Skolemat og helse

I min forrige blogg fortalte jeg om samarbeidet mellom Ullern videregående skole, forskningsmiljøene på Radiumhospitalet og Oslo Cancer Cluster, og om de kurser og forelesninger som forskere holder for både elever og lærene ved Ullern.

Jeg har selv forelest i mitt fagfelt: ernæring og helse. Dette har tydelig satt noen spor  fordi jeg nå får spørsmål fra elever med relasjon til mitt fagfelt.

I går kom det spørsmål fra tre elever, som gjerne ville ha litt veiledning til å fullføre en prosjektoppgave.

De stilte meg fire spørsmål:

  1. Hva tenker du om gratis skolelunsj i norske skoler?
  2. Hvordan tror du dette ville påvirket elevenes helse?
  3. Hvordan står det til med ungdoms helse i dag?
  4. I hvilken alder har hva man spiser størst påvirkning?

Jeg synes at spørsmålene er vesentlige, og svarene er av en slik generell natur at jeg derfor svarer via min blogg, «Kaare R. Norums ernæringsblogg», også kalt «Pottiterogbrød». Derved vil svarene nå flere enn de tre elevene og deres lærer.

  1. Gratis skolelunsj. Jeg mener at dette burde gjennomføres i hele skolesystemet, både barne- og ungdomsskolen og i videregående skoler. Bakgrunnen for min mening om dette har flere grunner. En skolelunsj midt på dagen, helst med god tid til å innta måltidet, vil være av stor betydning for innlæringsevnen senere på dagen. Barn og ungdom som ikke får formiddags-mat, blir ofte rastløse, uoppmerksomme og ganske bråkete utover ettermiddagen. En god lunsj med rikelig tid til å spise og drikke vil gjenopprette oppmerksomhet og bedre innlæringsevnen. På sikt vil dette også motvirke den skoletrettheten som vi ser hos ganske store deler av elevene i videregående skole, og som har ført til at mange elever faller fra, og ikke gjennomfører den videregående skolen. Et annet argument for en gratis skolelunsj er at en med et slikt måltid kan påvirke kostholdet til elevene i en helseriktig retning. Da kan en demme opp mot impulsspising av usunne «skolebrød», coladrikker og liknende. Fra enæringshold og i samråd med Barneombudet regnet vi, for noen år siden, på kostnadene for en gratis skolelunsj opp mot hva man kunne spare ved å få oppmerksomme og friske elever som gjennomfører sin skolegang. Det kunne på lang sikt faktisk lønne seg å betale for en skolelunsj til elevene!
  2. Hvordan påvirker en skolelunsj elevenes helse? En gratis skolelunsj, satt sammen på en ernæringsriktig måte, vil være med på å gi elevene bedre helse, og bedre matvaner, og være med på å forebygge dårlige spisevaner. Og som nevnt i punkt 1, vil samfunnet kunne spare på at folk holder seg lengre friske og i god form.
  3. Det er vanskelig å svare på hvordan ungdoms helse er i dag. Men stort sett tror jeg at en kan si at ungdommens helse  i dag er god. Men den kunne bli bedre, og ved å gi barn og ungdom bedre vaner gjennom riktige skolemåltider, kan en forebygge det som i dag er det største problemet blant barn og ungdom, nemlig overvekt. Vi har i løpet av de siste ti-årene sett at det stadig blir flere overvektige og fete barn og ungdom i Norge. Og fete barn, blir fete voksne. Overvekt disponerer i voksen alder til en rekke helseplager: sukkersyke, høyt blodtrykk og en rekke typer av kreftsykdommer. Men det er ikke bare skolemåltider som vil kunne hjelpe til at barn og ungdom får bedre helse. Det bør absolutt bli langt mere og bedre undervisning i skolene, på alle plan, – fra barneskole til lærerutdannelse, i hva god mat og riktig ernæring betyr for vår helse. Fordi overvekten er et økende problem, bør regelmessig veiing og måling av skolebarn innføres igjen. Jeg ble både målt og veid da jeg gikk i skolen, -og vet at hverken jeg eller mine medelever hadde noen skade av det. Problemet da jeg var barn, var at vi fikk for lite mat.  Nå er det for mye mat og for fet og søt mat som er problemet.
  4. Matvaner og smaksvaner skapes tidlig i livet. Det er derfor viktig at foreldre og ansatte i barnehagene sørger for at barn får smaken på hva som er sundt og lærer seg til å spise all slags mat. Fra et utviklingsperspektiv vet vi at den maten barn får i de to første leveårene, er spesielt viktig. I de første årene legges mye av grunnlaget for helsen i voksen alder. Det er viktig med et riktig og tilstrekkelig kosthold mens hjernen utvikler seg, og det gjør den spesielt i de to-tre første leveårene. Men det aldri for sent å legge seg til gode spise- og levevaner. Og maten er jo bare halve føda. Det er fint å være i god form og aktivitet, både kroppslig og mentalt.

