Skolemat og helse

I min forrige blogg fortalte jeg om samarbeidet mellom Ullern videregående skole, forskningsmiljøene på Radiumhospitalet og Oslo Cancer Cluster, og om de kurser og forelesninger som forskere holder for både elever og lærene ved Ullern.

Jeg har selv forelest i mitt fagfelt: ernæring og helse. Dette har tydelig satt noen spor  fordi jeg nå får spørsmål fra elever med relasjon til mitt fagfelt.

I går kom det spørsmål fra tre elever, som gjerne ville ha litt veiledning til å fullføre en prosjektoppgave.

De stilte meg fire spørsmål:

  1. Hva tenker du om gratis skolelunsj i norske skoler?
  2. Hvordan tror du dette ville påvirket elevenes helse?
  3. Hvordan står det til med ungdoms helse i dag?
  4. I hvilken alder har hva man spiser størst påvirkning?

Jeg synes at spørsmålene er vesentlige, og svarene er av en slik generell natur at jeg derfor svarer via min blogg, «Kaare R. Norums ernæringsblogg», også kalt «Pottiterogbrød». Derved vil svarene nå flere enn de tre elevene og deres lærer.

  1. Gratis skolelunsj. Jeg mener at dette burde gjennomføres i hele skolesystemet, både barne- og ungdomsskolen og i videregående skoler. Bakgrunnen for min mening om dette har flere grunner. En skolelunsj midt på dagen, helst med god tid til å innta måltidet, vil være av stor betydning for innlæringsevnen senere på dagen. Barn og ungdom som ikke får formiddags-mat, blir ofte rastløse, uoppmerksomme og ganske bråkete utover ettermiddagen. En god lunsj med rikelig tid til å spise og drikke vil gjenopprette oppmerksomhet og bedre innlæringsevnen. På sikt vil dette også motvirke den skoletrettheten som vi ser hos ganske store deler av elevene i videregående skole, og som har ført til at mange elever faller fra, og ikke gjennomfører den videregående skolen. Et annet argument for en gratis skolelunsj er at en med et slikt måltid kan påvirke kostholdet til elevene i en helseriktig retning. Da kan en demme opp mot impulsspising av usunne «skolebrød», coladrikker og liknende. Fra enæringshold og i samråd med Barneombudet regnet vi, for noen år siden, på kostnadene for en gratis skolelunsj opp mot hva man kunne spare ved å få oppmerksomme og friske elever som gjennomfører sin skolegang. Det kunne på lang sikt faktisk lønne seg å betale for en skolelunsj til elevene!
  2. Hvordan påvirker en skolelunsj elevenes helse? En gratis skolelunsj, satt sammen på en ernæringsriktig måte, vil være med på å gi elevene bedre helse, og bedre matvaner, og være med på å forebygge dårlige spisevaner. Og som nevnt i punkt 1, vil samfunnet kunne spare på at folk holder seg lengre friske og i god form.
  3. Det er vanskelig å svare på hvordan ungdoms helse er i dag. Men stort sett tror jeg at en kan si at ungdommens helse  i dag er god. Men den kunne bli bedre, og ved å gi barn og ungdom bedre vaner gjennom riktige skolemåltider, kan en forebygge det som i dag er det største problemet blant barn og ungdom, nemlig overvekt. Vi har i løpet av de siste ti-årene sett at det stadig blir flere overvektige og fete barn og ungdom i Norge. Og fete barn, blir fete voksne. Overvekt disponerer i voksen alder til en rekke helseplager: sukkersyke, høyt blodtrykk og en rekke typer av kreftsykdommer. Men det er ikke bare skolemåltider som vil kunne hjelpe til at barn og ungdom får bedre helse. Det bør absolutt bli langt mere og bedre undervisning i skolene, på alle plan, – fra barneskole til lærerutdannelse, i hva god mat og riktig ernæring betyr for vår helse. Fordi overvekten er et økende problem, bør regelmessig veiing og måling av skolebarn innføres igjen. Jeg ble både målt og veid da jeg gikk i skolen, -og vet at hverken jeg eller mine medelever hadde noen skade av det. Problemet da jeg var barn, var at vi fikk for lite mat.  Nå er det for mye mat og for fet og søt mat som er problemet.
  4. Matvaner og smaksvaner skapes tidlig i livet. Det er derfor viktig at foreldre og ansatte i barnehagene sørger for at barn får smaken på hva som er sundt og lærer seg til å spise all slags mat. Fra et utviklingsperspektiv vet vi at den maten barn får i de to første leveårene, er spesielt viktig. I de første årene legges mye av grunnlaget for helsen i voksen alder. Det er viktig med et riktig og tilstrekkelig kosthold mens hjernen utvikler seg, og det gjør den spesielt i de to-tre første leveårene. Men det aldri for sent å legge seg til gode spise- og levevaner. Og maten er jo bare halve føda. Det er fint å være i god form og aktivitet, både kroppslig og mentalt.

Hilsen

Kaare R. Norum

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s