Verdens store helseproblemer kommer av dårlig kosthold og lite fysisk aktivitet

For vel 10 år siden vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) en Global strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse ( 1 ).

Bakgrunnen var at WHO under Gro Harlem Brundtlands ledelse var blitt oppmerksom på de store helsekonsekvenser et dårlig kosthold og liten fysisk aktivitet hadde for befolkningers helsetilstand (2).

For å få til en global strategi ble det holdt internasjonale konsultasjoner, og WHO opprettet en internasjonal referansegruppe av eksperter til å hjelpe seg. Jeg ledet den gruppen.

Den Globale strategien satte opp en rekke viktige forslag til tiltak, som de enkelte land eller regioner ble oppfordret til å implementere.

For kostholdet gjaldt det å unngå overvekt, og å spise sundt. Det vil si å redusere inntak av mettet fett, sukker og salt, og å spise mer frukt, grønnsaker og mindre kjøtt.

Nå er det gått 10 år, og helsetilstanden i verden er ikke stort bedre i dag enn for 10-12 år siden: Frekvensen av overvekt i befolkningene øker, og det er mer av både sukkersyke og kreft enn tidligere .  Den manglende bedring i verdens helsetilstand har ført til nye konferanser og til mer poengterte internasjonale anbefalinger.

I november i år holdt WHO og FAO (FNs jordbruksorganisasjon) sammen med ansvarlige helsepolitikere fra hele verden en konferanse i Roma. Det var den 2. internasjonale ernæringskonferanse (3). På konferansen ble de siste tall vedrørende kostholdrelaterte sykdommer lagt frem.

Mattilførsel i verden har blitt noe bedre i enkelte land, men fremdeles er det om lag 805 millioner mennesker i verden som sulter. Underernæring er fremdeles hovedårsaken til barnedødelighet, og forårsaker 45 % av all barnedødelighet i verden. To milliarder mennesker lider av mangel på vitaminer og viktige mineraler.  Overvekt stiger over hele verden: mer enn  42 millioner barn under 5 år er nå overvektige, og mer enn 2 milliarder voksne er overvektige og antallet øker for hvert år.

For å bedre på all denne uhelse forslo den 2. internasjonale ernæringskonferansen hele 60 tiltak, som de ber regjeringer å sette i verk for å bedre folkehelsen.  De 60 tiltakene er stor sett de samme som ble vedtatt i 2004, og som alle kan være enige om, og som burde vært satt i gang. Men det er ikke blitt gjort, i alle fall bare i noen få land. Dertil er de politiske og kommersielle motstander for sterke.

For å få i gang tiltak som kan virke, foreslo lederne for store internasjonale organisasjoner (Consumers International, World Obesity Federation, UK Health Forum) at  det skulle opprettes «A Global Convention to Protect and Promote Healthy Diets».  Organisasjonene sendte et åpent  brev til Generalsekretærene for WHO og FAO og foreslol hvordan en slik konvensjon kunne  opprettes (4).  Forslagsstillerne henviste til Konvensjonen for Tobakkskontroll, som er vedtatt av WHO, og som har ført til et sterkt nedsatt forbruk av tobakk i de land som har underskrevet konvensjonen. Den globale konvensjonen om helseriktig kosthold er omfattende, fra å definere hva som er helseriktig kosthold, til hvordan en skal kunne fremme et slikt kosthold. Herunder diskuteres hvordan man skal beskytte barn og ungdom mot reklame og annen markedsføring for usunne matvarer og drikker, og hvordan land kan bruke subsidier og avgifter for å fremme et sunt kosthold for sin befolkning.  Det er helt nødvendig at dette blir en konvensjon, som forplikter de land som vedtar konvensjonen til å sette i gang tiltak som konvensjonen foreslår.

Det er egentlig merkelig at regjeringer  / myndigheter ikke setter i gang tiltak for å demme opp mot de ikke-smittsomme sykdommene.  Internasjonalforskning viser nemlig at helsetiltak i en befolkning lønner seg økonomisk. I desember i fjor ble resultatet av en kommisjon ( 5 ) som utredet dette spørsmålet, offentliggjort. En professor fra Norge , Karen  Ulltvedt-Moe, var med i det forskerteamet som skrev rapporten, som omfattet alle slags helsespørsmål. Nylig har McKinsey offentliggjort en rapport om de økonomiske konsekvensene av bare overvekt og fedme (6). De er like store som røyking og væpnete konflikter!