Hilsen

Kaare R. Norum

Ullern videregående skole og Oslo cancer Cluster: Nyskapning innen utdanning og forskning.

Oslo Cancer Cluster (OCC) er en forening av forskningsbasert industri og vitenskapelige institusjoner som har til hensikt å bedre diagnose og behandling av kreftpasienter.  OCC Innovasjonsparken_august_15er en nærings- og kunnskapsklynge, som på grunn av sin kompetanse og betydning, har fått langsiktig offentlig støtte . OCC ble dannet for 9 år siden. Det å skaffe rom for sekretariat og samle medlemmer som hadde behov for plass, var en av de første oppgaver OCC fikk.

Et bilde fra den nye Ullern skole og Innovasjonsparken til OCC.

Stedet burde ligge nær opptil kunnskapsbasen for klyngen, nemlig Radiumhospitalet og dets forskningsinstitutt. Det var ingen ledige tomter der, men Ullern videregående skole skulle renoveres og utvides.  Hva med å lage et fellesprosjekt? Rive den gamle skolen og bygge noe helt nytt: En videregående skole sammen med et innovasjonssenter. Ullern  kunne bli en temaskole, der en ville benytte seg av kunnskap og kompetanse til både Radiumhospitalet, kreftforskningen, og medlemmer av OCC. Denne radikale ideen, som jeg kom på for 8 år siden, ble prøvet ut på sentrale politikere fra både Oslo Kommune og Stortinget, og vakte så positiv interesse at vi i OCC besluttet å jobbe videre med konseptet.

Det var Jonas Einarsson, daglig leder av Radiumhospitalets forskningsstiftelser og jeg som sto for det meste av planlegging og gjennomføring av prosjektet, med god hjelp og støtte av både sentrale kommunale politikere og hele administrasjonen og styret av OCC.

Skolebyråden og Utdanningsetaten i Oslo så store faglig-pedagogiske muligheter for osloelever i denne ideen. Ullern  fikk derfor i oppdrag å utforme en plattform for en skolefaglig avtale med OCC, som skulle tydeliggjøre de fagområder og temaer skolen, forskningen, sykehuset og næringslivsbedriftene kunne samarbeide om.

Kreftforskningsinstituttet kunne bidra med oppdatert kompetanse i realfag som bioteknologi, bioinformatikk og genforskning.  Radiumhospitalets kliniske avdelinger kunne skaffe læringsmuligheter for elever som ville tar  helsefag, og som siktet mot videreutdannelse i helsesektoren, som for eksempel sykepleiere, helsefagarbeidere, laboranter, apotekteknikere og radiografer.

Bedriftene i OCC ville bidra med kompetanseoverføring til elever som ville utdanne seg innen gründervirksomhet. Og nå tilbyr Ullern skole sine elever innen elektrofag en praksis-nær og god opplæring der de elektriske installasjonene ved Radiumhospitalet, OCC og Ullern skole egner seg godt i opplæring av yrkesfag.

