Livsstil og leverkreft.

Utviklingen av en rekke kreftsykdommer henger sammen med vår livsstil.  Våre levevaner, kosthold, fysisk aktivitet og røyking innvirker både på om vi får kreft, når vi får kreft og hvor alvorlig kreftsykdommen er.

Vi regner med at om lag 75 % av alle krefttilfelle hos folk under 75 år kunne vært forhindret ved et fornuftig levesett. Det er derfor viktig å vite hva som kan fremkalle en kreftsykdom, og hva i vårt kosthold  og levesett som kan beskytte mot slike sykdommer.

World Cancer Research Fund (WCRF) er en internasjonal organisasjon som på et ikke-kommersielt grunnlag samarbeider med frivillige kreftorganisasjoner i hele verden. WCRF lager oversikter over de siste og mest autorative vitenskapelige undersøkelser om forebygging og overlevelse av kreft. De ser spesielt på hva kosthold, kroppsvekt og fysisk aktivitet betyr.

WCRF gir med noen års mellomrom oppdaterte rapporter over kunnskapsutviklingen i feltet. De er basert på de beste forskningsrapporter, som blir vurdert av meget anerkjente forskere. Den siste store rapporten kom i 2007 (1). I mellom de store samlerapportene, publiseres med jevne mellomrom rapporter over enkelte krefttyper. Disse rapportene kalles «Continuous Update Projects» (CUP).

For noen dager siden ble en slik rapport offentliggjort. Den omhandler faktorer i vårt levesett og livsstil som har innflytelse på leverkreft (2). Det er en kreft som primært har oppstått i leveren, og omfatter ikke annen kreft som sekundært har spredd seg til leveren, såkalte levermetastaser.

Kreft er den viktigste årsak til dødsfall i verden. Leverkreft er en av de mest dødelige krefttyper. Leverkreft en den nest viktigste årsak til kreftdødsfall i verden. Hvert år dør om lag 760 000 av leverkreft.

En hovedgrunn til at leverkreften er så farlig, kommer av at denne kreften gir symptomer først sent i sykdomsforløpet. Det vil si at kreften allerede har kommet langt når den først blir diagnostisert.

Hyppigheten av leverkreft er stadig økende. I 2002 ble om lag 625 000 nye tilfelle leverkreft registrert, mens en regner med det dobbelte antall i 2035.

Menn angripes mer enn kvinner, og hyppigheten hos begge kjønn øker med alderen.

I den nye CUP om leverkreft ble vitenskapelige forskningsrapporter fra hele verden om kosthold, kroppsvekt, fysisk aktivitet og leverkreft samlet inn og analysert. Deretter ble resultatene uavhengig vurdert av et panel av internasjonalt anerkjente forskere. De vurderte hvilke faktorer som økte eller senket risikoen for utvikling av sykdommen. De benyttede forskningsrapportene omfattet over 8 millioner kvinner og menn og 24 600 tilfelle av leverkreft.

På bakgrunn av forskningen frem til 2012 konkluderer WCRF-rapporten om leverkreft at det er en sikker sammenheng mellom leverkreft og overvekt/fedme, at det er sikker sammenheng mellom det å drikke tre eller flere alkohol-drinker daglig og risiko for utvikling av leverkreft. Videre er det sikkert at inntak av føde som er angrepet av muggsopper som danner giften aflatoksin, gir en økning av risikoen for å få leverkreft.

Det gledelige i rapporten er at det er sikkert at det å drikke kaffe reduserer risikoen for leverkreft, og det er mulig at det å spise fisk og drive fysisk aktivitet over et visst nivå, kan redusere faren for leverkreft.

I tillegg til det som forskningspanelet fant i undersøkelsene, er det fra før vist at skrumplever (levercirrhose) og kronisk betennelse i leveren forårsaket av virus, kan føre til leverkreft. Videre er det kjent at langvarig behandling av befruktningshindrende midler som inneholder store doser av østrogen og progesteron, utgjør en risiko for denne kreftsykdommen.

