Den viktigste mattvettregel: Spis mindre

Det har i den senere tid kommet kritikk av de offisielle retningslinjer og råd for et helsemessig riktig kosthold.

På en stor konferanse i Italia drøftet forskere fra flere land hvorfor de råd som WHO har gitt om hva vi bør spise,  har ført til mer av kostholdrelaterte sykdommer (hjerte-karsykdommer, overvekt, sukkersyke og kreft) i store deler av verden (1).

I et nettopp offentliggjort nummer av det amerikanske tidsskriftet Nutrition spør A. Hite og P. Schoenfeld fra North Carolina State University (2) i et åpent brev til de amerikanske helse- og landbruksmyndighetene om å få andre og bedre retningslinjer for et riktig kosthold. Grunnen til at de ber om dette er at selv om den amerikanske befolkningen har fulgt de offisielle rådene, har kostholdsrelaterte sykdommer i USA bare økt, og rådene har ført til en større helseforskjell mellom den hvite og svarte befolkningen i USA.

I Norge har legeekteparet Erik og Sofie Hexeberg startet en kampanje for en alternativ ernæringspolitikk og startet en «Kostreform for bedre helse», vesentlig basert på et kosthold med lavt innhold av karbohydrater.  De hevder at om befolkningen retter seg etter de offisielle noirske anbefalingene om riktig kosthold, vil de kostholdrelaterte sykdommene øke. I en artikkel i Dagens Medisin hevder Erik Hexeberg at det vitenskapelige fundamentet for folkehelsearbeidet høyst sannsynlig er feil og at Helseministeren bør tenke seg om før han iverksetter tiltak som kan påføre befolkningen overvekt, fedme og sykdom (3).

Både fra Europa, fra USA og fra norsk hold kommer det altså påstander om at den offisielle ernæringspolitikken fører til mer av de livsstilsrelaterte sykdommene hjerte- og karsykdommer, overvekt og sukkersyke og kreft. La oss se litt på denne problemstillingen.

Hjerte- og karsykdommer: I 1970-årene var hjerteinfarkt nærmest en folkesykdom i Norge. Spesielt var middelaldrende menn hardt angrepet. Vi skjønte etter hvert at dette skyldtes for en vesentlig del et høyt innhold av kolesterol i blodet, og at dette kunne senkes ved et kosthold med mindre av mettet fett og mindre av margariner laget på herdet fett. Ved at folk fulgte offisielle råd om forbruk av mettet fett, sank antallet av pasienter med hjerteinfarkt markert i Norge. Samme utviklingen så man i Finland, etter at forbruket av fett fra meieriprodukter ble markert redusert.

Nå er det igjen en tendens til økning av hjerteinfarkt i Norge i yngre aldersgrupper (4). Det kommer antagelig av et økt inntak av fett fra meieriprodukter delvis forårsaket av en uvitenskapelig lavkarbo-trend, og av en intens markedsføring fra internasjonal, europeisk og nasjonal meieriindustri.

Overvekt og sukkersyke: overvekt, fedme og sukkersyke øker i hele verden, også i Norge. Den viktigste årsaken er et økt inntak av energirike matvarer som inneholder mye fett og/eller sukker. I denne sammenheng er alle fett-typene like skadelige. Det er kaloriene i fettet som teller, og det er like mange kalorier i ett gram fett, om det kommer fra planteoljer, smør, fet fisk eller fårikål. Men den viktigste kostholdsårsaken til overvekt og fedme er det økte inntaket av billige søte og fete saker, fra cola og brus til sjokolade og kjeks og snaks og et utall av andre «godterier», og som vesentlig inntas mellom måltidene.

Kreft: Kreftsykdommene øker, og det har flere årsaker. Den viktigste er at kreft stor sett er en aldersbetinget sykdomsgruppe.  Når levealderen i en befolkning øker, blir det mer av kreft. Men tidspunktet for når kreften opptrer og alvorlighetsgraden av kreftsykdommen er avhengig av våre leve- og spisevaner. Et magert kosthold som i tillegg er rikt på frukt og grønnsaker, og en aktiv livsstil med daglig mosjon og kroppslig aktivitet vil forsinke  kreftsykdommenes opptreden og øke kroppens motstandskraft mot kreft. Overvekt er en kreftrisikofaktor.