Lærerne ved Ullern videregående skole vil ha nytte av et tett samarbeid med  Radiumhospitalet og OCC. De kan få videreutdannelse, kurs og veiledning av forskere og andre kompetente mennesker tilknyttet forskningsmiljøene og OCC.

Våre ideer slo an, og det ble forhandlet frem avtaler med Oslo kommune: . OCC skulle bygge et innovasjonssenter (OCCI) med Ullern videregående skole som en sentral aktør  og leietaker i bygget.  Samtidig forpliktet OCC seg gjennom en skolefaglig avtale til å bidra med  oppdatert kunnskap for både elever og lærere ved Ullern .

OCC og Ullern  startet med en gang opp med å utvikle det skolefaglige samarbeidet gjennom konkrete prosjekter. Skolens elever og lærere har på ulike måter allerede i flere år har jobbet sammen. Ullern skoles elever har fått anledning til å jobbe sammen med ledende forskningsmiljøer på Radiumhospitalet innen fagene biologi, fysikk og kjemi. Gjennom den skolefaglige avtalen har både elevene og lærerne fått og vil få møte fremragende forelesere fra ledende kompetansemiljøer innen innovasjon og entreprenørskap, økonomi og ledelse og medisinsk etikk.

Nedenfor er et interiørbilde fra skolen og innovasjonssenteret.

IMG_0021 (2)

Kantina i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark

I august i år flyttet Ullern skole og Innovasjonsparken til OCC (OCCI)  inn i den nye bygningen.  Kreftregisteret har også fått plass i bygget, sammen med noen forskningsbaserte avdelinger fra Radiumhospitalet. OCCI vil selv drive en inkubator med innovative forskningsgrupper og kreftfokuserte bioteknologibedrifter. Derved får vi samlet hele verdikjeden fra utdanning og forskning frem til realisering av ny diagnostikk og utvikling av nye kreftlegemidler.

Skolen og de andre leietakerne skal integreres mest mulig i bygget. De har således felles kantine og elektronisk bibliotek og serviceavdeling. Flere av skolelokalene kan brukes til annet enn undervisning.  I utformingen av bygget har arkitekter, skolen og OCC jobbet sammen fra første stund. En bærende ide i prosjektet var at samlokaliseringen skal støtte og utvikle det faglige samarbeidet. Allerede nå ser vi resultater: det er flere yngre lærere, noen med doktorgrad, som har søkt og fått stilling ved Ullern skole, og antall elever som søker opptak, har økt.

Vi møtte stor velvilje hos myndighetene. Men det har vært vansker underveis. Det viste seg at store deler av grunnen under Ullern skole består av kvikkleire, og byggeplaner måtte omarbeides. Rundt Montebello er det en del sjeldne planter og trær, slik at Miljøvernetaten hos Fylkesmannen hadde innsigelser. Dette førte til utsettelser av byggeprosessen, men nå er bygget ferdig, og alle vansker er glemt.

Vår ide har vakt internasjonal interesse, blant skoleutbyggere i USA og kommunale myndigheter i Stockholm. Vårt konsept om samarbeid mellom videregående skoler, høyere utdanningsinstitusjoner og kunnskapsbasert industri bør kunne brukes mer av universiteter og høgskoler. Universitetet i Oslo har allerede tatt lærdom av det vi har fått til på Ullern. Et samarbeid mellom museene på Tøyen og skolene i nærheten er opprettet. Og når nye skoler skal bygges, både i Oslo og landet for øvrig, bør de legges nær industri og virksomheter som trenger elever som har gått på denne skolen.

Med hilsen

Kaare R. Norum

Tarmbakterier og helse: Kostholdet endrer bakteriene i tarmen, og dette kan ha betydning for utvikling av overvekt og sukkersyke.

Ved Universitetet i Göteborg arbeider en internasjonalt anerkjent forskningsgruppe med hva tarmbakterier kan bety for vår helse. Gruppen er ledet av professor Fredrik Bäckhed, som i flere år har vært meget aktiv innen dette forskningsfeltet.