World Cancer Research Fund er en sikker kilde til opplysninger om sammenheng mellom livsstilsfaktorer og utvikling av kreftsykdommer. Et fromt ønske fra min side er at journalister som plukker opp tilfeldige enkeltartikler om sammenheng mellom livsstil og kreft, konsulterer WCRF før de skriver om em mulig sammenheng mellom f.eks. en bestemt diet og utvikling av kreft. En enkelt rapport kan forvirre mer enn den opplyser, spesielt om den refereres av en ukyndig skribent.

  1. World Cancer Research Fund / American Institute for Cancer Research. Food, Nutrition, Physical Activity, and the Prevention of Cancer: a Global Perspective. Available at: org/Int/research-we-fund/continuous-update-project-cup/second-expert-report. 2007.
  2. World Cancer Research Fund International / American Institute for Cancer Research. Continuous Update Project Report: Diet, Nutrition, Physical Activity and Liver Cancer. 2015. Available at: org/sites/default/files/Liver-Cancer-2015-Report.pdf

 

Kaare R. Norum

Fedme og demens

Blir man dum av å spise mye, eller spiser dumme folk mer enn kloke?

Både fedme og demens øker i vår del av verden, og mange har undret seg på om det er en sammenheng mellom det å være overvektig og økende glemsomhet.

Det gjorde også Dr. Qizilbash og medarbeidere som i Lancet Diabetes &Endocrinology nylig publiserte en undersøkelse som het «BMI and risk of dementia in two million people over two decades: a retrospective cohort study» (1). BMI står for body mass in dex og er et mål for vekt.

Forskerne brukte altså en befolkningsgruppe på 2 millioner individer fra en databank basert på pasienter fra privatpraktiserende engelske leger. Materialet omfattet pasienter som var 40 år og eldre og som var fulgt av sine leger i lang tid, fra 6 år over 12 år. Omlag 45 000 av disse fikk demens. Sammenliknet med normalvektige, hadde undervektige over 30 % høyere risiko for utvikling av demens i løpet av observasjonstiden. Videre fant forskerne at risikoen for demens sank med økende fedme: sterkt overvektige eldre hadde om lag 30 % lavere demensrisiko enn normalvektige.

Utgangspunktet for undersøkelsen var at de trodde det skulle være en positiv sammenheng mellom overvekt og demens. Men de fant det motsatte!

Undersøkelsen ble publisert i et meget anerkjent tidsskrift, og har ført til store overskrifter i ledende aviser verden over, og kommentarer som til eksempel bli fet og behold ditt intellekt!

Men undersøkelsen viser bare at det er en viss korrelasjon, og sier ikke noe om årsaken til denne korrelasjonen. Det kan godt være at begynnende svikt i hukommelsen fører til endrede spisevaner og vekttap, som finner sted lenge før selve demensen setter inn. En annen forklaring til funnene kan være at overvektige mennesker dør langt tidligere enn normalvektige. De fete dør før aldersdemensen setter inn.

Så kan mine lesere gjerne spørre: hvorfor skriver jeg om dette? Jo, det er et godt eksempel på at korrelasjon ikke betyr årsakssammenheng. Og at aviser, selv så gode som Washington Post kan konkludere galt med at «det å være fet som eldre og middelaldrende reduserer risikoen for utvikling av demens». Det som artikkelen sa, var at det var en assosiasjon mellom høy vekt og lavere forekomst av demens. De sa ikke at høyere vekt reduserte risikoen, slik som reporteren i Washington Post skrev. En slik feiltolkning av en vitenskapelig artikkel er vanlig, og kan føre til forvirring blant leserne.

Det å popularisere og tolke vitenskap er ikke enkelt, og journalister, som dessverre har liten eller ingen utdannelse i å lese forskningsrapporter, tolker slike ofte feil. Feiltolkingen kan også være bevisst for å skape mer oppmerksomhet og store overskrifter.

