Kreft i tarmen og vitamin D

Vitamin D dannes i huden når den utsettes for ultrafiolett stråling. Vi kan få nok av vitaminet ved egen produksjon om vi er mye ute i solen, uten for meget klær på oss, og ikke har for mørk hud. I vårt land kan det bli vanskelig å få tilstrekkelig med vitaminet fra huden. Vi er derfor avhengig av tilførsel av vitamin D med kostholdet. De viktigste kildene er fet fisk, tran og vitaminiserte melkeprodukter. En barneskje tran daglig er en god forsikring; den gir i tillegg til Vitamin D også vitamin A og viktige fettsyrer.

Vitamin D omdannes i kroppen til det egentlige aktive stoffet som heter 1,25-dihydroksy-vitamin D. Omdanningen finner vesentlig sted i lever og nyre, men kan også skje i andre vev, f.eks. i immunceller. 1,25 dihydroksy-vitamin D kan oppfattes som et hormon, og det er med på å regulere en rekke geners aktivitet.

Mangel på vitamin D kan hos barn føre til raktitt (engelsk syke) og hos voksne til dårlig benstruktur med økt sjanse til benbrudd på glatt føre.

1,25  dihydroksy-vitamin D har også innflytelse på celledeling i immunapparatet og derved på infeksjonsbekjempelse og bekjempelse av kreftceller.

Kreft i tykktarm og endetarm er av de mest hyppige kreftformer i verden. Studier har vist at personer med høy konsentrasjon av vitamin D i blodet har mindre hyppighet av kreft i tarmene (1). Hva kan dette skyldes?

En forskninggruppe fra Dana-Farber Cancer Institute i Boston har nylig publisert en omfattende studie som kan forklare noe av mekanismen for denne gunstige virkningen av vitamin D (2). De har brukt individer fra to store helseundersøkelser i USA, det er Sykepleierundersøkelsen, som startet i 1976, og Helsearbeiderundersøkelsen, som startet i 1986. Undersøkelsene omfattet tilsammen over 170 000 individer. Hos om lag 50 000 av individene ble det tatt blodprøver, og konsentrasjonen av vitamin D ble målt.

Man undersøkte hvor mange av de 50 000 individene som hadde fått kreft i tykktarm og endetarm. Det var nesten 700.  Over halvparten av disse ble ekskludert fra studien fordi man ikke hadde patologiske preparater av kreftsvulstene, eller at blodprøvene var mangelfulle.

Tilsammen var det igjen 318 pasienter. Det ble så, på statistisk korrekt måte, plukket ut dobbelt så mange individer som ikke hadde kreft i tykktarm eller endetarm. Blodprøvene ble tatt av de undersøkte mer enn to år før kreften ble oppdaget.

Undersøkelsene bekreftet det andre forskere tidligere hadde funnet: det var lavere konsentrasjon av vitamin D i blodet til de som fikk kreft, enn de som ikke fikk det.

Kreftpasientenes svulster ble undersøkt på ny under mikroskop. Det man nå så etter, var i hvor stor immun-reaksjon kreftcellene hadde ført til i tarmvevet rundt svulsten. Man delte de undersøkte kreftsvulstene i to typer, de som hadde ført til god immun-reaksjon og de som ikke hadde det. Grunnen til denne oppdeling av pasientmaterialet er at kreftceller kan oppfattes av kroppens immunapparat som fremmede celler; noe som immunapparatet derfor burde reagere på (3). Videre er det fastslått at vitamin D har betydning for immuncellenes virksomhet og oppgaver (4).

Det var færre kreftsvulster med immunrespons hos individer som hadde hatt et høyt vitamin-D innhold i blodet, mens vitamin-D innholdet hadde ingen sammenheng med opptreden av svulster med liten immunrespons.

Disse funn ble tolket som at den beskyttende effekt av vitamin D for utvikling av kreft i tykk- og endetarm kan skyldes at vitaminet fører til en økt immunaktivitet mot kreftcellene. Da vil et økt innhold i kroppen (og blodet) føre til et bedre immunsvar, og det kan dempe veksten av eller ødelegge kreftcellene.

1.Ma Y, Zhang P, Wang F, Yang J, Liu Z, Qin H.:Association between vitamin D and risk of colorectal cancer: a systematic review of prospective studies. In J Clin Oncol. 2011 Oct 1;29(28):3775-82. doi: 10.1200/JCO.2011.35.7566.

2.Song M, Nishihara R, Wang M, Chan AT, Qian ZR, Inamura K, Zhang X, Ng K, Kim SA, Mima K, Sukawa Y, Nosho K, Fuchs CS, Giovannucci EL, Wu K, Ogino S. :Plasma 25-hydroxyvitamin D and colorectal cancer risk according to tumour immunity status. In Gut. 2015 Jan 15. pii: gutjnl-2014-308852. doi: 10.1136/gutjnl-2014-308852.

3.Gajewski TF, Schreiber H, Fu YX. :Innate and adaptive immune cells in the tumor microenvironment.in Nat Immunol. 2013 Oct;14(10):1014-22. doi: 10.1038/ni.2703. Review.

4.Veldhoen M, Brucklacher-Waldert V.:Dietary influences on intestinal immunity. In Nat Rev Immunol. 2012 Oct;12(10):696-708. doi: 10.1038/nri3299. Review.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s