Den siste publikasjonen fra gruppen ble offentliggjort i slutten av august 2015 i et prestisjetungt tidsskrift (1). Bäckhed og medarbeidere ga mus dietter som for en stor del besto av fett. En gruppe mus fikk mettet fett (smult) fra svin, mens den andre gruppen fikk umettet fett fra sild. Antall kalorier og resten av fôret var likt i begge gruppene.

Etter en tid ble de smultforete musene overvektige, mens musene i den andre gruppen beholdt sin normalvekt. Musene som fikk smult, utviklet et såkalt metabolsk syndrom. De hadde med andre ord økte konsentrasjoner av både insulin og sukker i blodet, noe som på sikt kan føre til sukkersyke.

Metabolske endringer som disponerer for sukkersyke fører til, både hos mennesker og dyr, en aktivering av et medfødt immunsystem. Det blir en aktivering av såkalte «toll-like receptors». En slik aktivering kan føre til betennelsesreaksjoner blant annet i fettceller. Bäckhed og medarbeidere fant at de smultforete mus hadde en aktivering av dette immunsystemet. Det fant de ut ved å teste blod fra musene i fettcelle-kulturer. Blod fra de smultfôrete musene førte det til en aktivering av «toll-like receptors» i cellekulturene.

Deretter undersøkte forskerne om det kunne være en endring i tarmbakteriene hos smultforete mus som forårsaket de observerte metabolske endringene. Det viste seg nemlig at de smultfôrete dyrene hadde helt andre typer av bakterier i tarmene enn de som hadde silde-fett i kostholdet.

Så ville forskerne vite om mus som hadde vokst opp i et sterilt miljø, og altså ikke hadde bakterier i sine tarmer, reagerte på typer av fett i fôret. De fant at de sterile musene på langt nær hadde samme reaksjon på typen fett i sitt kosthold, som vanlige mus hadde. Dette antydet at det var selve tarmbakteriene eller noe som tarmbakteriene lagde, som forårsaket endringene i stoffskiftet, og da spesielt hos de musene som levde på et kosthold med meget smult.

I noen avsluttende forsøk overførte forskere bakterier mellom de ulike musekolonier.  Mus, som først var behandlet med antibiotika for å sterilisere tarmen, fikk tilført bakterier i tarmene sine, enten fra smultforete eller fiskefettforete mus. Begge musegruppene fikk så fôr med smult. De musene som hadde fått bakterier fra fiskefettfôrete mus, økte langt mindre i vekt enn de musene som hadde fått bakterier fra smultfôrete mus.

Forskerne undersøkte selvfølgelig om det var noen tarmbakterier som hadde kommet over i blodet hos musene, men de fant ikke tegn til det. Konklusjonen til Bäckhed og medarbeidere var derfor at bakteriene i tarmen fra de smultforete musene produserer stoffer, som går fra tarmen over i blodet og derved påvirker kroppens stoffskifte.

Så kan man spørre disse forsøkene med ulike typer av fett i kostholdet har betydning for mennesker og deres stoffskifte og helse. Det kan være vanskelig å etterprøve slike forsøk på mennesker; maten vil bli for avvikende fra et vanlig kosthold.

Men det forskerne fra Göteborg har funnet, gir ettertanke og kan i alle fall antyde at det lønner seg også for mennesker å spise mer av flerumettet fett og bruke mindre mettet fett i kostholdet.

Det er i de siste årene kommet mange vitenskapelig rapporter om hva tarmens bakterier har for vår helse, og rapporten fra Göteborg setter dette inn i en interessant sammenheng.

Hilsen fra

Kaare R. Norum,

som for tiden bor i solfylte Toscana, og prøver ut Middelhavdietten i praksis. Den inneholder lite mettet fett!

(1) R. Caesar, V.Tremaroli, P. Kovatcheva-Datchary, PD Cani & F. Bäckhed: “Crosstalk between gut microbiota and dietary lipids aggravates WAT inflammation through TLR signaling, in Cell Metabolism, 2015 Aug 26. pii: S1550-4131(15)00389-7. doi: 10.1016/j.cmet.2015.07.026.