Det kan være, som nevnt ovenfor, flere mulige årsaker til at undervektige middelaldrende og eldre har større hyppighet av demens enn fete. Konklusjonen til forskerne er da også at det de fant, må føre til videre forskning.

Kaare R. Norum

1.Qizilbash N, Gregson J, Johnson ME, Pearce N, Douglas I, Wing K, Evans SJ, Pocock SJ.:BMI and risk of dementia in two million people over two decades: a retrospective cohort study.Lancet Diabetes Endocrinol. 2015 Apr 9. pii: S2213-8587(15)00033-9. doi: 10.1016/S2213-8587(15)00033-9. [Epub ahead of print]

 

Vonde kneledd, overvekt og vitamin D

Slitasjegikt i kneledd er hyppig og et økende helseproblem. Dette kommer av at befolkningen blir både eldre og fetere, to forhold som begge påvirker slitasjen i våre kneledd.

Toni L. Glover og medarbeidere fra University of Florida i USA har nylig publisert en interessent studie (1).  Den antyder en sammenheng mellom lavt vitamin-D konsentrasjon i blodet og slitasjegikt i kneledd, spesielt hos overvektige personer.

De undersøkte 256 middelaldrende og eldre mennesker (63 % kvinner) som hadde kneledds plager. Vitamin-D innholdet i blodet ble undersøkt hos alle, og deltakerne i studien rapporterte selv om sine kneledds plager. Alle ble undersøkt med henblikk på hvordan de gikk, deres balanse og hvor lett eller vanskelig de kunne reise seg fra sittende til stående stilling.

Undersøkelsen viste at de fete hadde lavere konsentrasjon av vitamin D i blodet.  Personer som hadde adekvat innhold av vitamin D i blodet, hadde mindre kneledd smerter enn de som hadde lavt innhold av vitaminet i blod. Dette var uavhengig av deres kroppsvekt. Undersøkelsen fant videre at det var en tydelig interaksjon mellom fedme og vitamin-D innhold i blodet og de funksjonelle prøvene. Således hadde fete pasienter med adekvat vitamin D innhold i blodet langt bedre funksjon og mindre smerter enn de overvektige som hadde lave vitamin D verdier.

Denne interessante undersøkelsen gir ikke et fullstendig svar på sammenhengen mellom vitamin D status og kneledd smerter. Men det er sannsynlig at vitamin D har noe å si, fordi vitaminet påvirker en rekke kroppsfunksjoner.  Vitamin D kan dempe betennelsesreaksjoner via immunceller og derved minske smertefull betennelsesreaksjon i nedslitte kneledd. Dessuten er vitaminet meget viktig for benvevets struktur og styrke.

Årsaken til at fete mennesker har lavere vitamin D innhold i blodet kan komme av at vitamin D lagres effektivt i fettvev, og kanskje blir for meget lagret der slik at lite vitamin kommer ut i blodet og kroppen for øvrig.  En sammenheng mellom lavt vitamin D innhold i blodet og fedme kan også skyldes at fete mennesker er lite ute i solskinn.

Men hva som enn er sammenhengen mellom vitamin D, fedme og leddsmerter hos pasienter med kneleddsartrose, vil det være riktig for dem å prøve å få i seg litt mer av vitaminet.  Ta en skje tran hver dag og spis mer fet fisk. Og nytt sola når den skinner. Solskinn er faktisk den beste vitamin-D kilde.

Dessuten bør fete og overvektige prøve å gå ned i vekt, slik at påkjenningen på hofter og knær blir mindre.

Kaare R. Norum

1. Glover TL, Goodin BR, King CD, Sibille KT, Herbert MS, Sotolongo AS, Cruz-Almeida Y, Bartley EJ, Bulls HW, Horgas AL, Redden DT, Riley JL 3rd, Staud R, Fessler BJ, Bradley LA, Fillingim RB.:.A Cross-Sectional Examination of Vitamin D, Obesity, and Measures of Pain and Function in Middle-Aged and Older Adults with Knee Osteoarthritis. Clin J Pain. 2015 Jan 7.

