KUNST – KULTUR – FORSKNING – MAT – , ALT DETTE ER NÆRING

Denne blogg handler bare indirekte om ernæring, men er viktig likevel, fordi den handler om kunst og vår føde.

Mest om kunst.

Bakgrunnen er at Guttorm Guttormsgaard har en retrospektiv utstilling på Stenersen museet i Oslo. Utstillingen  presenterer Guttormsgaards  kunst og kunstinteresse i sin fulle bredde. Han fyller alle museets etasjer med kunst, sin egen og andres, – KJENT OG UKJENT, som er utstillingens tittel. Hans egen kunst vises i øverste etasje, der arbeidene er hans grafikk og tegninger, hans bokkunst, hans utstillingsprosjekter og installasjoner. De andre etasjene er fylt med Guttormsgaards ARKIV, som han kaller sin omfattende samling. Det er blitt en fremragende kunstutstilling. Den er helt annerledes enn vanlige utstillinger fordi den er så omfattende, så rik, så overraskende i sitt mangfold. Den viser på en fin måte det store spekteret i Guttormgaards kunst, og han får gjennom utstillingen oss til å se kunsten i vårt daglige liv og i våre redskaper.

Gå og se den utstillingen!  Den varer helt frem til 21. juni, og er åpen alle dager unntatt mandager.

Hvorfor anbefaler jeg det? Jo, Guttormsgaard har laget kunst på Universitetet i Oslo, nærmere bestemt i universitetets ernæringsmiljø. Han har formet hele 75 glassbilder i Avdeling for ernæringsvitenskap, han har formet nye lyskilder og tatt ut farger på vegger og annet interiør. Hans kunst fremmer miljøets forskning ved at han har skapt en lys, vennlig og inspirerende arbeidsplass for ernæringsvitenskap og ernæringsundervisning.

Det Guttormsgaard har utført i Avdeling for ernæringsvitenskap er inngående beskrevet av Lars Mørch Finborud i katalogen til utstillingen i Stenersen museet. Finborud gikk opp for å titte på kunsten i ernæringsmiljøet. Han ble så positivt overrasket at han endte opp med å tilbringe en hel dag der. Han skriver bl.a.: «Guttorm Guttormsgaards 250 kvadratmeter med blyinnfattede glassmalerier, utført i samarbeid med glassmester Tone Stensrud og Norsk Kunstglass mellom 1995 – 1997, er et undervurdert verk i norsk kunsthistorie (min utheving). Det er et monument over troen på at vitenskap og kunst kan skape en ny og bedre verden, at farger har innvirkning på sinnet, at linjer beriker, at håndverk og nøyaktighet hever livskvaliteten.»

Guttormsgaard laget i samarbeid med dikteren Torgeir Rebolledo Pedersen og fotografene Guri Dahl og Jiri Havran en bok om kunsten i ernæringsmiljøet.  Jeg skrev forordet til den boken, og det er gjengitt her:

«Mat er kultur. Vitenskap er kultur. Kunst og vitenskap har felles mål og mening. Utvide erkjennelse. Fatte og oppfatte nytt som ikke umiddelbart kan sanses. Forsking er å finne en brikke i naturens puslespill. Sette brikken på plass. Se nye bilder som en eller to brikker antyder og avspeiler. Åpne dører formet av brikker i et glassbilde. Lys, farger og former som grobunn for spirer og vekst av nye ideer prøvd ut i åpne rom. Boken avspeiler forskningen i bygget, dens forutsetning. Den poetiske tolkningen med spill av ord som vrir på vedtatte utsagn og prøver dem på nytt, er en dikterisk parallell til laboratoriets utprøving av gamle sannheter. Komme til ny erkjennelse i det som naturen lar lagt der. Vi finner ikke opp, men avdekker sammenhenger i den fraktale enkelthet. Boken speiler bygget og dets kunst. I og for arbeid og tanke. Gleden ved å være i åpne rom der resultater kan drøftes, fordøyes og formidles til leg og lærd. Forskning er, som kunst, en viktig del av vår kultur.»