EU har drøftet de samme spørsmålene, nemlig hva usunt kosthold koster samfunnet. Det er bakgrunnen for at  EU i slutten av november i år publiserte sitt forskningsprogram  om kosthold og helse (7). Vi får håpe at disse nye tiltak og programmer etter hvert vil føre til tiltak som både bedrer helsen og samfunnets økonomi. Det krever et myndig politisk lederskap, og at internasjonal matvare- og drikkeindustri, begynner å tenke mer på helse og mindre på inntjening.

1.  Global Strategy on Diet, Physical Energy and Health. WHA 57.12 22 May 2004.

http://www.who.int/dietphysicalactivity/strategy/eb11344/strategy_english_web.pdf

2. The World Health Report 2002. Reducing risks, promoting healthy life, Geneve, WHO 20002. http://www.who.int/whr/2002/en/

http://www.fao.org/about/meetings/icn2/en/

4. http://www.worldobesity.org/site_media/uploads/convention_supporting.pdf

5. Jamison DT1Summers LHAlleyne GArrow KJBerkley SBinagwaho ABustreo FEvans DFeachem RGFrenk JGhosh GGoldie SJGuo YGupta S,Horton RKruk MEMahmoud AMohohlo LKNcube MPablos-Mendez AReddy KSSaxenian HSoucat AUlltveit-Moe KHYamey G.:Global health 2035: a world converging within a generation. Lancet. 2013 Dec 7;382(9908):1898-955.

6. www.mckinsey.com/mgi : Overcoming obesity: An initial economic analysis

7.  https://ec.europa.eu/jrc/en/news/new-foresight-report-research-priorities-food-diet 

Overvekt og eggkvalitet

Overvekt og eggkvalitet.

En hver bonde som driver med høns, vet at eggenes kvalitet avhenger av hønas ernæring og helse. Vi kan kjøpe små og store egg, og egg som har dypere farge enn andre.

Hvordan influerer kvinnens ernæring og helse på de eggene hun lager i sitt ovarium?  Dette har det ikke vært helt enkelt å få rede på. Men kunstig befruktning, der en samler inn  og befrukter flere egg enn det er bruk for at kvinnen skal bli gravid, har gitt forskere mulighet for å studere kvinners egg, og se om hennes helse har innvirkning på eggene.

Fra tidligere undersøkelser vet vi at overvektige kvinner har vanskeligere for å bli gravide enn normalvektige kvinner. Videre vet vi at overvektige kvinner føder barn som har lettere enn andre barn å få en rekke sykdommer i voksen alder (diabetes og andre metabolske sykdommer).

En forskergruppe fra  England har publisert en interessent og tankevekkende studie av egg fra kvinner (1) . De har sett om det er noen forskjell på eggene fra normalvektige og overvektige kvinner, og det er det!

De fant at eggceller fra overvektige kvinner var mindre enn egg fra normalvektige kvinner, og at eggene fra overvektige hadde vanskeligere for å utvikle seg videre etter befruktningen.  De eggene som gikk videre i celledelingen hadde en annerledes sukkeromsetning, en avvikende omsetning av aminosyrer (som er byggestener for proteiner) og inneholdt mer fett enn egg fra normalvektige kvinner.

Funnene kan forklare hvorfor fete og overvektige kvinner er mindre fertile enn normalvektige kvinner, og kan kanskje også være med på å forklare hvorfor barn av fete kvinner oftere enn andre barn, får metabolske sykdommer når de er blitt voksne.

Studien er en av mange som forteller om farene ved en stigende  forekomst av overvekt i en befolkning.

(1) Leary C, Leese HJ, Sturmey RG: Human embryos from overweight and obese women display phenotypic and metabolic abnormalities. Hum Reprod. 2014 Nov 12. pii: deu276.