalinger om ernæring, kosthold og helse,

Ekspertkomitéen, som bestod av fremragende amerikanske forskere inn feltet, kom med sin tilrådning i februar 2015, Dietary Guidelines Advisory Committee’s scientific report (1) . Det er en meget god og solid gjennomgang av både eldre og nyere forskning innen feltet. Og den ville være et meget godt utgangspunkt for å lage nye offisielle anbefalinger om kosthold, ernæring og helse for amerikanerne.

Men så begynte det politiske presset.  Anbefalingene skulle nemlig vedtas av Kongressen, og den er det mulig å påvirke. Noe mat- og drikkevaresektorene har gjort ganske intenst, – i samarbeid med landbruksinteresser og de store firmaer som dyrker fram, lager og pakker inn sukker og kjøttvarer til salgs i de store matvarekjedene i USA. Og den offisielle tilrådningen The Dietary Guidelines for Americans, 2015-2020  (2) ble altså offentliggjort den 7. januar i år.

Tradisjonelt har de amerikanske anbefalingene hatt stor innflytelse på andre lands anbefalinger. De norske og nordiske anbefalingene har således på mange områder støttet seg på hva myndighetene i USA foreslår. I denne sammenheng er det viktig å holde hodet kaldt og tenke klart. Dersom vi i Norden skal komme med endringer i våre nasjonale og nordiske retningslinjer, og bruke hva amerikanerne er kommet frem til, må vi bygge på hva den amerikanske ekspertgruppen kom med av anbefalinger. Og absolutt ikke hva som etter ett års politisk lobbing, kom ut fra den amerikanske kongressen.

Vi har sett noe tilsvarende skje innen norsk ernæringspolitikk.  Et faglig ernæringsråd kommer med sine anbefalinger, men disse blir «bearbeidet» politisk med press fra mat- og drikkevareindustrien.  Et eksempel fra de siste årene er hva som skjedde med den foreslåtte innstramningen av reklame og avertering av usunn mat og drikke til barn og ungdom.  Norske ernæringsfolk hadde tatt et internasjonalt initiativ i WHO til at alle land skulle stramme inn på reklame av usunn mat og drikke til barn og ungdom. Men norsk handel og industri innen feltet fikk hindret dette i Norge ved å love at de skulle regulere en slik markedsføring selv. Daværende helseminister Jonas Gahr Støre gikk med på det, og ga industrien ett års frist.  Langt mer enn ett år er godt, og reklame, avertering og påvirkning av barns uheldige spise-og drikkevarer fortsetter omtrent som før. Hverken forbud eller regulering fra offisielt hold er innført.  Samtidig øker både overvekt og fedme stadig blant norske barn og ungdom.

Ett av de helt sentrale emner innen nasjonal og internasjonal ernæringspolitikk er hvordan en skal kunne dempe inntaket av sukker. Hva som skjer på det feltet vil bli behandlet i min neste blogg, som kommer om en ukes tid.

 

Med hilsen om et godt ernæringspolitisk nytt år fra

 

Kaare R. Norum

 

  1. TheDietary Guidelines Advisory Committee’s scientific report, essentially the major draft of the USDA “Dietary Guidelines for Americans” guidelines, was finished last February. 2015.
  2. TheDietary Guidelines for Americans, 2015-2020 has finally been released in its official form to the public–but it’s only available online at gov as of this week, with promises of an eventual PDF.

 

 

Nyttårsforsetter: Kosttilskudd og kostutskudd

Jeg har med stigende forundring og uro lest annonser for hva kosttilskudd kan love av helsefordeler til vanlige mennesker med ulike typer av hverdagsplager. Like før jul kunne vi lese at nordmenn bruker flere milliarder kroner hvert år til kjøp av kosttilskudd.

Det er tydelig at det er store penger å tjene på å selge preparater som folk egentlig ikke trenger. Er det så farlig, kan en spørre. Det fleste kosttilskudd skader jo ikke! Men de hjelper heller ikke, og påstander om hvor vidunderlige de er, får folk til å miste tiltro til anerkjent og skikkelig kunnskap om ernæring.