På utstillingen i Stenersen museet vises det kontinuerlig to filmer fra kunsten på Avdeling for ernæringsvitenskap. Dersom noen har lyst til å komme til ernæringsmiljøet, som ligger i Domus Medica på Gaustad, så ta kontakt med meg via epost krnorum@gmail.com.

Kaare R. Norum

Mødres uvaner kan føre til overvektige barn.

 

Overvekt og fedme øker over hele verden. Mest uttalt er fedmen i familier med dårlig råd og/ eller dårlig utdannelse.

Overvekt og fedme er vanskelig, ja nesten umulig, å behandle. Det viktigste i kampen mot fedme er å forebygge at den opptrer. Det er sikkert et visst arvelig element: barn av fete foreldre har stor risiko for å bli overvektige. Men ikke bare arv, også vaner og uvaner har stor betydning.

For å få tall på dette så engelske forskere på sammenhengen mellom mødres uvaner og deres barns vekt. Epidemiologisk enhet ved universitetet i Southampton, ledet av professor Sian Robinson, fulgte utviklingen av nesten 1000 barn av mødre som var undersøkt før de ble gravide (1). Mødrene ble også undersøkt under og etter svangerskapet. Forskerne så på fem ulike risikofaktorer hos mødrene: kort ammeperiode (mindre enn en måned) for sine barn, og fire faktorer like før og under svangerskapet: fedme, for stor vektøkning under svangerskapet, røyking og lav vitamin D status.

Barna ble undersøkt 4 og 6 år gamle. De ble målt og veid, og deres kropps-sammensetning beregnet ved hjelp av sikre, men ufarlige radiologiske metoder. Fire år gamle barn av mødre som hadde hatt fire eller fem risikofaktorer, hadde 4 ganger så stor sjanse for å være fete eller overvektige enn barn av mødre uten noen av de fem risikofaktorene. Mengden av fettvev var 19 % høyere hos barna av mødre med fire eller fem uvaner, enn hos barn av mødre uten de nevnte risikofaktorer.

Ved seks års alder var forskjellen enda større. Nå var risikoen for fedme og overvekt økt til 4,65 ganger større hos barn av mødre med 4 eller 5 risikofaktorer, og mengden av fettvev var 47 % høyere enn hos barn av mødre uten noen av de studerte risikofaktorer.

Forskjellen mellom de ulike grupper av barn kunne ikke forklares ut ifra ulik kvalitet på kostholdet eller forskjellig grad av fysisk aktivitet.

Undersøkelsen viser at reguleringen av appetitt og energibalansen starter meget tidlig i livet, ja allerede i mors liv, og at morens vaner og uvaner selv før hun blir gravid, kan påvirke barnets vektutvikling fra fødselen av.

Kaare R. Norum

1.Robinson SM, Crozier SR, Harvey NC, Barton BD, Law CM, Godfrey KM, Cooper C, Inskip HM.:Modifiable early-life risk factors for childhood adiposity and overweight: an analysis of their combined impact and potential for prevention.In Am J Clin Nutr. 2015 Feb;101(2):368-75. doi: 10.3945/ajcn.114.094268.

 

Kreft i tarmen og vitamin D

Vitamin D dannes i huden når den utsettes for ultrafiolett stråling. Vi kan få nok av vitaminet ved egen produksjon om vi er mye ute i solen, uten for meget klær på oss, og ikke har for mørk hud. I vårt land kan det bli vanskelig å få tilstrekkelig med vitaminet fra huden. Vi er derfor avhengig av tilførsel av vitamin D med kostholdet. De viktigste kildene er fet fisk, tran og vitaminiserte melkeprodukter. En barneskje tran daglig er en god forsikring; den gir i tillegg til Vitamin D også vitamin A og viktige fettsyrer.

Vitamin D omdannes i kroppen til det egentlige aktive stoffet som heter 1,25-dihydroksy-vitamin D. Omdanningen finner vesentlig sted i lever og nyre, men kan også skje i andre vev, f.eks. i immunceller. 1,25 dihydroksy-vitamin D kan oppfattes som et hormon, og det er med på å regulere en rekke geners aktivitet.

Mangel på vitamin D kan hos barn føre til raktitt (engelsk syke) og hos voksne til dårlig benstruktur med økt sjanse til benbrudd på glatt føre.

