Matvaresikkerhet og ernæringssikkerhet. Barns og ungdoms kosthold kan forklare den økte overvekt i verden.

 

FN-systemet har nylig gått igjennom hva som ble oppnådd med de såkalte millennium målene. Det var mål som ble satt da vi gikk over til år 2000. Målene skulle forsøket innfris innen 2015. Et viktig mål var å redusere fattigdom i verden. Mye ble oppnådd, og det viste seg at det var bra å ha slik mål å strekke seg etter.

Nå arbeider FN-systemet med nye mål, det er mål som skal forsøkes oppnådd innen 2025 eller 2030. Målene, som omfatter 17 brede mål, kalles «Sustainable Development Goals» eller på norsk, «Bærekraftige utviklingsmål». Noen av dem har direkte, andre har indirekte tilknytning til ernæring, kosthold og helse.

Mål nr. 2 heter «End hunger, archive food security and improved nutrition, and promote sustainable agriculture».  Eller i min oversettelse: “ Få slutt på all sult, oppnå matvaresikkerhet og  bedre ernæring, og arbeid for  et bærekraftig landbruk”. Dette er jo en knippe målsetninger som alle kan være enige om. Men hva menes egentlig, f.eks med matvaresikkerhet.

For noen ti-år tilbake var begrepet matvaresikkerhet det samme som at det var nok mat. Man spurte ikke om matens kvalitet. Begrepet må, etter min og mange andre ernæringsfolk, ikke bare omfatte at det er nok mat, men maten må være ernæringsriktig, og det i alle aldre, gjennom hele livet. Men størst betydning har det i de 1000 første dagene i livet.

Tim Lobstein, som er en ledende person innen World Obesity Federation, har en tankevekkende artikkel om dette i siste nummer av SCN News.  SCN står for FN-systemets “Standing Committee on Nutrition”(1).  Her tar han opp spørsmålet om nok mat er det samme som nok av  ernæringsmessig god mat. Og problematiserer dette spørsmålet med å diskutere mat og ernæring til småbarn. Han retter oppmerksomheten mot et av de største medisinske problemene verden star overfor, nemlig overvekt og fedme, spesielt hos barn og unge.

Den riktige og naturlig ernæring i de første levemåneder er morsmelk. Når spebarnet etter hvert skal vennes til annen mat, er det naturlig at denne maten lages av foreldrene selv. Det vi si det samme som at barnet etter hvert vennes seg til de voksnes spise.

Både morsmelken og småbarnsmat har vært, og er fremdeles, under press fra næringsmiddelindustrien. Det er i form av morsmelkerstatninger og småbarnsmat på glass og boks. Heldigvis har en fått internasjonale retningslinjer og nesten forbud mot morsmelkerstatninger, slik at amming øker i mange land. Men barnemat på glass og bokser er på fremgang verden over, samtidig som sukrete drikkevarer blir mer og mer vanlig, spesielt i utviklingsland. Dette er, i følge Lobstein, en av de viktigste årsakene til den økte overvekt og fedme man hos barn i hele verden.

Det er over 40 millioner overvektige førskolebarn i verden, og skolebarns overvekt og fedme øker raskt, både i rike land, utviklingsland og fattige land. De siste tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) tyder på at forekomsten av overvekt og fedme er større i fattige land enn i rike land. To tredjedeler av verdens befolkning lever i land der overvekt og fedme dreper flere mennesker enn hunger og matmangel.

På denne bakgrunn er det viktig å diskutere forskjellen mellom matvaresikkerhet og ernæringsmessig sikkerhet. Mens matvaresikkerhet defineres som at det er nok mat tilgjengelig for en god ernæring, omfatter begrepet ernæringsmessig sikkerhet om det er nok næringsstoffer tilgjengelige for å sikre en helsemessig vekst og utvikling og et aktivt liv.

Lobstein foreslår en utvidelse av dette begrepet. Han mener at en oppnår ernæringsmessig sikkerhet når folk har adgang til og inntar et ernæringsmessig riktig kosthold som gir optimale betingelser for vekst. Det er mange trusler mot en slik ernæringsmessig sikkerhet. Det omfatter uvitenhet og misforståelser om hva som er riktig ernæring. Men den største trussel kommer fra næringsmiddelindustrien som markedsfører produkter som ikke tilfredsstiller hva man mener med god ernæring, og som faktisk skaper dårlig helse.

Markedsføring omfatter mange aktiviteter, ikke bare avertering i aviser, blader og fjernsyn, men også distribuering til steder og markeder der de ikke har vært før, underprising for å konkurrere med lokal mat, og bruk av fristende innpakning og merking. Dette ser vi gode eksempler på innenfor småbarnsmat.

Mens offisielle myndigheter anbefaler amming og hjemmelaget småbarnsmat, planlegger og gjennomfører verdensomfattende matvarefirmaer andre fremstøt.  Og de har lykkes: salg av formula- og baby-mat har økt med over 50%  de siste fem år. I Asia har dette markedet nesten tredoblet seg i løpet av siden 2007. Det kan være riktig å spørre seg om denne trenden er med på å forklare den faretruende økning i overvekt og fedme hos barn i hele verden.

Noe som i alle fall betyr noe, er det økte salget av sukkerholdige brusdrikker. Oversikt over salget av slike drikker viser skremmende tall.  WHO har en oversikt over hvor stor del av tenåringene som drikker en eller flere porsjoner brus hverdag. I Egypt, Bolivia, Jamaica, Peru, Kuwait og Tonga lå tallene et sted mellom 55 og 70 %.  Samtidig ser man at hyppigheten av en daglig og god frokost til barn og ungdom synker over nesten hele verden. I Midtøsten er tallene for skolebarn som ikke spiser frokost ganske skremmende: 32 % av småskolebarn i De forende Arabiske emirater sa at de ikke spiste frokost. Tallene blant tenåringene var enda verre: 50 % av ungdommene i Bahrain og 74 % av jentene i Saudi-Arabia spiste ikke frokost. Slike barn og ungdom spiser gjerne snacks og annet usunt på skoleveien eller i friminuttene. Dette skjer ikke bare i Midtøsten, men over hele verden.

Disse trendene må de politiske myndighetene gjøre noe med. Ellers kommer helseutgiftene på grunn av sukkersyke, kreft og hjerte-og karsykdommer i fremtiden til å kvele all nødvendig utvikling.

Kaare R. Norum

  1. Lobstein T : Post-2015 agenda: sustainable and healthy food systems for preventing the crisis in child obesity . SCN News vol 41, pp 19-28 (2015)

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s