Nasjonalt råd for ernæring, et nytt supperåd?  

Statens ernæringsråd (SE) ble oppnevnt for første gang i 1939. Da hadde det bare et par medlemmer og intet budsjett. Det ble i praksis nedlagt da den første lederen, professor Schiødt, døde i 1939. SE ble gjenoppnevnt i 1945 med helsedirektør Karl Evang som leder. Etter noen år overtok landbruksfolk lederskapet i SE i ca. 15 år. Da var det  landets selvforsyning av mat som var det viktige spørsmålet.

I 1960-årene var ernæringsproblemene i Norge helt annerledes enn de var like etter krigen. Nå var overforbruk av fett og økende forekomst av hjerte- og karsykdommer på dagsorden. Folkehelsen kom  i fokus for de rådene som SE skulle gi.  Nicolay Eeg-Larsen, som var. professor i ernæringslære, overtok lederskapet i SE. Han arbeidet for at Norge skulle få en offisiell ernæringspolitikk, der kampen mot hjerte- og karsykdommene sto sentralt. Eeg-Larsen ledet SE frem til sin død i 1981. Da overtok jeg.

SE var helt frittstående og selvstendig. Det skulle gi råd til befolkningen og kunne kritisere både sentrale og lokale myndigheter, og næringsmiddelindustrien fikk både ris og råd. Sekretariatet til SE vokste, og budsjettet ble under sin dynamiske direktør, Gunn-Elin Bjørneboe, 10 ganger større i løpet av få år. SE fikk en egen post på Statsbudsjettet og hadde egne kontorer langt unna Helsedepartement og Direktorat. Dette markerte rådets selvstendighet.

SE fikk meget god hjelp av Ingrid Espelid Hovig, som ledet Fjernsynskjøkkenet. Hun inviterte meg som medspiller, og vi lagde programmer som støttet opp om den offisielle ernæringspolitikken. SE fikk stor innflytelse og ble en viktig faktor i opplysning om riktig ernæring og matens betydning for folkehelsen. SE fikk, til eksempel, bakerne til å redusere saltet i brødet; SE fikk meieriene til å innføre lettmelken, og SE hadde stor betydning for at hverdagsmaten ble mindre fet, og at fettet i matvarene ble mer helseriktig. Dette førte til en markert nedgang i hjerte- og karsykdommene i Norge, en nedgang som startet lenge før medisiner mot høyt blodkolesterol kom på markedet.

SE arbeidet hele tiden for skolemåltidet, både når maten skulle inntas og hva måltidet burde inneholde. SE arbeidet for økt undervisning i skolen om sammenheng mellom mat og helse, og for mer tid til skolekjøkken. Historien om SE og den norske ernærings- og matforsyningspolitikk er nærmere omtalt i min faglige selvbiografi (1)

SEs  økende innflytelse førte til at Helsemyndighetene ville ha mer kontroll over SE. SE ble inkorporert i Helsedirektoratet som en egen avdeling. SEs sekretariat ble delt opp, og medarbeiderne fikk andre oppgaver enn de hadde hatt. Derved mistet SE sin uavhengighet.   SE ble omdøpt til Nasjonalt råd for ernæring, hvilket foruten tapet av sitt merkenavn, i tillegg varslet opphør av dets selvstendige stilling. Ved at sekretariatet for det som opprinnelig var SE, ble en del av Helsedirektoratet, måtte utspill fra Rådet godkjennes av myndighetene. Medier som henvendte seg til Rådet, fikk ikke lenger raske og klare svar. Saker måtte først diskuteres innad i myndighetene før svar ble gitt. Aviser og NRK henvendte seg derfor til andre, som ofte representerte ulike, ikke- og uvitenskapelige ernærings- og kostholds-retninger.

Dette har over tid ført til stor forvirring og usikkerhet i befolkningen om hva som egentlig er et helseriktig kosthold. Slik har det vært i mange år. Fra 2012 synes det som rådet langsomt har avgått ved døden. Dette skyldes sommel fra Helsedepartementet og direktoratet i å lage nytt mandat og å oppnevne nye medlemmer. Men nylig ble et nytt råd oppnevnt. Det heter igjen Nasjonalt Råd for Ernæring. Mandatet ble godkjent i mai 2014. Det er tydelig at Helsemyndighetene ikke mente at det hastet; rådet ble oppnevnt i slutten av januar 2015.

Mandatet er helt forskjellig fra det opprinnelige. Det er ikke et Statens råd, men et råd for Helsedirektoratet. Rådet skal nemlig ha forankring i linjen i Helsedirektoratet, hos avdelingsdirektøren for Forebygging i helsetjenesten. Fagrådet skal styrke myndighetenes fagrolle ved å gi råd til myndighetene i deres arbeid med kosthold, ernæring og helse i befolkningen og i helsetjenesten.

Fagrådet har, i følge sitt nye mandat, en selvstendig stilling og kan uttale seg offentlig. Men noen særlig stor selvstendighet vil det neppe bli. Mandatet sier nemlig at Helsedirektoratet ønsker å være orientert om eventuelle medieutspill i forkant. Selv om det heter at Fagrådet kan vurdere selv, og i samråd med Helsedirektoratet, hvilke behov de har for å uttale seg offentlig om sitt arbeid, vil ikke SE kunne kritisere myndighetene på et fritt faglig grunnlag. Det nye rådets kontakt med øvrige deler av Helsedirektoratet eller annen myndighetsinstans skal nemlig gå gjennom avdelingsdirektør i avdeling Forebygging i helsetjenesten, – hvor er da selvstendigheten?