1,25  dihydroksy-vitamin D har også innflytelse på celledeling i immunapparatet og derved på infeksjonsbekjempelse og bekjempelse av kreftceller.

Kreft i tykktarm og endetarm er av de mest hyppige kreftformer i verden. Studier har vist at personer med høy konsentrasjon av vitamin D i blodet har mindre hyppighet av kreft i tarmene (1). Hva kan dette skyldes?

En forskninggruppe fra Dana-Farber Cancer Institute i Boston har nylig publisert en omfattende studie som kan forklare noe av mekanismen for denne gunstige virkningen av vitamin D (2). De har brukt individer fra to store helseundersøkelser i USA, det er Sykepleierundersøkelsen, som startet i 1976, og Helsearbeiderundersøkelsen, som startet i 1986. Undersøkelsene omfattet tilsammen over 170 000 individer. Hos om lag 50 000 av individene ble det tatt blodprøver, og konsentrasjonen av vitamin D ble målt.

Man undersøkte hvor mange av de 50 000 individene som hadde fått kreft i tykktarm og endetarm. Det var nesten 700.  Over halvparten av disse ble ekskludert fra studien fordi man ikke hadde patologiske preparater av kreftsvulstene, eller at blodprøvene var mangelfulle.

Tilsammen var det igjen 318 pasienter. Det ble så, på statistisk korrekt måte, plukket ut dobbelt så mange individer som ikke hadde kreft i tykktarm eller endetarm. Blodprøvene ble tatt av de undersøkte mer enn to år før kreften ble oppdaget.

Undersøkelsene bekreftet det andre forskere tidligere hadde funnet: det var lavere konsentrasjon av vitamin D i blodet til de som fikk kreft, enn de som ikke fikk det.

Kreftpasientenes svulster ble undersøkt på ny under mikroskop. Det man nå så etter, var i hvor stor immun-reaksjon kreftcellene hadde ført til i tarmvevet rundt svulsten. Man delte de undersøkte kreftsvulstene i to typer, de som hadde ført til god immun-reaksjon og de som ikke hadde det. Grunnen til denne oppdeling av pasientmaterialet er at kreftceller kan oppfattes av kroppens immunapparat som fremmede celler; noe som immunapparatet derfor burde reagere på (3). Videre er det fastslått at vitamin D har betydning for immuncellenes virksomhet og oppgaver (4).

Det var færre kreftsvulster med immunrespons hos individer som hadde hatt et høyt vitamin-D innhold i blodet, mens vitamin-D innholdet hadde ingen sammenheng med opptreden av svulster med liten immunrespons.

Disse funn ble tolket som at den beskyttende effekt av vitamin D for utvikling av kreft i tykk- og endetarm kan skyldes at vitaminet fører til en økt immunaktivitet mot kreftcellene. Da vil et økt innhold i kroppen (og blodet) føre til et bedre immunsvar, og det kan dempe veksten av eller ødelegge kreftcellene.

1.Ma Y, Zhang P, Wang F, Yang J, Liu Z, Qin H.:Association between vitamin D and risk of colorectal cancer: a systematic review of prospective studies. In J Clin Oncol. 2011 Oct 1;29(28):3775-82. doi: 10.1200/JCO.2011.35.7566.

2.Song M, Nishihara R, Wang M, Chan AT, Qian ZR, Inamura K, Zhang X, Ng K, Kim SA, Mima K, Sukawa Y, Nosho K, Fuchs CS, Giovannucci EL, Wu K, Ogino S. :Plasma 25-hydroxyvitamin D and colorectal cancer risk according to tumour immunity status. In Gut. 2015 Jan 15. pii: gutjnl-2014-308852. doi: 10.1136/gutjnl-2014-308852.

3.Gajewski TF, Schreiber H, Fu YX. :Innate and adaptive immune cells in the tumor microenvironment.in Nat Immunol. 2013 Oct;14(10):1014-22. doi: 10.1038/ni.2703. Review.

4.Veldhoen M, Brucklacher-Waldert V.:Dietary influences on intestinal immunity. In Nat Rev Immunol. 2012 Oct;12(10):696-708. doi: 10.1038/nri3299. Review.