Hensikten med min ernæringsblogg, er å gi folk som leser hva jeg skriver, økt kunnskap om ernæring og helse. Jeg følger med i internasjonal, vitenskapelig litteratur, og jeg har skrevet og vil skrive om nye funn av interesse. Men samtidig vil jeg også slå ned på påstander som er gale eller på useriøs reklame som forvirrer og skaper urealistiske forventninger om helsefordeler.

I siste halvåret har det stått store reklameannonser om hvor bra vitamin D er, at det hjelper til med å regulere blodsukkeret, spesielt hos overvektig individer, og hvor god hjelp en kan ha av vitaminet mot smerter og stivhet i muskler og ledd.

Andre annonser fremhever hvor fantastisk avkok av grønn te eller ubrente kaffebønner er når man skal redusere overvekt og fedme. Jeg har prøvd å finne frem til vitenskapelige artikler som konkluderer med slike påstander. Men de finnes ikke, – i alle fall ikke i seriøse tidsskrifter.

Dagbladet hadde en helsides annonse 2.1.2016 om grønne kaffebønner og om et middel som skulle rense tarmen, slik at den var bedre i stand til å begynne på en slankekur. Den samme annonsen sto i Aftenposten noen dager senere.

Først om grønne kaffebønner. CoffeeSlender er i følge annonsen et norskutviklet kosttilskudd utvunnet fra ferske, ubrente kaffebønner, og «det hindrer at karbohydratene ikke omdannes til fett, som medfører at karbohydratene ikke lagres i kroppen». Dette er det rene sprøyt, og har ingen som helst biologisk sannhetsverdi. Det er bare en slags falsk «vitenskapeliggjøring» av noe som ikke virker.

På samme side er det reklame for et middel som skal rense tarmen. Det er i følge reklamen nødvendig før man setter i gang en slankekur. Den må nemlig starte på en «ren tarm». Midlet OXY tarm renser tarmen for de 12 kilo avfallsstoffer som finnes i tarmen etter de siste 8 måltidene! Dette har overhodet ikke noe med biologisk sannhet å gjøre. Det er klart at om du i stedet for et godt måltid mat, tar klyster, går du ned i vekt! Men det var kanskje ikke det som var det sensasjonelle.

Påstanden om grønne kaffebønners slankende virkning og rengjøring av tarmen før slanking er bare tullball. Men det er pakket pent inn slik at folk som har liten eller ingen kunnskap om helse og biologi, biter på og kjøper kosttilskuddet og avføringsmidlet for dyre penger. Men skitt la gå!

Annonsene kan påstå omtrent hva de vil om «nødvendigheten» eller virkemåten til det omtalte «kosttilskudd». Utsagnene er nemlig hverken regulert av mattilsyn eller legemiddellovgivning. «Kosttilskudd» er nemlig hverken mat eller medisin, og da kan en påstå hva som helst om produktene. Kosttilskudd burde kalles «kostutskudd».

Noen av påstandene har vært fremsatt så vidt mange ganger at seriøse forskere har tatt på seg ansvaret for å undersøke om de er riktige. En av de mest kjente av slike studier er den såkalte Minnesota Green Tea Trial, som omfattes over 1000 kvinner som enten tok ekstrakt av grønn te eller placebo. Kvinnene brukte ekstraktet eller placebo i over ett år. En undergruppe av denne undersøkelsen besto av 121 overvektige kvinner i 50-60 års alderen. Forskerne ville undersøke om ekstraktet fra grønn te hadde noen innflytelse på kroppsvekt, benvevets styrke og insulinkonsentrasjonen i blodet.  De fant at ekstraktet av grønn te hverken hadde effekt på kroppsvekt, benvevet eller insulinkonsentrasjon i blodet. Undersøkelsen ble offentliggjort på slutten av 2015(1).

Godt nytt år!

 

Kaare R. Norum

(1) A M Dostal, A Arikawa , L. Espejo & M S Kurzer: Long-Term Supplementation of Green Tea Extract Does Not Modify Adiposity or Bone Mineral Density in a Randomized Trial of Overweight and Obese Postmenopausal Women, in  J Nutr. 2015 Dec 23. pii: jn219238. Epub ahead of print.

 

 

 

.