Den viktigste mattvettregel: Spis mindre

Det har i den senere tid kommet kritikk av de offisielle retningslinjer og råd for et helsemessig riktig kosthold.

På en stor konferanse i Italia drøftet forskere fra flere land hvorfor de råd som WHO har gitt om hva vi bør spise,  har ført til mer av kostholdrelaterte sykdommer (hjerte-karsykdommer, overvekt, sukkersyke og kreft) i store deler av verden (1).

I et nettopp offentliggjort nummer av det amerikanske tidsskriftet Nutrition spør A. Hite og P. Schoenfeld fra North Carolina State University (2) i et åpent brev til de amerikanske helse- og landbruksmyndighetene om å få andre og bedre retningslinjer for et riktig kosthold. Grunnen til at de ber om dette er at selv om den amerikanske befolkningen har fulgt de offisielle rådene, har kostholdsrelaterte sykdommer i USA bare økt, og rådene har ført til en større helseforskjell mellom den hvite og svarte befolkningen i USA.

I Norge har legeekteparet Erik og Sofie Hexeberg startet en kampanje for en alternativ ernæringspolitikk og startet en «Kostreform for bedre helse», vesentlig basert på et kosthold med lavt innhold av karbohydrater.  De hevder at om befolkningen retter seg etter de offisielle noirske anbefalingene om riktig kosthold, vil de kostholdrelaterte sykdommene øke. I en artikkel i Dagens Medisin hevder Erik Hexeberg at det vitenskapelige fundamentet for folkehelsearbeidet høyst sannsynlig er feil og at Helseministeren bør tenke seg om før han iverksetter tiltak som kan påføre befolkningen overvekt, fedme og sykdom (3).

Både fra Europa, fra USA og fra norsk hold kommer det altså påstander om at den offisielle ernæringspolitikken fører til mer av de livsstilsrelaterte sykdommene hjerte- og karsykdommer, overvekt og sukkersyke og kreft. La oss se litt på denne problemstillingen.

Hjerte- og karsykdommer: I 1970-årene var hjerteinfarkt nærmest en folkesykdom i Norge. Spesielt var middelaldrende menn hardt angrepet. Vi skjønte etter hvert at dette skyldtes for en vesentlig del et høyt innhold av kolesterol i blodet, og at dette kunne senkes ved et kosthold med mindre av mettet fett og mindre av margariner laget på herdet fett. Ved at folk fulgte offisielle råd om forbruk av mettet fett, sank antallet av pasienter med hjerteinfarkt markert i Norge. Samme utviklingen så man i Finland, etter at forbruket av fett fra meieriprodukter ble markert redusert.

Nå er det igjen en tendens til økning av hjerteinfarkt i Norge i yngre aldersgrupper (4). Det kommer antagelig av et økt inntak av fett fra meieriprodukter delvis forårsaket av en uvitenskapelig lavkarbo-trend, og av en intens markedsføring fra internasjonal, europeisk og nasjonal meieriindustri.

Overvekt og sukkersyke: overvekt, fedme og sukkersyke øker i hele verden, også i Norge. Den viktigste årsaken er et økt inntak av energirike matvarer som inneholder mye fett og/eller sukker. I denne sammenheng er alle fett-typene like skadelige. Det er kaloriene i fettet som teller, og det er like mange kalorier i ett gram fett, om det kommer fra planteoljer, smør, fet fisk eller fårikål. Men den viktigste kostholdsårsaken til overvekt og fedme er det økte inntaket av billige søte og fete saker, fra cola og brus til sjokolade og kjeks og snaks og et utall av andre «godterier», og som vesentlig inntas mellom måltidene.