Hva er det som er galt med de offisielle kostholdsrådene fra USA, WHO og vårt eget Helsedirektorat?  Alle har fokusert på kostholdets sammensetning, men ikke på mengden av mat vi spiser og hvordan vi spiser den. Vi skal, som de offisielle rådene sier, bruke mer av frukt og grønnsaker, grove kornsorter, og av fisk innenfor det daglige energitilfanget, og dempe på forbruket av mettet fett og av sukker og salt.

Men nå må de viktigste rådene til alle være: spis mindre, spis regelmessig, og ikke spis og drikk brus mellom måltidene.  Sitt ned ved et bord når du spiser, og ikke drikk eller innta mat når du går eller kjører. 

I tillegg til hva som enhver må gjøre, har myndighetene ansvar. De må hjelpe til med å legge forholdene til rette slik at vi kan bedre våre spise- og drikkevaner. Det offentlige kan gjøre det ved flere typer tiltak og bestemmelser.

Det er tre forhold som influerer på vårt innkjøp og derved forbruk av mat og drikkevarer: pris, tilgjengelighet og markedsføring.

Pris: Mat i Norge er billig, i alle fall sett i relasjon til hvor meget vi tjener. Vi bruker bare om lag 10 % av vår inntekt til mat og drikke. Myndighetene kan meget vel øke skatter og avgifter på fete og søte matvarer. Dette kan lett lages til et slags nullsum-spill ved at Statens inntekter av økte skatter og avgifter på usunn mat og drikke brukes til å subsidiere sunne og magre mat- og drikke varer.

Tilgjengelighet: Myndigheter kan forby kiosker og pølseboder og liknende utsalg i nærheten av skoler og hovedvei til skoler. Det burde være forbud mot å selge godterier, snaks og popkorn på kinoer. Søndagsåpne butikker burde ikke bli tillatt. Skolemyndigheter kan tilby sunn skolemat til alle elever for å lære barn og ungdom sunne matvaner.

Markedsføring: Myndighetene har innført restriksjoner for reklame og annen offentlig markedsføring av tobakk og alkohol. Liknende tiltak burde settes i gang overfor de mest usunne mat- og drikkevarer. Det bør i alle fall være forbudt å markedsføre slike produkter til barn og ungdom, både via TV, sosiale media, skoler og idrettsarrangementer.

Sist, men ikke minst. Mat- og drikkevareindustrien har et stort ansvar for den økende overvekt og fedme i verden. De bør lage sunnere produkter, og ikke drive intens markedsføring av produkter som fører til overvekt, fedme og annen uhelse. Og gjør de det ikke selv, bør myndighetene kunne regulere deres produksjon, omsetning og markedsføring.

Kaare R. Norum

1.Hite A Schoenfeld P: Open Letter to the Secretaries of the U.S. Departments of Agriculture and Health and Human Services on the creation of the 2015 Dietary Guidelines for Americans. Nutrition. 2015 May;31(5):776-9. doi: 10.1016/j.nut.2014.12.019. Epub 2015 Jan 3.

2.Hexeberg E.:Hvorfor gir ikke kostholdsrådene mindre overvekt og bedre helse? Dagens Medisin  25.8 2014

3.Major Medical Conference Highlights the Need for Better Evidence for Future Dietary Advice. Sitert fra PRnewswire co.uk. Florence , Italy March 24. 2015

4. Sulo G,Igland J,Nygaard O,Vollset SE, Ebbing M, Tell GS: Favorable trends in incidence of AMI in Norway during 2001 -2009 do not include younger adults: a CVDNOR project. Eur. J. Prev. Cardiol. 2014;21:1358-64

One thought on “Den viktigste mattvettregel: Spis mindre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s