Det er en uformell utvei ut av dette byråkratiske uføret. Nemlig at rådets leder og dets medlemmer ikke godtar mandatet bokstavelig, men opptrer mer selvstendig.  Da må lederen  opptre med faglig myndighet og kompetanse, og tydelig si i fra at hun ikke vil være med på bare å lede et råd for Helsedirektoratet, men lede et reelt Statens ernæringsråd.

Det skal bli vanskelig. Rådet skal nemlig ikke uttale seg om spørsmål som kan ha politiske overtoner, f.eks. om skolemåltid og skolekjøkken og om subsidier og skatt på henholdsvis sunn og usunn mat. Dette var saker som var noen av de viktigste i det gamle Statens ernæringsråd. Det er fare for at man nå har dannet et  Supperåd.

Kaare R. Norum

1. Kaare R. Norum: Ernæring og erindring.  Norwegian Medical Society. Oslo, 2014

2 thoughts on “Nasjonalt råd for ernæring, et nytt supperåd?  

  1. Kjære Kaare,
    takk for et interessant innlegg om det nye Nasjonalt råd for ernæring. Jeg forstår din bekymring om hvorvidt Ernæringsrådet kan bli et supperåd. Men, jeg tror jeg kan berolige deg. Vi har allerede hatt vårt første møte, og vi var enige om at vi ønsker å være synlige i media og stille opp og svare på spørsmål så godt vi kan. Vi vil også si klart fra om hva vi mener er riktige ernæringstiltak når vi har en god faglig begrunnelse.

    Det er fint å bli påmint utviklingen av Statens ernæringsråd og den pionerjobben dere gjorde. Dette har utvilsomt har hatt stor betydning både for folkehelsa og for utvikling av norsk ernærings- og helsepolitikk. Jeg synes imidlertid du levner litt lite ære til Helsedirektoratet. Ernæringsfolkene i Hdir gjør en stor og viktig jobb med å formidle ernæringsrådene (blant annet gjennom facebook-kampanjen Små grep store forskjeller), veilede forbrukerne (blant annet med Nøkkelhullsmerkingen), bedre ernæringsarbeidet i kommunene på ulike nivå (skoler, barnehage, helsestasjoner, frisklivssentraler) og på institusjoner (blant annet gjennom Kosthåndboken). I tillegg jobber de med WHO for å regulere markedsføring av usunn mat og drikke mot barn.

    Noe nytt Statens ernæringsråd blir vi nok ikke, for det er en klar rollefordeling. Helsedirektoratet har kompetanse på hvordan ting skal ihvertsettes og hvordan man skal jobbe for å bevege befolkningen i en mer helsefremmende retning. Ernæringsrådets hovedoppgave, slik jeg ser det, er å gi faglige råd om hvor den retningen er. I tillegg ønsker vi altså å bidra til å formidle vitenskapelig baserte råd om kosthold og ernæring til befolkningen. En av mine hjertesaker er at jeg mener at folk flest bør bli mindre opphengt i ernæring og mer opptatt av å spise god, variert MAT. Har du synspunker på det?

    Gode hilsener fra Liv Elin Torheim, leder i Nasjonalt råd for ernæring (NB – innlegget har ikke blitt forhåndsgodkjent av noen!)

    • Kjære Liv Elin,
      Takk for innlegg, og lykke til med ditt nye verv.
      Hensikten med min blogg om Ernæringsråd og Supperåd var jo å skape debatt og oppmerksomhet om saken. Og det har det heldigvis blitt.
      Jeg er enig med deg at det rådet som du leder, må gi faglige råd om hvilken retning Helsedirektoratet skal gå. Og det er på sin plass at dere skal formidle vitenskapelige råd om kosthold og ernæring til befolkningen. Det er jo her skoen trykker, og på dette feltet at Helsedirektoratet etter min mening har sviktet.
      Du mener at jeg levner liten ære til Helsedirektoratetets folk. Ja, kanskje det. Men de sakene som du fremhever at Helsedirektoratet har gjort, er det jo opplagt at de skal gjøre. Det er deres oppgave. Det jeg har savnet fra offisielt hold, er en klar stemme som på vitenskapelig og faglig grunn, går i mot alle de kvasivitenskapelige forståsegpåere som på kommersielt grunnlag lager nye «kostholdsretninger». Helsedirektoratet har sviktet ved ikke å ha gått tydeligere i mot dette med faglige, vitenskapelige argumenter. Vi har ikke hatt et Helsedirektorat og et Ernæringsråd som tydelig har reagert mot slike alternative «kostholdsretninger», og befolkningen har blitt forvirret..
      Årsaken til dette kan være at den biologiske fagkunnskap om ernæring med årene er blitt svak i Helsedirektoratet, og at vi i praksis ikke har hatt et fungerende Ernæringsråd på mange år. Det er her et nytt faglig ernæringsråd nå bør komme inn, – med solid styrke bygget på et oppdatert vitenskapelig grunnlag.
      Jeg er derfor ikke helt enig med deg om at Ernæringsrådet skal legge vekt på Mat og dempe omtalen om det ernæringsmessige grunnlaget som kostholdsrådene skal bygge på. Folk liker å høre om ny forskning og aktuell og relevant vitenskap.
      Jeg er, som du skjønner, ikke enig i det mandatet dere har fått. Men tidene har jo forandret seg, og jeg blir vel av mange betraktet som en sur, gammel gubbe, som mener alt var bedre før!

      Vennlig hilsen fra

      Kaare

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s