Kreft: Kreftsykdommene øker, og det har flere årsaker. Den viktigste er at kreft stor sett er en aldersbetinget sykdomsgruppe.  Når levealderen i en befolkning øker, blir det mer av kreft. Men tidspunktet for når kreften opptrer og alvorlighetsgraden av kreftsykdommen er avhengig av våre leve- og spisevaner. Et magert kosthold som i tillegg er rikt på frukt og grønnsaker, og en aktiv livsstil med daglig mosjon og kroppslig aktivitet vil forsinke  kreftsykdommenes opptreden og øke kroppens motstandskraft mot kreft. Overvekt er en kreftrisikofaktor.

Hva er det som er galt med de offisielle kostholdsrådene fra USA, WHO og vårt eget Helsedirektorat?  Alle har fokusert på kostholdets sammensetning, men ikke på mengden av mat vi spiser og hvordan vi spiser den. Vi skal, som de offisielle rådene sier, bruke mer av frukt og grønnsaker, grove kornsorter, og av fisk innenfor det daglige energitilfanget, og dempe på forbruket av mettet fett og av sukker og salt.

Men nå må de viktigste rådene til alle være: spis mindre, spis regelmessig, og ikke spis og drikk brus mellom måltidene.  Sitt ned ved et bord når du spiser, og ikke drikk eller innta mat når du går eller kjører. 

I tillegg til hva som enhver må gjøre, har myndighetene ansvar. De må hjelpe til med å legge forholdene til rette slik at vi kan bedre våre spise- og drikkevaner. Det offentlige kan gjøre det ved flere typer tiltak og bestemmelser.

Det er tre forhold som influerer på vårt innkjøp og derved forbruk av mat og drikkevarer: pris, tilgjengelighet og markedsføring.

Pris: Mat i Norge er billig, i alle fall sett i relasjon til hvor meget vi tjener. Vi bruker bare om lag 10 % av vår inntekt til mat og drikke. Myndighetene kan meget vel øke skatter og avgifter på fete og søte matvarer. Dette kan lett lages til et slags nullsum-spill ved at Statens inntekter av økte skatter og avgifter på usunn mat og drikke brukes til å subsidiere sunne og magre mat- og drikke varer.

Tilgjengelighet: Myndigheter kan forby kiosker og pølseboder og liknende utsalg i nærheten av skoler og hovedvei til skoler. Det burde være forbud mot å selge godterier, snaks og popkorn på kinoer. Søndagsåpne butikker burde ikke bli tillatt. Skolemyndigheter kan tilby sunn skolemat til alle elever for å lære barn og ungdom sunne matvaner.

Markedsføring: Myndighetene har innført restriksjoner for reklame og annen offentlig markedsføring av tobakk og alkohol. Liknende tiltak burde settes i gang overfor de mest usunne mat- og drikkevarer. Det bør i alle fall være forbudt å markedsføre slike produkter til barn og ungdom, både via TV, sosiale media, skoler og idrettsarrangementer.

Sist, men ikke minst. Mat- og drikkevareindustrien har et stort ansvar for den økende overvekt og fedme i verden. De bør lage sunnere produkter, og ikke drive intens markedsføring av produkter som fører til overvekt, fedme og annen uhelse. Og gjør de det ikke selv, bør myndighetene kunne regulere deres produksjon, omsetning og markedsføring.

Kaare R. Norum

1.Hite A Schoenfeld P: Open Letter to the Secretaries of the U.S. Departments of Agriculture and Health and Human Services on the creation of the 2015 Dietary Guidelines for Americans. Nutrition. 2015 May;31(5):776-9. doi: 10.1016/j.nut.2014.12.019. Epub 2015 Jan 3.

2.Hexeberg E.:Hvorfor gir ikke kostholdsrådene mindre overvekt og bedre helse? Dagens Medisin  25.8 2014

3.Major Medical Conference Highlights the Need for Better Evidence for Future Dietary Advice. Sitert fra PRnewswire co.uk. Florence , Italy March 24. 2015

4. Sulo G,Igland J,Nygaard O,Vollset SE, Ebbing M, Tell GS: Favorable trends in incidence of AMI in Norway during 2001 -2009 do not include younger adults: a CVDNOR project. Eur. J. Prev. Cardiol. 2014;21:1358-64